Selje - Kommuneplan - Samfunnsdel og Arealdel

Transkript

1 Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Trbjørn Hasund, Plan- g samfunnsavdelinga Sak nr.: 10/ Selje - Kmmuneplan - Samfunnsdel g Arealdel Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkesutvalet meiner kmmuneplanframlegget tek tak i sentrale utfrdringar fr Selje kmmune sm samfunn g rganisasjn. Planen set tydelege mål fr samfunnsutviklinga. Planframlegget bør likevel g i nkn større grad: priritere mellm kva knkrete tiltak sm må gjennmførast fr å ppnå måla g kva tiltak ein elles ønskjer å gjennmføre. vise kva ppgåver kmmunen må samhandle med andre kmmunar eller reginalt nivå m fr å sikre ei gd utvikling vise kva ppgåver kmmunen kan løyse internt g kva ein tenkjer å løyse i samarbeid med private g lkale rganisasjnar. 2. Fylkesutvalet viser til arbeidet med reginal plan fr kysten sm ein særskilt viktig arena framver fr innspel g samarbeid. 3. Fylkesutvalet vil g utfrdre kmmunen til å vurdere krleis dei gjennm eigen samfunnsplan kan bidra til å følgje pp g bidra i realiseringa av reginale planar i høve friluftsliv, verdiskaping g flkehelse. 4. Fylkeskmmunen ønskjer å gå i dialg med Selje kmmune g dei andre kmmunane i same bu-, arbeids- g servicemråde fr å finne samarbeidsløysingar på mråde der fylkeskmmunen kan bidra. Vedlegg: Utkast til samfunnsdel

2 Side 2 av 5 SAKSFRAMSTILLING 1. Samandrag Samfunnsdelen i Selje kmmune sin kmmuneplan er lagt ut til ffentleg ettersyn. I delegeringsreglementet vårt er det lagt til grunn at fylkesutvalet skal handsame samfunnsdelen i kmmuneplanane med bakgrunn i at desse planane er eit viktige styringsverktøy g ein viktig arena fr interkmmunalt g reginalt samarbeid. Kmmunen har lagt fram ein samfunnsdel sm tek tak i sentrale utfrdringar fr Selje kmmune sm samfunn g rganisasjn. Planframlegget er krtfatta g knsentrert. Planen ber likevel i nk fr str grad preg av kva kmmunen ønskjer å få til, g ein pririterer truleg ikkje gdt nk mellm alle gde ønskje. Det vil vere ein føremn m kmmunen gjer nk fleire val g pririteringar dersm ein skal greie å nå dei måla ein set seg. 2. Bakgrunn fr saka Selje kmmune ynskjer gjennm samfunnsdelen å legge grunnlaget fr eit samfunn med fkus på flkehelse, berekraftig utvikling, universell utfrming, samfunnstryggleik g beredskap, likestilling g diskriminering g interkmmunalt samarbeid sm tverrfaglege tema. I samfunnsdelen har kmmunen teke utgangspunkt i dei rllene kmmunen har sm samfunnsutviklar, frvaltar g tenesteprdusent. Sm rganisasjn må Selje kmmune samarbeide med andre fr å ppnå ei psitiv utvikling i samfunnet. Kmmunerganisasjnen er primært innretta etter frvaltar- g tenesteytarrlla g det er her hvudtyngda av ressursar vert nytta. I rlla sm samfunnsutviklar må kmmunen gjennm plitisk g administrativt arbeid, samarbeide eller ved å påverke andre aktørar lkalt, reginalt g/eller nasjnalt. Planen er bygd pp på tradisjnelt vis med ein innleiande g skildrande del (kapittel 1 g 2) g ein del med verrdna mål g satsingsmråde (kapittel 3 g 4). I kapittel 3 vert 4 verrdna mål presenterte: eit berekraftig g nyskapande samfunn sm er attraktivt fr næringsliv, innbyggjarar, arbeidskraft g eksterne samarbeidspartar. eit samfunn sm med sin eigenart skaper vekstkraft, mangfald g kulturrikdm preg av kreativitet, engasjement, deltaking g inkluderande flkestyre innbyggjarfkusert g kvalitetsmedviten. I kapittel 5 vert vi presenterte fr fem utvalde satsingsmråde. Desse er igjen delt inn i 4 underkapittel: Mål

3 Side 3 av 5 Selje kmmune sm tenesteytar Selje kmmune sm frvaltar Selje kmmune sm samfunnsutviklar. Kapittel 5 handlar m samfunnsdelen sitt tilhøve til arealplanar. Det er førebels ikkje knytt ein handlingsdel til samfunnsdelen. 3. Vurderingar g knsekvensar Generelt Planen er bygt pp på ein versiktleg g gd måte, med innleiande infrmasjn g skildring av prblemstillingar sm grunnlag fr dei meir løysingsrienterte delane. Dkumentet er krtfatta g knkret. Sm hvuddkument fr samfunnsdelen burde dkumentet hatt ei nk betre kpling til handlingsdelen. Utkastet inneheld mange g gde framlegg til knkrete handlingar, g krleis dei skal følgjast pp gjennm planarbeid. Planen burde her ha munna ut i ei knkretisering, det vil seie krleis kmmunen ser føre seg å gjennmføre planane. Planstrategien fr kmmunen har vist kva behv dei har fr tilrettelegging gjennm planlegging, g priritering av desse, men det er i handlingsdelen at gjennmføringa av tiltak i tråd med planane skal pririterast. Ein kan ikkje gjennmføre alt samstundes. Ei viss føring på kva kmmunen ser på sm dei viktigaste knkrete tiltaka bør inngå i hvuddkumentet. Fr kvart av satsingsmråda er det sett pp kva kmmunen sm samfunnsutviklar skal gjennmføre. I kapittel 1.3 under «Selje kmmune sm samfunnsutviklar» er det sagt nk m kva rlla sm samfunnsutviklar inneber g kva sm kan gjennmførast. Her burde ein med frdel ha vurdert i kva grad kmmunen er i stand til å ta rlla sm samfunnsutviklar. Skal kmmunen stå åleine eller skal dei samarbeide med private g friviljuge rganisasjnar? Og krleis skal ein frhalde seg til verrdna planverk? Kva rlle tenkjer ein at Selje kmmune skal ha i den felles bustad- g arbeidsmarknadsreginen ein er ein del av? Har kmmunen ressursar til å vere den samfunsutviklaren dei ønskjer å vere? I kva grad må denne rlla styrkast g pririterast fr at ein skal nå dei måla ein set seg? Mål g strategiar Kmmuneplanen bør vere eit strategisk g perativt styringsverktøy tilpassa utfrdringane i den einskilde kmmune sm samfunn g rganisasjn. I tillegg skal kmmunale g reginale planar være viktige samarbeidsarena fr lkalt g reginalt utviklingsarbeid. Hvudmålet i den reginale planstrategien er å auke flketalet. Strategiane g arbeidsmåtane i arbeidet fr å nå målet er eit felles grunnlag fr samfunnsplanlegginga i fylket. Samfunnsdelen sin arealrelevans Samfunnsdelen kan g bør fungere sm eit viktig grunnlag fr arealdelen. Overrdna samfunnsstrukturar vil på eit eller anna nivå få knsekvensar fr arealbruken. Det er i dei ulike mål- g strategikapitla nemnt strategiar sm vil kunne få arealknsekvensar. Å sikre tilgang på ledige tmter i alle krinsane, g å sikre næringsareal i tilknyting til hvudferdselsårer er døme på strategiar sm er nemnt. I den vidare prsessen fram til vedtak av samfunnsplanen, bør det kme nk meir heilskapleg fram kva knsekvensar

4 Side 4 av 5 samfunnsdelen vil ha fr arealbruken i kmmunen g kva fr knkrete føringar det legg fr utarbeiding av arealdelen. Handlingsdelen Samfunnsdelen er sendt på høyring utan handlingsprgram. Det er fyrst når handlingsprgrammet kjem på høyring at vi kan sjå krleis dei gde tiltaka er tenkt fanga pp g gjennmført. I handlingsprgrammet er det viktig at kmmunen definerer kva ppgåver ein må løyse sjølv, kva ppgåver ein tenkjer å løyse saman med lag, rganisasjnar g næringsliv g kva ein treng hjelp til frå nabkmmunar, regin, fylke g stat fr å få til ei berekraftig utvikling. Frventningar til eksterne aktørar bør kme nk tydelegare fram. Handlingsdelen skal vere med å vise krleis visjnar, strategiar g mål i samfunnsdelen skal gjennmførast. I rettleiaren til kmmuneplan frå MD, T-1492, står det: «Gjennm denne knkretiseringen kan kmmunens innbyggere lettere frstå pririteringene i planen g planen blir mer perativ fr kmmunestyret.» Det står i kapittel 1.1 at dersm samfunnsdelen i kmmuneplanen skal ha ein funksjn, må den gje grunnlag fr knkrete pririteringar g bidra til heilskaplege løysingar sm betrar rammevilkåra både fr dei ulike sektrane si verksemd g fr innbyggjarane. I føreliggjande framlegg bør det gjerast slike pririteringar. Fram til vedtak bør kmmunen leggje pp til naudsynte plitiske diskusjnar fr å priritere mellm tiltaka. Flkehelse Flkehelse er både eit eige fagmråde, g eit mråde i andre fagfelt. Flkehelse er nemnt fleire stader i dei innleiande delane av plandkumentet. Men vi ser dei i liten grad att i måldelen av dkumentet. Når det er nemnt i måldelen, kapittel 4.2. Helse g msrg, er det i liten grad sagt nk m krleis flkehelsearbeidet skal gjennmførast. Flkehelsearbeid bør inngå i alle satsingsmråda m kmmunen skal lukkast. Klima- g miljøknsekvensar Eit tema vi i liten grad finn att er klima g miljø. Kmmunen viser til klima- g miljøplanen, utan å gå vidare inn på krleis dei ønskjer å jbbe med denne. Ei av våre stre samfunnsutfrdringar framver vil vere tilpassing til eit klima i endring. Sjølv m kmmunen har utarbeidd eigen klimaplan bør samfunnsdelen i større grad drøfte denne i samanheng med andre samfunnsutfrdringar, behv fr mstilling, framtidig arealbruk g samfunnstryggleik. Samarbeid med fylkeskmmunen Fylkesrådmannen vil spesielt trekke fram dei mråda frå planframlegget der kmmunen g det reginale nivået bør trekke i lag, med utgangspunkt i erkjenninga av at kmmunen er ein del av eit større bu-, arbeids-, g servicemråde: handlekraftige reginar flkehelse g førebyggjande arbeid berekraftig reiseliv berekraftig frvaltning g verdiskaping av natur- g kulturverdiane. Fylkeskmmunen blir i liten grad utfrdra gjennm planframlegget. På mange mråde er det alt i dag eit samarbeid, fr andre er det penbert at løysingane ligg i eit samarbeid. Ei knkret utfrdring, gjerne priritert, hadde gjrt det lettare fr fylkeskmmunen å gje

5 Side 5 av 5 tilsvar på dette. Fylkesrådmannen ønskjer å gå i dialg med kmmunen m slike tema, anten via prsessane i dei reginale planane, eller på anna vis. Fylkeskmmunen kan tilby ei lang rekke tenester til kmmunane. Både innafr statistikk g analyser, næringsutvikling, kultur, samferdsle, planlegging g samfunnsutvikling. Fylkeskmmunen har m.a. starta eit arbeid saman med fylkesmannen fr å etablere eit læringsnettverk mkring planlegging. Fr fylkeskmmunen vil planarbeid mkring samfunnsdelen i kmmuneplanen g arbeidet med kmmunale g reginale planstrategiar bli viktige læringstema. I høve viktige samarbeidsppgåver vil vi vise til dei reginale planane sm arena fr drøfting g samarbeid. Viktige kplingar til desse planane bør gså gå fram av samfunnsdelen. Aktuelle reginale planar med (vedtaksdat / under arbeid) er sett pp under: Skulebruksplanen (2013) Reginal plan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet (2013) Reginal plan fr verdiskaping (2014) Reginal transprtplan RTP (2013) Reginal plan fr flkehelse (vedtak juni 2015) Reginal plan fr kysten (start våren 2015). Statistikk/analyse Vi saknar g ein versikt ver analyser g statistikk sm grunnlag fr planarbeidet. Ei slik versikt er viktig fr å frstå dei avvegingane kmmunen har gjrt, g er viktige verkty fr å analysere utviklingsmråde, sm t.d. talet på arbeidsplassar. Her viser vi til Fylkesspegelen sm eit gdt hjelpemiddel. 4. Knklusjn Fylkesrådmannen meiner kmmuneplanen tek tak i sentrale utfrdringar fr Eid kmmune sm samfunn g rganisasjn. Planframlegget er tydeleg på mål g naudsynte strategiar fr å nå måla. Den er g tydeleg på kva planar sm må ligge til grunn fr å ppnå måla. Fylkesrådmannen ynskjer at samfunnsdelen sin relevans til arealdelen g handlingsdelen kjem tydelegare fram g at priritering av knkrete ppgåver skal kme tydelegare fram i plandkumentet. Planen ber i nk fr str grad preg av alt kmmunen ønskjer å få til, g pririterer i fr liten grad mellm alle gde ønskje. Kmmunen skriv sjølv at «Selje kmmune har stre øknmiske utfrdringar g gjennmføringskraft i høve ambisjnane i denne samfunnsplanen vil vere avhengig av dei øknmiske føresetnaden i planperiden.» Etter fylkesrådmannen si vurdering må det må gjerast fleire val g priritering m kmmunen skal klare å nå dei måla dei set seg. Planframlegget tek i mindre grad g pp kva ppgåver kmmunen treng hjelp til gjennm reginalt samarbeid fr å sikre ei ptimal utvikling. Fylkesrådmannen peikar her på dei reginale planane sm arena fr samarbeid g dialg.