Kommuneplanens arealdel Høringsforslag til planprogram med arealstrategi

Transkript

1 Kmmuneplanens arealdel Høringsfrslag til planprgram med arealstrategi Lagt ut på høring av kmmuneplanutvalget

2 Innhld INNLEDNING FORMÅL MED PLANARBEIDET... 3 PLANPROGRAMMET... 4 FÆRDERS FØRSTE KOMMUNEPLANKART... 4 FØRINGER FOR PLANARBEIDET... 4 PROSESS OG ORGANISERING... 6 INFORMASJON OG MEDVIRKNING... 7 TEMA I AREALDELEN... 7 INNSPILL TIL AREALFORMÅLSENDRINGER KONSEKVENSUTREDNING TIL AREALDELEN FORSLAG TIL AREALSTRATEGI FOR FÆRDER KOMMUNE

3 INNLEDNING FORMÅL MED PLANARBEIDET Færder kmmune har i planstrategi vedtatt av kmmunestyret fastsatt at Færder kmmune i inneværende kmmunestyreperide skal utarbeide arealstrategi g starte pp arbeidet med kmmuneplanens arealdel. Arbeidet med arealstrategi har avventet revisjnen av den Reginale planen fr bærekraftig arealplitikk (RPBA), sm har vært på høring våren Denne planen er nå på ny høring g ventet sluttbehandlet av Vestfld fylkesting siste halvår I RPBA freslås det å anbefale kmmunene å utarbeide arealstrategi. Dette dkumentet fungerer både sm planprgram g arealstrategi fr kmmuneplanprsessen. Kmmuneplanen er kmmunens verrdnede styringsdkument g består av samfunnsdel, handlingsdel g arealdel. Den legger føringer fr svært mye av kmmunens virksmhet. Plan- g bygningslvens 1-1 gir et gdt bilde både hensikten med g kmpleksiteten i den kmmunale planleggingen: «Lven skal fremme bærekraftig utvikling til beste fr den enkelte, samfunnet g framtidige generasjner. Planlegging etter lven skal bidra til å samrdne statlige, reginale g kmmunale ppgaver g gi grunnlag fr vedtak m bruk g vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter lven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lv, frskrift g planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres frsvarlig. Planlegging g vedtak skal sikre åpenhet, frutsigbarhet g medvirkning fr alle berørte interesser g myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, g knsekvenser fr miljø g samfunn skal beskrives. Prinsippet m universell utfrming skal ivaretas i planleggingen g kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn g unges ppvekstvilkår g estetisk utfrming av mgivelsene.» Kmmuneplanens samfunnsdel fr Færder kmmune ble vedtatt av kmmunestyret g har et langsiktig perspektiv fr kmmunen sm samfunnsutvikler g tjenesteprdusent. Handlingsdelen revideres årlig i frbindelse med budsjett g øknmiplan. Arealdelen med bestemmelser er juridisk bindende fr arealbruken. 3

4 En ppdatert arealdel er viktig fr å sikre at kmmunens målsettinger gitt i samfunnsdelen kan nås g at tiltak definert i handlingsdelen kan realiseres når det kmmer til bruk g vern av arealene i kmmunen. Per i dag baserer kmmuneplanens arealdel fr Færder seg på de t kmmunedelplankartene fr henhldsvis Tjøme g Nøtterøy, vedtatt i Frmålet med kmmuneplanrevisjnen er å sikre at arealbruken i Færder kmmune gir rm fr å realisere ønsket utvikling definert i samfunnsdelen. Det er gså viktig at nye føringer fra lkalt, reginalt g nasjnalt nivå tas inn i arbeidet med kmmuneplankartet fr Færder kmmune. Arbeidet med kmmuneplanens arealdel er hjemlet i plan- g bygningslvens kapittel 11. PLANPROGRAMMET Revisjn av kmmuneplanen er en mfattende prsess. Planprgrammets funksjn i prsessen er å definere frmålet med prsessen, frutsetninger fr prsessen, samt avgrense g knkretisere hvilke knkrete ppgaver sm skal løses i planprsessen. Å sende planprgrammet på høring er den frmelle ppstarten av planprsessen, jf. plang bygningslven Høringsperiden er etter lven minimum 6 uker, men høringsperiden fr dette planprgrammet vil frlenges til etter valget i september FÆRDERS FØRSTE KOMMUNEPLANKART 1. januar 2018 ble Tjøme g Nøtterøy kmmuner til Færder kmmune. Kmmunestyret i Færder vedtk i sitt første rdinære møte kmmuneplanens arealdel fr den nye kmmunen. I den første kmmuneplanen fr Færder ble de t tidligere kmmunenes kmmuneplankart vedtatt sm kmmunedelplankart, mens det i frberedelsen til den nye kmmunen hadde blitt utarbeidet felles bestemmelser sm gjelder fr hele Færder kmmune. Gjeldende kmmunedelplankart er derfr identiske med de sm ble vedtatt av Tjøme g Nøtterøy kmmunestyrer i 2015 med bakgrunn i prsesser sm hadde pågått i periden før dette. Det ekstrardinære kmmunestyrevalget fr Færder kmmune i september 2017 har medført at det i vergangsfasen fra gammel til ny kmmunestruktur har vært krtere valgperider enn de vanlige fireårsperidene. Samtidig er det flere plantekniske frhld sm har vært løst ulikt i de t tidligere kmmunenes plankart g sm det vil være hensiktsmessig å løse likt når det skal utarbeides et kmmuneplankart fr hele Færder kmmune. Dette frventes å være mer tidkrevende enn kmmuneplanrulleringene i de tidligere kmmunene, der svært mange frhld kunne videreføres ufrandret fra én kmmuneplan til den neste. Av hensyn til fremdriften vil ppstarten starte i inneværende kmmunestyreperide, mens fastsettelsen av planprgrammet g planprsessen fr øvrig vil fretas av nye flkevalgte etter valget i september FØRINGER FOR PLANARBEIDET Det er lagt føringer fra nasjnale g reginale myndigheter sm skal sikre at kmmunene utfrmer kmmuneplanen i henhld til den plitikk sm verrdnede myndigheter styrer etter. Kmmuneplanens arealdel mfattes av Frskrift m knsekvensutredning g frutsettes å følge plan- g bygningslven med tilhørende frskrifter. I tillegg kmmer «Nasjnale frventninger til kmmunal g reginal planlegging». Nasjnale frventninger «Nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging» ble vedtatt ved kngelig reslusjn 14. mai Regjeringen legger i sine frventninger vekt på fire stre utfrdringer sm lkale g reginale myndigheter håndterer i sin planlegging: Å skape et bærekraftig velferdssamfunn. Å skape et øklgisk bærekraftig samfunn gjennm blant annet en ffensiv klimaplitikk g frsvarlig ressursfrvaltning. 4

5 Å skape et ssialt bærekraftig samfunn. Å skape et trygt samfunn fr alle. Regjeringen har bestemt at FNs 17 bærekraftmål skal være det plitiske hvedspret fr å ta tak i vår tids største utfrdringer g mener det er viktig at bærekraftmålene blir en del av grunnlaget fr samfunns- g arealplanleggingen. Øvrige nasjnale føringer: Riksplitiske retningslinjer fr barn g planlegging. Statlige planretningslinjer fr klima- g energiplanlegging g klimatilpasning. Statlige planretningslinjer fr differensiert frvaltning av strandsnen langs sjøen. Statlige planretningslinjer fr samrdnet blig-, areal- g transprtplanlegging. Statlige planretningslinjer fr planlegging i sjømråder. Nasjnal jrdvernstrategi. Flkehelselven. Reginale føringer Vestfld fylkeskmmune danner sammen med Telemark fylkeskmmune den nye «Vestfld g Telemark fylkeskmmune» fra 1. januar De reginale planene fr Vestfld vil imidlertid frtsette å gjelde fram til nye er vedtatt fr den nye fylkeskmmunen. Reginal plan fr bærekraftig arealplitikk (under utarbeidelse, vedtas 2019). Reginal transprtplan. Reginal plan fr flkehelse. Reginal plan fr kystsnen i Vestfld. Reginal plan fr klima g energi. Reginal plan fr vannfrvaltning i vann-regin Vest-Viken

6 Lkale føringer Kmmuneplanens samfunnsdel gir målsettinger fr kmmunen sm samfunnsutvikler. Kmmuneplanens arealdel er et viktig verktøy fr å sikre at målsettingene i samfunnsdelen kan gjennmføres. Arbeidet med Bypakke Tønsberg-reginen pågår g planleggingen av infrastrukturen bør legges inn i kmmuneplanens arealdel fr å sikre at tiltakene sm vedtas er i samsvar med kmmuneplanens arealdel. Interkmmunal kmmunedelplan fr ny fastlandsfrbindelse (vedtatt 2019). Interkmmunal kmmunedelplan fr gange- sykkel g kllektiv (under utarbeidelse). Trafikksikkerhetsplan fr Færder kmmune er under utarbeidelse g kan medføre at fr eksempel nye traséer fr gang- g sykkelveier bør legges inn i kmmuneplanens arealdel. PROSESS OG ORGANISERING Kmmuneplanutvalget består av frmannskapet. Sammensetningen fra frmannskapet kan fravikes. I tillegg tiltrer gruppelederne fr de partiene sm ikke er representert i frmannskapet med tale- g frslagsrett. Kmmuneplanutvalget er plitisk styringsgruppe fr kmmuneplanens arealdel. Administrativ styringsgruppe Rådmannen, kmmunaldirektør fr Teknikk g miljø g virksmhetsleder Kmmuneutvikling utgjør den administrative styringsgruppen. Organisering av arbeidet Sektr Teknikk g miljø ved virksmhet fr kmmuneutvikling, har det faglige ansvaret fr utarbeidelse av kmmuneplanens arealdel på vegne av rådmannen. Andre ressurser i kmmunens administrasjn g eventuell knsulentbistand tas med i arbeidet etter behv. Ressursbruk Færder kmmune har en full stilling sm rådgiver på kmmuneplan. Denne stillingen har gså andre ppgaver innenfr samfunnsplanlegging, 3/4 av stillingen settes av til arbeid med kmmuneplanens arealdel. Interne ressurser innenfr miljø, landbruk g planjus med videre vil inngå i arbeidet. Fremdriftsplan 12. juni Planprgram med arealstrategi sendes på høring 20. september Høringsfrist planprgram 13. nvember Fastsettelse av planprgram (av nytt kmmunestyre) 31. desember Frist fr innspill til arealfrmålsendringer (endringer i kartet) fra eksterne parter 2020 Januar/februar Mars-desember 2021 Januar-mars April-mai-juni Plitisk vurdering av hvilke innspill til arealfrmålsendringer sm skal knsekvensutredes Utredningsfase (knsekvensutredninger av enkeltmråder, utredninger bestilt i planprgram) Utfrming av planfrslag Høringsperide 6

7 Høst 2021 Høst 2022 Eventuell mekling/ny høringsperide dersm endringer etter høring/første mulige sluttbehandling Sannsynlig sluttbehandling, basert på erfaring med tidsbruk til innsigelsesbehandling, mekling, nye høringer, utsettelser/tilleggsutredninger INFORMASJON OG MEDVIRKNING Infrmasjn g medvirkning er viktig både fr å sikre at idéer, synspunkter g ønsker blir fanget pp g vurdert i planprsessen g fr at samfunnsaktører, individer, næringsdrivende, rganisasjner g lag skal kunne følge med på planprsessen. Det er pprettet en adresse på kmmunens hjemmeside der infrmasjn m prsessen vil bli tilgjengelig: Kmmuneplanens arealdel gjelder hele kmmunen g alle innbyggere g interessenter skal gis mulighet til å delta g uttale seg i prsessen. Høringer g åpne møter skal annnseres i gd tid g i flere kanaler, slik at det skal være enkelt å få med seg hvr langt planprsessen har kmmet g hvilke tema sm er relevante å uttale seg til spesielt hva sm freslås endret sammenlignet med tidligere planer. Første mulighet fr medvirkning er høring av planprgrammet med arealstrategi. Det freslås å hlde et åpent høringsmøte i august 2019 før høringsfristen i september. Det er åpnet fr innspill m arealfrmålsendringer fra grunneiere g andre, g satt frist til 31. desember 2019 fr å kmme med slike innspill. I løpet av prsessen vil det gjennmføres åpne møter g åpne kntrdager, spesielt i frbindelse med høringsperiden av selve planfrslaget. TEMA I AREALDELEN Kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel fr Færder ble begge vedtatt i Samfunnsdelen var et nytt dkument, mens arealdelen i str grad baserte seg på de gjeldende kmmuneplaner i tidligere Tjøme g Nøtterøy kmmuner da kmmuneplankartene fr Tjøme g Nøtterøy kmmuner fra 2015, ble vedtatt sm kmmunedelplankart uten endringer. Det vil være en hvedppgave i dette planarbeidet å lage det første fullstendige kmmuneplankartet fr Færder kmmune. Særskilt frhld sm har blitt løst ulikt i de t tidligere kmmuneplankartene, vil det være hensiktsmessig å kmme fram til et nytt system fr i kmmuneplankartet fr Færder kmmune. Dette gjelder mest spesifikt angivelse av arealfrmål i sjø g regelverk fr de mer spredtbygde delene av kmmunen: Sjøarealer. Kmmunedelplankart fr Tjøme g Nøtterøy bruker ulike frmål fr samme type arealer. Nytt rundskriv fra regjeringen H-6/18 med kunnskapsgrunnlag vil være nyttig fr å kmme fram til hensiktsmessige arealfrmål fr sjøarealene i Færder kmmune. Tidligere Tjøme kmmune brukte i str grad kmbinertfrmål, mens tidligere Nøtterøy kmmune brukte det verrdnede «bruk g vern av sjø g vassdrag». Det bør utredes hvilke frmål g bestemmelser sm er mest hensiktsmessig fr å sikre gd frvaltning av sjøarealene i kmmunen. Bligbygging Til planstrategien følger et frslag til arealstrategi. Frslag til arealstrategi baserer seg på en senterstruktur der Tjøme sentrum sammen med Brgheim g Teie, er angitt sm mrådesentre. Vestskgen g Skallestad er angitt sm lkalsentre. Sandøsund, Tømmerhlt, Føynland, Kjøpmannskjær, Hjemseng g Trød er angitt sm nærsentre. Det 7

8 vil sikre at hvedtrekkene i de t tidligere kmmunenes arealplitikk i str grad videreføres i Færder kmmune. Handel g besøksintensiv næring knsentreres til stedene angitt i senterstrukturen. En gjennmgang av bligreserven i gjeldende kmmuneplan vil være en del av kmmuneplanprsessen. Dette fr å ppnå ønsket beflkningsvekst sm er angitt til 1% årlig i samfunnsdelen. En freløpig vurdering viser at det er: ca. 700 benheter ferdig regulert i gdkjente reguleringsplaner. ca. 700 benheter sm ligger inne i reguleringsplaner sm er under utarbeidelse. Anslagsvis 500 benheter på mråder sm er gdkjent sm byggemråder i kmmuneplanen, men der det ennå ikke er startet pp regulering. 200 dekar er gdkjent til bligbygging i mråder sm er hldt utenfr dette anslaget, frdi frutsetningene fr å gjøre et anslag ikke har vært til stede ennå. I dette tallet ligger mange av de mindre, spredte mrådene sm ennå ikke er bygd ut, men gså kmbinerte byggemråder der arealbruken ikke er endelig avklart (sm skletmtene på Herstad g Vestskgen g det kmbinerte byggemrådet på kmmunens eiendm på Kjære, nrd fr planlagt veitrasé mellm Lindhøy g Røssesundbrua). Tidligere Nøtterøy kmmune baserte sin bligreserve på en frventet frtetting på ca 40 benheter (benheter sm blir realisert i de eksisterende byggemrådene). Dette tallet kmmer i tillegg til tallene ver. Ovennevnte freløpige vurdering har ikke regnet med byggemrådene Brgheim syd g Trød nrd sm kmmunestyret i siste peride har stppet planleggingen av fr å tilbakeføre til LNF-mråde i kmmende kmmuneplankart. Oversikten venfr indikerer at det ikke er strt behv fr økning i bligreserven i ny kmmuneplan. Behvet vil utredes g avklares nærmere i planprsessen. Tillegg etter behandling i kmmuneplanutvalget : Da det synes å være et misfrhld mellm antall ferdigstilte bliger g beflkningsutviklingen i kmmunen, er det viktig å styrke kunnskapsgrunnlaget. Rådmannen bes få utarbeidet en versikt ver den faktiske bruken av bligmassen i kmmunen. Rådmannen bes freslå en frist fr dette arbeidet. Rådmannen bes fremme en sak m kstnader g mfang av en slik utredning. Næringsarealer g -utvikling Behvet fr mråder fr næringsetablering g arbeidsplassvekst bør vurderes i planprsessen. Arealstrategien legger gså føringer slike arealer. Tidligere Næringsfrum Nøtterøy utarbeidet i 2017 en rapprt m næringsarealer i daværende Nøtterøy kmmune. Arbeidet betraktes sm et innspill til arbeidet med kmmuneplanens arealdel g rapprtens anbefalinger vil vurderes g legges fram til behandling i frbindelse med kmmuneplanens arealdel. Et tilsvarende arbeid fr den delen av Færder kmmune sm tidligere var Tjøme kmmune vil inngå i arbeidet på samme måte. Infrastruktur Arealer til vei/trafikkfrmål er ikke avmerket i plankartet. Det vil vurderes m kmmuneplanens arealdel skal vise slike arealer g i så fall på hvilken måte. Gemetrien fr eksisterende g planlagte gang- g sykkelveitraséer i plankartet bør gjennmgås, fr å vurdere m disse kan plasseres mer nøyaktig enn tidligere. 8

9 Bypakke fr Tønsbergreginen med fastlandsfrbindelse g gange-, sykkel- g kllektiv-satsing kan legge føringer fr endringer i kmmuneplankartet. Færder kmmunes trafikksikkerhetsplan er under utarbeidelse g vil på samme måte kunne påvirke planarbeidet. Byggegrense langs sjø. Byggegrense langs sjø ble lagt inn i kmmuneplankartene ved siste revisjn før etableringen av Færder kmmune. En kvalitetssikring av byggegrense langs sjø basert på prinsippene fastsatt i veilederen fr Vestfld g den praktiske erfaringen med byggegrensen, kan medføre at den vil justeres på enkelte steder i ny kmmuneplan. LNF-mråder med bestemmelser fr spredt bebyggelse Disse mrådene har er ulikt ppbygd i de t kmmunedelplankartene. I kmmunedelplankart Tjøme ligger det i utgangspunktet ingen blighus i LNF-mrådene, mens det i kmmunedelplankart Nøtterøy ligger et betydelig antall blighus i slike mråder. Lkaliseringen av disse er vist i temakart g de har bestemmelser sm sikrer at de har rettigheter fr utvikling, men ikke fradeling til nye tmter g benheter. Det vil utredes hvrdan dette skal løses fr hele Færder. Fr fritidsbliger utenfr hundremetersbeltet er det likere ppbygd i de t kmmunedelplankartene. I kmmunedelplankart Tjøme er lkaliseringen av slike fritidsbliger vist på kmmunedelplankartet, mens i tidligere Nøtterøy kmmune vises de på samme måte sm spredt bligbebyggelse på et temakart. Avgrensning mellm LNF-mråder g byggemråder bærer flere steder preg av at det er tidligere papirkart med grvere målestkk sm er blitt digitalisert. I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig å justere grensene, fr eksempel slik at eiendmsgrenser g arealfrmålsgrenser blir bedre samstemt g markerer tydelig skille mellm eiendmmer sm ligger i byggemråder g eiendmmer sm ligger i LNF-mråder. I de tilfeller hvr slike eventuelle justeringer innebærer brtfall av utbyggingsptensial på privat eiendm, vil grunneier kntaktes g gis mulighet til å uttale seg m kmmunens arbeid g freløpige vurderinger, slik at eventuelle justeringer kan vedtas med kunnskap m grunneiers hldning til freslåtte justeringer. I tilfeller hvr slike justeringer innebærer nye utbyggingsmuligheter, vil det anses sm en mdispnering av areal sm faller inn under frskrift m knsekvensutredning g dermed pplyses g vurderes sm et nytt byggemråde. Nye fritidsbliger Etter lengre tids frbud mt ny fritidsbebyggelse åpnet tidligere Tjøme kmmune i 2015 fr nye fritidsbliger i uregulerte byggemråder avsatt til fritidsbebyggelse i kmmuneplanens arealdel. En evaluering av hvrdan endringen innført i tidligere Tjøme kmmune i 2015 har vært, g en vurdering av m muligheten fr nye fritidsbliger bør videreføres i ny kmmuneplan, vil utredes. Kulturminneplan g grønnstrukturanalyse Grønnstrukturanalyse er under utarbeidelse g kulturminneplan skal utarbeides. Disse arbeidene kan innebære kunnskap g målsettinger fr arealbruk. Bestemmelser g retningslinjer Bestemmelsene er under kntinuerlig evaluering i frbindelse med saksbehandling på byggesaks- g reguleringsplanfeltet. Gjeldende bestemmelser hadde ny struktur ved etableringen av Færder kmmune, men innhldet er i str grad basert på de t kmmuneplanene fra tidligere Tjøme g Nøtterøy kmmuner. I planprsessen skal bestemmelsene g retningslinjer evalueres g kvalitetssikres basert på erfaringer med gjeldende retningslinjer g bestemmelser. Eventuelle frslag til endringer vil utredes. Bestemmelser sm har vist seg å være ikke tilstrekkelig tydelige g/eller kmpliserte, kan freslås endret sm følge av slike vurderinger. Dersm det er temaer sm gjeldende kmmuneplan ikke har bestemmelser m g sm 9

10 vurderes å innføre, vil dette gså bli vurdert. Gde bestemmelser er viktig fr at planen skal virke slik den er ment g grundige utredninger kan være nyttig kilder å gå tilbake til dersm det senere ppstår tlkningstvil. Andre frhld sm kan bli nødvendig å vurdere i kmmuneplanarbeidet er: Råstffutvinning (pukk) g massehåndtering, både generelt g spesielt i frbindelse med ny fastlandsfrbindelse. Planleggingen av InterCity Tønsberg-Larvik er freløpig stilt i ber i vår regin g Nøtterøy-krridren er frlatt sm alternativ. Den såkalte Vear-krridren sm var freslått i planprgrammet sm tidligere har vært på høring, berørte sjøareal i Færder kmmune i Byfjrden g kan kmme på dagsrden igjen. INNSPILL TIL AREALFORMÅLSENDRINGER Kmmuneplanprsessen er en mulighet fr grunneiere g andre til å spille inn ønsker m å endre arealfrmål fr en eiendm eller et mråde. Fr at innspillene skal kunnes ses i sammenheng g vurderes i utarbeidelsen av kmmuneplankartet, settes frist fr innspill til 31. desember Avsendere av slike innspill bes i innspillene gjøre rede fr: Tydelig angivelse av arealet innspillet gjelder, med kart g gårds- g bruksnummer. Arealfrmål i gjeldende kmmuneplan. Ønsket framtidig arealfrmål. Eventuelt andre detaljer sm type bebyggelse, antall benheter sv. Beliggenhet i frhld til senterstruktur, skle, barnehage, gang- g sykkelvei, kllektivtransprt. Adkmstfrhld, eventuelt m andre grunneiere vil bli berørt av frslaget. Dagens bruk av arealet g hvrdan denne påvirkes av freslått endring, særskilt m arealet brukes av barn g unge, verdi fr rekreasjn- g friluftsliv, g m det er kjente naturverdier i mråde. Eventuelle reguleringsplaner fr mrådet. Andre frhld sm avsender mener er relevant. Dersm kmmunen finner grunn til det, kan det innhentes infrmasjn fr tema sm ikke er tilfredsstillende belyst i innspillet. Det vil bli utarbeidet en knsekvensutredning fr de innspillene sm vedtas. Kmmunen vil i planprsessen gså vurdere egne behv fr arealfrmålsendringer. Dette kan fr eksempel mfatte areal fr ffentlig tjenesteyting, bliger fr vanskeligstilte med videre. KONSEKVENSUTREDNING TIL AREALDELEN Kmmuneplanens arealdel mfattes av frskrift m knsekvensutredning, jf pbl 4. Knsekvensutredningen vil være tdelt, der den ene delen beskriver planens samlede knsekvenser. Den andre delen vil beskrive de enkelte freslåtte arealbruksendringer sm planen legger pp til. Vurderingene vil basere seg på ppdatert g kjent kunnskap innenfr temaene naturmangfld, landbruksverdi, landskap, kulturminner g kulturmiljø, støy g frurensing (herunder frurenset grunn), klima g energi, sjø- g vassdragssne, barn g unges interesser, skle g barnehagekapasitet, rekreasjn g friluftsliv, trafikksikkerhet g kapasitet, vann g avløp, kllektivtilbud g grunnfrhld. Utredningene vil bli gjennmført av egne fagpersner i kmmunen g ne ekstern knsulentbistand. 10

11 FORSLAG TIL AREALSTRATEGI FOR FÆRDER KOMMUNE 1 Bligbygging Færder kmmune har et verrdnet mål m en årlig vekst i beflkningen på 1 %. Veksten skal sikre at andelen yngre innbyggere (0-39 år) blir høyere enn SSBs beflkningsfremskrivning (MMMM-alternativet per 2018) indikerer at kmmunen vil få. Bligbyggingen skal bidra til å styrke handels- g tjenestetilbudet i eksisterende sentra i Færder kmmunes senterstruktur g følge pp hvedgrepet den reginale planen fr bærekraftig arealplitikk med frtetting g transfrmasjn i eksisterende byer g tettsteder. Fremtidig bligbygging i Færder kmmune skal ppfylle målsettingen i kmmuneplanens samfunnsdel m trygge, sunne g attraktive bmiljøer fr alle i hele kmmunen. Bligbyggingen skal balansere følgende behv: Færder kmmune tiltrekker seg g behlder yngre innbyggere. Det økende antallet eldre innbyggere får tilgang til bliger tilpasset deres behv. Behvet fr nye bliger ses i sammenheng med eksisterende bligmasse i kmmunen i utarbeidelsen av kmmuneplanens arealdel. 2 Næringsarealer Besøksintensiv næringsvirksmhet lkaliseres til steder angitt i kmmunens senterstruktur. Handel skal fregå i sentermrådene i kmmunens senterstruktur, primært i tilknytning til eksisterende handelsvirksmhet. Lfterød videreutvikles til et mråde fr arealkrevende g lite besøksintensiv næringsvirksmhet. Arealet til Nøtterøy pukkverk sør fr Lfterød vil utvikles til samme bruk når pukkverket er avsluttet. Kaldnes/Ramdal-mrådet utvikles i samarbeid med Tønsberg kmmune g er lkaliseringsmulighet fr arbeidsintensive arealeffektive næringsvirksmheter kmbinert med blig- g stedsutvikling. Jrdbruksnæringens arealer sikres gjennm arealplanleggingen. Virksmheter innenfr småskala reiselivsnæring sm kan styrke Færder kmmunes besøksattraktivitet sm bærekraftig reisemål i samsvar med besøksstrategien «Skjærgårdspplevelser», vurderes særskilt. Randsnen til Færder nasjnalpark, Sandøsund g Veierland er særlig aktuelle mråder fr slike etableringer. 11

12 3. Senterstrukturen i Færder kmmune * *Sundene *Tillegg etter kmmuneplanutvalgets behandling : Sundene vurderes sm nærsenter i arealstrategien. Hensikten med senterstrukturen er å sikre et knsentrert utbyggingsmønster g samtidig legge til rette fr vekst i ulike deler av kmmunen. 12