OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM Behandlet i Kmmuneplanutvalget i Ski kmmune

2 2 INNHOLD: 1. Ski kmmune ønsker innspill til utarbeiding av planen fr Ski vest Planprsessen Infrmasjn g medvirkning Fremdrift Organisering g plitisk behandling Frmålet med mrådeplanen Kmmuneplanens rammer fr planarbeidet Alternative utbyggingsstrategier fr planmrådet Overrdnet kvalitetsprgram Planfrm g gjennmføring Beskrivelse av planmrådet Gegrafisk avgrensning Histrikk/fremveksten av stedet Landskap g bygninger Planhistrie g status Ski vest i dag Hvedtemaer g utredningsbehv Visjn g mål fr bydelen Transprtsystem g parkering Frhldet mellm Ski vest g sentrum Kulturarven sm ressurs i byutviklingen Miljøriktige løsninger Flere arbeidsplasser nær Ski stasjn Offentlige funksjner lkalisering g utfrming Kstnadsberegning av teknisk g grønn infrastruktur Bliger Støy Samfunnssikkerhet Knsekvensutredning VEDLEGG: Føringer fr arbeidet... 18

3 3 1. Ski kmmune ønsker innspill til utarbeiding av planen fr Ski vest Sm ppfølging av Ski kmmuneplan skal det utarbeides mråderegulering av Ski vest 1. Reguleringen vil utdype g supplere kmmuneplanen. Den skal gi frutsigbare rammer fr utviklingen i mrådet, både fr private g ffentlige aktører. Planprgrammet fastlegger hvrdan planarbeidet skal gjennmføres. Det gjør rede fr frmålet med arbeidet, hvilke prblemstillinger sm ansees viktig i frhld til miljø g samfunn, beskriver alternativer hvrdan disse er tenkt behandlet, planprsess med frister, medvirkning, hvilke frhld sm vil bli belyst, utredningsbehv g hvilke metder sm skal benyttes. Det presiseres at planavgrensning skal fastsettes i planprgrammet, g at grunneiere g andre har mulighet til å kmme med frslag til endringer i denne. Innspill til både planprgrammet, planavgrensning g selve planarbeidet kan meldes inn nå. Merknader g innspill sendes Ski kmmune innen 20. september Pstadresse: Pstbks 3010, 1402 Ski. E-pstadresse: pstmttak@ski.kmmune.n Det gjøres ppmerksm på at planprgrammet til mrådereguleringsplan fr Ski vest ligger ute til høring g ffentlig ettersyn samtidig med planprgram fr mråderegulering av Ski sentrum g kmmunedelplan fr bydel Ski øst. Planprgrammene har samme høringsfrist. Grensesnittet mellm de tre planene vil bli belyst i planarbeidene. 2. Planprsessen 2.1 Infrmasjn g medvirkning Et planprgram er en plan fr planen. I frbindelse med at ppstart av planarbeidet varsles, legges frslaget til planprgram ut på høring. Med bakgrunn i de innspill sm kmmer i høringsperiden, vedtar kmmunen endelig planprgram. Deretter utarbeides frslag til mrådereguleringsplan med tilhørende knsekvensutredning sm legges ut til ffentlig ettersyn g sendes på høring før plitisk sluttbehandling. Infrmasjn g medvirkning vil i hvedsak skje i frbindelse med disse t høringsperidene fr hhv. planprgram g plan. Ved de ffentlige høringene vil det bli infrmert slik: Utlegging til ffentlig ettersyn g høring annnseres i pressen. Papirutgave legges frem i Ski biblitek g i resepsjnen i Ski rådhus. Underretning sendes rganisasjner g ffentlige myndigheter. Elektrnisk utgave legges ut på kmmunens hjemmeside. 1 I Ski kmmuneplan er planmrådet mtalt sm Nrdre Finstad.

4 4 Ved høring av planprgrammet inviterer kmmunen til åpent møte sm arrangeres i Ski rådhus. Før ffentlig høring av selve mrådereguleringsplanen, vil det bli lagt til rette fr medvirkning g invlvering. 2.2 Fremdrift Det legges pp til følgende fremdrift i arbeidet med mrådereguleringsplanen: Oppstart av planarbeid varsles, g frslag til planprgram legges ut til høring Peride fr ffentlig ettersyn (høring) av planprgram Åpent møte, Ski Rådhus Merknader vurderes Sept kt 2013 Planprgram vedtas Nv/des 2013 Analyser/utredninger relatert til temaene i planen gjennmføres Høst 2013-vår 2014 Arbeidet med selve planen starter pp 1. halvår 2014 Utkast til mrådereguleringsplan legges ut til høring 2. halvår 2014 Peride fr ffentlig ettersyn (høring) av mrådereguleringsplan Okt/nv 2014 Medvirkningsmøter Okt 2014 Områdereguleringsplan vedtas Nv/des 2014 Fremdriften kan bli justert underveis i planprsessen. 2.3 Organisering g plitisk behandling Administrativ rganisering: Arbeidet med mrådereguleringsplanen er prsjektrganisert, g blir samrdnet med parallelle planprsesser fr hhv. mrådereguleringsplan fr Ski sentrum (sentrumsplanen) g kmmunedelplan bydel Ski øst. Plitisk behandling: Etter behandling i Plan- g byggesaksutvalget, legger kmmuneplanutvalget (frmannskapet) frslag til planprgram g planfrslag ut til ffentlig ettersyn (høring). Det er kmmuneplanutvalget sm fastsetter planprgrammet etter høring, g kmmunestyret sm vedtar endelig plan. Samarbeid mellm kmmunen g grunneiere: Ski kmmune vil legge til rette fr dialg g samhandling med grunneiere i planmrådet underveis i planarbeidet.

5 5 3. Frmålet med mrådeplanen Frmålet med reguleringsarbeidet er å tilrettelegge fr en utvikling i Ski vest sm er i tråd med mål g strategier i kmmuneplanen, g sm svarer til byens behv fr nye sentrumsnære arealer fr utbygging/utvikling. Planen skal gså sikre de fredete bygningene i Magasinleiren g gi gde g frutsigbare rammer fr bevaring av anlegget. Reguleringsplanen vil være det planjuridiske grunnlaget fr videre detaljplanlegging. Den skal bidra til langsiktighet g frutsigbarhet i utviklingen av arealene, g være et gdt grunnlag fr ffentlige g private initiativer g gjennmføring. 3.1 Kmmuneplanens rammer fr planarbeidet Bymessig utvikling av Ski har hvedfkus i Ski kmmuneplan , sm ble vedtatt i juni Kmmuneplanen kanaliserer hvedtyngden (70 %) av kmmunens bligvekst i periden til Ski by. Slik vekst gir muligheter fr ønsket byutvikling, g er et gdt arealsvar på stre samferdselsinvesteringer sm Fllbanen. Kmmuneplanen har følgende mål fr verrdnet byutvikling: Ski skal være en attraktiv g levende by i et vakkert kulturlandskap. Ski skal styrke sin rlle sm reginsenter g kllektivknutepunkt, g være et utstillingsvindu fr fremtidens utbyggingsmønster, næringsstruktur g transprtsystem Kmmuneplanens strategier fr ønsket byutvikling: Bidra til realisering av prsjekter sm gjør Ski til en fremtidsby innen mråder sm klima, miljø g byutfrming. Avklare hvilken rlle Ski ønsker å spille sm ett av flere viktige knutepunkter g tettsteder i hvedstadsreginen. Tilrettelegge fr arbeidsplassintensive virksmheter g varierte bymessige funksjner i krt gangavstand fra Ski stasjn. Bruke lkalisering av kmmunale virksmheter aktivt sm bidrag til gd by- g tettstedsutvikling, g samarbeide med statlige g reginale myndigheter m hvrdan deres lkaliseringer kan bidra til det samme. Avstemme tilfanget av bliger i sentrum mt øvrige behv g funksjner sm skal dekkes i de sentrums- g stasjnsnære mrådene. Tilføre Ski-byen kvaliteter både i ny g eksisterende bebyggelse, byrm g grøntarealer, kulturmiljøer g kulturelle tilbud. Ivareta eksisterende miljøkvaliteter, sikre grønnstrukturer g integrere attraktive rekreasjnsarealer g turvegfrbindelser i by- g tettstedsstrukturen. Samarbeide med reginale samferdselsmyndigheter m å utvikle et effektivt g miljøvennlig transprtsystem der gående, syklende g kllektivtransprt pririteres. Søke samarbeid med fagmiljøer innen byutvikling (utdanningsinstitusjner g andre FUmiljøer) med tanke på inspirasjn g læring. Bruke planlegging, utbyggingsavtaler g rllen sm grunneier aktivt fr å sikre realisering av verrdede mål fr byutviklingen.

6 6 Kmmuneplanen innehlder gså mål g strategier fr næringsutvikling, samferdsel, kultur/kulturminner g miljø. Flere av disse har relevans fr Ski vest. Kmmuneplanens arealdel innehlder i tillegg retningslinjer g bestemmelser sm presiserer g utdyper planens mål g strategier, bl.a. gjennm hensynssner fr ulike frmål. Arealdelens retningslinjer fr mråderegulering av Ski vest er gjengitt i rammen nedenfr. Fra Ski kmmuneplan , bestemmelser, «Retningslinjer fr mråderegulering» Nrdre Finstad: 1. Området skal dispneres til institusjner, tjenesteyting g kntr g evt. bliger i del av mrådet. Frretninger skal i hvedsak ikke lkaliseres i dette mrådet, med mulig unntak fr kisk eller mindre frretninger fr betjening av nærmrådet. 2. Området skal gis høy utnytting g høyder tilsvarende 3-4 etasjer, med mulighet fr større høyder der hensynet til landskapsbilde g nærmiljø gjør dette mulig. I mrådet ved Magasinleiren skal grad av utnytting avveies mt hensynet til kulturmiljøet ved Magasinleiren. 3. Parkeringsbestemmelsene skal avspeile at dette er et sentrumsnært mråde med gd tilgang til kllektive reisemidler. Reguleringsbestemmelsene vil kunne avvike fra kmmuneplanbestemmelsenes 11 m parkering. Det skal gså fastsette maksimums parkeringsnrmer. 4. Intensjnene i gjeldende kmmuneplan med en gjennmgående gang/sykkelveg med tilliggende grøntstruktur skal videreføres ved regulering. 5. Kulturminnene i Magasinleiren skal sikres ved regulering. Landsverneplan fr Frsvaret g Riksantikvarens fredningsvedtak skal legges til grunn. Det skal være rimelig avstand til ny bebyggelse. Kulturmiljøet skal hldes samlet. Det skal være åpent rm mellm fredete bygninger g øvrige kulturminner i Magasinleiren. Planlegging av mrådet skal skje i samarbeid med kmmunale g reginale myndigheter med ansvar fr frvaltning av kulturminner. De bygg sm er ttalskadd ved brann skal erstattes med nybygg med tilsvarende vlum. Nærmere krav til utfrming av byggene fastsettes ved regulering. 6. Ved mråderegulering skal det vurderes innpasset t barnehagetmter, g det åpnes fr at lkalisering kan avvike fra den kmmuneplanen nå viser.

7 7 3.2 Alternative utbyggingsstrategier fr planmrådet Planmrådet er unikt, frdi det i str grad er ubebygd, g ligger i krt gangavstand fra sentrum g Ski stasjn. Dette innebærer et viktig g strt ptensial fr utviklingen av Ski by. I kmmuneplanen er Ski vest avsatt til kntr, tjenesteyting g institusjner, evt. bliger på en del av mrådet. Lkalisering av ffentlige funksjner, både kmmunale, statlige g evt. fylkeskmmunale, er en sentral prblemstilling. Både kmmuneplanen g reginale føringer understreker hvr viktig det er at et reginalt knutepunkt sm Ski legger til rette fr kntrarbeidsplasser i g nært sentrum, med krt gangavstand til jernbanestasjnen. I det reginale plansamarbeidet mellm Osl g Akershus advares det mt at markedsdrevet bligutvikling presser næringslivet ut av sentrum, g gså hindrer arealmessig beredskap fr fremtidig, ønsket næringsutvikling. Samtidig signaliserer private grunneiere i mrådet at de ønsker å bygge bliger i deler av mrådet, bl.a. frdi det er større g mer frutsigbar etterspørsel etter bliger enn næringsarealer, i hvert fall på krt/mellmlang sikt. Med bakgrunn i disse prblemstillingene, vil alternative utbyggingsstrategier bli tatt pp i mrådeplanen. I utredningene m henhldsvis næringsutvikling, lkalisering av ffentlige funksjner g bligutvikling (se kap. 5), vil ulike andeler blig i planmrådet bli vurdert, både med bakgrunn i behvet fr langsiktig arealberedskap fr «drivere» i ønsket næringsutvikling (ffentlige g private) g fr realisering av blig i deler av mrådet. Når det gjelder bligandelen i mrådet, vil det gså lagt vekt på å avklare både lkalisering, vlum g tidsperspektiv fr realisering. Planarbeidet skal belyse hvrdan det kan legges til rette fr en etappevis utbygging, både frem til g etter at Fllbanen er ferdig. 3.3 Overrdnet kvalitetsprgram Med bakgrunn i kmmuneplanens føringer skal det utarbeides et verrdnet kvalitetsprgram sm skal ligge til grunn fr all utvikling g nybygging av mrådet. Frmålet med kvalitetsprgrammet er å sikre bedre prsjekter med en lavere samlet miljøbelastning. Kvalitetsprgrammet skal bygge på bærekraftig utvikling med balanse mellm de verrdnede aspektene øklgisk, ssial g øknmisk bærekraft. Kvalitetsprgrammet skal være Ski kmmunes verktøy fr å kvalitetssikre g implementere ppsatte mål fr mrådet. Det verrdnede kvalitetsprgrammet skal gså være veiledende fr fremtidige mer detaljerte kvalitetsprgram fr delmråder. Kvalitetsprgrammet skal gjenspeile at fredete g bevaringsverdige bygninger i Magasinleiren blir bevart på en gd g bærekraftig måte. 3.4 Planfrm g gjennmføring Områderegulering sm planfrm Områderegulering er ment å være kmmunens planredskap fr mer detaljerte, mrådevise avklaringer av arealbruken enn det kmmuneplanen viser. Områderegulering er en kmmunal ppgave, der kmmunen selv i utgangspunktet frestår alle deler av planprsessen. Områdereguleringen fastlegger avgrensning av arealer fr utbygging til frskjellige frmål innenfr planmrådet. Deretter kan private g/eller ffentlige aktører utarbeide detaljreguleringer sm grunnlag fr utbygging av delmråder.

8 8 Områderegulering sm planfrm er valgt frdi det er viktig å sikre en helhetlig utvikling av mrådet, på tvers av eiendmsgrenser Mdeller fr gjennmføring Planen skal legge til rette fr realisering av en trinnvis (etappevis) utbygging, med vekt på løsninger sm er realistiske g gjennmførbare. Anbefalte etapper fr utbygging skal baseres på rekkefølgekrav knyttet til realisering av ffentlig infrastruktur g på eventuelle avhengigheter mrådene imellm. Avklarte mdeller fr finansiering av felles infrastruktur (gater, gang- g sykkelveier, grønnstruktur, trg/plasser, parker m.m.) er et viktig virkemiddel fr gjennmføring av planlagt byutvikling. I planarbeidet vil det bli tilstrebet å etablere en mdell fr bruk av utbyggingsavtaler g finansiering av felles infrastruktur. Sm grunnlag fr dette må rekkefølgekrav være avklart, i tillegg til kstnadsberegning av felles infrastrukturtiltak g prinsipper fr kstnadsfrdeling mellm ulike utbyggere. Det vises fr øvrig til bestemmelser m bruk av utbyggingsavtaler i Ski kmmuneplan , jfr. kap. 7 kmmuneplanbestemmelser, 3. Det vises gså til 4 i samme kapittel, m rekkefølgebestemmelser Mulighet fr parallelle prsesser Dersm private grunneiere ønsker det, vil det være mulig å utfrme detaljregulering fr delmråder parallelt med at mrådereguleringen utarbeides. Detaljreguleringen vil da kunne behandles samtidig med eller like i etterkant av mrådeplanen. Ved en slik arbeidsfrm vil det fr den private være en risik fr endringer i fremdrift, innhld, utnyttingsgrad, sv. sm kan ha direkte knsekvenser fr detaljreguleringen. Den private vil da ha mulighet fr påvirkning gjennm drøftinger, men det kan ikke utelukkes at den kmmunale mrådereguleringen knkluderer annerledes enn det sm er frutsatt i frslag til detaljregulering. I tillegg til parallell utarbeiding av mråderegulering g detaljregulering, kan reguleringsplanfrslag g byggesøknad utarbeides g behandles parallelt, jf. PBL Det må i tilfelle være enighet mellm kmmune g frslagsstiller m dette. Ved slike parallelle arbeidsfrmer sm beskrevet fran, er det hensiktsmessig å krdinere prsessene slik at mrådereguleringen g detaljreguleringen samrdnes best mulig.

9 9 4. Beskrivelse av planmrådet 4.1 Gegrafisk avgrensning Den gegrafiske avgrensningen av planmrådet skal fastsettes i planprgrammet. Etter dette kan mrådet reduseres, men ikke økes uten at ny planavgrensning varsles. Kmmuneplanen angir en gegrafisk avgrensing av planmrådet, gjengitt nedenfr. Områdeplanen fr Ski sentrum er justert g mfatter nå Nrdre Finstad gård g mrådet rundt, fr å få med viktige deler av kmmunalt g fylkeskmmunalt gatenett g se mrådet sm en del av en helhetlig utvikling av de stasjnsnære mrådene vest fr jernbanen. Denne justerte planavgrensningen gir et lite verlapp med planavgrensningen fr Ski vest. Endelig plangrense mellm disse t planene vil bli avklart gjennm planprsessen. Figur 1: Utsnitt av planmrådet slik det er angitt i kmmuneplanens arealdel. Figur 2: Utsnitt av kmmuneplanens arealdel med det samme planmrådet 4.2 Histrikk/fremveksten av stedet Nrdre Finstad/Ski vest rmmer Magasinleiren sm pprinnelig st ferdig i Dette mrådet ble etablert krt tid etter etableringen av jernbanen av Frsvarsdepartementet kjøpte i 1896 et areal på 90 dekar fra Nrdre Finstad. Et artilleridept samt de fleste andre bygningene i det sm da ble kalt Ski magasinplass, ble ppført i Mnsrud leir g nrdre leir ble bygget ut senere. Etter hvert ble mrådet benevnt Ski magasinleir, g denne mfattet hele det militære anlegget vest fr jernbanestasjnen. Nærheten til- g samhandlingen med jernbanen var naturligvis en viktig faktr fr transprten til g fra det militære anlegget.

10 10 Figur 3: Et sentrum blir til, under følge av Magasinleiren i Ski vest. Illustrasjn: Ski kmmune 4.3 Landskap g bygninger Området er relativt flatt. Arealene sør fr magasinleiren har høy bnitet g har vært benyttet til fulldyrking i lengre tid. Eiendmmen sm ligger ned mt Søndre tverrvei i sør er ne mer kupert g består av blandingsskg. Dette mrådet innehlder flere kjente kulturminner. Områdene innehlder i sin helhet betydelige grøntarealer sm et gdt utgangspunkt fr etablering av grønt-/ ferdselsårer i sammenheng med de mliggende mråder. T bygninger i magasinleiren er fredet, g kmmuneplanen har lagt pp til at hele kulturmiljøet skal bevares samlet (jfr. kmmuneplanens bestemmelser 18.2). Anlegget utgjør et sentrumsnært g viktig kulturminne- g kulturlandskapselement. Leiren er mgitt av stre løvtrær sm danner en del av grøntdraget g vil fungere sm en naturlig ramme mkring dagens g fremtidig bebyggelse. 4.4 Planhistrie g status Området var fra gammelt av (Generalplanen av 1968) dels udispnert (magasinleiren), dels avsatt til fremtidige bligmråder. I kmmuneplanen av 1992 ble mrådene mdispnert til ffentlig bebyggelse. Arealene sør fr magasinleiren ble regulert til Offentlig institusjn (sykehus) i reguleringsplanen av , fr å legge til rette fr bygging av nytt sykehus i Fll. Disse utbyggingsplanene er senere skrinlagt. Magasinleiren er avsatt med hensynssne i kmmuneplanen, med frmål å bevare kulturmiljøet.

11 Ski vest i dag Ski vest ligger i krt gangavstand til jernbanestasjnen g sentrum, g er i det vesentlige ubebygd. Dette er i seg selv en høyst unik situasjn g et ptensial fr byen. Bakgrunnen fr denne situasjnen er blant annet de nevnte, skrinlagte planene fr Ski sykehus. Det mrådet sm i dag utgjør gjenværende deler av den gamle magasinleiren er uregulert g eies av private. Et strt areal eies av Akershus universitetssykehus, hvr Fllklinikken, et distriktspsykiatrisk senter fr Fll-kmmunene, ble ppført i Det er t private grunneiere i mrådet. Arealet sør fr Magasinleiren eies av Ski kmmune. Arealene videre mt syd, ned mt Vestveien, er i privat eie. I kmmuneplanens arealdel er alle disse eiendmmene lagt ut sm nåværende- g fremtidig Bebyggelse g anlegg tjenesteyting samt ne frimråde g et mindre areal fr traf. Figur 4. Planmrådet med Magasinleiren til venstre (i nrd), g Fllklinikken sm nå er i drift (ikke ppført da bildet ble tatt i 2008), til høyre Transprtsystem fr gående, syklende, kllektiv g bil Området grenser mt Vestveien g Søndre tverrvei sm er bygget ut i nyere tid, samt veinett fr myke trafikanter langs Vestveien. Grøntdraget g magasinleiren utgjør del av et planlagt, sammenhengende separat bevegelsesmråde fr myke trafikanter. Området ligger i gangavstand til Ski stasjn, sm er et av de største kllektivknutepunktene i Akershus Grønnstruktur/uterm Frdi mrådet i svært liten grad er utbygget, innehlder det en str andel grønnstruktur g et strt ptensiale fr etablering av uterm mer eller mindre integrert i grønnstrukturen eller det histriske-/ kulturmiljøet. Grøntstrukturen gir gså muligheter fr å ppretthlde en naturlig, grønn buffer både mt Søndre Tverrvei g Vestveien. Finstadbekken renner igjennm mrådet i sør.

12 12 5. Hvedtemaer g utredningsbehv Arbeidet med mråderegulering av Ski vest pågår parallelt med mråderegulering av Ski sentrum. Utredningstemaene i planprgram fr Ski sentrum er i str grad gså relevant fr Ski vest, siden mrådet er så sentrumsnært. Flere av de utredningene sm planlegges gjennmført, vil derfr være felles med sentrum g/eller hele Ski by. Nedenfr gis en beskrivelse av hvedtemaer g utredningsbehv. Det presiseres at temaer sm er nevnt nedenfr kan bli nedtnet i endelig planfrslag, g at nye prblemstillinger kan bli tatt pp. Figur 5: Byen Ski, med Ski kllektivknutepunkt (mørkeblå) sm «rig» i sentrum g byen. Sentrumsmrådet, her med Ski vest inkludert, er markert med lyseblått. Fra rapprten «Ski 2050 langsiktige rammer fr et bærekraftig g knkurransedyktig tettsted», Civitas m.fl. (2011) 5.1 Visjn g mål fr bydelen I Ski kmmuneplan , kap , m Ski vest ( Nrdre Finstad ) heter det bl.a.:

13 13 Området bør underlegges mråderegulering fr å ivareta vernehensyn ved magasinleiren g avklare krav til teknisk g ssial infrastruktur før detaljregulering. Det er gså behv fr å gi mer detaljerte føringer fr dispnering av denne svært viktige arealreserven fr videre utvikling av Ski by. 5.2 Transprtsystem g parkering Det skal avklares hvedadkmst til planmrådet, g internt gatenett. Utredning av veg- g gatenettet skal sees i sammenheng med igangsatt utredning g deltaljplanlegging av fylkesvegtraseene gjennm byen Ski. Dette arbeidet gjennmføres i av Statens vegvesen Regin øst, i tett samarbeid med Ski kmmune. Fagrapprten «Fra tettsted til urbant knutepunkt veg- g gateplan Ski» (2012) er et viktig utgangspunkt fr planlegging av fylkesvegnettet g det kmmunale vegnettet. Det samme er «Ski 2050 langsiktige rammer fr et bærekraftig g knkurransedyktig tettsted» (Civitas g INBY, 2011). Vestveien er en del av hvedgatestrukturen rundt sentrum. Selv m den er kmmunal, må den sees i sammenheng med utvikling av fylkesvegnettet. Derfr er Vestveien lagt inn i mrådereguleringen fr Ski sentrum. Det vil bli lagt til rette fr tett samrdning mellm sentrumsplanen g Ski vest-planen, bl.a. fr å ivareta hensyn knyttet til adkmsten til Ski vest. Parkeringsløsningene skal avspeile at planmrådet er sentrumsnært i gangavstand til Ski kllektivknutepunkt. Kmmuneplanen frutsetter at det fastsettes maksimumsgrenser fr parkering, jfr. kmmuneplanen Figur 6: Prinsipper fr utfrming av byen Ski, utenm Ski sentrum. Figuren viser hvrdan ulike trafikantgrupper skal ivaretas i den delen av byen sm ligger utenfr sentrum. Fra rapprten Veg g gateplan Ski, Statens vegvesen m/ fl. m.fl. (2012). Illustrasjn: Plan Urban AS.

14 Frhldet mellm Ski vest g sentrum Ski vest skal utvikles selvstendig, men sm en del av byen. Sammenhengen g samspillet mellm Ski sentrum g Ski vest vil bli belyst. Dette samspillet handler både m funksjnsdelingen mellm sentrum g bydelene rundt, ivaretakelse av verrdnet grønnstruktur g m prinsipper fr miljøvennlig transprt. 5.4 Kulturarven sm ressurs i byutviklingen Et steds histriske g kulturelle kvaliteter kan underbygge ønsket byutvikling. Gdt bevarte kulturminner, kulturmiljøer g -landskap sm fremhever Skis identitet er et mål i kmmuneplanen. Dette kan handle m bevaring av kulturtrekk g kulturminner, i tillegg til vektlegging av et bymessig design g byggeskikk sm deler av mrådets kultur. I arbeidet med planen vil kulturminnene i magasinleiren ha et strt fkus, jfr i kmmuneplanen, pkt. 5 (gjengitt i avsn. 2.1 venfr her). 5.5 Miljøriktige løsninger Kmmunene har en viktig rlle i å ppnå Nrges mål m å kutte 30 % av klimagassutslippene innen 2020, sammenlignet med 1990-nivå. Byer g tettsteders utvikling er viktig både med tanke på energibruk, klimagassutslipp, klimatilpasning g bilgisk mangfld. Ski kmmune har sm mål å være «et utstillingsvindu fr fremtidens utbyggingsmønster, næringsstruktur g transprtsystem». Den viktigste innsatsen fr reduserte klimagassutslipp gjør Ski gjennm knsentrert byutvikling g tilrettelegging fr miljøriktige transprtfrmer. I tillegg ønsker kmmunen bl.a. å se vervannshåndtering g grøntstruktur i sammenheng på måter sm sikrer både klimatilpasning, estetikk/bymiljø g bimangfld. Området innehlder blant annet Finstadbekken, sm skal ha fkus i planarbeidet. Det er bl.a. ønskelig å vurdere hvrdan tak g vegger kan brukes sm grøntarealer. Energifrbruk i bygg g bruk av miljøvennlige byggematerialer ved nybygg g rehabilitering vil gså bli belyst. I dette utredningsarbeidet er det naturlig å dra veksler på den kunnskapsbyggingen sm skjer i utviklingsprgrammer sm «Fremtidens byer» g «Future Built». Planen skal underbygge g supplere den verrdnede grønnstrukturen sm kmmuneplanen fastsetter, jfr. pkt Grøntstruktur Ski tettsted i kmmuneplanen. 5.6 Flere arbeidsplasser nær Ski stasjn Ski har et spesielt ansvar fr å tilrettelegge fr arbeidsplasser sm er lett tilgjengelige med kllektivtransprt fra et strt reginalt arbeidsmarked. Når Fllbanen åpnes vil reisetiden til/fra Osl blir 12 minutter, g stre deler av den funksjnelle arbeidsmarkedsreginen rundt hvedstaden kan nå Ski på under 1 time. Ski vil da ha en sentralitet sm kan sammenlignes med steder sm Nydalen, Lillestrøm, Lysaker g Sandvika. Sammen med nabkmmunene vil Ski aktivt søke å utnytte næringsmessige synergier av Fllbanen g flytting av Nrges veterinærhøgskle g Veterinærinstituttet til Ås. Sentrumsplanen må ta høyde fr et taktskifte i Skis attraktivitet sm lkaliseringssted fr større kntrbedrifter.

15 15 Sentrale føringer i Ski kmmuneplan : Stre deler av arealene i krt gangavstand fra Ski stasjn skal frbehldes arbeidsplasser med mange ansatte g/eller mange besøkende. Det skal gis plass til en knsentrasjn av arbeidsplasser sm gjør at Ski kan utvikles sm Flls største g mest vitale næringskjede fr kunnskapsbaserte næringer, gjerne i et målrettet samspill med Ås sm universitetssted. Arealene vest fr jernbanestasjnen er de mest strategiske i Ski sentrum. I andre kllektivknutepunkter i Akershus der byutviklingen har kmmet lengre enn i Ski (Lillestrøm, Asker m.fl.) er det en tendens til at sentrumsmrådet fylles pp med bliger, mens kmpetansearbeidsplasser g ffentlige arbeidsplasser lkaliseres utenfr sentrumskjernen. Siden bligandelen i dagens sentrum er begrenset, g utbyggings- g transfrmasjnsptensialet er strt, har Ski en unik mulighet til å dreie utviklingen i riktig retning. Sammen med sentrumsplanen må mrådeplanen fr Ski vest knkretisere ambisjnsnivået fr næringsutvikling nært Ski stasjn g trekke pp langsiktige premisser fr ønsket utvikling, både fr frtetting/transfrmasjn g nybygg på ubebygde arealer. Dette arbeidet må ta utgangspunkt i kjent kunnskap m arbeidsplassintensive næringers lkaliseringspreferanser g kvalitetskrav til mgivelsene, slik det bl.a. er beskrevet i utredningen Næringsutvikling i Oslreginen vekstmuligheter i alternative utbyggingsmønstre, Vista Analyse AS (2013). 5.7 Offentlige funksjner lkalisering g utfrming Vurdering av knsekvenser fr teknisk g ssial infrastruktur vil inngå i planarbeidet. Blant annet legger kmmuneplanen ( 18-2, pkt. 6) pp til at det skal vurderes t barnehagetmter i mrådet. Lkalisering av ffentlige funksjner kan underbygge ønsket byutvikling, både når det gjelder arbeidsplassutvikling, byliv g en funksjnell hverdag fr innbyggerne. Målet er krte g trygge gåg sykkelavstander mellm dagliglivets funksjner (nærhetsbyen) g en utfrming av ffentlige bygg med utemråder sm gjør dem til viktige kvalitetselementer i bybildet g nærmiljøet. Kmmunale bygg g anlegg (skler, barnehager, kulturbygg m.m) skal vektlegges spesielt, men utredningen skal gså belyse hvrdan lkalisering g utfrming av statlige g fylkeskmmunale funksjner kan underbygge ønsket byutvikling. Denne utredningen vil mfatte hele byen. Ski kmmune vil initiere samarbeid med både Akershus fylkeskmmune g relevante statlige virksmheter i dette arbeidet. Det er spesielt relevant å belyse lkaliseringen av statlig eide institusjner, med tanke på at Akershus universitetssykehus er en betydelig grunneier i mrådet. 5.8 Kstnadsberegning av teknisk g grønn infrastruktur Når ønsket teknisk g grønn infrastruktur er identifisert, må den kstnadsberegnes, bl.a. sm grunnlag fr å vurdere hvilke gjennmføringsmdell(er) sm skal benyttes fr utvikling av planmrådene g i frhandlinger m utbyggingsavtaler. Hvedelementer i kstnadsberegningen vil være: - Gater g plasser - Frimråder, lekearealer g grøntstruktur - Gang- g sykkelveier - Kstnader knyttet til å legge dagens høyspenttrase i jrd gjennm planmrådet.

16 Bliger Sm beskrevet i pkt. 3.2, ønsker de private grunneierne i planmrådet å bygge bliger på deler av mrådet, bl.a. frdi det er større g mer frutsigbar etterspørsel etter bliger enn næringsarealer på krt/mellmlang sikt. Ulike andeler blig i planmrådet vil bli vurdert, innenfr de verrdnede rammene sm kmmuneplanen setter. Det vil bli lagt vekt på å avklare både lkalisering, vlum g tidsperspektiv fr realisering av bligandelen Støy Fravær av støy er viktig fr velvære g trivsel. Støy kan påvirke flks helsetilstand g bligmråders kvalitet g attraktivitet. I tråd med nasjnal retningslinje fr støy i arealplanlegging ønsker Ski kmmune å frebygge støyplager g ivareta stille g lite støypåvirkede rekreasjnsmråder gjennm å: Anbefale etablering av støysner sm skal sikre at støyutsatte mråder rundt eksisterende støykilder synliggjøres Gi anbefalinger m hvr bebyggelse med støyfølsmt bruksfrmål ikke bør etableres, g hvr etablering bare kan skje med særlige avbøtende tiltak Gi anbefalinger fr støygrenser ved etablering av nye støykilder, slik at disse lkaliseres g utfrmes med tanke på å hindre nye støyplager Samfunnssikkerhet Ski skal være en versiktlig g trygg by å ferdes i. Nrsk Byggfrskningsinstitutts kriminalitetsfrebyggende sjekkliste fr bedre planlegging vil være et viktig referansedkument fr planarbeidet. Ski tettsted må planlegges slik at det blir minst mulig sårbart fr ulykker, uhell, ekstreme nedbørsmengder.l. Det vil bli utarbeidet en risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) i tråd med Plan- g bygningslvens bestemmelser.

17 17 6. Knsekvensutredning Områderegulering av Ski vest mfattes av bestemmelsene m knsekvensutredninger (PBL, kap. 14). Hensikten med knsekvensutredningen er å sikre at endelig planløsning får akseptable virkninger fr miljø g samfunn. I endelig planfrslag skal vesentlige knsekvenser være utredet g hensyntatt eller tydeliggjrt. Knsekvensutredningen gjøres sm en integrert del av planarbeidet, g legges ut på høring g ffentlig ettersyn samtidig med planfrslaget. Knsekvensutredning av frslag til mråderegulering vil ta utgangspunkt i kmmuneplanens pplisting av «frhld sm skal belyses g avklares ved reguleringsplaner, jfr. Ski kmmuneplan , kmmuneplanbestemmelser (kap. 7), 17 (pbl 11-9, pkt. 8): 1. Næringslkalisering etter ABC-prinsippet (riktig virksmhet på riktig sted) 2. Klimagassutslipp 3. Energiøknmisering 4. Naturtyper, bilgisk mangfld g vegetasjn 5. Overvannshåndtering g flmsikring 6. Krav til getekniske undersøkelser fr å frebygge kvikkleireskred g steinsprang 7. Kulturminner g kulturmiljø 8. Utfrming av utearealer 9. Grønnstruktur 10. Estetikk 11. Trafikksikkerhet g trafikale knsekvenser av utbygging 12. Kmmunalteknisk infrastruktur 13. Ssial infrastruktur g kmmunale tjenester 14. Knsekvenser fr flkehelse 15. Barn g unges interesser 16. Universell utfrming 17. Støy 18. Kriminalitetsfrebyggende utfrming 19. Frurensing, ytre miljø 20. Miljøppfølging g vervåking 21. Samfunnssikkerhet, risik g sårbarhet Se kmmuneplanen fr nærmere mtale av det enkelte tema. Knsekvensutredningen vil bli tilpasset planmrådet, både mht. mfang g antall utredningstemaer.

18 18 VEDLEGG Føringer fr arbeidet 1 Kmmunale grunnlagsdkumenter I tillegg til kmmuneplanen er det en rekke dkumenter sm er relevante fr utarbeiding av sentrumsplanen. De viktigste er: Ski kmmuneplan (2011): Kmmunal planstrategi fr Ski kmmune (2012): ki%20vedtatt% pdf Ski 2050 langsiktige rammer fr et bærekraftig g knkurransedyktig tettsted (2011): Fra tettsted til urbant knutepunkt veg- g gateplan Ski (2012): %20g%20gateplan%20Ski%202012%2011%2020%20standard.pdf Reguleringsplan fr Ski stasjn g reguleringsplan fr Fllbanen (2012): Gedata/Nyheter-fra-plan-byggesak-gedata/REGULERINGSPLAN-FOR-SKI-STASJON-OG- REGULERINGSPLAN-FOR-FOLLOBANEN/ Hvedplan fr vann g avløp (2010): Klima- g energiplan , Ski kmmune (2009): pdf Div. temaplaner g faglige utredninger utført av Ski kmmune knyttet til temaer sm grøntstruktur, vervannshåndtering, kulturminnevern m.m. 2 Reginale føringer g retningslinjer Fylkeskmmunen er reginal planmyndighet, g utarbeider reginale planer sm skal legges til grunn fr kmmunal g statlig planlegging g virksmhet i reginen. Følgende reginale planer er relevante fr sentrumsplanen:

19 19 Reginal plan fr areal g transprt i Osl g Akershus Samferdselsplan fr Akershus Reginal plan fr handel, service g senterstruktur Reginal plan fr innvasjn g nyskaping Reginal plan fr utdanning g kmpetanse sett i frhld til næringsutvikling Reginal klima- g energiplan Reginal plan fr vannfrvaltning i Glmma vannregin Reginal plan fr massefrvaltning Reginal plan fr kulturminner g kulturmiljøer i Akershus Reginal plan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet I tillegg er følgende reginale strategidkumenter g utredninger relevante: Samrdnet areal- g transprtstrategi fr Oslreginen (2008) Fllrådets reginale føringer (2009) Kulturlandskap i Fll, Akershus fylkeskmmune (2008) 3 Nasjnale føringer g retningslinjer Planarbeidet må ta hensyn til relevant nasjnalt lvverk, nasjnale frventninger g riksplitiske bestemmelser g retningslinjer: Plan- g bygningslven Lv m flkehelsearbeid Annet nasjnalt lvverk Riksplitiske bestemmelser fr kjøpesentre Riksplitiske retningslinjer fr samrdnet areal- g transprtplanlegging Riksplitiske retningslinjer fr å styrke barn g unges interesser i planleggingen Riksplitiske retningslinjer fr universell utfrming Nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging, vedtatt ved kngelig reslusjn Årlige brev fra Fylkesmannen i Osl g Akershus, m Fylkesmannens frventninger til kmmunal planlegging (årstall) kmmunenes ansvar g viktige verrdnede hensyn jfr. brav av g Årlig flkehelseprfil fr Ski kmmune, Flkehelseinstituttet,