Innspill til oppstart av arbeid med kommuneplanens arealdel.

Transkript

1 Fredrikstad kmmune Pr mail Deres referanse: Vår referanse: Fredrikstad, 15. august / /2017-IAGR Innspill til ppstart av arbeid med kmmuneplanens arealdel. Gjeldende kmmuneplan har mange gde g verrdnede grep, men har med årene blitt et mindre g mindre hensiktsmessig verktøy fr å tilrettelegge fr vekst g utvikling. På nen punkter har planen hatt stre svakheter, spesielt krevende har det vært med frtetting, tilgjengelig næringsareal, g utydelig bruk av hensynssner, samt at verktøykassen ikke vært tilstrekkelig til at målet m at 50 % av bligbyggingen skal skje i bymrådet kan ppfylles. Videre har vi ikke lykkes med å være vertskap fr en rekke bedrifter sm enten har valgt andre lkasjner fr deler av driften, eller flyttet ut fra kmmunen. En bedrift frandrer seg mye raskere enn tidligere. I en undersøkelse vi har gjennmført viste at 17 % av bedriftene er på flytteft «nå». En annen undersøkelse viste at et næringsbygg bygges m i gjennmsnitt hvert 7,8. år. Skal vi få til den arbeidsplassveksten sm trengs i Fredrikstad, må planverk, regulerings- g byggesaksmyndighetene klare å gi bindende tilbakemeldinger langt raskere enn i dag. 2-4 års planprsess innebærer at markedsmulighetene frsvinner g bedriftene velger da å etablere seg i utlandet, der det går raskere g det finnes støtterdninger. Dagens planverk har ikke fungert tilfredsstillende fr utbyggere, eller fr bedrifter sm har vært på flytteft. Planprsessen må finne løsninger sm reduserer tidsbruk g styrker frutsigbarheten fr disse t målgruppene. Vi støtter virkelighetsbeskrivelsen i avsnittet «Fra tre til én». Men det er krevende å lage en plan fr hele kmmunen, sm dels består av Et bymråde sm har behv fr vekst, g sm kan ta unna fr nasjnal frventning m frtetting flere frsteder g lkalsentra sm i sum framstår sm fragmentert g spredd en betydelig jrdbruks- g skgbrukskmmune en lang g utbygd kystlinje sm innehlder mange kryssende interesser. Samtidig har de siste årene vist at virksmheters interesser ikke har blitt håndtert tilfredsstillende.

2 Side 2 av 5 En plan krever en mer strategisk g mer prinsipp-preget plan, enn de tidligere planene. I planprgrammet side 4 er man pptatt av gde g effektive planprsesser g at arealdelen skal bli et gdt styringsdkument. Erfaringen utbyggere, planknsulenter g arkitekter har med kmmunen, er at man har gdt fkus på ulike interessegrupper, g dette går gså igjen i beskrivelsen av planprgrammet. Men utbyggere g bedriftene sm er på flytteft g deres behv, er det ikke tradisjn fr å utrede/beskrive. Skal planen bli et gdt styringsverktøy, sm sikrer gjennmføringsevne, bør interessene til utbygger/bedrift gså bli tydeligere del av planprsessen. Kmmunen kan på denne måten styrke sin kmpetanse knyttet til kmmersiell aktivitet. Omgivelsene vil gså lettere se hvilke avveininger myndighetene er lagt vekt på. Vi synes rganiseringen av arbeidet (Punkt 4), bærer preg av lite invlvering av eksterne. Interne saksbehandlere g ledere har fått svært gd plass. Er den intrverte rganiseringen hensiktsmessig? Hva m arbeidsgruppene fretk data g faktainnsamling, presenterte dette g måtte henvende seg til eksterne interessenter fr bearbeiding? Det vitner m lite vilje til medvirkning når man skriver «Medvirkning innebærer videre at vi deler infrmasjn g kunnskap m faktagrunnlag g frutsetninger fr samfunnsutviklingen. Frmidling vil derfr bli en sentral del av medvirkningsprsessen.» FNF er klar til å ta ansvar fr å bidra til at bedrifter invlveres. Det trr vi vil gi en bedre plan, g økt frståelse fr planens pririteringer. FNF mener kmmunen er tjent med å endre fkuset i kapitelet m rganisering, g beskrive tydeligere hvrdan ulike interessenter blir tatt med i reell medvirkning. Under punkt 3 Overrdnede rammer g føringer, har man definert bærekraftbegrepet til transprtsektren. Østfld fylkeskmmune har fylkesplanens samfunnsdel sm ligger til høring fram til rganisert arbeidet der etter bærekraftsprinsippet slik: Verdiskaping g kmpetanse (øknmisk bærekraft) Klima g miljø (miljømessig bærekraft) Levekår g flkehelse (ssial bærekraft) I vennevnte plan er en av de viktigste erkjennelsene de vil legge vekt på: Næringslivets betydning fr velferden Velfungerende g lønnsmme bedrifter En næringsstruktur sterkere rustet fr vekst Tøff mstilling til en mer differensiert næringsstruktur Det synes sm at fylkesplanen vil hjelpe ss til tydeligere føringer.

3 Side 3 av 5 Planprgrammet bør justeres slik at disse nye føringene fra reginal planmyndighet, kmmer tydelig fram i planprgram, planprsess g i endelig plan. Under tema «Fr transprtplitikken innebærer dette» side 6, beskrives en tilårskmmen virkelighetsppfatning av utviklingen av transprtsektren. Man må ta høyde fr helt andre mdeller fr transprt. Ny Intercityfrbindelse g utbedring av vegsystemet skal gi ny giv til næringslivet. Nye kllektivløsninger sm mfatter færre ruter med høyere frekvens, sm er utført av førerløse kjøretøy, trenger definerte kllektivknutepunkter sm det må frtettes rundt. Man må adressere vilje til å ta i bruk g legge til rette fr bruk av ny teknlgi g bruksmetder, slik næringsplanen adresserer. Videre må det legges vekt på at knytningen til E6 må styrkes. Fr øvrig er det redusert sårbarhet i transprtsystemet sm er det aller viktigste å få fram. Derfr må ny bru ver Glmma realiseres før Rullering av arealplan er et svært mfattende tema g det er vanligvis mellm 350 g 500 frslag sm blir lansert, samtidig med en rekke andre frmalkrav sm må verhldes. Med plitiske delavklaringer reduseres prblemer, dersm ressurssituasjnen i kmmunen ikke klarer å hlde framdriften med ferdigstillelse innen utgangen av FNF er svært frnøyd med at kmmunen legger pp til parallelle planprsesser g at det legges pp til å få laget en egen frtettingsstrategi i tidlig fase. Dette er t eksempler hvr man kan sikre seg plitiske vedtak på de verrdnede/strategiske mrådene i en tidlig fase. FNF frventer at det underveis landes plitiske knklusjner på strategisk nivå, slik at parallelle planprsesser kan bli et nyttig verktøy i påvente av at ny arealplan blir vedtatt. På side 13 hevdes det at byens fellesrm er under press. Dette er et punkt vi ikke kjenner ss igjen i. Hva legges i påstanden? Tvert imt ppfatter vi at utbyggere må stramt hlde seg innen sine mråder. I Vestfld fylkeskmmune har de beskrevet en strategi hvr utbyggere bidrar gjennm utviklingsavtaler til å styrke felles byrm, g på denne måten får en ønsket frtetting i mer avgrensede prsjekter. Planen må avklare behvet fr felles byrm, framfr å pålegge fragmenterte løsninger pr prsjekt. Parker g byrm bør i større grad enn i dag søke å aktivisere beflkningen/øke bruken.

4 Side 4 av 5 Punkt 5.3 beskriver det verrdnede målet sm FNF har gitt tilslutning til, g sm partnerskapet med kmmunen er bygd på. FNF har støttet ønsket m transfrmasjn av tidligere industritmter, framfr bruk av «ny jmfruelig mark». Fylkeskmmunen har erkjent at denne strategien ikke har fungert i praksis. Fylkeskmmunens analyse utført av Asplan viser at Fredrikstad har fr lite tilgjengelig næringsareal g enhetene er fr små. Det er derfr gså behv fr nye næringsarealer. FNF mener frtsatt at det er strategisk riktig å gjenbruke areal g bygninger framfr å ta i bruk jmfruelig terreng. Vi er ikke tjent med at næringsarealer ligger ubrukt g frslummer våre nærmråder. FNF gir derfr sin støtte til bruk av ABC-analyse sm verktøy. Det er imidlertid en fare fr at man i utøvelsen av ABC-analyseprinsippet blir fr teretisk g ikke får det til å fungere i den virkelige verden. Vi har sett eksempler på dette når bedrifter med strategier sm innebærer lav verdiskaping, har frsøkt å gjenbruke eksisterende lkaler. Det ffentlige har krevd mregulering sm har den knsekvens at da gjelder TEK-10 frskriftene. Da blir det dyrere å gjøre m enn å bygge nytt. Det passer ikke inn fr bedrifter i ppstartsfasen, eller når frretningsmdellen gir lav verdiskaping. Nen ganger er det riktig å frlenge levetiden til et industribygg. Planprgrammet må ta mål av seg til å finne ut hvrdan vi skal lykkes med å gjenbruke eksisterende næringsmråder g bygningsmasse, g planen må beskrive en verktøykasse fr eiere, kmmunen g bedrifter på flytteft. I utøvelsen av ABC-analyseprinsippet må eksisterende bygningsmasse håndteres annerledes enn nye næringsarealer. Oppsummert mener FNF Kmmuneplanrulleringen må brukes til å lage gde verktøy sm sikrer Fredrikstad en bærekraftig vekststrategi. Den må brukes slik at utbyggere g kmmunens myndighetsutøvere finner gde g lønnsmme løsninger. Planprsessen må brukes til å bedre dialgen g sikre kunnskapsverføring slik at kmmunen framstår sm et gdt vertskap fr næringsutvikling. Det kan gjøres ved at FNF på vegne av bedriftene g Fredrikstad kmmune samarbeider i utfrmingen. Gde grep fr å nå et slikt mål er å: Utarbeide verrdnede arealstrategier g gi mulighet fr parallelle planprsesser slik at bedriftene gis tilstrekkelig vekstkraft. Samarbeide plitisk slik at nye næringsmråder kan tilrettelegges g tilbys bedrifter i vekst g/eller på flytteft innenfr ABC-prinsippet. Utvikle grep sm gir rm fr å transfrmere eksisterende næringsmråder. FNF tas med sm aktør slik vi ble tatt med i Næringsplanen f.eks. ifm. Rigge arenaer fr kmpetanseverføring g utarbeidelse av f.eks. begrepskriterier fr kvalitet, hva sm er gde bmiljøer fr barn g unge, skape aksept fr nasjnale, reginale g lkale føringer sm er valgt

5 Side 5 av 5 Hlde fast i strategiske valg sm er gjrt, slik at de blir fulgt pp i den enkelte plan- g utbyggingssak Sikre at målhierarkiet blir tydelig. Hvilke mål skal veie tyngst når? Når g hvr skal hvilke mål vike fr andre mål? Fremme bruk av teknlgi, kmpetansebygging, frandringsvillighet, hlde liv i bedriftsnettverk Samarbeid knyttet til prsjekter sm invlverer statlige myndigheter. Emner sm kmmunen mener vi står nærmere til å løse enn de selv er, slik vi ble enige m når det gjaldt sentrumsrganisering. Vennlig hilsen Fredrikstad Næringsfrening Kjell Arne Græsdal Daglig leder