PLANSTRATEGI FOR KOMMUNEPLAN

Transkript

1 2013 PLANSTRATEGI FOR KOMMUNEPLAN Basert på KUNNSKAPSDOKUMENTET 2012 Vedtatt i kmmunestyret

2 INNHOLDFORTEGNELSE: 1 BAKGRUNN KUNNSKAPSDOKUMENTET FOR ANDEBU KOMMUNE PLANSTRATEGI NASJONALE LOVER OG FORVENTNINGER - REGIONALE OG KOMMUNALE FØRINGER NYE LOVER: Flkehelselven Ny naturmangfldslv NASJONALE FORVENTNINGER FYLKESMANNENS FORVENTNINGSBREV REGIONAL PLANSTRATEGI KOMMUNEPLAN UTFORDRINGER, UTVIKLINGSTREKK OG PLANBEHOV: BEFOLKNINGSUTVIKLING ARBEIDSLIV OG INNTEKT HELSE OPPVEKST, BOLIGFORHOLD OG KULTUR AREAL, YTRE MILJØ OG SIKKERHET KOMMUNEØKONOMI LOKALDEMOKRATI REGIONALT SAMARBEID FORSLAG TIL STRATEGIER I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSUMMERING HVILKE PLANER HAR ANDEBU KOMMUNE BEHOV FOR FRAMOVER?

3 1 Bakgrunn I følge Plan- g bygningslven skal kmmunen ha en samlet kmmuneplan sm mfatter samfunnsdel med handlingsdel arealdel Kmmuneplanens samfunnsdel er det verrdnede plandkumentet sm skal ligge til grunn både fr arealdelen g fr andre planer i kmmunen. Kmmuneplanen skal ivareta både kmmunale, reginale g nasjnale mål, interesser g ppgaver, g bør mfatte alle viktige mål g ppgaver i kmmunen. Den skal ta utgangspunkt i den kmmunale planstrategien. 1.1 Kunnskapsdkumentet fr Andebu kmmune Kunnskapsdkumentet fr Andebu kmmune er inndelt i 7 innsatsmråder sm alle beskriver utviklingstrekk g utfrdringer sm berører kmmunesamfunnet g kmmunen sm rganisasjn. Disse mrådene er gjennmgående sm tema i planstrategien g vil gså være det i kmmuneplanens samfunnsdel: Beflkningsutvikling Arbeidsliv g inntekt Helse Oppvekst, kultur g bligfrhld Areal, ytre miljø g sikkerhet Kmmuneøknmi Lkaldemkrati 2 Planstrategi Frmål / Innhld Frmålet er å klargjøre hvilke planer kmmunen bør starte pp eller videreføre i kmmunestyreperiden fr å legge til rette fr en ønsket utvikling i kmmunen. Gjennm vedtaket av den kmmunale planstrategien skal kmmunestyret ta stilling til m kmmuneplanen helt eller delvis skal revideres. Planstrategien setter et sterkt fkus på en planlegging sm skal være behvsstyrt g ikke gjøres mer mfattende enn nødvendig. Planstrategien sammen med Kunnskapsdkumentet fr Andebu kmmune, skal hjelpe ss til tydeligere å se en helhet g tenke langsiktig, fr så å ta veivalg. Planstrategien er gså et egnet verktøy fr å vurdere kmmunens helhetlige plansystem Prsess Frmannskapet, behandlet frslag til Planstrategi i møtet 9.april Planstrategien ble deretter lagt ut til høring i periden 23.april til 23.mai Kmmunen har innhentet synspunkt fra statlige g reginale sektrer g nabkmmuner, i møter g høringer. Vedtak I Kmmunestyret 24.september

4 Hensikt g virkning Overrdnede mål g strategier i kmmuneplanen skal utfrmes slik at de møter de viktigste utfrdringene sm kmmunen står verfr. Status g de fleste utfrdringene er tydeliggjrt i Kunnskapsdkumentet fr Andebu kmmune, sm er vedlagt. Planstrategien er retningsgivende fr kmmunens planlegging g har ingen direkte rettsvirkning fr kmmunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mt kmmunal planstrategi. Visjn g verdier: I frbindelse med Prsjekt Andebu 2010 km det innspill i frhld til vedtatt visjn g kjerneverdier. Signalene var at hvedinnhldet i visjnen «Bra å b i Andebu» bør videreføres, men at det i frbindelse med hvedprsjektet bør vurderes m visjnen bør spisses eller knkretiseres ytterligere. Gjeldende kjerneverdier er : Nær Grønn Kreativ. Hvilke verdier/kvaliteter har Andebu kmmune eller vil vi Andebu kmmune skal by sine innbyggere slik at det blir gdt å leve i Andebu? Hva slags stammekultur bør vi utvikle sm kan skape fellesskap g emsjnell ljalitet? Hva kjennetegner eller hva skal kjennetegne bedriftskulturen g bygde- /lkalsamfunnskulturen i Andebu kmmune? Hvilken histrie eller frtelling m Andebu kmmune vil vi skal skape knkurransefrtrinn, kmmuneljalitet g stlthet? Verdiene skal drive ss fram mt visjnen, gjøre ss tydeligere, g hjelpe ss til å ta beslutninger i hverdagen. Kilde: Ona Fyr, frfatter Ingebrigt Steen Jensen, Dinam Frlag 2002 I frbindelse med Prsjekt Andebu 2010 var det enighet m at kjerneverdiene nær g grønn bør behldes g videreføres, men det var tvil m kjerneverdien kreativ. Knklusjnen var at kjerneverdiene bør vurderes nærmere i hvedprsjektet, kmmuneplanen. Hva er frskjellen på Planstrategi g Planprgram? Planstrategi: Planprgram: Oversikt ver kmmunens planbehv g pririteringer av planppgaver Prgram fr gjennmføring av en knkret planprsess. 3 Nasjnale lver g frventninger - Reginale g kmmunale føringer Plan- g bygningslven: Etter plan- g bygningslvens 10-1 m Kmmunal planstrategi skal kmmunestyret minst én gang i hver valgperide, g senest innen ett år etter knstituering, utarbeide g vedta en kmmunal planstrategi. Planstrategien bør mfatte en drøfting av kmmunens strategiske 4 valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfrdringer, sektrenes virksmhet g en vurdering av kmmunens planbehv i valgperiden.

5 3.1 Nye lver: Flkehelselven Ny lv m flkehelsearbeid (flkehelselven) sm trådte i kraft gir kmmunene større ansvar i flkehelsearbeidet. Frmålet med den nye lven er å bidra til en samfunnsutvikling sm fremmer flkehelse, herunder utjevner ssiale helsefrskjeller. Det er nødvendig med systematisk ppfølging g implementering av tiltak slik at flkehelse blir ivaretatt i planarbeide, versiktsarbeid, tiltak g frvaltning herunder handlingsplan g øknmiplan. Arbeidet med å frebygge sykdm, skader g ulykker g mtvirke ssiale helsefrskjeller, bør være et gjennmgående hensyn i alt planarbeid. Arbeidet fr å få en bedre flkehelse i Andebu, med mål, intensjner g freslåtte tiltak skal inngå i alle kmmunens handlingsprgram slik at det sikres systematisk, kntinuerlig g langsiktig innsats. Mål, g freslåtte tiltak skal videre gjenspeiles i kmmunale handlings- g øknmiplaner. Malen fr plitiske saksutredninger i Andebu kmmune er endret slik at den har fast punkt hvr flkehelse knsekvenser skal vurderes Ny naturmangfldslv. Da kmmunen i 2007 vedtk gjeldende kmmuneplan var arbeidet med Lv m naturmangfld i gang. Lven ble vedtatt 19. juni 2009, g griper inn i svært mange tjeneste- g fagmråder hvr kmmunen er tillagt myndighet. Lvens frmålsparagraf peker på mange av de temaer sm har fkus i kmmunens mangfldige planarbeid: Lvens frmål er at naturen med dens bilgiske, landskapsmessige g gelgiske mangfld g øklgiske prsesser tas vare på ved bærekraftig bruk g vern, gså slik at den gir grunnlag fr menneskenes virksmhet, kultur, helse g trivsel, nå g i fremtiden, gså sm grunnlag fr samisk kultur. 3.2 Nasjnale frventninger Fr å bidra til gjennmføring av nasjnal plitikk peker regjeringen på ppgaver g tema sm det er viktig at kmmunene fkuserer på i planleggingen i den kmmende periden. Planleggingen skal baseres på en vurdering av ulike interesser g nytte, g bygger på øknmiske g andre ressursmessige frutsetninger fr gjennmføring. Frventingene vil derfr være retningsgivende, men ikke bestemmende, ved utarbeiding av reginale g kmmunale planer. En klargjøring av regjeringens frventninger er samtidig ment å bidra til at planleggingen blir mer målrettet g ikke mer mfattende enn nødvendig. Nasjnale frventninger fr de neste fire år ble første gang fastsatt ved kngelig reslusjn 24. juni Frventningsdkumentet mfatter seks temamråder: 5

6 klima g energi, by- g tettstedsutvikling, samferdsel g infrastruktur verdiskapning g næringsutvikling, natur, kultur g landskap helse, livskvalitet g ppvekstmiljø. 3.3 Fylkesmannens frventningsbrev 2013 Fylkesmannen har sendt ut statlige frventinger til kmmunene i 2013 på følgende mråder: Kmmuneøknmi/statlige rammebetingelser. Rettssikkerhet, helse, miljø g sikkerhet (HMS), internkntrll (IK), Inkluderende arbeidsliv (IA) g Kvalitetssystem i pleie- g msrg. Nasjnal plitikk I - Fellesgder g næring, herunder arealfrvaltning, transprt, miljøvern, landbruk g samfunnssikkerhet. Nasjnal plitikk II - Persnrettet tjenesteyting, herunder velferd (helse g ssial), ppvekst g pplæring g kirkespørsmål. 3.4 Reginal planstrategi Visjn: Vestfld skal være del av en bærekraftig vinnerregin i den glbale øknmien. Hvedmål fr Vestfld-samfunnet: 1. Oppnå bedre balanse i arbeidsmarkedet, med et bredt arbeidsplasstilbud sm mfatter virksmheter med suksess i en glbalisert, kunnskapsbasert øknmi. 2. Bevare natur- g kulturmiljøkvaliteter sm grunnlag fr bsetting, identitet, rekreasjn, attraksjn g næringsvirksmhet, g fremme klimavennlig energifrbruk g prduksjn. 3. Bedre flkehelse gjennm et styrket velferdsgrunnlag g jevnere ssial frdeling. 4. Være en aktiv deltaker i samarbeid med øvrige reginer rundt Oslfjrden, Skagerrak g Kattegat, fr å fremme en bærekraftig utvikling. 3.5 Kmmuneplan Mål g målppnåelse i nåværende kmmuneplan ( ) Målsetting Oppfylt Kmmentarer Plandkumenter/ Det legges til rette fr beflkningsvekst på inntil 1,5% i gjennmsnitt pr. år Det føres en bevisst g gd frvaltning av arealer g naturressurser Det legges til rette fr utvikling av eksisterende g etablering av nye næringsvirksmheter 6 Delvis Ja Delvis I periden har beflkning økt med 311 persner (6,1%), dvs. 1,2% i gjennmsnitt pr. år Gjennmført registrering av bilgisk mangfld i kmmunen. Kmmunen deltar aktivt i samarbeidet sm er etabl. i Andebu Næringsutvikling. Tilrettelegging fr etablering av nye virksmheter skjer frtløpende på kmmunens igangsatte prsesser Kmmuneplan Reguleringsplaner under utarbeidelse sm legger til rette fr økt bligbygging Skgressursene i Andebu er re-taksert i løpet av 2012 g nye skgbruksplaner blir tilgjengelig fr skgeierne Handlingsprgrammet i Strategisk næringsplan er revidert g blir vedtatt av Andebu Næringsutvikling 1. halvår 2013.

7 Andebu kmmune skal ha en gdt utbygd helseg ssialtjeneste sm sikrer brukere tjenester av høy kvalitet til rett tid på rett nivå Andebu skal ha gde ppvekstvilkår fr barn g unge med levende nærmiljøer sm gir identitet g tilhørighet Innbyggerne skal ha et levende g variert tilbud innen kultur, idrett g friluftsliv sm fremmer fysisk, psykisk g ssial helse, g bidrar til samkvem g trivsel i lkalmiljøet Andebu skal bestå sm egen kmmune Det skal være sunt, trygt g trivelig å b i Andebu Andebu skal arbeide aktivt med samfunnssikkerhet g beredskap Kmmunens prfil, identitet g styringsevne skal styrkes Andebu sentrum skal utvikles til et attraktivt g helhetlig kmmuneg mrådesenter med blmstrende handelsliv g kulturelle g ssiale aktiviteter Sentrumsmrådene i Kdal g Høyjrd skal videreutvikles til trygge, trivelige g miljøvennlige lkalsentra Delvis Delvis Ja Ja Delvis Ja Delvis Delvis Delvis næringsarealer Det er ansatt kvalitetsrådgiver i Helse, msrg g velferd sm skal bidra til implementering av internkntrll fr å sikre tjenestekvalitet. Oppfylles ved at det er barnehager g skler i alle sgn g gde tilbud til barn g unge i regi av frivillige rganisasjner. Idrettslag g ungdmslag i alle sgn. Kulturskletilbud. Friskliv-/Frivillig-Sentral Kmmunen består sm egen kmmune. Det er etablert Sentral fr Friskliv g Frivillighet. Kmmunens verrdnede ROS-analyse er revidert i 2012 Kmmunen gjennmfører kntinuerlig ulike tiltak fr å nå denne målsettingen. Andebu sentrum utvikles frtløpende ved bl.a. etablering av nye bygg sm kmbinerer nærings/frretningsdrift g bliger. Årlig gjennmføres div. arrangementer i sentrum. Bligbyggingen økes både i Andebu, Kdal g Høyjrd ved bl.a. videre utbygging av Heimdalåsen, Hammeren i Høyjrd g Smørfatet i Kdal. Det bygges gang g sykkelvei i Høyjrd. Sentralt lvverk Påbegynt msrgsplan Årlige virksmhetsplaner. Arbeider etter Trygge lkalsamfunn knseptet Kmmuneplan Kmmunal tilskuddsrdning Videreutvikle Sentralen fr Friskliv g Frivillighet Kmmuneplan Kmmuneplan Trafikksikkerhetsplan Rusmiddelplitisk handlingsplan Plan fr G ppvekst. Plan fr ungdmsarbeidet i Andebu Reginal plan fr flkehelse. Universell utfrming av mgivelser g bygninger i planlegging. Arbeider etter Trygge lkalsamfunn knseptet. Plan fr kriseledelsen i Andebu kmmune revideres årlig. I 2013 påbegynnes arbeidet med å utarbeide risik- g sårbarhetsanalyser fr sektrene/virksmhetene. Med utgangspunkt i dette skal virksmhetenes kriseplaner revideres. Arbeider etter Trygge lkalsamfunn knseptet Kmmuneplan , Strategisk næringsplan g årlige rulleringer av kmmunens øknmiplan Arbeidet med å utarbeide plan fr Andebu sentrum settes i gang i Reguleringsplaner fr Rismyr Huken g Eikhlt i Kdal vedtas i løpet av 2013.Privat reguleringsplan fr Øvre Hgsrød er vedtatt. Kjørkåsen i Andebu frventes slgt g utbyginggingsavtale(r) inngås i Askjem Sør Øst utbygges videre. 7

8 Det skal være bra å jbbe i Andebu kmmune Delvis Kmmunen har med nen unntak prblemer med å tiltrekke seg kmpetent arbeids-kraft. Mange medarbeidere har lang tjenestetid i kmmunen. Sykefraværet er fr høyt. Kmmuneplan Senirplitiske tiltak. Lkal lønns-plitikk. «Sammen på jbb».lederpplæring Hvrdan har Andebu møtt frventningene fra staten? Frventningene fra staten er ivaretatt i gjeldende planverk eller pågående planarbeid. De deler av frventningene sm må arbeides videre med, framgår senere i planstrategien. Frventningsdkumentet fra staten Tema Ivaretas i Andebu kmmune gjennm følgende kmmunale g reginale gjeldende planer, pågående planarbeid eller kmmunale vedtak. Klima g energi Kmmuneplan Klima g energiplan Kunnskapsdkument Årlig rullering av budsjett g øknmiplan. By g tettstedsutvikling Kmmuneplan Strategisk næringsplan Kunnskapsdkument Reguleringsplaner. RPBA. Årlig rullering av budsjett g øknmiplan. Samferdsel g infrastruktur Kmmuneplan Strategisk næringsplan Kunnskapsdkumentet Reguleringsplaner. Klima g energiplan RPBA, Trafikksikkerhetsplan Årlig rullering av budsjett g øknmiplan Verdiskapning g næringsutvikling Kmmuneplan Strategisk næringsplan Klima g energiplan Kunnskapsdkumentet RPBA. Årlig rullering av budsjett g øknmiplan Natur, kulturmiljø g landskap Kmmuneplan Kulturvernplan Kunnskapsdkument Reguleringsplaner. Klima g energiplan RPBA. Beredskapsplan. Årlig rullering av budsjett g øknmiplan Helse, livskvalitet g ppvekstmiljø Kmmuneplan Kunnskapsdkumentet Reguleringsplaner. Trafikksikkerhetsplan Omsrgplan Bligssial handlingsplan Rusmiddelplitisk handlingsplan Handlingsplan fr G ppvekst. Plan fr ungdmsarbeidet i Andebu Reginal plan fr flkehelse Universell utfrming av mgivelser g bygninger i planlegging. Årlig rullering av budsjett g øknmiplan 4 Utfrdringer, utviklingstrekk g planbehv: Statistikk gir ikke alltid ett fullstendig bilde, men gir en pekepinn på mråder kmmunen må arbeide videre med. Landet sm helhet har flkehelseutfrdringer sm gjør at det å ligge på landsgjennmsnittet ikke nødvendigvis betyr at tilstanden er tilfredsstillende. Kmmunen må derfr ha fkus på viktige påvirkningsfaktrer gså der hvr kmmunen ligger på landsgjennmsnittet. 8

9 Kmmuneplan g øknmiplan er de verrdnede, førende plandkumenter fr Andebu kmmune pr. dags dat. I tillegg er det under hvert tema nevnt andre, vedtatte førende planer. Overskrifter/tema tar hvedsakelig utgangspunkt i Kunnskapsdkumentet. 4.1 Beflkningsutvikling Andre nåværende, førende planer Planperide Plangivere Nasjnal (N) Reginal (R) Lkal (L) Strategisk næringsplan Lkal Bligprgram Rulleres regelmessig Lkal Reginal plan fr bærekraftig Vedtatt 2013 Reginal arealplitikk (RPBA) Utfrdringer i Andebu kmmune: Andebu har lav beflkningstetthet g flk br spredt i kmmunen. Utviklingstrekk sm grunnlag fr veivalg : Prgnse fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) fr middels nasjnal vekst viser at beflkningen i Andebu vil øke fra 5294 til 6795 persner, dvs. med 1501 persner (28,4%) i periden Beflkningen i Vestfld sm helhet frventes å øke med 21%. Antall persner i aldersgruppen 0-19 år frventes å øke fra 1426 til 1652 persner, dvs. med 226 persner (16%) Antall persner i aldersgruppen år frventes å øke fra 3257 til 3994 persner, dvs. med 737 persner (23%) Antall persner i aldersgruppen år frventes å øke fra 377 til 802 persner, dvs. med 425 persner (113%). Antall persner i aldersgruppen 80 år+ frventes å øke fra 234 til 347 persner, dvs. med 113 persner (48%). Beflkningstettheten i Andebu er lav, bare 28 persner per km 2.. Dette er lavere enn kmmunene i referansegruppen, Stkke, Re g Sande. Spredt bebyggelse vil påvirke planlegging av infrastruktur- bl. a. bebyggelse, kmmunaltekniske anlegg, renvasjn, veier, barnehage, skle, annen kmmunal tjenesteyting, trafikk, klima. Innspill etter høring: Lkal ivaretakelse av føringene i RPBA g Nasjnal Transprtplan (NTP). Dette gjelder spesielt redusert bilavhengighet, transprtbehv g miljøvennlige transprtfrmer, gjennm knsentrert arealbruk g sentrumsutvikling. Kmmunens planlagte vekst medfører knsekvenser fr økte kmmunale tjenester. 9

10 I tillegg til kmmuneplan g Handlingsplan inkl. øknmiplan viser utfrdringene g føringene at Andebu har behv fr følgende planer/handlingsprgram under dette temaet i tiden framver: Behv Ny/rullering Planperide Lvpålagt Strategisk næringsplan Rullering Nei Regulerte bligmråder Nye Ja 4.2 Arbeidsliv g inntekt Andre nåværende, førende planer Planperide Plangivere Nasjnal (N) Reginal (R) Lkal (L) Strategisk Næringsplan Lkal Beredskapsplan Revideres årlig Lkal Utfrdringer i Andebu kmmune: Egendekning av arbeidsplasser er ikke tilstrekkelig høy. Høyt antall uføretrygdede under 45 år. 40 % av ssialhjelp mttakerne i Andebu har ssialhjelp sm hvedinntektskilde Utviklingstrekk sm grunnlag fr veivalg : Kmmunen har en egendekningsgrad av arbeidsplasser på 70,3 %. Målet er 75%. Andebu har en større andel mindre bedrifter enn snittet i Vestfld. 70 % av bedriftene i Andebu har «Ingen ansatte» Det etableres færre nye bedrifter pr 1000 innbyggere i Andebu enn i Vestfld sm helhet. Andebu kmmune er vertskmmune fr Sign g Vidaråsen. Til sammen utgjør beberne i disse institusjnene 113 av kmmunens 460 uføretrygdede. Innspill etter høring: Følge pp reginal planstrategi vedrørende verdiskapning g innvasjn I tillegg til kmmuneplan g Handlingsplan inkl. øknmiplan viser utfrdringene g føringene at Andebu har behv fr følgende planer/handlingsprgram under dette temaet i tiden framver: Behv Ny/rullering Planperide Lvpålagt Strategisk næringsplan Rullering Nei Beredskapsplan Rullering Revideres årlig Ja 4.3 Helse Andre nåværende, førende planer Planperide Plangivere Nasjnal (N) Reginal (R) 10

11 Lkal (L) Omsrgsplan (frslag) (Ikke vedtatt) Lkal Reginal plan fr flkehelse Reginal Bligssial handlingsplan Lkal Utfrdringer i Andebu kmmune: Psykisk helse hs unge Fedme Kls g astma hs vksne ser ut til å være mer utbredt enn ellers i landet, (basert på legemiddelbruk år) Demens Andel brukerrettede tjenester levert av fagutdannede persner ligger betydelig under referansekmmunene Antall timer/uke sm hjemmesykepleien yter til hver bruker er høyere enn hs referansekmmunene g andel pleietrengende 80 år +, er ne høyere. Gjennmføring av Samhandlingsrefrmens intensjner. Utviklingstrekk sm grunnlag fr veivalg : Psykisk helse hs unge. Prblematikk sm henvises i denne aldersgruppen er depresjner, angst, sklevegring, freldreknflikter, adferdsprblematikk g freldre med rus/psykiatrilidelser. Overvekt fra fødsel til vksen alder. Landet sm helhet har flkehelseutfrdringer sm gjør at det å ligge på landsgjennmsnittet ikke nødvendigvis betyr at tilstanden er tilfredsstillende. En av disse utfrdringene er knyttet til vervekt g inaktivitet. Kmmunen har freløpig ikke egne tall fr vervekt. Det må innarbeides rutiner fr å innhente dette. Nasjnale tall viser at hver femte 3. klassing i Nrge er vervektig. Over halvparten av nrske åringer er ifølge WHO vervektige. 24 pasienter fra Andebu ble i 2011 behandlet fr sykelig vervekt Ca persner i landet lider av demens. Demens er felles betegnelse på flere sykdmmer sm i første rekke innebærer prblemer med hukmmelsen, men gså andre alvrlige symptmer. Frdi antallet eldre i beflkningen øker, øker gså antallet demenstilfeller. Fysisk aktivitet g kntrll med bldtrykk g klesterl kan gså beskytte mt demens. Høyt utdannede ser ut til å ha lavere demensrisik enn persner med lavere utdanning. Fr andre faktrer er kunnskapen ennå usikker. Andel brukere, år, av reseptbelagt legemiddel mt kls/astma per 1000 brukere er økende g høyere enn hs referansekmmunene. Antall sykehusinnleggelser i 2012 var Av disse var det 444 akutte innleggelser. Kmmunen har klart å ta imt alle utskrivings klare pasienter med ett unntak. Skader g sykdm. Statistikk viser ulik grad av sykdmsfrekmst fra 2011 til Årsak kan være at Andebu er en liten kmmune, slik at få tilfeller får stre utslag. Brudd hfte mest alvrlige g kstnadskrevende g ftest frekmmende hjemmeulykke fr 65+. Innspill etter høring: Beskyttelse av drikkevannskilder Levere trygt g sikkert drikkevann 11

12 I tillegg til kmmuneplan g Handlingsplan inkl. øknmiplan viser utfrdringene g føringene at Andebu har behv fr følgende planer/handlingsprgram under dette temaet i tiden framver: Behv Ny/rullering Planperide Lvpålagt Helse-, Omsrg- g Velferds-plan Ny Nei Bligssial Handlingsplan Rullering Nei Plan fr vann g avløp Ny Under arbeid Nei 4.4 Oppvekst, bligfrhld g kultur Andre nåværende, førende planer Planperide Plangivere Nasjnal (N) Reginal (R) Lkal (L) Bligssial handlingsplan Lkal Kmpetanse fr kvalitet Sentral Sammen m ppvekst (vergang barnehage-skle-ungdmssklevideregående skle) Reginal plan fr flkehelse Utfrdringer i Andebu kmmune: 2011 NB! Overgang ungdmsskle-videregående skle er ikke nedfelt i skriftlig dkument, men rutiner er innarbeidet med handlingsprgram fr hvert år Lkal Reginal Flere persner har grunnskle sm høyeste utdanning sammenlignet med landet g fylket frøvrig. Utdanningsnivået i næringslivet i Andebu er imidlertid høyt. 20,6 % av de ansatte i næringslivet i Andebu har høyere utdannelse. Det er mer en i de fleste kmmuner i Vestfld. Fr skleåret var det 39 % av 5 klassingene sm bare klarte å ppnå laveste mestringsnivå i lesing. I trives ungdm dårligere på sklen enn det sm er vanlig ellers i landet. Andelen grunnskleelever i Andebu sm mttar spesialundervisning har økt kraftig siden I 2011 var det 16,4 % av elevene i grunnsklen sm mttk spesialundervisning. Andebu har lavere andel årsverk til barnevern pr 1000 innbyggere i 2011 enn Sande g Re. Utviklingstrekk sm grunnlag fr veivalg : 33,5 % i Andebu har grunnsklenivå sm sin høyeste utdannelse, mens gjennmsnittet fr Vestfld er 28,1 %. Tilsvarende har 15,5 % av innbyggerne i Andebu universitet/høgskle, mens gjennmsnittet fr Vestfld er 25,5 %. Fr skleåret var det 39 % av 5 klassingene sm bare klarte å ppnå laveste mestringsnivå i lesing Det var svakest blant referansekmmunene dette skleåret. Dette er vesentlig frbedret skleåret da resultatet er 27,4% på nivå 1. Til sammenligning har Sande 21,8%, Stkke 27,7% g Re 24,5%. Andelen grunnskleelever sm mttar spesialundervisning er 70 % høyere enn gjennmsnittet fr fylket g dbbel så høy sm i Sande. På ungdmstrinnet islert sett var det i ,4 % av elevene sm mttk spesialundervisning. På ungdmstrinnet er dette redusert til 15,9%. 10. klassingene i pplevde mtrent samme ssial trivsel sm referansegruppa (Andebu 4,2, Re 4,3, Sande 4,2 g Stkke 4,2) g litt lavere trivsel med lærerne enn svarene 12

13 hs referansegruppen. Mbbeindeks viser ne større frekmst av mbbing, mens fysisk læringsmiljø ppnådde høyere psitiv indeks enn referansegruppen. Barnevernet har i frhld til referansekmmunene færre barn på hjelpetiltak, men vesentlig flere på msrgstiltak. Antall bekymringsmeldinger i 2012 er ca Flere msrgsvertagelser kan påregnes i Sammenligner vi Andebu med referansekmmunene så har Sande g Re flere årsverk i barnevernet pr innbyggere g Stkke ne mindre enn Andebu. Innspill etter høring: Sikre helhetlig pplæringsløp Sikre kulturminner g kulturmiljø I tillegg til kmmuneplan g Handlingsplan inkl. øknmiplan viser utfrdringene g føringene at Andebu har behv fr følgende planer/handlingsprgram under dette temaet i tiden framver: Behv Ny/rullering Planperide Lvpålagt Helse-, Omsrg- g Velferds-plan Ny Nei Bligssial Handlingsplan Rullering Nei G ppvekst, plan fr barn g unge Plan fr kulturminner, kulturmiljø, arenaer/møteplasser, pplevelser g aktiviteter. Ny Ny Nei Nei 4.5 Areal, ytre miljø g sikkerhet Nåværende, førende planer Planperide Plangivere Nasjnal (N) Reginal (R) Lkal (L) Klima g energiplan Handlingsplan revideres årlig. Lkal Trafikksikkerhetsplan Handlingsplan revideres årlig Lkal Utfrdringer i Andebu kmmune: Stre mråder av Andebu er karakterisert sm mråder med høy radn fare. Tele- g datakmmunikasjn. Utviklingstrekk sm grunnlag fr veivalg : Infrastruktur g kmmunikasjn. Det er frtsatt mråder i Andebu der bredbånds- g mbiltelefni dekningen ikke er tilfredsstillende. Dette gjelder spesielt mråder helt vest i Andebu kmmune, mrådet mkring Vidaråsen g mråder sør g vest fr Kdal sentrum. I et perspektiv i frhld til private g næringslivets behv g i frhld til ulykker g skader er dette negativt. I periden ble det fretatt radn måling i 112 hus/eiendmmer i Andebu. Sett i frhld til målinger gjrt i referansekmmunene i samme peride har Andebu størst 13

14 frekmst av nivå ver 200 Bq/m 3. Radnmålinger blir fretatt i alle kmmunale eiendmmer, inkl. bliger i Innspill etter høring: Kmmunen bør sikre landbrukets arealressurser, spesielt matprduserende arealer Kmmunen har utfrdringer i frhld til kvikkleire. I tillegg til kmmuneplan g Handlingsplan inkl. øknmiplan viser utfrdringene g føringene at Andebu har behv fr følgende planer/handlingsprgram under dette temaet i tiden framver: Behv Ny/rullering Planperide Lvpålagt Plan fr vann g avløp Ny Under arbeid Nei Helse-, Omsrg- g Velferds-plan Ny Nei Bligssial Handlingsplan Rullering Nei G ppvekst, plan fr barn g unge Ny Klima g energiplan Rullering Nei Regulerings- g utbyggingsplaner Flere planer under arbeid Ja fram til vedtak. Nye arealer sm vil inngå i arealdelen vil medføre behv fr å starte arbeidet med nye reguleringsplaner Trafikksikkerhetsplan Rullering Revideres årlig Nei Nei 4.6 Kmmuneøknmi Utfrdringer i Andebu kmmune: Kmmunens nett driftsresultat skal det enkelte år utgjøre minimum 3 % av sum driftsinntekter. Utviklingstrekk sm grunnlag fr veivalg : I 2012 utgjrde nett driftsresultat 5,68 % av sum driftsinntekter. Langsiktige øknmiske mål: I 2010 ble det vedtatt at Andebu kmmune skal styre sin virksmhet etter 3 hvedmål. Hvedmålene skal kunne måles. 14

15 Hvedmål 1: Kmmunens nett driftsresultat det enkelte år skal minimum utgjøre 3 % av sum driftsinntekter. Ønskelige, men ikke tilstrekkelige g nødvendige delmål fr å ppnå dette: Brutt driftsresultat, ekskl. avskrivninger, skal være psitivt g nminelt øke fra år til år. Investeringene skal i gjennmsnitt i den enkelte planperide finansieres med maks. 70 % lånemidler. Årlige nett finansutgifter skal ikke verskride 4,5 % av sum driftsinntekter. Hvedmål 2 Behldningen av dispsisjnsfnd skal minimum utgjøre 5 % av sum driftsinntekter. Hvedmål 3 Realavkastningen på Kraftfndet skal generelt anvendes ved å avsette 1/3 til generelt dispsisjnsfnd g bruke 2/3 sm egenkapital til investeringer. I en peride skal realavkastningen uansett sørge fr at det bygges pp igjen bufferfnd finansfrvaltning slik at dette blir på minimum 6 mill kr. ved utgangen av Avkastning tilsvarende prisstigningen avsettes til dispsisjnsfndet sm er ment å ppretthlde realverdien av Kraftfndet. Overføring g frie inntekter: Med frie inntekter menes inntekter sm kmmunene kan dispnere uten andre bindinger enn gjeldende lver g frskrifter. Skatt på inntekt g frmue g rammetilskudd fra staten defineres sm frie inntekter. Andebu kmmune har i alle år hatt lavere nivå på frie inntekter enn landsgjennmsnittet. Dette skyldes i hvedsak at skatteinntektene ligger under landsgjennmsnittet g at kmpensasjnen sm gis i inntektsutjevningen ikke dekker denne frskjellen fullt ut. Dersm Andebu kmmune hadde vært på landsgjennmsnittet i frhld til skatteinntekter, hadde kmmunen hatt et skattenivå 27,5 mill. kr høyere enn dagens nivå. Samtidig hadde kmmunen fått en negativ inntektsutjevning, slik at netteffekten på frie inntekter ville ha vært en økning av kmmunens inntekter på ca. 5,0 mill. kr i frhld til dagens nivå. I dette er skatteprgnse i RNB2013 justert fr flketall per lagt til grunn. Lånegjeld: Langsiktig gjeld i % av brutt driftsinntekter gir utrykk fr kmmunens gjeldsbelastning, g er ne av det mest brukte nøkkeltallet i frhld til kmmuneøknmi. Nøkkeltallet sier både ne m kmmunens sliditet g finansieringsstruktur, g refereres fte til sm gjeldsgrad. Gjeldsgraden viser frhldet mellm lånegjeld g driftsinntekter ekskl. finansinntekter. Gjeldsgraden inkl. frmidlingslån var 63,3 % per Eksklusiv frmidlingslån var gjeldsgraden 56,0 %. Til sammenligning var nett lånegjeld i % av brutt driftsinntekter 74 % fr landsgjennmsnittet (utenm Osl) i Med nett lånegjeld henvises det her til nett lånegjeld slik dette er definert i KOSTRA, dvs langsiktig gjeld krrigert fr pensjn, utlån g ubrukte lånemidler. 15

16 Fig.: Nett lånegjeld i % av brutt driftsinntekter (gjeldsgrad) 4.7 Lkaldemkrati Valglven regulerer bestemmelsene m bl.a. kmmunestyrevalg. Øvrige valg av frmannskap, styrer, råd g utvalg reguleres av bestemmelsene i kmmunelven. Fr øvrig kan kmmunestyret med hjemmel i kmmunelven selv pprette de styrer, råd g utvalg sm er hensiktsmessige i frhld til kmmunes plitiske rganisering. Valg av enkelte styrer, råd g utvalg er hjemlet i særlvgivning. Utfrdring: Valgdeltagelsen i Andebu var ne lavere i 2011 enn i referansekmmunene. Utviklingstrekk sm grunnlag fr veivalg : Valgdeltakelsen var 62,1 % i Deltakelsen har vært lav de siste fire kmmune- g fylkestingsvalg i frhld til referansekmmunene. 4.8 Reginalt samarbeid Utfrdring: Andebu kmmune er en liten kmmune i Vestfld målt etter beflkningens størrelse. Andebu kmmune har en stram øknmi g begrensede øknmiske reserver. Å gi innbyggere g næringslivet tjenester av gd kvalitet innenfr gitte øknmiske rammer g gjeldende lv- g regelverk. Sikre øknmisk gevinst ved å etablere kstnadseffektive løsninger Å yte tilstrekkelig tidlig innsats med nye løsninger. Å gjøre fag- g arbeidsmiljøene tilstrekkelig stre, rbuste g attraktive Å utvikle gde infrastrukturer Utviklingstrekk sm grunnlag fr veivalg : Andebu kmmune deltar i en rekke interkmmunale selskaper g har inngått samarbeid med flere kmmuner g fylkeskmmunen m leveranse av tjenester. Andebu kmmune deltar i 12k-samarbeidet g i 2k-samarbeidet Andebu kmmune deltar i 6k-samarbeidet. Det er sannsynlig at antall kmmuner i Nrge blir redusert vesentlig i årene framver. 16

17 Utviklingstrekk Kmmunens planstrategi skal avklare hvilke planppgaver kmmunen vil priritere innenfr valgperiden. Planppgavene er i str grad angitt i den vedtatte kmmuneplan Men siden samfunnet stadig er i endring vil gså nen planppgaver fremkmme sm tiltak sm følge av en plitisk vurdering av løpende utviklingstrekk i kmmunen g i vår regin. 5 Frslag til Strategier i kmmuneplanens samfunnsdel: Oppsummering. Kunnskapsdkumentet tydeliggjør utfrdringer i Andebu kmmune. Kmmuneplanens samfunnsdel skal håndterer aktuelle, pririterte tema i et langsiktig perspektiv. Andebu kmmune har begrensede ressurser g vil vektlegge å utarbeide færrest mulig verrdnede, strategiske temaplaner. Isteden utvikles behvsbaserte, krtsiktige handlingsprgram innenfr kmmunens pririterte satsningsmråder. Prgrammene skal ha et 4-års perspektiv g satsningsmrådene sees i sammenheng med ressurser g øknmiplanen, sm rulleres årlig. Målfrmuleringene i planene skal være retningsgivende g tydelige. I tillegg til strategier knyttet til utfrdringene i Kunnskapsdkumentet vektlegges universell utfrming sm skal være en tverrsektriell ppgave. Handlingsprgrammene skal der det er hensiktsmessig være tverrsektrielle, tverrfaglige g bidra til en samfunnsutvikling sm blant annet fremmer flkehelse, herunder utjevner ssiale helsefrskjeller. I plan- g bygningslven av 2008 er krav til g virkemidlene fr å ivareta barn g unges interesser i planleggingen styrket. Alle sm fremmer planer skal ta hensyn til barn g unge i sin planlegging, g må legge til rette fr gde bmiljøer g gde ppvekst g levekår. Lven stiller gså krav til private så vel sm ffentlige frslagsstillere, m å sikre medvirkning fra barn g unge. 17

18 Andebu kmmune har verdifulle kulturminner g kulturmiljø g det er anbefalt at det lages et temakart fr kulturminner. Gd kartfesting av kjente kulturminner vil gjøre regulerings- g dispensasjnsbehandlingen enklere g mer frutsigbar. Kulturminner kan gså kbles pp mt bl.a. flkehelse g fungere sm turmål i nærmiljøet samtidig sm de kan inngå i lkalhistrisk læring/identitetsbygging fr skleelever g turistinfrmasjn fr tilreisende. Andebu er en viktig landbrukskmmune g matprduserende kmmune. Gjennm nasjnale føringer kmmer det klart fram hvilket ansvar reginen g kmmunen har fr økt matprduksjn. Landbruket er viktig fr framtidens matsikkerhet g handler m frvaltning av felles naturressurser. Reginal plan fr bærekraftig arealplitikk RPBA (vedtatt ) skal legges til grunn i arbeidet med kmmuneplanens arealdel Allerede vedtatte planer med mål, strategier g handlingsplaner legges til grunn g «løftes» inn i ny Kmmuneplan Års- g virksmhetsplaner m.m. sm utvikles etter behv, med utgangspunkt i allerede vedtatte, verrdnede, strategiske planer g handlingsprgram, er ikke nevnt sm nåværende førende planer g inngår ikke i denne planstrategien. 6 Hvilke planer har Andebu kmmune behv fr framver? Planbehv Planperide Ny /rullering Lvpålagt Overrdnede strategiske planer Kmmuneplan Under arbeid Rullering Ja Handlingsprgram inkl. øknmiplan Årlige Rullering ja Planer/Handlingsprgrammer Helse-, Omsrg- g Velferds-plan Ny nei Plan fr vann g avløp Under arbeid Ny nei G ppvekst, plan fr barn g unge Ny nei Planer Andebu sentrum g Kdal sentrum Ny nei Plan fr kulturminner, kulturmiljø, arenaer/ Ny nei møteplasser, pplevelser g aktiviteter. Vedtatte planer /handlingsprgram Mål, strategier g handlingsplaner løftes inn i ny kmmuneplan Næringplan Rullering Nei Bligprgram Rullering nei Beredskapplan Under arbeid Rullering ja Bligssial handlingsplan Rullering nei Klima- g energi-plan Rullering nei Trafikksikkerhetsplan Rullering nei Reguleringsplaner 18

19 Med utgangspunkt i den stre pågående planprteføljen, g det vi vet m kmmunens utviklingstrekk, finner rådmannen ikke grunn til å freslå mange nye planppgaver. Det er først g fremst innenfr levekår, sentrumsstrukturen g teknisk infrastruktur det er behv fr supplerende planarbeid i frm av nye planer. Ut ver dette er det nødvendig å sette i gang revisjn av nen av de freliggende kmmunedelplanene i løpet av valgperiden. Vedlegg: Kunnskapsdkumentet, Andebu kmmune 19