Fylkesplanens arealstrategi. Dialogmøte 2. Indre Østfold 17. november 2017

Transkript

1 Fylkesplanens arealstrategi Dialgmøte 2 Indre Østfld 17. nvember 2017

2 Hensikten med dialgmøtene En medvirkningsarena i planarbeidet kun med kmmunene/reginrådene Avklare standpunkter, mulige løsninger g behv fr justeringer Avklaringene i drøftingene må avveies g balanseres mt reginale g nasjnale føringer g vurderinger Kan ikke frvente å knkludere på alle mråder nå - fylkesplanen er et kmprmiss Grunnlag fr utarbeidelse av høringsutkast til kmplett fylkesplan

3 Samfunnsdelen Bærekraftperspektivet Levekår Tre hvedtemaer Klima g miljø Verdiskaping g kmpetanse Levekår g flkehelse Miljø Verdiskaping Tre tverrgående temaer sm skal gjenspeiles i hele planen: Barn g unge Integrering Frivillighet

4 Arbeidsplasser Kmpetanse Parisavtalen Arealbruken er et virkemiddel sm skal ppfylle g balansere mål fra de tre dimensjnene!

5 Fylkesdelplan Kulturlandskap, jrdvern g langsiktig byutvikling vedtak i 2006 Ft: Oskar Puschmann NIJOS. Ft: Oskar Puschmann NIJOS. Vern Utbygging Arealstrategi

6 7

7 Transprteffektivitet g ATP Å utvikle arealene i Østfld, slik at transprtbehvet blir minst mulig Å utvikle gde, funksjnelle byer g tettsteder med høy arealutnyttelse Klima g flkehelse var gjennmgående perspektiver i fylkesplanen

8 Evaluering av fylkesplanen Multicnsult/Analyse g strategi Fylkesplanen: Gir strategisk retning fr østfldsamfunnet g bidrar til samrdning av ffentlige aktører Har betydning fr kmmunens planlegging g bidrar til frutsigbarhet m nasjnale g reginale interesser Vanskelig å se sprene av arealstrategien i terrenget Krt tid Men: Begrenset tettstedsareal frventes å gi psitiv effekt

9 Hva er status nå? Jrdvernet er strammet inn Ny flkehelselv Klimafrliket g Parisavtalen Nasjnale frventninger: Fylkeskmmunene g kmmunene fastsetter reginalt utbyggingsmønster, senterstruktur g hvedtrekkene i transprtsystemet, herunder knutepunkter fr kllektivtrafikken. Gjennm planleggingen trekkes langsiktige grenser mellm by- g tettstedsmråder g stre sammenhengende landbruks- natur- g friluftsmråder

10 Plitisk bestilling Hvedinnsatsmråder (Reginal planstrategi): Øke antall arbeidsplasser mer enn beflkningsveksten Samrdne innsatsen fr utvikling av fremtidens kmpetanse Suksessfaktrer (Reginal planstrategi): Samhandling g samarbeid* Infrastruktur g mbilitet* Integrering g inkludering Klima g miljø* Helhetlig by- g stedsplanlegging redusere ssiale frskjeller g utvikle attraktive bmiljøer* Utviklingstrender g føringer av betydning fr arealbruken (planprgrammet g samfunnsdelen) Parisavtalen «det grønne skiftet» Økt digitalisering g autmatisering Stre samferdselsprsjekter - knutepunktutvikling Byvekstavtale Matvaresituasjnen dyrket mark - sterkere nasjnale føringer Arealøknmisering er blitt enda viktigere fr å nå målene

11 Hva revideres/revideres ikke? Dette står fast Dette revideres Nytt i arealstrategien Transprteffektivitetsmdellen g prinsipper fr arealbruk Retningslinjer Samfunnssikkerhet g klimatilpasning Senterstrukturen Senterstatus Tilpasning til kmmunerefrm Reginale næringsmråder Avlastningsmråder fr handel Av-/begrensning av framtidig tettstedsareal Krav til interkmmunalt samarbeid m arealbruk Lkalisering g antall, retningslinjer Kjøpesenterbestemmelsen Langsiktig grense fr framtidig tettbebyggelse Rekkefølgebestemmelser Oppdaterte kmmuneplaner Retningslinjer: massefrvaltning reginale depnier i sjø. Bypakke Nedre Glmma.

12 Tilbakemeldinger fra dialgmøte 1 Tilslutning til hvedinnretning av arealdelen Etablert begrepsapparat Langsiktig grense fr tettbebyggelse Rekkefølgebestemmelser Understreker behvet fr lkalt handlingsrm Retningslinjene er fr detaljerte Behv fr tydeliggjøring av begreper, f.eks. hva ligger i vedlikehldsutbygging av lkalsentre Behv fr å differensiere mellm frskjellige deler av fylket vanskelig å få til frtetting der hvr beflkningsveksten ikke gir «styringsfart» Nen er kritiske til at arbeidet med fylkesplanen går fr frt - frankring

13 Kart Oppdaterte temakart med ppdaterte kriterier/beskrivelser Jrdressurser: Dyrka mark g skg Reginalt verdifulle kulturlandskap Naturvernmråder Reginalt verdifulle kulturmiljøer Reginale friluftsmråder (nytt kart) Oppdatert fylkesplankart justeres ift kartgrunnlaget i gdkjente kmmuneplaner

14 Endringer i langsiktig grense

15 Hvedtemaer i drøftingsgrunnlaget Senterstruktur Knutepunktutvikling Næringsarealer Handel/kjøpesenterbestemmelser Frutsigbarhet, fleksibilitet g handlingsrm Massefrvaltning Reginale dumpeplasser i sjø Jrdvern/jrderstatning Kystsne Arealøknmisering/rekkefølgebestemmelser Frtetting med kvalitet Nedre Glmma Reginale planbestemmelser Kart

16 Kan frutsigbarhet g fleksibilitet frenes? Frutsigbarhet Planlegging avdekker g avveier målknflikter Gjennm planlegging finner vi kmprmisser Kmprmissene skaper frutsigbarhet Fleksibilitet: - Krevende å kmbinere med frutsigbarhet - Kan flytte knfliktene til et lavere nivå = mindre frutsigbarhet/mer krevende prsesser i hver enkelt sak

17 Oppsummering Hvedinnsatsmråder (Reginal planstrategi): Øke antall arbeidsplasser mer enn beflkningsveksten Samrdne innsatsen fr utvikling av fremtidens kmpetanse Suksessfaktrer (Reginal planstrategi): Samhandling g samarbeid* Infrastruktur g mbilitet* Integrering g inkludering Klima g miljø* Helhetlig by- g stedsplanlegging redusere ssiale frskjeller g utvikle attraktive bmiljøer*

18

19

20

21

22

23 Retningslinjer Arealer fr fremtidig tettbebyggelse skal ikke tas i bruk før kmmunene har detaljert g definert arealbruken gjennm revidering av sine kmmuneplaner. (Gjelder gså fr uavklarte mråder i kmmuneplanrulleringene.)

24 Prinsipper fr justering av kartene 1) Endringer i langsiktig grense: a. Der arealer er tatt ut av kmmuneplanen sm følge av innsigelse: Langsiktig grense er endret, slik at arealer nå ligger utenfr langsiktig grense, g ikke sm fremtidig tettstedsareal. (Byggemråder sm kmmunen selv har tatt ut av kmmuneplanen siden fylkesplanen ble vedtatt, men hvr det ikke er gitt innsigelse, legges inn sm fremtidig tettstedsareal. Arealet blir ma ikke lagt utenfr langsiktig grense. (Se under.) b. Der nye byggemråder er lagt inn i kmmuneplanen utenfr langsiktig grense. c. Der nye byggemråder er lagt inn i reguleringsplaner (etter vedtak av fylkesplanen) i strid med kmmuneplanen. d. Opprettinger i frhld til veldig grv kartangivelse i gjeldende plan. 2) Endringer i frhldet mellm eksisterende tettstedsareal g fremtidig tettbebyggelse a. Eksisterende eller fremtidige byggemråder i gjeldende kmmuneplan er lagt inn sm eksisterende tettstedsareal i fylkesplanen (slik det er i gjeldende fylkesplan). Grensen mellm eksisterende tettstedsareal g fremtidig tettstedsareal i fylkesplanen «klippes mt» någjeldende kmmuneplan. Dvs at nen arealer, sm i gjeldende fylkesplan ligger sm eksisterende tettstedsareal, vil bli endret til fremtidig tettstedsareal der kmmunen har tatt ut byggemråder g lagt dem inn sm LNF.