RPBA Hovedstrategien i planforslaget

Transkript

1 RPBA Hovedstrategien i planforslaget Politiskstyringsgruppemøte Linda Lomeland

2 RPBA regional plan for bærekraftig arealpolitikk gir retning og rammer for utbyggingsmønsteret i Vestfold 1. Forutsigbarhet 2. Avveie mellom vekst og vern 3. Effektiv saksbehandling

3 Hovedendringene i revisjonen Konsentrasjon som overordnet strategi Gjennomføringsfokus, bruk av andre virkemidler Tydeligere deling regionalt og regionalt nivå - Kart med regionalt prioriterte områder - Forvaltning og kommunal oppfølging

4 Fra offentlig forvaltning til aktiv part i utvikling Regional aktiv utviklingsrolle samarbeidsaktør Ressurser, samarbeidsprosjekter, kompetanse, koordinere, koble, initiere osv.. Handlingsprogram Faglige råd RPBA Bestemmelser og retningslinjer Regional forvaltning myndighetsrollen

5 Handlingsprogrammet blir sentralt Foreslår å rette innsatsen mot det som er regionalt viktig og innsatsområdene. Oppfølging av planen Samarbeid om utvikling Kunnskap- kompetansebygging Ressurser til gjennomføring og implementering

6 Regional utvikling Regionalt prioriterte områder: De fem byene: Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik Teie To tettsteder med Ic-stasjon: Sande og Stokke Regionalt prioritert næringsområder: Torp, Campus Vestfold, Larvik havn

7 Tydeligere skille mellom lokalt og regionalt nivå Regional arealstrategi Innsats på de områder og tema om er spesielt viktige for regionale utvikling Kart og retningslinjer RPBA Regionalt nivå Kommunalt nivå A. Kommunal arealstrategi B. Bystrategi Strategi for innsats, prioriteringer og vekstfordeling Strategi for å oppnå fortetting og kraftsamling i prioriterte områder

8 Befolkningsutviklingen i Vestfold Befolkningsvekst fra 2016 til 2040 pr kommune Barn og ungdom Eldre Voksne

9 Gjeldende plan: Revisjon av RPBA: Reserve Fortetting Innenfor LUG Utenfor LUG Reserve Fortetting Innenfor LUG Utenfor LUG Gjeldende plan: - Nye områder til utbyggingsformål - Langsiktige utviklingsgrenser (LUG) Revidert plan: - Styrke arbeidet med fortetting og byutvikling - Vurdere arealreserven

10 Næringsarealer som er ledige nå fordelt på A-, B- og C-områder Arealer for bedrifter med mange ansatte og kunder (A-områder) 23 dekar Arealer for bedrifter med middels antall ansatte og kunder (B-områder) dekar Arealer for bedrifter med få ansatte og besøkende og stort transportbehov (C-områder) dekar A-områder B-områder C-områder

11 A. Kommunal arealstrategi Avklare strategiske diskusjoner om mål og prioriteringer i kommunens vekst- og arealpolitikk. Strategien skal med bakgrunn i RPBA: 1. Fordele og prioritere kommunens vekst, boligbehov, næringsområder og arbeidsplasser mm 2. Definere senterstrukturen i kommunen 3. Vurdere arealreserven 4. Se arealutviklingen i sammenheng med transportsystemet 5. Vurdere arealutviklingen i sammenheng med kommuneøkonomi. Arealstrategien skal være et grunnlag for kommuneplanens arealdel og må ses i sammenheng med planstrategien eller samfunnsdelen

12 Byregnskap for de 5 største byene

13 Byregnskapene omfatter to områder 5 minutters gangavstand fra og 10 minutters gangavstand målt fra et sentralt punkt i bysentrum

14 Befolkningen vokser relativt raskere i «10 min - byene» enn i kommunene forøvrig Larvik ,6 % i kommunen - 1,3 % i sentrum Bilde Sandefjord 0,93 % i kommunen - 2,5 % i sentrum. Tønsberg 1,1 % i kommunen - 3,0 % i sentrum. Horten 0,84 % i kommunen - 1,7 % i sentrum. Holmestrand 1,0 % i kommunen - 1,3 % i sentrum. Gjennomsnitt vekst pr. år de siste 10 årene SSB.

15 Antall personer pr daa Befolkningstetthet i 10 min byene -Antall personer bosatt pr daa i bysentrum (800 m radius) Befolkningstetthet Oslos indre bydeler har en befolkningstetthet på personer pr daa Horten 10 1,6 1,9 Dagen bef. Tetthet 4,7 3,4 3,2 2, prognoser 4,1 2,9 2,3 2, Tønsberg Holmestrand Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Oslo 0

16 Bebyggelsens tetthet i 5 min byen Vestfoldbyene har en lav gjennomsnittlig Tetthet i sentrum sammenlignet med en del andre byer Tønsberg 100% 95% 90% 85% 80% 75% 70% 65% 60% Hamar Sarpsborg Lillestrøm Drammen Gjøvik Fredrikstad Lillehammer Arendal Skien Sandefjord Larvik 55% 50% Kongsberg Porsgrunn 45% 40% Moss Horten 35% 30% Områdetetthet% er: Samlet bruksareal (BRA) delt på arealet innenfor 5 min byen. Holmestrand 25% 20% 15% 10% 5% 0% Notodden Grimstad Risør Kragerø Kilde: Tetthetene er basert på registreringer i matrikkelen Byregnskap Vestfold

17 Byene er i hard konkurranse Andel av detaljhandelen som omsettes i sentrum: Sentrum Horten 2016 Utenfor sentrum Sandefjord 2016 Tønsberg 2016 Larvik 2016 Basert på postsoner, Holmestrand er ikke med

18 Byene har ulike utfordringer og muligheter Tønsberg Holmestrand *Foreløpig kart, kun illustrasjon

19 Vi må gjøre det attraktivt og mulig å velge byene som etablerings- og bosted Arealer i Vestfold: Ledige arealer A, B og C lokasjoner Sandefjord. Registrert arealer med utviklingspotensial. Fra byregnskapet. 0 A-områder B-områder B- og C- områder C-områder *Foreløpig kart, noen endringer kan tilkomme

20 B. Bystrategi -for de regionalt prioriterte områdene Med bakgrunn i RPBA og kommunes arealstrategi skal bystrategien: Legge til rette for en flerfunksjonell by Avklare forholdet mellom vekst og vern Vurdere potensialet for fortetting Vurdere kommunens rolle i byutviklingen Vurdere grad av byggemodenhet og realiserbare områder Vi anbefaler at arbeidet skjer i samarbeid med sentrale grunneiere, interessenter og sentrale aktører.

21 Retningslinjer for utbyggingsmønster (LUG) og jordvern

22 Gjeldende plan: Revisjon av RPBA: Reserve Fortetting Innenfor LUG Utenfor LUG Reserve Fortetting Innenfor LUG Utenfor LUG Gjeldende plan: - Nye områder til utbyggingsformål - Langsiktige utviklingsgrenser (LUG) Revidert plan: - Styrke arbeidet med fortetting / byutvikling - Vurdere arealreserven

23 Tydeligere retningslinjer for regionalt utbyggingsmønster Utbygging skal primært skje innenfor de langsiktige utviklingsgrensene og konsentreres innenfor regionalt prioriterte områder. Utbyggingen utenfor det regionale utbyggingsmønsteret skal begrunnes og tilpasses det som er nødvendig for å sikre gode stabile bomiljøer og utnyttelse av offentlig infrastruktur i eksisterende tettsteder. En stor del av utbyggingen skal skje som fortetting. Kommunens arealreserve er tilpasset: forventet befolkningsvekst og alderssammensetning (SSB MMMM) sammensetningen av boligtyper potensiale for fortetting og transformasjon Kommunen prioriterer arealreserven i en utbyggingsrekkefølge.

24 Jordvern i RPBA De viktigste virkemidlene ligger hos kommunen. Fortetting og transformasjon Utveksle utbyggingsarealer på dyrka jord Sette utbyggingsrekkefølge for arealreserven

25 Retningslinjer for jordvern i RPBA Retningslinjer i gjeldende RPBA: Vestfolds verdifulle landbruksområder skal sikres som produksjonsgrunnlag i dag og for kommende generasjoner. b) Ved forvaltning av arealene utenfor de langsiktige utviklingsgrensene skal hensynet til landbruket tillegges avgjørende vekt. Grunnlaget for vektleggingen ligger i temakart for verdiklassifisering av landbruk som ligger til grunn for RPBA. Forslag til retningslinjer i revidert RPBA: R-jordvern Vestfolds verdifulle landbruksområder skal sikres som produksjonsgrunnlag i dag og for kommende generasjoner. - Utenfor de langsiktige utviklingsgrensene tillates ikke formålsendring av dyrka og dyrkbar mark til bolig, næring og offentlige formål. a) Innenfor langsiktige utviklingsgrenser skal bruk av dyrka jord til byggeformål balanseres mot krav om fortetting og det å ta i bruk areal som kan være mer krevende å bygge ut enn åpne jorder. Omdisponering av dyrka jord (verdiklasse A og B) til byggeformål skal vurderes etter følgende kriterier: - Det forutsettes at fortetting/transformasjon i kommunen skjer i det omfang som er beskrevet i RPBAs planforutsetninger dersom dyrket jord skal kunne tas i bruk. Områdeplaner i sentrum kan brukes som virkemiddel for å fremme fortetting med kvalitet og avklare omfang av framtidig fortetting. - Omdisponering skal skje så sent som mulig i planperioden (fram til 2040). Dersom det innen langsiktige utviklingsgrenser for byen eller tettstedet finnes uregulerte og/eller ubebygde areal med formål bebyggelse og anlegg tilgjengelig som ikke er dyrka jord, eller det finnes areal som kan omdisponeres til slikt formål som ikke er dyrka jord, må det begrunnes særskilt hvorfor dyrka jord ønskes omdisponert til byggeformål i den aktuelle kommuneplanperioden I planer som tillater omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon. - Innenfor langsiktige utviklingsgrenser skal fortetting/transformasjon og andre arealer egnet for utbygging, tas i bruk før det åpnes for formålsendring av dyrka og dyrkbar mark. - Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark skal skje så sent som mulig. - I reguleringsplaner som tillater omdisponering av dyrka mark, skal det utarbeides matjordplan (jfr. Veileder ) og sikres at matjordlaget benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til