Vedlegg 3: Evaluering av RPBA

Transkript

1 Vestfold fylkeskommune : Evaluering av RPBA Virkemidler for fortetting Endelig utgave Side 1 av 49

2 : Gjennomgang av virkemidler for fortetting 0701 Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Lardal Side 2 av 49

3 Gjennomgang av Horten sin dokumentasjon 1 Innledning Følgende dokumentasjon er gjennomgått: Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt av kommunestyre juni 2015 Kommuneplanens arealdel vedtatt av kommunestyre , sak KST -088/15. Økonomi og handlingsplan vedtatt i kommunestyre Kommunedelplan for Horten sentrum vedtatt i disse dokumentene som er med i samsvar med retningslinjene i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) blir omtalt i den skjematiske oversikten. Oversikten er delt inn etter samfunnsmålene i RPBA. 2 Oppsummering Det er i plandokumentene som er gjennomgått i liten grad mulighet for å styre rekkefølgen på områdene som er lagt inn som nye boligområder. I kommuneplanens arealdel legges det opp til en fortetting slik RPBA oppfordrer til. Når det gjelder parkering er det stilt krav til sykkelplasser, og krav til maksimalt antall parkeringsplasser spesielt i sentrum av Horten Side 3 av 49

4 3 Skjematisk oversikt 3.1 Ikke fornybare ressurser, Samfunnsmål 2 Matjordarealet er økt og de spesielle og uerstattelige verdiene i Vestfolds natur, kulturlandskap og kulturmiljø er bevart a) Omdisponering av dyrka jord (verdiklasse A og B) skal skje så sent som mulig i planperioden Ingen funn I planer som tillater omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon Ingen funn 3.2 Byer og tettsteder, Samfunnsmål 3 Byene, tettstedene og bygdene i Vestfold er attraktive og livskraftige Kommunen skal innarbeide bestemmelser i kommuneplanens arealdel som sikrer en utnyttelse på nye byggeområder avsatt til boligbebyggelse (innenfor LUG) i tråd med arealutnyttelsen beskrevet i planforutsetningene i RPBA Kommuneplanens arealdel Variert boligsammensetning og arealutnyttelse For nye boligområder fastsettes det en arealutnyttelse med utgangspunkt i kategorier fra Regional plan for bærekraftig arealpolitikk(rpba): Kommunedelpan for Horten sentrum I utviklingsområder og bybebyggelsesområder skal utnyttelsen være minimum 4 boliger per daa. ( Dette er i kategorien høy utnyttelse i RPBA) Gjennom kommunal planstrategi og /eller kommuneplan avklare behov for planlegging av helhetlig utvikling og fastlegging av overordnede strukturer. (Sentrumsutvikling, grønnstruktur, kulturmiljøer, miljøvennlig transport Kommuneplanens arealdel Grønnstruktur Ved fortetting og utbygging av nye og eksisterende byggeområder skal den overordnede grønnstrukturen ivaretas og utvikles, herunder turveier, hovedstier, tråkk og andre gangog sykkelforbindelser, sammenhengende grøntdrag, grønne lunger og områder for lek og rekreasjon Side 4 av 49

5 3.3 Miljøvennlig og framtidsrettet transportsystem, samfunnsmål 6 Transportsystemer er miljøvennlig, sikkert og effektivt I de største bysentrene i Vestfold (Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten, Holmestrand) skal krav om framkommelighet for bil håndteres fleksibelt med hensyn til krav til investeringer i vegnettet. Ingen funn I kommuneplanen, eventuelt i kommunal planstrategi, skal det gis en samlet framstilling av kommunens valg av virkemidler når det gjelder parkering Kommunens økonomiplan Kommunestyrevedtak «Parkering i Horten endringer i områder og takster for å fremme handel og bidra til trafikksikkerhet» I nye arealplaner skal det stilles maksimumskrav til antall parkeringsplasser Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten og Holmestrand skal bruke virkemidler innenfor parkering og transportplanlegging som bidrar til å fremme overgang til mer miljøvennlige arbeidsreiser, inkludert elbil. Kommuneplanens arealdel Parkering (pbl 11-9 nr 5) Det skal avsettes plass for biler og sykler i samsvar med soneavgrensing Sone 2 maks 1,5-2 parkeringsplasser; sone 3 maks 2 parkeringsplasser Kommunedelpan for Horten sentrum Parkering Det skal avsettes plass for biler og sykler på egen grunn i samsvar med soneavgrensing.. Sone 1 maks 0,5-2 parkeringsplasser, sone 2 maks 1,5-2 parkeringsplasser. I done 1 er det også åpnet for frikjøp Kommuneplanens samfunnsdel Fokusområde: Natur og miljø. Et konsentrert og miljøvennlig utbyggingsmønster som reduserer transportbehovet Satse på grønn mobilitet Kommunens økonomiplan Kommunen har som mål å gå over til el-biler. Under er status: Antall kjøretøy med alternativ drift innen 2017 iht vedtatt plan Dagens status. Det er vedtatt et mål at innen 2017 skal mer enn 20 kjøretøy eid av Horten kommune ha miljøvennlig drift. Horten kommune følger planen og har for øyeblikket: 5 elbiler og 3 hybridbiler Planen følges opp neste år med forslag til investeringer innen miljøvennlig framdrift Ladestasjoner til elbiler er det vedtatt å følge opp i HKMK juni Arbeidet med å etablere ladestasjoner til elbiler fortsetter i Det er avsatt kr ,- til formålet Side 5 av 49

6 Gjennomgang av Holmestrand sin dokumentasjon 4 Innledning Følgende dokumentasjon er gjennomgått: Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt av bystyre Kommuneplanens arealdel vedtatt av bystyre Økonomiplan og budsjett , Budsjett 2016 i disse dokumentene som er med i samsvar med retningslinjene i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) blir omtalt i den skjematiske oversikten. Oversikten er delt inn etter samfunnsmålene i RPBA. 5 Oppsummering Det er i plandokumentene som er gjennomgått i liten grad mulighet for å styre rekkefølgen på områdene som er lagt inn som nye boligområder. Kommunen opplever høy aktivitet og ønske om høy grad av fortetting. I sentrumsområdene hvor det er krav om handel/næring i de nederste etasjene er det press for å få bygge boliger også i de nederste etasjene Når det gjelder parkering er det ikke utarbeidet en samlet strategi, men som følge av ny jernbanestasjon og bygging på områder som tidligere har blitt brukt til parkering er behovet der. Kommunen har satt et maks/min. krav til parkering som i sentrumsområdene er lavere. De har også i sentrumsområdene eksempler på betydelig lavere krav til parkeringsdekning enn det som ligger som hovedregel i kommuneplanen Side 6 av 49

7 6 Skjematisk oversikt 6.1 Ikke fornybare ressurser, Samfunnsmål 2 Matjordarealet er økt og de spesielle og uerstattelige verdiene i Vestfolds natur, kulturlandskap og kulturmiljø er bevart a) Omdisponering av dyrka jord (verdiklasse A og B) skal skje så sent som mulig i planperioden I planer som tillater omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon Kommunal planstrategi: Har følgende samfunnsmål: Matjordarealet har økt, og de spesielle og uerstattelige verdiene i 3Ks naturmiljø og kulturlandskap er bevart. Viktige matjordkvaliteter er vernet Dyrkbar mark utenfor langsiktig utviklingsgrense omdisponeres ikke til bolig og/eller næringsformål. Innenfor langsiktig utviklingsgrense disponeres dyrkbar mark i henhold til kommunenes fortettingsstrategi. Jordvernet skal være sterkt også her. Matjordlag fra arealer som omdisponeres fra dyrket/dyrkbar mark til annet formål tas vare på, og brukes til å styrke øvrig matproduksjon. 6.2 Byer og tettsteder, Samfunnsmål 3 Byene, tettstedene og bygdene i Vestfold er attraktive og livskraftige Kommunen skal innarbeide bestemmelser i kommuneplanens arealdel som sikrer en utnyttelse på nye byggeområder avsatt til boligbebyggelse (innenfor LUG) i tråd med arealutnyttelsen beskrevet i planforutsetningene i RPBA Gjennom kommunal planstrategi og /eller kommuneplan avklare behov for planlegging av helhetlig utvikling og fastlegging av overordnede strukturer. Kommuneplanens arealdel 25. Utnyttelse framtidige boligområder Følgende retningslinjer gjelder: Vestre Ramberg, Olav Duuns vei 15 bebygges med frittliggende kjedehus/småhus. Middels arealutnyttelse 2 4 boenhet/dekar, jfr. RPBA Tidligere Botne skiltfabrikk, Olav Duuns vei 17 bebygges med rekkehus/kjedehus. Middels arealutnyttelse 2 4 boenhet/dekar, jfr. RPBA Ekeberg gård/gartneriet bebygges med lavblokk/kjedehus. Middels arealutnyttelse 2 4 boenhet/dekar, jfr. RPBA Område Grelland (Kommunedelplan Hillestad) bebygges med frittliggende enebolig. Minimum 1,0 boenhet/daa. Feltet organiseres i adskilte boliggrupper. Grønnstruktur, herunder lekeområder vises i overordnet reguleringsplan sammen med annen infrastruktur, bl.a. vegløsning, før enkeltfelter kan behandles. Avkjørsel til feltet legges fra felles planlagt lokalvei til knutepunkt ved E18 på Grelland, som vist på plankartet. Solbergjordet bebygges med konsentrert bebyggelse - lavblokk/rekkehus. Høy arealutnyttelse minst 4 boenhet/dekar, jfr. RPBA Utvidelse Søndre Kleivan bebygges med frittliggende kjedehus/lavblokk. Lav arealutnyttelse 1 2 boenheter/dekar, jfr. RPBA. Eikelundåsen bebygges slik at landskap-, natur- og friluftsverdier ivaretas i størst mulig grad. Før regulering kan igangsettes, skal det foreligge en analyse som ser disse verdiene i sammenheng med sikte på å stedfeste hvor det ikke bør legges bebyggelse. Analysen legges til grunn for arealutnyttelsen. Kommuneplanens arealdel(s.4): I dagens arealstrategi er sentrumsutvikling enda viktigere enn før. Det er lagt vekt på fortetting og transformasjon av eksisterende sentrumsområde, fremfor utvidelse. Samtidig videreføres muligheten for spredt boligbygging, men med klarere bestemmelser enn før Side 7 av 49

8 (Sentrumsutvikling, grønnstruktur, kulturmiljøer, miljøvennlig transport Verdier som friluftsområder, utvalgte naturtyper og kulturminner fremheves i større grad enn før. 6.3 Miljøvennlig og framtidsrettet transportsystem, samfunnsmål 6 Transportsystemer er miljøvennlig, sikkert og effektivt I de største bysentrene i Vestfold (Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten, Holmestrand) skal krav om framkommelighet for bil håndteres fleksibelt med hensyn til krav til investeringer i vegnettet. Ingen funn I kommuneplanen, eventuelt i kommunal planstrategi, skal det gis en samlet framstilling av kommunens valg av virkemidler når det gjelder parkering Kommuneplanens samfunnsdel 8.1.5: By- og tettstedsutvikling og folkehelse..i kommuneplanens handlingsdel er derfor utarbeidelse av kommunale parkeringsstrategier prioritert tidlig i planperioden. Samfunnsmål: Transportsystemet i 3K er miljøvennlig, sikkert og effektivt Kommunene har utarbeidet en parkeringsstrategi som motiverer til bruk av kollektivtransport særlig på lange avstander. Det er etablert ladestasjon for el-biler ved alle pendlerparkeringer I nye arealplaner skal det stilles maksimumskrav til antall parkeringsplasser Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten og Holmestrand skal bruke virkemidler innenfor parkering og transportplanlegging som bidrar til å fremme overgang til mer miljøvennlige arbeidsreiser, inkludert elbil. Kommuneplanens arealdel Bestemmelse 31 Krav til antall parkeringsplasser I medhold av PBL 11-9 nr.5 gjelder: Ved boligutbygging avsettes det 2 parkeringsplasser på 18m 2 pr boenhet over 90 m 2, og 1,5 parkeringsplass pr boenhet under 90 m2 BRA. I de sentrumsnære boligområdene reduseres dette kravet til 1,5 parkeringsplasser for boliger over 90 m2 og 1 parkeringsplass for boliger under 90 m2 BRA. Kommunen kan i spesielle tilfeller kreve flere eller færre parkeringsplasser enn det som er oppgitt. Arealer til gjestparkering avklares ved regulering eller i byggesak. Kommuneplanens arealdel Bestemmelse 32 Sykkelparkering I medhold av PBL 11-9 nr.5 gjelder: For nye boligbygg skal det avsettes arealer for minimum 2 sykkelplasser pr. boenhet. Større sykkelparkeringer skal være et klart definert areal som er lett tilgjengelig fra byggets inngangsparti. Kommuneplanens samfunnsdel Samfunnsmål: Transportsystemet i 3K er miljøvennlig, sikkert og effektivt Det er etablert ladestasjon for el-biler ved alle pendlerparkeringer Side 8 av 49

9 Gjennomgang av Tønsbergs dokumentasjon 7 Innledning Følgende dokumentasjon er gjennomgått: Kommunal planstrategi vedtatt av bystyret Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt av bystyre i sak 050/14 Kommuneplanens arealdel vedtatt av bystyre i sak 006/16 Kommuneplanens handlingsdel Tønsberg kommune vedtatt av bystyre i sak 085/16 i disse dokumentene som er med i samsvar med retningslinjene i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) blir omtalt i den skjematiske oversikten. Oversikten er delt inn etter samfunnsmålene i RPBA. 8 Oppsummering Kommunen har vedtatt en retningslinje som til en viss grad gir mulighet for å styre rekkefølgen på områdene som er lagt inn som nye boligområder. I kommuneplanens arealdel legges det opp til en fortetting slik RPBA oppfordrer til. Når det gjelder parkering er det stilt krav til sykkelplasser, og krav til maksimalt antall parkeringsplasser spesielt i sentrum Side 9 av 49

10 9 Skjematisk oversikt 9.1 Ikke fornybare ressurser, Samfunnsmål 2 Matjordarealet er økt og de spesielle og uerstattelige verdiene i Vestfolds natur, kulturlandskap og kulturmiljø er bevart a) Omdisponering av dyrka jord (verdiklasse A og B) skal skje så sent som mulig i planperioden I planer som tillater omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon Arealdelens retningslinjer: Prioritere fortetting og transformasjon i denne planperioden slik at dyrket og dyrkbar mark forbeholdes matproduksjon. Unntatt er områder der samfunnsinteresser av stor vekt tilsier det (eksempelvis til skole, vei og jernbane). Arealdelens retningslinjer: Tap av matjord Ved omdisponering av areal over 10 daa kreves det at tap av matjord kompenseres med nydyrking. Nydyrkingsarealet må være av tilsvarende areal og avlingspotensiale, og skal være godkjent og oppdyrket før igangsettingstillatelse gis. I saker som medfører nedbygging av matjord og skogsjord kreves det en plan for bruken av jordressursene før igangsettingstillatelse gis. Planen skal forelegges landbruksmyndigheten og inneholde opplysninger om antall m3 med matjord, hvordan den skal mellomlagres, hvor mye som skal brukes i anlegget og hvor mye som skal tilfalle landbruksarealer i nærheten. Det må foreligge bekreftelse fra Mattilsynet i forhold til om jorda er befengt med floghavre. 9.2 Byer og tettsteder, Samfunnsmål 3 Byene, tettstedene og bygdene i Vestfold er attraktive og livskraftige Kommunen skal innarbeide bestemmelser i kommuneplanens arealdel som sikrer en utnyttelse på nye byggeområder avsatt til boligbebyggelse (innenfor LUG) i tråd med arealutnyttelsen beskrevet i planforutsetningene i RPBA Arealdelens bestemmelser og retningslinjer: Ved reguleringsplan og søknad om tiltak som innebærer fortetting i eksisterende boligbebyggelse: b) Skal det i områder innenfor sone 3 legges særlig vekt på å utvikle boligområder med høy utnyttelsesgrad Gjennom kommunal planstrategi og /eller kommuneplan avklare behov for planlegging av helhetlig utvikling og fastlegging av overordnede strukturer. (Sentrumsutvikling, grønnstruktur, kulturmiljøer, miljøvennlig transport Vedtok Tønsberg by sin første byplan i Kommunedelplan for sentrum Byplan , vedtatt Side 10 av 49

11 9.3 Miljøvennlig og framtidsrettet transportsystem, samfunnsmål 6 Transportsystemer er miljøvennlig, sikkert og effektivt I de største bysentrene i Vestfold (Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten, Holmestrand) skal krav om framkommelighet for bil håndteres fleksibelt med hensyn til krav til investeringer i vegnettet. Ingen funn I kommuneplanen, eventuelt i kommunal planstrategi, skal det gis en samlet framstilling av kommunens valg av virkemidler når det gjelder parkering Parkeringsstrategi vedtatt av bystyre i sak 060/ I nye arealplaner skal det stilles maksimumskrav til antall parkeringsplasser Det er gjort vedtak knyttet til parkeringsdekning for boliger i kommuneplan og kommundelplan. Se vedlegg Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten og Holmestrand skal bruke virkemidler innenfor parkering og transportplanlegging som bidrar til å fremme overgang til mer miljøvennlige arbeidsreiser, inkludert elbil. Tønsberg har mange og store prosesser gående knyttet til infrastruktur både jernbane gjennom IC-utbygging og Bypakke Tønsberg som planlegger med virkemiddelbruk som vil bidra til mer miljøvennlige arbeidsreiser Side 11 av 49

12 Vedlegg Parkering For sentrumsområdene av Tønsberg gjelder krav til parkering som angitt i tabell under etter vedtak i kommunedelplan fur sentrum Bil Sykkel Arealkategori Grunnlag Sentrumsformål (sone 1) Øvrige områder (sone 2) Bolig per boenhet under 50m 2 eller hybel Maks 0,2 Min 0,2 Maks 0,5 Min 1,5 per boenhet over 50m 2 Min 0,2 Min 0,5 Maks 0,5 Maks 1 Min 3 Kontor 100m 2 BRA Maks 0,5 Min 0,5 Maks 1 Min 3 Forretning og bevertning 100m 2 BRA 0 Maks 1,5 Min 3 I kommunen for øvrig gjelder følgende krav til parkeringsplasser etter vedtak i kommuneplanens arealdel Sone 3 Kommunen forøvrig Arealkategori Grunnlag Bil Sykkel Bil Sykkel Bolig per boenhet under 60m 2 Min 0,2 Maks 1 Min 1 per boenhet over 60m 2 Min 0,5 Maks 2 Min 2 Kontor 100m 2 BRA Min 0,5 Maks 1,5 Min 1 Forretning og bevertning 100m 2 BRA Maks 2 Min 1,5 Min 1 Maks 1 Min 1 Min 2 Maks 2 Min 2 Min 1,8 Maks 1,8 Min 1 Min 2 Maks 2 Min Side 12 av 49

13 Gjennomgang av Sandefjord sin dokumentasjon 10 Innledning Følgende dokumentasjon er gjennomgått: Kommunal planstrategi er 3-4 år gammel og kommunen oppfatter ikke denne som relevant Kommuneplanens samfunns og arealdel vedtatt av bystyre Kommuneplanens arealdel vedtatt av kommunestyre Budsjett 2016, økonomiplan i disse dokumentene som er med i samsvar med retningslinjene i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) blir omtalt i den skjematiske oversikten. Oversikten er delt inn etter samfunnsmålene i RPBA. 11 Oppsummering Det er i plandokumentene som er gjennomgått i liten grad mulighet for å styre rekkefølgen på områdene som er lagt inn som nye boligområder. Det er åpnet for en betydelig fortetting i eksiterende boligområder. Dette gjelder ikke byer og tettsteder spesielt og har foreløpig ført til planer om utbygging i randsonene av sentrum. Når det gjelder transportsystemet er det ikke gjort noen funn som underbygger miljøvennlige transportformer. En viktig forutsetning som må på plass er plassering av ny jernbanestasjon Side 13 av 49

14 12 Skjematisk oversikt 12.1 Ikke fornybare ressurser, Samfunnsmål 2 Matjordarealet er økt og de spesielle og uerstattelige verdiene i Vestfolds natur, kulturlandskap og kulturmiljø er bevart a) Omdisponering av dyrka jord (verdiklasse A og B) skal skje så sent som mulig i planperioden Ingen funn I planer som tillater omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon Ingen funn 12.2 Byer og tettsteder, Samfunnsmål 3 Byene, tettstedene og bygdene i Vestfold er attraktive og livskraftige Kommunen skal innarbeide bestemmelser i kommuneplanens arealdel som sikrer en utnyttelse på nye byggeområder avsatt til boligbebyggelse (innenfor LUG) i tråd med arealutnyttelsen beskrevet i planforutsetningene i RPBA Gjennom kommunal planstrategi og /eller kommuneplan avklare behov for planlegging av helhetlig utvikling og fastlegging av overordnede strukturer. (Sentrumsutvikling, grønnstruktur, kulturmiljøer, miljøvennlig transport Kommuneplanens arealdel: Bestemmelse: Ny bebyggelse a) I sentrumsnære områder (inntil 3km fra sentrum) skal det legges særlig vekt på å planlegge for høy utnyttelse, jfr. kommuneplanens mål om fortetting i de eksisterende byggeområdene. Kommuneplanens arealdel, planbeskrivelsen Det er sagt følgende grep knyttet til sentrumsutvikling Forslagene om hvordan sjøfronten skal utvikles og ideen om kreativ byutvikling krever i stor grad oppfølging med egne prosjekter. Med dette utgangspunktet er det gjort følgende endringer i arealplankartet: Aagaards plass angis som friområde/bydelspark. Grensen mellom areal for havneformål og fergeterminalen justeres slik at videreføringen av aksen Jernbane alleen får status som friområde. Bysentrum og Kilen skilles ved Carlsenkvartalet for å kunne knytte til ulike bestemmelser. Områder som kan ha bolig i 1. etg. er markert (S2). I tillegg er planstatus for Bjerggata 1, 5 og 7 endret fra bolig til sentrumsformål i henhold til innspill og eksisterende reguleringsstatus. I utfyllende bestemmelser er det innarbeidet følgende forutsetninger (gjelder sentrum og ikke Kilen): det legges større vekt på tilpasning til nabobebyggelsen i bestemmelsen om tilpasning til eksisterende bystruktur kravet til publikumsrettet virksomhet mot sentrale bygater konkretiseres med utvalgte gater og torg mulighet for å etablere brannvegg uten naboens samtykke fjernes krav til felles utearealer justeres slik at kravene blir lettere å imøtekomme. Det er lavere krav for små prosjekter enn for større krav til parkering opprettholdes i hovedsak som tidligere bestemmelser med en lempning i kravet for mindre boliger og rehabiliteringsprosjekter. Kravet om parkering under terreng tydeliggjøres. Det settes maksimumskrav, men ikke minimumskrav til næringsparkering Side 14 av 49

15 12.3 Miljøvennlig og framtidsrettet transportsystem, samfunnsmål 6 Transportsystemer er miljøvennlig, sikkert og effektivt I de største bysentrene i Vestfold (Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten, Holmestrand) skal krav om framkommelighet for bil håndteres fleksibelt med hensyn til krav til investeringer i vegnettet. Ingen funn I kommuneplanen, eventuelt i kommunal planstrategi, skal det gis en samlet framstilling av kommunens valg av virkemidler når det gjelder parkering I nye arealplaner skal det stilles maksimumskrav til antall parkeringsplasser Budsjett 2016 g) Rådmannen bes legge frem en sak som tar for seg en mer brukervennlig betalingsordning for alle kommunale parkeringsplasser. Saken skal ta for seg kostnader og inntektsmuligheter ved en omlegging til etterskuddsvis betaling for den faktiske parkeringstiden man har benyttet. Videre skal saken belyse hvordan parkeringssatsene kan endres for å øke inntektene med ca. 5 %. For boliger er det satt minimumskrav for antall biloppstillingsplasser Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten og Holmestrand skal bruke virkemidler innenfor parkering og transportplanlegging som bidrar til å fremme overgang til mer miljøvennlige arbeidsreiser, inkludert elbil. Ingen funn Side 15 av 49

16 Vedlegg Parkering 1.5 Byggegrenser, utbyggingsvolum, funksjonskrav m.m (PBL 11-9 nr.5) Parkering Bestemmelsene viderefører tidligere vedtekter med mindre endringer Antall parkeringsplasser for bil og sykkel: Ved søknad om nybygg, tilbygg eller endret bruk av eksisterende bygninger, skal det minimum kreves det antall parkeringsplasser for bil og sykkel som vist i tabellen. For næringsbebyggelse er det satt maksimumskrav for antall biloppstillingsplasser. I byggesøknader skal parkeringsplassene vises på situasjonsplanen. Type virksomhet Beregnings-grunnlag Antall parkeringsplasser I sentrum* Utenfor sentrum* Bil Sykkel Bil Sykkel Bolig i sentrum* Pr. boenhet 1 1,5 Bruksendring til bolig Pr. boenhet 0 1,5 Kjøpesenter Pr. 100 m 2 BRA 1 1 Næringsbebyggelse (industri, kontor, handel og lignende) Pr. 100 m 2 BRA 1,5 maks 1 2,5 maks 1 Enebolig, rekkehus, bolig i kjede o.l. Pr. boenhet 2 Sekundærleilighet inntil 50m Pr. boenhet 1 Leilighetsbygg, blokk Pr. boenhet 1,5 1 Dagligvareforretning Pr. 100 m 2 BRA 2 0,5 Småbåthavn Pr. båtplass 0,2 0,1 *Sentrum slik området er definert i kommuneplanens arealdel Side 16 av 49

17 Gjennomgang av Larvik sin dokumentasjon 13 Innledning Følgende dokumentasjon er gjennomgått: Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt av kommunestyre Kommuneplanens arealdel vedtatt av kommunestyre , sak KST -056/15. Økonomiplan vedtatt i kommunestyre , kommuneplanens handlingsdel i disse dokumentene som er med i samsvar med retningslinjene i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) blir omtalt i den skjematiske oversikten. Oversikten er delt inn etter samfunnsmålene i RPBA. I tillegg er kommunedelpan for Larvik og Stavern by gjennomgått 14 Oppsummering Det er i plandokumentene som er gjennomgått i liten grad mulighet for å styre rekkefølgen på områdene som er lagt inn som nye boligområder. Kommunen har lagt ned betydelig arbeid for å legge til rette for høy grad av handlingsrom i sentrum. Når det gjelder transportsystemet er det gjennomført en del utredninger, men det er foreløpig krevende å planlegge så lenge ikke den framtidige jernbanestasjonen er plassert Side 17 av 49

18 15 Skjematisk oversikt 15.1 Ikke fornybare ressurser, Samfunnsmål 2 Matjordarealet er økt og de spesielle og uerstattelige verdiene i Vestfolds natur, kulturlandskap og kulturmiljø er bevart a) Omdisponering av dyrka jord (verdiklasse A og B) skal skje så sent som mulig i planperioden Ingen funn I planer som tillater omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon Ingen funn Kommuneplanens samfunnsdel Under kapitlet om arealstrategi er det satt opp fire under kapitler, ett av disse er; En helhetlig overordnet arealplanlegging skal ivareta og styrke innbyggernes helse i et langsiktig perspektiv gjennom følgende strategier. Her er det satt opp 8 kulepunkter, et av disse er: Matjordareal i Larvik er sikret, og de spesielle og uerstattelige verdiene i Larviks natur, kulturlandskap og kulturmiljøer er bevart ved å: o Bruke ressursene til samfunnsutvikling o Være tydelig og forutsigbar både om vernehensyn og utviklingsrom 15.2 Byer og tettsteder, Samfunnsmål 3 Byene, tettstedene og bygdene i Vestfold er attraktive og livskraftige Kommunen skal innarbeide bestemmelser i kommuneplanens arealdel som sikrer en utnyttelse på nye byggeområder avsatt til boligbebyggelse (innenfor LUG) i tråd med arealutnyttelsen beskrevet i planforutsetningene i RPBA Gjennom kommunal planstrategi og /eller kommuneplan avklare behov for planlegging av helhetlig utvikling og fastlegging av overordnede strukturer. (Sentrumsutvikling, grønnstruktur, kulturmiljøer, miljøvennlig transport Kommuneplanens samfunnsdel Arealstrategi Larvik kommunes arealstrategi har fire bærende prinsipper: Bærekraftig utbyggingsmønster: Prioriterte utbyggingsområder ligger innenfor «Sommerfuglen» for å verne dyrkbar mark og gi grunnlag for en attraktiv byutvikling. Tydelig senterstruktur: Larvik by er Regionsenter. Stavern by er Områdesenter. Kvelde, Helgeroa og Tjøllingvollen er Lokalsenter. Miljøvennlig transportsystem: Sentrumsnær jernbanestasjon og kollektivknutepunkt, prioriterte kollektivakser fra Stavern til Gon, og fra Bommestad til Klova. Larvik Havn utvikles som regionalt logistikk-knutepunkt. Gang- og sykkelveier prioriteres i henhold til senterstruktur og utbyggingsmønster. Kommuneplanens samfunnsdel Samfunnsmål 4; Natur-, miljø- og kulturarven er mitt og ditt ansvar Det er et moderne kollektivtilbud, godt utviklede knutepunkt og sammenhengende gang/sykkelnett i Larvik. I Larvik er arealpolitikken forutsigbar og viktig grønnstruktur, natur- og rekreasjonsverdier er sikret. Strategidokumentet kap.1 - Planstrategi : Grønnstrukturplaner for byplanområdene Stavern og Larvik, med fokus på forbindelser til og mellom større naturområder, parker, trygge skoleveier, sikring av verdifull vegetasjon og trær ( ). Planen skal etter framdriftsplanen ferdigstilles høsten Side 18 av 49

19 15.3 Miljøvennlig og framtidsrettet transportsystem, samfunnsmål 6 Transportsystemer er miljøvennlig, sikkert og effektivt 6,1,6 I de største bysentrene i Vestfold (Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten, Holmestrand) skal krav om framkommelighet for bil håndteres fleksibelt med hensyn til krav til investeringer i vegnettet. Ingen funn I kommuneplanen, eventuelt i kommunal planstrategi, skal det gis en samlet framstilling av kommunens valg av virkemidler når det gjelder parkering Kommunens planstrategi: Under prioriterte kommunale offentlige utredninger (KOU) er det bl.a. satt opp: KOU «Parkering» I nye arealplaner skal det stilles maksimumskrav til antall parkeringsplasser Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten og Holmestrand skal bruke virkemidler innenfor parkering og transportplanlegging som bidrar til å fremme overgang til mer miljøvennlige arbeidsreiser, inkludert elbil. Kommuneplanens arealdel: Bestemmelse om maks. krav til parkering i sentrumssonene for Larvik by og Stavern by (se vedlegg) Kommuneplanens samfunnsdel Under prioriterte kommunale offentlige utredninger (KOU) er det bl.a. satt opp: KOU «Fortetting i Larvik by» KOU «Konseptvalgutredning Helhetlig transportsystem for Larvik by lokal oppfølging» KOU «Bypakke Larvik» Kommuneplanens arealdel: Bestemmelser og retningslinjer 2-9 Funksjonskrav (pbl 11-9, pkt. 5) r: I område- og detaljerte reguleringsplaner og i byggesaker som omfatter holdeplass for ekspressbuss og trafikknutepunkt må det også vurderes regulert og opparbeidet innfartsparkering. Ved offentlig tilgjengelige parkeringsanlegg skal det etableres ladestasjoner for elbiler. a) Sambruk av parkeringsløsninger bør etterstrebes, og krav til parkering kan da vurderes redusert. Bestemmelse 5) Sykkelparkering: Innenfor byplanenes virkeområde skal det settes av tilstrekkelige arealer til felles sykkelparkering. Innenfor nye reguleringsplaner legges det til rette for felles sykkelparkering. a) Sykkelparkeringen skal ha tilfredsstillende kvalitet med tanke på funksjon og holdbarhet. Tak anbefales. Budsjett 2016 Under virksomhet KMT forvaltning og Areal og teknikk er det avsatt 1 mill. kr. Årlig i fire årsperioden til ladestasjoner for el-bil. 82. Verbalpunkter Følgende saker legges fram, eventuelt delplan utarbeides: f) Plan for utskifting av kommunens kjøretøyer til fossilfrie etter hvert som de utrangeres/fornyes, gjennomføres fra l) Plan for utbygging av ladepunkter for el- og hybrid biler, samt fyllestasjoner for hydrogenbiler etter hvert som behovet øker, utarbeides i Side 19 av 49

20 Vedlegg Parkering 2-9 Funksjonskrav (pbl 11-9, pkt. 5) Planbestemmelse: 3) Parkering: Følgende parkeringskrav gjelder ved utarbeidelse av område- og detaljerte reguleringsplaner og i byggesaker. Maksimumskrav i sone 1. Minimumskrav i sone 2 og 3. Krav skal dekkes innenfor arealet for omsøkt tiltak. Arealkategori Grunnlag Antall parkeringsplasser Sone 1 = De til enhver tid gjeldende sentrumssonene for Larvik by og Stavern by Sone 2 = KDP for Larvik by og KDP Stavern by, unntatt sentrumssonene Sone 3 = Resten av kommunen Figur 1 Sone 1 - orange linje; Sone 2 - rosa linje Side 20 av 49

21 Gjennomgang av Svelvik sin dokumentasjon 16 Innledning Følgende dokumentasjon er gjennomgått: Kommunal planstrategi er fra 2011og oppfattes ikke som relevant. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt av kommunestyre Kommuneplanens arealdel vedtatt av kommunestyre Rammesak 2015, kommuneplanens handlingsdel , Budsjett 2015 i disse dokumentene som er med i samsvar med retningslinjene i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) blir omtalt i den skjematiske oversikten. Oversikten er delt inn etter samfunnsmålene i RPBA. 17 Oppsummering Det er i plandokumentene som er gjennomgått i liten grad mulighet for å styre rekkefølgen på områdene som er lagt inn som nye boligområder. Det er åpnet for betydelig fortetting i sentrumsområder i tråd med RPBA. Det er stilt maks/min krav til parkeringsdekning i sentrum Side 21 av 49

22 18 Skjematisk oversikt 18.1 Ikke fornybare ressurser, Samfunnsmål 2 Matjordarealet er økt og de spesielle og uerstattelige verdiene i Vestfolds natur, kulturlandskap og kulturmiljø er bevart a) Omdisponering av dyrka jord (verdiklasse A og B) skal skje så sent som mulig i planperioden Kommuneplanens samfunnsdel beskriver under det overordnede mål: Svelvik skal være en klima- og miljøbevisst kommune: Matjord forbeholdes matproduksjon og landbruk: I planer som tillater omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon Ingen funn 18.2 Byer og tettsteder, Samfunnsmål 3 Byene, tettstedene og bygdene i Vestfold er attraktive og livskraftige Kommunen skal innarbeide bestemmelser i kommuneplanens arealdel som sikrer en utnyttelse på nye byggeområder avsatt til boligbebyggelse (innenfor LUG) i tråd med arealutnyttelsen beskrevet i planforutsetningene i RPBA Kommuneplanens arealdel Planbestemmelse: 9. Byggeområder for boligbebyggelse I tråd med Regional plan for bærekraftig arealbruk skal det ved fortetting i byggeområder for boliger legges følgende tetthet til grunn:* Gjennom kommunal planstrategi og /eller kommuneplan avklare behov for planlegging av helhetlig utvikling og fastlegging av overordnede strukturer. (Sentrumsutvikling, grønnstruktur, kulturmiljøer, miljøvennlig transport Kommuneplanens samfunnsdel beskriver under det overordnede mål: Svelvik skal være en klima- og miljøbevisst kommune: Sikre kulturlandskapet og verne sårbar natur Sikre verdifulle rekreasjonsområder og sammenhengende grønnstrukturer Svelvik skal være et trygt, inkluderende og levende lokalsamfunn i kontinuerlig utvikling Tilrettelegge for økt boligbygging i tettstedene Nesbygda, Berger, Ebbestad/Mariås og i sentrum Styrke Svelvik sentrum som tyngdepunkt for handel og tjenester Side 22 av 49

23 18.3 Miljøvennlig og framtidsrettet transportsystem, samfunnsmål 6 Transportsystemer er miljøvennlig, sikkert og effektivt I de største bysentrene i Vestfold (Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten, Holmestrand) skal krav om framkommelighet for bil håndteres fleksibelt med hensyn til krav til investeringer i vegnettet. Ikke aktuelt I kommuneplanen, eventuelt i kommunal planstrategi, skal det gis en samlet framstilling av kommunens valg av virkemidler når det gjelder parkering Ingen funn I nye arealplaner skal det stilles maksimumskrav til antall parkeringsplasser Kommuneplanens arealdel Det er stilt krav om et eksakt antall parkeringsplasser i sentrumsområder. (min/maks) Planbestemmelse: 16.5 Krav til parkeringsdekning Boliger skal ha oppstillingsplass for egen bil på egen eiendom eller på fellesareal. Det skal være 1 biloppstillingsplass pr. boenhet samt 0,5 plass pr. boenhet til gjesteparkering. Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten og Holmestrand skal bruke virkemidler innenfor parkering og transportplanlegging som bidrar til å fremme overgang til mer miljøvennlige arbeidsreiser, inkludert elbil. Planbestemmelse ellers i kommunen er det satt minimumskrav: 9.8 Krav til antall parkeringsplasser ved boligbygging. Ved boligutbygging avsettes det 2 parkeringsplasser pr boenhet over 90 m 2, og 1 parkeringsplass pr. boenhet under 90 m 2. Arealer til gjestparkering avklares ved regulering eller i byggesak. Minimumskrav til biloppstilling for enebolig: 2 biloppstillingsplasser. Tillegg pr. ekstra boenhet: 1 biloppstillingsplass pr. bolig. Ikke aktuelt Side 23 av 49

24 Vedlegg tetthet * I tråd med Regional plan for bærekraftig arealbruk skal det ved fortetting i byggeområder for boliger legges følgende tetthet til grunn: Nummer på området i plankartet Områdenavn Areal (daa) Boliger pr. dekar Antall boliger i kommuneplanen B01 Berger barnehage (middels) 24 B02 Bondetomta (middels) 9 B05 Ebbestad skole (middels) 63 B15 Berger (middels) 18 B16 Snippen (middels) 21 # I tråd med Regional plan for bærekraftig arealbruk skal de nye byggeområdene for boliger ha følgende tetthet: Side 24 av 49

25 Gjennomgang av Sande sin dokumentasjon 19 Innledning Følgende dokumentasjon er gjennomgått: Kommunal planstrategi vedtatt av kommunestyre Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt av kommunestyre Kommuneplanens arealdel vedtatt av kommunestyre Kommuneplanens handlingsprogram vedtatt av kommunestyret i disse dokumentene som er med i samsvar med retningslinjene i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) blir omtalt i den skjematiske oversikten. Oversikten er delt inn etter samfunnsmålene i RPBA. 20 Oppsummering Det er i plandokumentene som er gjennomgått i liten grad mulighet for å styre rekkefølgen på områdene som er lagt inn som nye boligområder. Sande kommune legger opp til å ivareta grønnstrukturen gjennom å utarbeide et temakart for dette. Når det gjelder parkering er det ikke funnet noe i de dokumentene som er gjennomgått som forutsetter at det skal utarbeides en parkeringsstrategi. Kommunen har stilt krav til parkering som oppfattes som et min/maks krav for boliger i nye reguleringsplaner Side 25 av 49

26 21 Skjematisk oversikt 21.1 Ikke fornybare ressurser, Samfunnsmål 2 Matjordarealet er økt og de spesielle og uerstattelige verdiene i Vestfolds natur, kulturlandskap og kulturmiljø er bevart a) Omdisponering av dyrka jord (verdiklasse A og B) skal skje så sent som mulig i planperioden I planer som tillater omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon Mulighetsstudien for områderegulering av Sande sentrum, er det sagt: For å sikre Sandes identitet og fremtid som jordbrukskommune, tilrettelegges det i mulighetsstudien for en klar begrensning av ytterligere utvidelser av sentrum. Mulighetsstudien foreslår derfor flere tiltak og tilpasninger for å sikre at sammenhengen mellom jordbruk og by blir best mulig Ingen funn 21.2 Byer og tettsteder, Samfunnsmål 3 Byene, tettstedene og bygdene i Vestfold er attraktive og livskraftige Kommunen skal innarbeide bestemmelser i kommuneplanens arealdel som sikrer en utnyttelse på nye byggeområder avsatt til boligbebyggelse (innenfor LUG) i tråd med arealutnyttelsen beskrevet i planforutsetningene i RPBA Kommunens planstrategi: I kommuneplan vedtok kommunestyret følgende utviklingsstrategi skal legges til grunn for Sande kommune; Senterstruktur med fortettingsområder i syd og nord, med en utbyggingsakse fra sentrum til Selvik (over Skafjellåsen). Utviklingsstrategien foreslås videreført i kommuneplanen for Kommunen gjennomførte et større planverksted i januar 2013, der folkevalgte, administrasjon, interessegrupper, regionale myndigheter og næringslivet drøftet langsiktige arealscenarier fram mot På grunnlag av dette er det vedtatt arealstrategier for kommuneplan For å unngå innsigelser fra regionale myndigheter vil Sande kommune ivareta hensyn til jordvernet samt tilstrebe at kommuneplanens arealdel i størst mulig grad samsvarer med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold (RPBA). Minst 75% av nye utbyggingsområder bør ligge innenfor langsiktige utviklingsgrenser definert i RPBA Gjennom kommunal planstrategi og /eller kommuneplan avklare behov for planlegging av helhetlig utvikling og fastlegging av overordnede strukturer. (Sentrumsutvikling, grønnstruktur, kulturmiljøer, miljøvennlig transport Kommunens planstrategi: Følgende planoppgaver som skal gjennomføres i perioden: Arealdel nytt temakart for overordnet grønnstruktur høst vår 2017 Fag/tema/sektorplaner: Hovedplan for samferdsel vedtatt i 2015 revideres Side 26 av 49

27 21.3 Miljøvennlig og framtidsrettet transportsystem, samfunnsmål 6 Transportsystemer er miljøvennlig, sikkert og effektivt I de største bysentrene i Vestfold (Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten, Holmestrand) skal krav om framkommelighet for bil håndteres fleksibelt med hensyn til krav til investeringer i vegnettet. Ikke aktuelt I kommuneplanen, eventuelt i kommunal planstrategi, skal det gis en samlet framstilling av kommunens valg av virkemidler når det gjelder parkering Ingen funn I nye arealplaner skal det stilles maksimumskrav til antall parkeringsplasser Krav til parkeringsplasser Det skal avsettes 2 biloppstillingsplasser pr. boenhet over 90 m 2 og 1 parkeringsplass pr. boenhet under 90 m 2. For fritidsbolig skal det avsettes 2 parkeringsplasser pr. en-het. Det skal avsettes 2 sykkelparkeringsplasser pr. boenhet. Kravene gjelder også ved etablering av tilleggsenhet, oppføring av tilbygg eller bruksendring Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten og Holmestrand skal bruke virkemidler innenfor parkering og transportplanlegging som bidrar til å fremme overgang til mer miljøvennlige arbeidsreiser, inkludert elbil. Ikke aktuelt Side 27 av 49

28 Gjennomgang av Hof sin dokumentasjon 22 Innledning Følgende dokumentasjon er gjennomgått: Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt av kommunestyre Kommuneplanens arealdel vedtatt av kommunestyre Økonomiplan og budsjett , Budsjett 2016 i disse dokumentene som er med i samsvar med retningslinjene i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) blir omtalt i den skjematiske oversikten. Oversikten er delt inn etter samfunnsmålene i RPBA. 23 Oppsummering Det er i plandokumentene som er gjennomgått i liten grad mulighet for å styre rekkefølgen på områdene som er lagt inn som nye boligområder. Ellers vurderer nå Hof plasseringen av biblioteket. En av utfordringene er om plasseringen skal underbygge aktivitet ved skolen eller ved handelen i Hof sentrum Side 28 av 49

29 24 Skjematisk oversikt 24.1 Ikke fornybare ressurser, Samfunnsmål 2 Matjordarealet er økt og de spesielle og uerstattelige verdiene i Vestfolds natur, kulturlandskap og kulturmiljø er bevart a) Omdisponering av dyrka jord (verdiklasse A og B) skal skje så sent som mulig i planperioden I planer som tillater omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon Kommunal planstrategi: Har følgende samfunnsmål: Matjordarealet har økt, og de spesielle og uerstattelige verdiene i 3Ks naturmiljø og kulturlandskap er bevart. Viktige matjordkvaliteter er vernet Dyrkbar mark utenfor langsiktig utviklingsgrense omdisponeres ikke til bolig og/eller næringsformål. Innenfor langsiktig utviklingsgrense disponeres dyrkbar mark i henhold til kommunenes fortettingsstrategi. Jordvernet skal være sterkt også her. Matjordlag fra arealer som omdisponeres fra dyrket/dyrkbar mark til annet formål tas vare på, og brukes til å styrke øvrig matproduksjon. Kommuneplanens arealdel Planbestemmelse: 17 Gjenbruk av matjord I medhold av PBL 11-9, nr.8 gjelder: I planer som tillater omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon Byer og tettsteder, Samfunnsmål 3 Byene, tettstedene og bygdene i Vestfold er attraktive og livskraftige Kommunen skal innarbeide bestemmelser i kommuneplanens arealdel som sikrer en utnyttelse på nye byggeområder avsatt til boligbebyggelse (innenfor LUG) i tråd med arealutnyttelsen beskrevet i planforutsetningene i RPBA Gjennom kommunal planstrategi og /eller kommuneplan avklare behov for planlegging av helhetlig utvikling og fastlegging av overordnede strukturer. (Sentrumsutvikling, grønnstruktur, kulturmiljøer, miljøvennlig transport Kommuneplanens areadel : 23. Utnyttelse framtidige boligområder Følgende retningslinje gjelder (utnyttingsgrad iht. begreper i RPBA): Veset: Lav til middels utnyttingsgrad, 1-4 boenheter pr. daa. Voldshagen: Middels utnyttingsgrad, 2-4 boenheter pr. daa. Kolstadjordet: Høy utnyttingsgrad, minst 4 boenheter pr.daa. Mindre tiltak i krysset fv35 x Kopstadlinna, herunder endring av fartsgrensen på fv 35, skal vurderes tidlig i planprosessen. Kommuneplanens arealdel, planbeskrivelse(s.4): I dagens arealstrategi er sentrumsutvikling enda viktigere enn før. Det er lagt vekt på fortetting og transformasjon av eksisterende sentrumsområde, fremfor utvidelse. Samtidig videreføres muligheten for spredt boligbygging, men med klarere bestemmelser enn før. Verdier som friluftsområder, utvalgte naturtyper og kulturminner fremheves i større grad enn før Side 29 av 49

30 24.3 Miljøvennlig og framtidsrettet transportsystem, samfunnsmål 6 Transportsystemer er miljøvennlig, sikkert og effektivt I de største bysentrene i Vestfold (Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten, Holmestrand) skal krav om framkommelighet for bil håndteres fleksibelt med hensyn til krav til investeringer i vegnettet. Ikke aktuelt I kommuneplanen, eventuelt i kommunal planstrategi, skal det gis en samlet framstilling av kommunens valg av virkemidler når det gjelder parkering Kommuneplanens samfunnsdel 8.1.5: By- og tettstedsutvikling og folkehelse..i kommuneplanens handlingsdel er derfor utarbeidelse av kommunale parkeringsstrategier prioritert tidlig i planperioden. Samfunnsmål: Transportsystemet i 3K er miljøvennlig, sikkert og effektivt Kommunene har utarbeidet en parkeringsstrategi som motiverer til bruk av kollektivtransport særlig på lange avstander. I nye arealplaner skal det stilles maksimumskrav til antall parkeringsplasser Kommuneplanens areadel Planbestemmelse 28 Krav til antall parkeringsplasser I medhold av PBL 11-9 nr 5 gjelder: Ved boligutbygging avsettes det 2 parkeringsplasser på 18m 2 pr boenhet over 90 m2 BRA, og 1,5 parkeringsplass pr boenhet under 90 m 2 BRA. Arealer til gjestparkering avklares ved regulering eller i byggesak Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten og Holmestrand skal bruke virkemidler innenfor parkering og transportplanlegging som bidrar til å fremme overgang til mer miljøvennlige arbeidsreiser, inkludert elbil. Ikke aktuelt Kommuneplanens samfunnsdel Samfunnsmål: Transportsystemet i 3K er miljøvennlig, sikkert og effektivt Det er etablert ladestasjon for el-biler ved alle pendlerparkeringer Side 30 av 49

31 Gjennomgang av Re sin dokumentasjon 25 Innledning Følgende dokumentasjon er gjennomgått: Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt av kommunestyre Kommuneplanens arealdel vedtatt av kommunestyre , sak KST -056/15. Økonomiplan vedtatt i kommunestyre , kommuneplanens handlingsdel i disse dokumentene som er med i samsvar med retningslinjene i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) blir omtalt i den skjematiske oversikten. Oversikten er delt inn etter samfunnsmålene i RPBA. 26 Oppsummering Det er i plandokumentene som er gjennomgått i liten grad mulighet for å styre rekkefølgen på områdene som er lagt inn som nye boligområder. I kommuneplanens arealdel legges det opp til en fortetting slik RPBA oppfordrer til. Når det gjelder parkering er det stilt krav til sykkelplasser, men det er ikke stilt krav til maksimalt antall parkeringsplasser Side 31 av 49

32 27 Skjematisk oversikt 27.1 Ikke fornybare ressurser, Samfunnsmål 2 Matjordarealet er økt og de spesielle og uerstattelige verdiene i Vestfolds natur, kulturlandskap og kulturmiljø er bevart a) Omdisponering av dyrka jord (verdiklasse A og B) skal skje så sent som mulig i planperioden I planer som tillater omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon Kommunal planstrategi: Har følgende samfunnsmål: Matjordarealet har økt, og de spesielle og uerstattelige verdiene i 3Ks naturmiljø og kulturlandskap er bevart. Viktige matjordkvaliteter er vernet Dyrkbar mark utenfor langsiktig utviklingsgrense omdisponeres ikke til bolig og/eller næringsformål. Innenfor langsiktig utviklingsgrense disponeres dyrkbar mark i henhold til kommunenes fortettingsstrategi. Jordvernet skal være sterkt også her. Matjordlag fra arealer som omdisponeres fra dyrket/dyrkbar mark til annet formål tas vare på, og brukes til å styrke øvrig matproduksjon. Kommuneplanens arealdel, bestemmelse: 17 Gjenbruk av matjord I Medhold av PBL 11-9 nr. 8 gjelder I planer som tillater omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjord skal brukes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon Byer og tettsteder, Samfunnsmål 3 Byene, tettstedene og bygdene i Vestfold er attraktive og livskraftige Kommunen skal innarbeide bestemmelser i kommuneplanens arealdel som sikrer en utnyttelse på nye byggeområder avsatt til boligbebyggelse (innenfor LUG) i tråd med arealutnyttelsen beskrevet i planforutsetningene i RPBA Gjennom kommunal planstrategi og /eller kommuneplan avklare behov for planlegging av helhetlig utvikling og fastlegging av overordnede strukturer. (Sentrumsutvikling, grønnstruktur, kulturmiljøer, miljøvennlig transport Kommuneplanens arealdel, retningslinje: 23. Utnyttelse framtidige boligområder Følgende retningslinjer gjelder: Revetal sentrum nye arealer Høy arealutnyttelse minst 4 boenheter/dekar, jfr. RPBA Innenfor langsiktig utviklingsgrense øvrig del av Revetal nye arealer : Middels arealutnyttelse 2 4 boenhet/dekar, jfr. RPBA Innenfor langsiktig utviklingsgrense Skjeggestadåsen i hht reguleringsplan, for uregulerte arealer : Lav arealutnyttelse 1-2 boenhet/dekar, jfr. RPBA Ellers i kommunen utenfor langsiktig utviklingsgrense: Lav arealutnyttelse 1-2 boenheter/dekar. Det vises til RPBA og de tre kulturmiljøene som er pekt på i Re. Disse er lagt inn som hensynssoner Side 32 av 49

33 27.3 Miljøvennlig og framtidsrettet transportsystem, samfunnsmål 6 Transportsystemer er miljøvennlig, sikkert og effektivt I de største bysentrene i Vestfold (Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten, Holmestrand) skal krav om framkommelighet for bil håndteres fleksibelt med hensyn til krav til investeringer i vegnettet. Ikke aktuelt I kommuneplanen, eventuelt i kommunal planstrategi, skal det gis en samlet framstilling av kommunens valg av virkemidler når det gjelder parkering I nye arealplaner skal det stilles maksimumskrav til antall parkeringsplasser Kommuneplanens samfunnsdel: 8.1.5: By- og tettstedsutvikling og folkehelse Nasjonale og regionale myndigheters ønske om en restriktiv parkeringspolitikk vil kunne komme i konflikt med ønsket om å utvikle handels, fritids- og servicenæringer sentralt i 3K, og i kommuneplanens handlingsdel er derfor utarbeidelse av kommunale parkeringsstrategier prioritert tidlig i planperioden. Kommuneplanens arealdel, bestemmelse: 27 Krav til antall parkeringsplasser I medhold av PBL 11-9 nr 5 gjelder: Ved boligutbygging avsettes det 2 parkeringsplasser a 18 m2 pr boenhet over 90 m2, og 1,5 parkeringsplass pr boenhet under 90 m2. Arealer til gjestparkering avklares ved regulering eller i byggesak. 28 Sykkelparkering I medhold av PBL 11-9 nr 5 gjelder: For nye boligbygg skal det avsettes arealer for minimum 2 sykkelplasser pr. boenhet. Større sykkelparkeringer skal være et klart definert areal som er lett tilgjengelig fra byggets inngangsparti. Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten og Holmestrand skal bruke virkemidler innenfor parkering og transportplanlegging som bidrar til å fremme overgang til mer miljøvennlige arbeidsreiser, inkludert elbil. Ikke aktuelt Side 33 av 49

34 Gjennomgang av Andebu sin dokumentasjon 28 Innledning Følgende dokumentasjon er gjennomgått: Planstrategi for kommuneplan vedtak i kommunestyre Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel vedtatt av kommunestyre Budsjett og økonomiplan vedtatt i kommunestyre i disse dokumentene som er med i samsvar med retningslinjene i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) blir omtalt i den skjematiske oversikten. Oversikten er delt inn etter samfunnsmålene i RPBA. 29 Oppsummering Det er i plandokumentene som er gjennomgått i liten grad mulighet for å styre rekkefølgen på områdene som er lagt inn som nye boligområder. Det er et ønske om å gjennomføre planer for overordnede strukturer inne flere områder. Det er foreløpig ikke avsatt midler til dette. Kommunen stiller krav til maksimalt antall bil parkeringsplasser i sentrum ved bygging av boliger. De har i tillegg stilt krav om tilrettelegging både for el-bil og sykkelparkering Side 34 av 49

35 30 Skjematisk oversikt 30.1 Ikke fornybare ressurser, Samfunnsmål 2 Matjordarealet er økt og de spesielle og uerstattelige verdiene i Vestfolds natur, kulturlandskap og kulturmiljø er bevart a) Omdisponering av dyrka jord (verdiklasse A og B) skal skje så sent som mulig i planperioden Ingen funn I planer som tillater omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon Kommuneplanens arealdel 1.5 Rekkefølgekrav (pbl 11-9 nr. 4) I samtlige byggeområder kan utbygging ikke finne sted før følgende forhold er tilfredsstillende ivaretatt:.der utbygging medfører tap av matjord skal det utarbeides en plan for håndteringen av jordressursene Byer og tettsteder, Samfunnsmål 3 Byene, tettstedene og bygdene i Vestfold er attraktive og livskraftige Kommunen skal innarbeide bestemmelser i kommuneplanens arealdel som sikrer en utnyttelse på nye byggeområder avsatt til boligbebyggelse (innenfor LUG) i tråd med arealutnyttelsen beskrevet i planforutsetningene i RPBA Kommuneplanens arealdel Bestemmelser om bebyggelse og anlegg, bolig Ny bebyggelse I sentrumsnære områder skal det legges særlig vekt på å planlegge for høy utnyttelse. Grad av utnytting skal ikke overstige BYA= 30 % Gjennom kommunal planstrategi og /eller kommuneplan avklare behov for planlegging av helhetlig utvikling og fastlegging av overordnede strukturer. (Sentrumsutvikling, grønnstruktur, kulturmiljøer, miljøvennlig transport Planstrategi Målsetting: Andebu sentrum skal utvikles til et attraktivt og helhetlig kommune- og områdesenter med blomstrende handelsliv og kulturelle og sosiale aktiviteter Oppfylt: Delvis Arbeidet med å utarbeide plan for Andebu sentrum settes i gang i Under overskriften; Hvilke planer har Andebu kommune behov for framover? Er det bl.a. listet opp; Plan for kulturminner, kulturmiljø, arenaer/ møteplasser, opplevelser og aktiviteter Side 35 av 49

36 30.3 Miljøvennlig og framtidsrettet transportsystem, samfunnsmål 6 Transportsystemer er miljøvennlig, sikkert og effektivt I de største bysentrene i Vestfold (Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten, Holmestrand) skal krav om framkommelighet for bil håndteres fleksibelt med hensyn til krav til investeringer i vegnettet. Ikke aktuelt I kommuneplanen, eventuelt i kommunal planstrategi, skal det gis en samlet framstilling av kommunens valg av virkemidler når det gjelder parkering Ingen funn I nye arealplaner skal det stilles maksimumskrav til antall parkeringsplasser Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten og Holmestrand skal bruke virkemidler innenfor parkering og transportplanlegging som bidrar til å fremme overgang til mer miljøvennlige arbeidsreiser, inkludert elbil. Kommuneplanens arealdel, bestemmelse Krav til parkering I sentrumsområdene og for næringsbebyggelse utenfor sentrum er det angitt maksimumskrav for bilparkering. Se også slutten av gjennomgangen av Andebu Ikke aktuelt Kommuneplanens arealdel r: Parkeringsanlegg bør tilrettelegges med gode lademuligheter for EL-bil. Sykkelparkering for ansatte i næringsbebyggelse bør ha låsemulighet Side 36 av 49

37 Vedlegg Parkering Side 37 av 49

38 Gjennomgang av Stokkes dokumentasjon 31 Innledning Følgende dokumentasjon er gjennomgått: Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt av kommunestyre i sak 115/15 Kommuneplanens arealdel vedtatt av kommunestyre i sak 115/15 Handlingsprogram Økonomiplan Budsjett 2015 vedtatt av kommunestyre i disse dokumentene som er med i samsvar med retningslinjene i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) blir omtalt i den skjematiske oversikten. Oversikten er delt inn etter samfunnsmålene i RPBA. 32 Oppsummering Det er i plandokumentene som er gjennomgått i liten grad mulighet for å styre rekkefølgen på områdene som skal utvikles Side 38 av 49

39 33 Skjematisk oversikt 33.1 Ikke fornybare ressurser, Samfunnsmål 2 Matjordarealet er økt og de spesielle og uerstattelige verdiene i Vestfolds natur, kulturlandskap og kulturmiljø er bevart a) Omdisponering av dyrka jord (verdiklasse A og B) skal skje så sent som mulig i planperioden Ingen funn I planer som tillater omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon Ingen funn 33.2 Byer og tettsteder, Samfunnsmål 3 Byene, tettstedene og bygdene i Vestfold er attraktive og livskraftige Kommunen skal innarbeide bestemmelser i kommuneplanens arealdel som sikrer en utnyttelse på nye byggeområder avsatt til boligbebyggelse (innenfor LUG) i tråd med arealutnyttelsen beskrevet i planforutsetningene i RPBA Ser ut som om Stokke har brukt denne tilnærmingen under bestemmelse 3.7 Tetthet i byggeområdene Gjennom kommunal planstrategi og /eller kommuneplan avklare behov for planlegging av helhetlig utvikling og fastlegging av overordnede strukturer. (Sentrumsutvikling, grønnstruktur, kulturmiljøer, miljøvennlig transport Ikke berørt i samfunnsdel eller arealdel for Stokke kommune Side 39 av 49

40 33.3 Miljøvennlig og framtidsrettet transportsystem, samfunnsmål 6 Transportsystemer er miljøvennlig, sikkert og effektivt I de største bysentrene i Vestfold (Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten, Holmestrand) skal krav om framkommelighet for bil håndteres fleksibelt med hensyn til krav til investeringer i vegnettet. Gjelder ikke Stokke, de viser til retningslinjene vedtatt av HSAM i I kommuneplanen, eventuelt i kommunal planstrategi, skal det gis en samlet framstilling av kommunens valg av virkemidler når det gjelder parkering Stokke har ikke noe samlet på dette i areal eller samfunnsdelen I nye arealplaner skal det stilles maksimumskrav til antall parkeringsplasser Stokke skriver: parkeringskrav ved nybygg, tilbygg og bruksendring (minimumskrav/maksimumskrav) Pr boenhet med BRA over 70 kvm 1,5 bil Pr boenhet med BRA under 70 kvm 1,0 bil Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten og Holmestrand skal bruke virkemidler innenfor parkering og transportplanlegging som bidrar til å fremme overgang til mer miljøvennlige arbeidsreiser, inkludert elbil. Ikke aktuelt for Stokke Side 40 av 49

41 Gjennomgang av Nøtterøy sin dokumentasjon 34 Innledning Følgende dokumentasjon er gjennomgått: Kommunal plan strategi vedtak i kommunestyre Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt Kommuneplanens arealdel vedtatt av kommunestyre Kommuneplanens handlingsdel, budsjett vedtatt i kommunestyre i disse dokumentene som er med i samsvar med retningslinjene i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) blir omtalt i den skjematiske oversikten. Oversikten er delt inn etter samfunnsmålene i RPBA. 35 Oppsummering Det er i plandokumentene som er gjennomgått i liten grad mulighet for å styre rekkefølgen på områdene som er lagt inn som nye boligområder. Kommuneplanen har pekt ut viktige landskapsområder og knyttet bestemmelser til disse for å sikre at strukturene og kvaliteten ved disse ivaretas. Det er også avsatt midler til å informere om eksisterende grøntstruktur. Når det gjelder parkering er det ikke planlagt å utvikle en parkeringsstrategi, men det er satt et maks. krav på antall parkeringsplasser i en del av kommunen. Ellers er det satt av midler for å satse på miljøvennlig transport innenfor egen drift. Dete gjelder både elsykkel, el-bil og biler som går på biogass Side 41 av 49

42 36 Skjematisk oversikt 36.1 Ikke fornybare ressurser, Samfunnsmål 2 Matjordarealet er økt og de spesielle og uerstattelige verdiene i Vestfolds natur, kulturlandskap og kulturmiljø er bevart a) Omdisponering av dyrka jord (verdiklasse A og B) skal skje så sent som mulig i planperioden I planer som tillater omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon Kommuneplanens samfunnsdel Veivalg Boligutviklingen skjer på en arealeffektiv måte for å sikre miljøvennlig transport, matjord, natur- og friluftsområder. Verdifulle kulturminner og -verdier bevares, og ved fortetting i etablerte områder tas det hensyn til egenart, kulturmiljøer og historisk struktur. 3.2 Nøtterøy har en robust og levedyktig landbruksnæring. Dette innebærer at Nøtterøy kommune tilrettelegger for en fremtidsrettet utvikling av landbruksnæringen som bygger opp under Nøtterøys posisjon som landbrukskommune og sikrer næringsmiddelindustrien i regionen tilgang på råvarer. Vernet av landbruksjord står sterkt. 8.5 Nøtterøy forvalter naturen på en bærekraftig måte og sikrer arealer til matproduksjon i et langsiktig perspektiv. Dette innebærer at viktige naturressurser som grøntområder, strandsone, skog, jord, vann og geologiske forekomster forvaltes gjennom en bærekraftig arealpolitikk. Det er et særskilt ansvar å sikre matproduksjon på lang sikt gjennom å sette jordvern i høysetet og kun åpne for omdisponering av verdifull landbruksjord når andre tungtveiende samfunns-hensyn tilsier det. I slike tilfeller arbeider kommunen for at omdisponert landbruksjord kommer til nytte for landbruket på andre steder Side 42 av 49

43 36.2 Byer og tettsteder, Samfunnsmål 3 Byene, tettstedene og bygdene i Vestfold er attraktive og livskraftige Kommunen skal innarbeide bestemmelser i kommuneplanens arealdel som sikrer en utnyttelse på nye byggeområder avsatt til boligbebyggelse (innenfor LUG) i tråd med arealutnyttelsen beskrevet i planforutsetningene i RPBA Gjennom kommunal planstrategi og /eller kommuneplan avklare behov for planlegging av helhetlig utvikling og fastlegging av overordnede strukturer. (Sentrumsutvikling, grønnstruktur, kulturmiljøer, miljøvennlig transport Planstrategi Pågående revisjonen av grønnstrukturanalysen Kommuneplanens arealdel, bestemmelse Landskap: Generelle bestemmelser, jf 11-9 nr. 6: Verdifulle landskapsområder (vist som kategori 1 områder med meget store landskapsverdier ) i Grønnstrukturanalyse for Nøtterøy skal forvaltes slik at kvalitetene i landskapet opprettholdes og styrkes. Åsprofiler, bekkeløp, landskapssilhuetter og horisontlinjer skal bevares. Alle tiltak skal tilpasses og underordne seg helhetspreget i natur- og kulturlandskapet. Ved søknader om nye tiltak skal nær- og fjernvirkning visualiseres og sees i forhold til helhetspreget. Kommuneplanens handlingsdel Identifisere større boligområder med fortettingspotensiale og utarbeide områdeplan for fortetting for to av disse områdene. Kr ,- pr. år Utarbeide kunnskapsbaserte oversikter over kulturminner i kommunen for forvaltning kulturarven. Kr ,- pr. år Planlegging av offentlige arealer i Teie sentrum inklusive utvikling av Teie torv som en attraktiv offentlig møteplass. Kr ,- pr. år Grønnstrukturanalysen - tilrettelegging av kartløsning, trykking m.m. Kr ,- pr. år Kommuneplanens samfunnsdel Veivalg: 1.3 Areal- og transportutviklingen i kommunen bidrar til et attraktivt og miljøvennlig samfunn. Dette innebærer at konsentrert utbyggingsmønster med samordnet areal- og transportplanlegging er førende for fremtidig utbygging i kommunen, basert på videreutvikling av senterstrukturen. Skjærgården og de store landskaps-trekkene på hovedøya bevares, og eksisterende senter-områder utvikles som møteplasser, handelssteder og arenaer for opplevelse og kultur. 5.3 Nøtterøy kommune tilrettelegger for natur-opplevelse og rekreasjon for alle, både i skog, strandsone og skjærgård. Dette innebærer at Nøtterøy kommune sikrer store, sammenhengende grønnstrukturområder for fremtiden, og sikrer og tilrettelegger nye friområder og forhindrer gjengroing av eksisterende områder. Kommuneplanens arealdel, retningslinje For fremtidige byggeområder for alle typer arealformål godkjent i kommuneplan i 2011 eller senere, hvor det ikke er igangsatt reguleringsplanarbeid innen 8 år fra dato byggeområdet første gang ble lagt inn i kommuneplanens arealdel, vil kommunestyret ved neste rullering av kommuneplanen vurdere å tilbakeføre byggeområdet til tidligere arealformål. Arealdisponering på Veierland og i byggeområder der utbyggingspotensialet i kommuneplanen er anslått til under 10 boenheter behandles særskilt. For fremtidige byggeområder for alle typer arealformål godkjent i kommuneplanens arealdel før 2011 vil kommunestyret vurdere å tilbakeføre byggeområdet til tidligere arealformål dersom utbygging ikke er igangsatt innen 8 år etter vedtak av kommuneplanens arealdel i Side 43 av 49

44 36.3 Miljøvennlig og framtidsrettet transportsystem, samfunnsmål 6 Transportsystemer er miljøvennlig, sikkert og effektivt I de største bysentrene i Vestfold (Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten, Holmestrand) skal krav om framkommelighet for bil håndteres fleksibelt med hensyn til krav til investeringer i vegnettet. Ikke aktuelt I kommuneplanen, eventuelt i kommunal planstrategi, skal det gis en samlet framstilling av kommunens valg av virkemidler når det gjelder parkering Ingen funn I nye arealplaner skal det stilles maksimumskrav til antall parkeringsplasser Det er gjort en sone inndeling med krav til parkering i sentrum på 0,8 pr. boenhet og opp til 2 parkeringsplasser for større boenheter utenfor sentrum Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten og Holmestrand skal bruke virkemidler innenfor parkering og transportplanlegging som bidrar til å fremme overgang til mer miljøvennlige arbeidsreiser, inkludert elbil. Ikke aktuelt Kommunens handlingsplan Utredning om overgang til El bil i deler av tjenesteproduksjonen etter særskilt vurdering, avsatt kr ,- Vurdere å tilrettelegge deler av kommunal bilpark for gassdrift i lys av nytt biogassanlegg i regi VESAR, avsatt kr ,- El-sykkelprosjektet avsatt kr ,- Kommuneplanens samfunnsdel Veivalg: 7.1 Nøtterøy har et miljøvennlig og trafikksikkert transportsystem med tilstrekkelig kapasitet. Dette innebærer at Nøtterøy kommune arbeider for å fremme miljøvennlig transportformer gange, sykkel og kollektivtransport som erstatning for bil på arbeidsreiser og andre transportetapper. Det er lett å velge miljøvennlig transport da Nøtterøy har et godt kollektivtilbud med høy frekvens og god tilgjengelighet, og et godt utbygd gang- sykkelvei- og stinett tilgjengelig for det meste av kommunens bebygde områder Side 44 av 49

45 Vedlegg Parkering: Kommunen (med unntak av Veierland) er delt inn i tre soner for parkering, sone 1 og sone 2 vist i temakart for parkering, samt sentrumssoner, vist som bestemmelsessoner på arealplankartet. Følgende parkeringskrav ved utarbeidelse av plan og bygge (nybygg-, til- og påbygg)- og delesaker, inkludert bruksendring, jf 11-9 første ledd nr. 5, jf 28-7 tredje ledd: Side 45 av 49

46 Side 46 av 49