Høringsuttalelse Regional plan for Bærekraftig Arealpolitikk (RPBA) Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Transkript

1 1 av 6 Til Vestfold Fylkeskommune Vår saksbehandler Amund Kind Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse Regional plan for Bærekraftig Arealpolitikk (RPBA) Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Viser til høringsforslag til Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) -Et attraktivt & bærekraftig Vestfold med høringsfrist 1. januar Vestfold Bondelags oppfatning er at høringsforslaget til RPBA har mange gode retningslinjer som er forenlig med målet om å produsere mer mat til en økende befolkning. Uten disse er Vestfoldsamfunnet bedre tjent med at det ikke vedtas noen RPBA. Arealplankartene må derimot gås i gjennom på nytt og mye dyrka mark og dyrkbare arealer som nå er foreslått bygd ned, må tas ut av kartet og beholdes til matproduksjon. Helt i tråd med det Fylkestinget vedtok da de sendt RPBA ut på høring i september. Bakgrunn for uttalelsen Bøndene i Vestfold, altså våre medlemmer, har fått i oppdrag fra Stortinget å produsere mer mat i tråd med befolkningsøkningen. Produksjonsmålet er konkretisert for Vestfold i Regionalt næringsprogram for landbruket som ble vedtatt av Fylkestinget i juni i år Matproduksjonen i Vestfold skal økes gjennom å sikre og utvikle de matproduserende arealene Produksjonsmålene er begrunnet dels i vårt etiske ansvar for å ikke kjøpe maten fra andre som trenger den selv, men først og fremst ut i fra landets beredskap og samfunnssikkerhet! Vestfold vil på grunn av sin beliggenhet og sine naturgitte og klimatiske fortrinn måtte ta godt og vel sin andel av både vekst i matproduksjon og befolkningsvekst. Da er spørsmålet vårt: Vil vi klare å vedta en Regional Plan for Bærekraftig Arealpolitikk som sikrer oss nok arealer å produsere mer mat på? Bondelagets Servicekontor AS Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: E-postadresse Gjennestadtunet 85, 3160 Stokke vestfold@bondelaget.no Vestfold Bondelag Org.nr.: Bankkonto: Internet: Bondelagets Servicekontor AS Org.nr.: MVA Bankkonto:

2 Vestfold Bondelag 2 av 6 Positive endringer siden første høringsforslag I forhold til førsteutkastet av RPBA som ble sendt ut på høring i desember 2011 har Vestfold Fylkeskommune: Løftet fram matjorda i planen (ikke bare en av mange ressurser) Lagt inn rekkefølgebestemmelse for bruken av matjord også på bysiden av de langsiktige grensene for byutvikling. Lagt inn retningslinje for bruken av matjordlaget ved nedbygging Lagt inn retningslinje om at det bør stilles krav om nydyrking ved omdisponering (foreslås utredet nærmere i planstrategi) Videreført strenge krav til fortetting og transformering og effektiv arealbruk (god og effektiv byutvikling er også jordvern!) Det er bra! Kapittel 2.1 Landbruk Vi vil særlig trekke fram rekkefølgebestemmelsen i retningslinje som viktig. Tilsvarende regionale plan for Nord Jæren er vel den første som har tegnet langsiktige grenser for byutvikling mot viktige matjordarealer. Den planen har derimot ikke hatt rekkefølgebestemmelser om at omdisponering av dyrka jord skal skje så sent som mulig i perioden, slik RPBA legger opp til. Det har resultert i at Rogaland har omdisponert mer matjord enn noe annet fylke i den 10 årsperioden planen nå har virket og at det allerede er sterkt press på de langsiktige grensene. Det har vi ikke råd til å feile på i Vestfold! Vestfold Bondelag registrerer at en del kommuner ønsker å utvanne denne rekkefølgebestemmelsen. Vår klare oppfatning er at Vestfoldsamfunnet er bedre tjente uten RPBA enn med en RPBA hvor rekkefølgebestemmelsen i er tatt bort eller ordlyden er endret fra skal til bør. Retningslinjene og og handlingsprogrammets punkt 2.7 er interessante mtp arealplanlegging for økt matproduksjon! Vi ser at det er mange praktiske momenter rundt disse ordningene som må avklares, men ønsker å stille oss positive til disse retningslinjene. Det må allikevel understrekes at retningslinjene er avhengig av at det ligger et sterkt jordvern i bunn slik at det ikke blir enkle kjøpe seg fri -ordninger for utbyggere som ønsker å bygge ned matjorda. Vi tror også det er viktig å ta vare på eventuelle turstier i områder som nydyrkes. Mange av de potensielle nydyrkingsområdene i Vestfold er populære turområder i dag. Da er det viktig med tiltak som hindrer at nydyrking blir en konflikt for friluftslivet. Det vil også bli nødvendig å kartlegge potensielle nydyrkingsområder. Dyrkbare arealer som eies av det offentlige kan spille en viktig rolle. Et eksempel på et slikt område kan være Sandefjord og Stokke kommunes arealer øst for flyplassen på Torp.

3 Vestfold Bondelag 3 av 6 Om kravene til fortetting Vestfold Bondelag registerer at en del kommuner og næringslivet har uttalt seg negative til de fortettingskravene RPBA legger opp til for både boligbygging og plasskrevende næringsarealer. Vi vil gi Vestfold Fylkeskommune honnør for å være ambisiøse når det gjelder krav til fortetting og at dere nå setter minimumskrav til arealutnyttelse i stedet for maksimumskrav. Vi har ingen kompetanse til å uttale oss om kravene er for harde, men vi håper Vestfold Fylkeskommune klarer å skape en forståelse hos kommuner og næringsliv for hvorfor det er så viktig å utnytte arealene langt mer effektivt enn vi har gjort til nå og at det er gjennomførbart. Når det gjelder boligbygging ønsker vi igjen å peke på erfaringene fra Rogaland. Der har det ikke vært vanskelig å oppnå ønsket fortetting, snarerer tvert i mot. Utbyggere ønsker fortettingskravene velkommen og folk er villige til å bo tettere. Disse erfaringene er viktige å formidle til de som er skeptiske. Fornuftig at det samtidig fokuseres på fortetting med kvalitet. God og effektiv byutvikling er det beste jordvern i Vestfold! Utvalgte kulturmiljøer i kap Vestfold Bondelag vil påpeke at så mye som daa av de 37 utvalgte kulturmiljøene er matjord. Det vil si at 13 % av Vestfolds dyrka mark er definert som verdifulle kulturmiljøer. I høringsutkastet står det at disse arealene skal sikres i hensynssoner i kommune- og reguleringsplaner. Det står videre at inntil hensynssoner inngår i vedtatte kommunale arealplaner vil tiltak i kulturmiljøene vurderes av regionale kulturminnemyndigheter fra sak til sak. I blå boks siste kulepunkt står det at Planer for grubbing (dyp jordarbeiding, drenering eller lignende skal legges fram for kulturminneforvaltningen på et tidlig stadium, slik at kulturminnemyndigheten kan overvåke arbeidene for å sikre kulturhistorisk dokumentasjon. Vestfold Bondelag vet at mye av matjorda i Vestfold har behov for grøfting og regrøfting, tiltak som vil kunne øke matproduksjonen betydelig. Det er derfor satt i gang et eget prosjekt i Vestfold for å få opp grøfteaktiviteten. Fra og med 2013 innføres det dessuten tilskudd til grøfting. Vi er redd disse retningslinjene vil vanskeliggjøre dette arbeidet og vil at den fjernes. Kulturminnelovverket sikrer uansett at alt gravearbeid stoppes og at kulturminnemyndighetene varsles hvis man finner gamle kulturminner under arbeidet. Vestfold Bondelag er også skeptiske til at så store deler av vestfoldlandbruket skal vurderes mot kulepunkt 2 Nye bygninger skal kun oppføres når de er tilpasset områdets særpreg Vi tror det vil begrense mulighetene for svært mange bønder som ønsker å investere i nye, moderne driftsbygninger, som naturlig nok preges av nye byggeskikker og praktiske tilpasninger til større driftsenheter.

4 Vestfold Bondelag 4 av 6 Konkrete innspill til kartene På tross av positive endringene i tekstdelen legges det opp til nedbygging av 2187 daa dyrka mark (i all hovedsak A og B), samt 1279 daa dyrkbar mark. Altså nesten 3500 daa eksisterende og potensiell matjord. I tillegg er det en del store områder som ikke er med i regnestykket fordi de har uavklarte grenser (f.eks Torp Øst), samt arealer innenfor de langsiktige grensene som allerede ligger i kommuneplanen men ikke er detaljregulert. Vi har derfor merket oss punkt 2 i Fylkestingets vedtak da de sendte planen på høring og håper dette blir fulgt opp nå etter høringsrunden: Fylkestinget mener det ikke er ønskelig at så store areal av landets beste matjord foreslås omdisponert til bolig/næring. For å unngå dette kan det være aktuelt å basere RPBA på at en større andel nye boliger etableres i eksisterende boligområder/tidligere utbygde områder, enn hva høringsforslaget legger opp til. Vestfold Bondelag har brukt våre lokalag aktivt i arbeidet med å vurdere kartene for den enkelte kommune. I Sande har det vært tydelig motstand mot å bygge ned jordene i sentrum, både fra grunneier, Sande landbrukslag og de politiske miljøene. Vi ber Vestfold Fylkeskommune ta hensyn til dette. Landbrukslaget peker på at fortetting og bygging i Skafjellåsen, Kjeldås, Berger og Selvik vil være riktig også for å styrke kollektivtilbudet for hele bygda. (Vedlegg 1) Sem Bondelag har sendt inn egen høringsuttalelse til dere angående RPBA i Tønsberg som vi støtter. De foreslår å fjerne område 29 Presterødjordet og område 58 Sandeåsen/Skjold gartneri. Videre peker de på at område 67 Åskollen kan utvides med 32 daa skog, men at dyrket mark må ut av planen. Fjernede bolig og næringsarealer må erstattes med ytterligere fortetting og bedre utnyttelse av sentrumsområdene. De peker videre på forhold ved trafikkavviklingen ved Taranrød og Barkåker industriområde som vi håper dere tar hensyn til. Tilsvarende vil Sandar Bondelag komme med eget innspill fra Sandefjord. Vestfold Bondelag registerer at fortettingskravet er forholdsvis lavt og at det foreslås å bygge ned store områder med matjord i Sandefjord. Hvis Fylkestinget skal redusere det totale matjordarealet som er foreslått nedbygd i høringsforslaget til RPBA, må de kunne ta ut matjordarealer i Sandefjord. Bondelagene i Re har gått sammen om en uttalelse til Re kommune sammen med Bygdeungdomslaget. De er tydelige på at matjordarealene i Revetal sentrum ikke kan bygges ned til boligområder og henviser i stedet til mindre produktive områder rundt Revetal. De peker også på at området Jarberg har plass til minst 80 boliger til. (Vedlegg 2) I Lardal ligger Prestegårdsjordet helt eller delvis innenfor de langsiktige utbyggingsgrensene. Her må man kunne justere den langsiktige grensen noe for å få med mer uproduktive arealer og ta vare på den matjorda som ligger i og rundt sentrum. Hof Bondelag peker på at utbygging på matjord er unødvendig i Hof. Deres tilbakemelding og kart er vedlagt (vedlegg 3) De har skravert alternative utbyggingsområder ved

5 Vestfold Bondelag 5 av 6 Gønseth/Sundhaug, langs Knattholmveien og i Prestegårdshagan og ønsker flere boliger i Eidsfoss, Vassås og Sundbyfoss i tillegg til i Hof Sentrum. I Stokke legges det opp til å bygge ned areler nord for Eiksenteret. Her peker Stokke Bondelag på alternative uproduktive arealer bak/øst for Stokke kirke og at det er bedre å åpne for mer spredt bebyggelse enn nedbygging av matjorda i sentrum. Ikke minst i lys av at E18, ny jernbane og infrastruktur rundt Torp Øst vil ta store arealer matjord. Vi vil understreke at de lokale bondelagenes innspill ikke nødvendigvis er klarert med den enkelte grunneier og at de forutsetter at slike avklaringer gjøres i forbindelse med offentlige arealplanprosesser. Fokus på halveringsmål eller matproduksjon? Fylkesrådmannen velger å se på tapet av matjord i RPBA i forhold til halveringsmålet regjeringen har jobbet mot siden 2005 og som nå er konkretisert i ny landbruks- og matmelding til nedbygging av maks 6000 daa årlig. Her gis Vestfold en kvote på 5%, (muligens ut i fra at vi har 4% av Norges dyrka mark?) Dermed konkluderer han på s. 22 i sitt saksframlegg med at RPBA bidrar til å nå de nasjonale jordvernmålene og at denne nedbyggingen er akseptabel. Vi mener at det interessante ikke er om vi bruker halvparten eller dobbelt så lang tid på å bygge ned matjorda vår (jfr. regjeringens halveringsmål) men om vi klarer å produsere nok mat til dagens og framtidens befolkning. Dét er tross alt også hovedfokuset i den nye Landbruks- og matmeldinga og i Regionalt Næringsprogram for landbruket i Vestfold. Vi kan heller ikke trekke ut jordvernstatistikk for kun bolig og næringsareal og se på de separat. Det er opplagt at det i neste 40 årsperiode også vil gå mye matjord til nødvendig infrastruktur som veier, jernbane, gang- og sykkelveier osv. Øker befolkningen med 43 %, eller slik RPBA legger opp til, skal vi øke matproduksjon tilsvarende. Er det mulig når RPBA legger opp til å bygge ned så mye matjord? Husk at man trenger 1 m2 for å få nok korn til 1 brød og at hver vestfolding i snitt spiser 57 brød årlig. Fortetting og nye tettsteder Vi tror at Vestfoldsamfunnet kan få en RPBA som gir godt rom for vekst og utvikling selv om vi blir enige om å ikke bygge ned matjorda. Vi må tørre å tenke veldig effektiv arealbruk slik som planen legger opp til, men vi må tørre å utvikle nye områder som ikke tar matjord. Prinsippet om å legge langsiktige grenser rundt byene er bare å forsinke nedbyggingen av matjorda. Før eller senere enn 2040 vil alle arealene på bysiden av de langsiktige grensene være brukt opp. Med dagens tankegang vil da de langsiktige grensene bare flyttes videre utover rundt byene og innover de store sammenhengende matjordarealene. Vi erkjenner at dette prinsippet ble valgt tidlig i prosessen og at vi neppe får gjort noe med det i denne omgang. Men, vi håper Vestfold ved neste rullering av RPBA kan se på grepet man gjorde på Jæren og som man har vedtatt å utrede videre i Akershus ( det såkalte Snøhettaprosjektet); å utvikle nye tettsteder og byer i områder med fjell/steingrunn og minimalt med matjord. Skoppum er et veldig interessant område i så måte.

6 Vestfold Bondelag 6 av 6 En titt fra fugleperspektiv på et oversiktskart viser at det finnes nok arealer å bygge på på steingrunn også i Vestfold! Konklusjon Vestfold Bondelags oppfatning er at høringsforslaget til RPBA har mange gode retningslinjer som er forenlig med målet om å produsere mer mat til en økende befolkning. Uten disse er Vestfoldsamfunnet bedre tjent med at det ikke vedtas noen RPBA. Arealplankartene må derimot gås i gjennom på nytt og mye dyrka mark og dyrkbare arealer som nå er foreslått bygd ned, må tas ut av kartet og beholdes til matproduksjon. Helt i tråd med det Fylkestinget vedtok da de sendt RPBA ut på høring i september. Med hilsen Leder, Vestfold Bondelag Org.sjef, Vestfold Bondelag