UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK (RPBA) I VESTFOLD

Transkript

1 1 av 5 Til Vestfold Fylkeskommune Regionalsektoren Svend Foynsgate TØNSBERG Vår saksbehandler Amund Kind Deres dato Deres referanse UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK (RPBA) I VESTFOLD I dag blir ny Stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken - Velkommen til bords vedtatt i Stortinget. Meldinga gir oss bønder en klar samfunnsoppgave Å produsere mer mat, i takt med en økende befolkning! RPBA legger opp til en befolkningsøkning på opp til mennesker de neste 30 årene, bare i Vestfold. Det er en økning på 43 % og vil bety at vi må produsere 43 % mer mat! Da må Vestfold ha en plan for bærekraftig arealpolitikk som sørger for at vi tar vare på den begrensede ressursen vi kan produsere maten på, matjorda, slik at vi har nok arealer å produsere mat på i Vi mener høringsforslaget for mål, strategier og retningslinjer i RPBA og de kart som foreløpig foreligger for RPBA ikke vil gjøre oss i stand til å produsere nok mat i Vern av verdifulle landbruksressurser er trukket fram som 1 av 3 målområder i planalternativet. Det er bra og en skulle tro det ville medføre at forvaltning av matjord skulle være et overordnet kriterium i RPBA, men: i høringsdokumentet fremstår dessverre jordvern bare som et av mange hensyn RPBA har fokus på vern av matjord og tar ikke inn over seg den realiteten at vi vil trenge mer matjord framover for å produsere mer mat i takt med en økende befolkning. På neste side følger noen forslag til endringer i Mål, strategier og retningslinjer i RPBA (høringsforslag versjon 0.5) som i større grad synliggjør hvor viktig matjorda er i Vestfol og i større grad sikrer Vestfoldsamfunnet nok matjord i 2040; Bondelagets Servicekontor AS Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: E-postadresse Gjennestadtunet Hus C Stokke vestfold@bondelaget.no Vestfold Bondelag Org.nr.: Bankkonto: Internet: Bondelagets Servicekontor AS Org.nr.: MVA Bankkonto:

2 Vestfold Bondelag 2 av 5 1. Vern av matjorda og behovet for mer jord å produsere mat på må løftes fram tydeligere i planen a. I sammendrag av plandokumentet (s 5-s 8) foreslår vi følgende endringer i. Under Utfordringer i arealpolitikken (på side 6) bør avsnittet som i dag starter med Sårbare, viktige kvaliteter og ressurser 1. endre ordlyd til Matjord og andre sårbare, viktige kvaliteter og ressurser. Vestfold er Norges minste fylke (etter Oslo), og forvalter svært verdifulle arealer med uerstattelige verdier. Matjorda er landets beste og vi har et særlig ansvar for å produsere mer mat til en økende befolkning. Vårt særegne naturlandskap og rekreasjonsområder og kulturmiljøer er av svært høy verdi. 2. flyttes opp som avsnitt nr. 2 etter Alt vokser men ikke arealene. ii. Denne utfordringen henger sammen med Samfunnsmål 5 (på side 7) som da bør endre ordlyd til Matjordarealet må økes og de spesielle og uerstattelige verdiene i Vestfolds natur, kulturlandskap og kulturmiljøer er bevart. Underteksten bør endres til Retningslinjene skal bevare våre verdifulle landbruksområder og legge til rette for økt matproduksjon, sikre en regional grønnstruktur, bevare utvalgte kulturmiljøer og sikre framtidig behov for geologiske ressurser b. Under kapittel 1 Alt vokser men ikke arealene (s. 12) bør økt befolkningsvekst også knyttes opp mot behovet for mer mat og mer arealer å produsere mat på. c. Under kapittel 5 (Matjord og andre) sårbare, viktige kvaliteter og ressurser (s. 15) bør andre avsnitt innledes med Matjorda en global ressurs. Her må det også følges opp med et avsnitt som viser hvor mye dyrkbar jord vi har, at dyrkbar jord må dyrkes opp for å sikre nok mat framover og hvor det påpekes at omdisponeringa må begrenses til et minimum. d. Ordlyden i samfunnsmål 5 er allerede nevnt og bør endres tilsvarende på side 40. Det er bra at matjord og de andre ikke-fornybare ressursene knyttes til en nytteverdi ved bruk. For å understreke dette bør ordlyden i overskriften være Forvaltning av matjord og andre ikke-fornybare ressurser. Avsnittet som omhandler landbruk øverst på s 41 må utvides til også å si noe om forvaltning av matjorda/rekkefølgebestemmelser på innsiden av de langsiktige utbyggingsområdene (se vår kommentar i punkt 2) og om behovet for å kartlegge og dyrke opp mer dyrkbare arealer. 2. Fortsatt vekst i dagens by- og tettstedssentra og langsiktige utbyggingsgrenser uten rekkefølgebestemmelser vil gi for lite matjord å produsere mat på i Vi støtter at byene i Vestfold må få utvikle seg som byer gjennom fortetting og

3 Vestfold Bondelag 3 av 5 transformasjon med fokus på bokvalitet. De fleste by- og tettstedssentra i Vestfold kjennetegnes av at de omkranses av veldig god matjord. I Arealstrategier for byer og tettsteder (s 26) konkluderes det med at fortsatt vekst i dagens by- og tettstedssentra vil bidra til mindre beslag av verdifulle areal. Vi tror dessverre ikke dette vil skje slik RPBA fremstår i dag. Erfaringer og statistikk fra Jæren viser at det bygges ned mer matjord enn noen gang selv om det er laget langsiktige utbyggingsgrenser rundt byer og tettsteder 1. a. En naturlig følge av behovet for økt matproduksjon og mer jord å produsere maten på i Vestfold er at de langsiktige utbyggingsgrensene rundt byene må ta minst mulig matjord. Da må RPBA i stedet åpne opp for at boligog næringsutvikling skal kunne skje på mindre produktive åser i ytterkant av dagens byer- og sentra og på innsiden av raet. b. De langsiktige grensene må følges opp med rekkefølgebestemmelser for å bevare matjorda lengst mulig også på bysiden av de langsiktige grensene; i. Det bør lages et nytt kulepunkt under (s 22) som sier at Matjorda som ligger innenfor langsiktige utbyggingsingsgrenser skal ikke omdisponeres til andre formål enn matproduksjon før allerede omdisponerte arealer er fortettet og transformert (jfr andre kulepunkt). ii. Kulepunkt bør få en setning tilsvarende punkt Matjorda som ligger innenfor langsiktige utbyggingsgrenser skal ikke omdisponeres til andre formål enn matproduksjon før allerede omdisponerte arealer er fortettet og transformert. c. Vi frykter at punkt vil bli brukt til å flytte på de langsiktige grensene ved rullering av RPBA. Det synliggjør enda tydeligere behovet for rekkefølgebestemmelser på innsiden av de langsiktige grensene. 3. Det må settes krav om at nedbygget matjord erstattes med nydyrket areal for å synliggjøre behovet for mer matjord i framtida. a. Må inn et punkt på side 42 med følgende ordlyd; I de tilfellene matjord må omdisponeres settes det som krav at det erstattes med dobbelt så mye nydyrket areal. Bakgrunnen for krav om dobbelt areal er at nydyrket areal ikke har den samme produksjonsevnen som dagens matjord. b. Det bør også inn et nytt kulepunkt som ber kommunene ha oversikt 1 Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at retningslinjene for bevaring av verdifulle landbruksarealer ikke skiller seg nevneverdig fra bestemmelsene i tilsvarende plan på Nord Jæren. Den planen har vært gjeldende i 10 år og trekkes fram av Vestfold Fylkeskommune som et godt forbilde for RPBA-prosessen i Vestfold. Det viser seg at det er bygget ned mer matjord på Jæren enn i noe annet område i landet i denne 10 årsperioden. Av de 20 kommunene i landet som har bygget ned mest matjord de siste 10 årene ligger 6 på Nord Jæren. Dette viser at vi må lære av de feil som er gjort på Jæren og endre retningslinjene i RPBA Vestfold slik at de faktisk bevarer landbruksarealene.

4 Vestfold Bondelag 4 av 5 over potensielle nydyrkingsarealer. 4. Ved nedbygging av matjord må matjordlaget tilbakeføres til nydyrka eller andre matjordarealer. a. Må inn et punkt på side 42 med følgende ordlyd; I de tilfellene matjord må omdisponeres settes det som krav at matjordlaget tilbakeføres til andre matjordområder eller til de arealene som nydyrkes. 5. I retningslinje for kulturmiljøer (s. 43), siste kulepunkt står det at planer for endring av pløyedybde, drenering el.l skal legges fram for kulturminneforvaltningen på et tidlig stadium, slik at kulturminnemyndigheten skal kunne overvåke arbeidene for å sikre kulturhistorisk dokumentasjon. Vi er gjort kjent med at så mye som daa av disse kulturmiljøene er matjord. Det vil si at 13 % av Vestfolds dyrka mark er definert som verdifulle kulturmiljøer og vil møte disse retningslinjene hvis det skal grøftes. Vi vet at mye av matjorda i Vestfold har behov for grøfting og regrøfting, tiltak som vil kunne øke matproduksjonen betydelig. Det er derfor satt i gang et prosjekt for å få opp grøfteaktiviteten. Vi er redd denne retningslinjen vil vanskeliggjøre dette arbeidet og vil at den fjernes. Kulturminnelovverket sikrer uansett at alt gravearbeid stoppes og at kulturminnemyndighetene varsles hvis man finner gamle kulturminner under arbeidet. 6. Under samfunnsmål 6 Transportsystemet er miljøvennlig, sikkert og effektivt pekes det på at retningslinjene skal bidra til en effektiv ressursutnyttelse (s. 46). Utforming av vei og gang- og sykkelveier bestemmes i stor grad i veinormalene. Det er derimot ingenting i veien for at RPBA kan oppfordre til at nyanlegg legges utenfor matjord og til begrenset bredde og effektiv arealutnyttelse der hvor traséene går over matjord. 7. I Arealstrategi for næringsliv og arbeidsplasser bør det signaliseres tydeligere at tradisjonelle næringsområder bør utnytte arealene bedre enn i dag. Det er mange bra retningslinjer i 6.5 Parkeringsstrategi (s 51). Punktet som sier at boligog arbeidsparkering i byene og tettstedene bør løses på områdenivå, bør også omfatte næringsområder utenfor byer og tettsteder. I 4.2 Retningslinjer: Næringsområder av stor regional betydning er det listet opp flere områder som vil kreve omdisponering av veldig mye matjord. Her vil vi fremheve Borgeskogen som et eksempel til etterfølgelse. Det finnes faktisk flere tilsvarende områder i tilknytning til eksisterende avkjøringer på E18 og på vestsiden av raet hvor man har mulighet til å anlegge store, sammenhengende næringsområder uten at man må omdisponere særlig store arealer matjord eller dyrkbar mark.

5 Vestfold Bondelag 5 av 5 8. Veldig bra at behovet for mat knyttes til Samfunnssikkerhet og beredskap på side 54 og 55. Siste kulepunkt under retningslinje 8.3 er bra og bevisstgjør kommunene i at man må drive arealplanlegging for økt matproduksjon. Punktet kan utvides med følgende ordlyd; Kommunene bør i kommuneplanen sette mål for sitt bidrag til matforsyningen og synliggjøre dyrkbare arealer som kan tas inn i framtidig matproduksjon. 9. Effektmål 8 på side 57 bør endres til Sikre nok matjord. Effektmål/ Indikatorer må også beskrive behovet for rekkefølgebestemmelser innenfor de langsiktige utbyggingsgrensene, at dyrkbare arealer må inn i arealplanleggingen og at det ved omdisponering må settes krav til oppdyrking av nye matjordarealer og at matjordlaget flyttes til andre landbruksarealer. Våre forslag til endringer er antakeligvis ikke uttømmende, da høringsforslaget til mål, strategier og retningslinjer i RPBA er et stort og omfattende dokument. Vi håper derimot at våre forslag til endringer kan bidra til å sikre et sterkere fokus på matjord og behovet for mer matjord i Vestfold. Følgelig ser vi fram til videre behandling og håper dere tar kontakt hvis det er noen uklarheter i vår uttalelse. Med hilsen Leder, Vestfold Bondelag Org.sjef, Vestfold Bondelag