Regional plan for ATP i Oslo og Akershus. Ås kommunes oppfølging

Transkript

1 Regional plan for ATP i Oslo og Akershus og Ås kommunes oppfølging Sandefjord Ellen Grepperud, plan- og utviklingssjef Ås kommune

2 Fra regional plan til kommuneplan og sentrumsplan

3 Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring av overordnet grønnstruktur. Et transportsystem som er effektivt, miljøvennlig, tilgjengelig for alle og med lavest mulig behov for biltransport.

4 Veien til et planforslag 1: Videreføre dagens kommuneplaner 2: Konsentrert utvikling av byer 3: Fortetting i mange knutepunkter

5 Utredningsfasen: Kursendring gir muligheter 1. Høyere arealutnyttelse og begrenset spredt utbygging sparer grønne arealer 2. Bygging av leiligheter møter fremtidig boligbehov 3. Konsentrasjon av veksten gir bedre grunnlag for kollektivtransport og lokale tilbud 4. Langsiktig satsning på noen byer gir best mulighet for økt næringsutvikling i Follo og på Romerike 5. Vekst nær Oslo gir minst vekst i biltrafikken

6 Regional areal- og transportstruktur 1. Videreutvikle Oslo by som landets hovedstad 2. Styrke regionale byer og arbeidsplasskonsentrasjoner i Akershus 3. Utvikle bybåndet med bedre sammenhenger i bystrukturen og høy utnytting av kollektivtransport 4. Prioritere utvikling av noen lokale byer og tettsteder i Akershus 5. Opprettholde gode og stabile bomiljø utenfor de prioriterte vekstområdene

7 Arealbruk - strategier A1 Konsentrere hoveddelen av veksten til prioriterte vekstområder A2 Utvikle prioriterte vekstområder med bykvalitet A3 Innenfor prioriterte vekstområder bør vekst gå foran vern A4 Utenfor prioriterte vekstområder bør vern gå foran vekst

8 Ikke ny politikk Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (Fastsatt ved kgl. res. av , jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 6-2). Hensikten: god samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen kompakte byer og tettsteder som bidrar til å redusere transportbehovet legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer

9 Ås kommunes oppfølging av regional planen Ca innbyggere i Ås og i Follo ca Areal: 103 km2, hvorav 45% skog, 38% jordbruk og 11% bebyggelse og samferdsel Norges miljø- og biovitenskapelige universitet E18, E6 og jernbanen Ca ansatte

10 Befolkningsvekst

11 Campusutvikling og Follobane/intercity til Halden

12 Kommuneplan % av veksten skal i hovedsak skje i Ås tettsted og langs bussaksene, der dette ikke kommer i konflikt med jordvern, biologisk mangfold og nærfriluftsområder Unngå nedbygging av høyproduktiv matjord i alle deler av kommunen Det skal tilrettelegges for en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 2 % per år i planperioden

13 Områder møtt med innsigelser 1. B10 Søndre Holstad gård 2. B11 Vollskogen 3. B12 Rustadporten 4. B14 Askehaug gård 5. B15 Liahøi 6. B16 Bekk 7. B17 Kaksrudbekken 8. B19 Israndveien 9. N2 Korsegården 10. M1 Nøstvet

14 Politikernes generelle begrunnelse 1. Legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i regionen 2. Bygge opp om tettstedene Ås sentrum, Vinterbro og Solberg 3. Bevare verdifulle landbruks-, kultur- og naturområder 4. Utnytte skolekapasitet 5. Utnytte og videreutvikle eksisterende kollektivtilbud, særlig buss 6. Lokaldemokratiet må vektlegges

15 Rustadporten

16 Planprogram for Områdereguleringsplan for Ås sentrum Målet er å skape gode rammer for et voksende tettsted som vil utgjøre et sentralt knutepunkt i regionen, ved å knytte tettstedet tettere sammen med universitetsmiljøet på NMBU, og sørge for at Ås utvikles i retning av et bærekraftig og kompakt tettsted med både urbane og rurale kvaliteter, og som nytter seg av gode forbindelser til den øvrige regionen gjennom effektivt transportnettverk.

17 Områdereguleringsplan - Avgrensing

18 Områdereguleringsplan - utredningene Kulturhistorisk steds- og grønnstrukturanalyse Vei- og gateplan Fortettingsstrategier for Ås sentralområde Kartlegge boligpreferanser Håndtering av overflatevann Kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Ås sentrum

19 Kulturhistorisk steds- og grønnstrukturanalyse Formål Få en oversikt over kulturhistoriske verdier og verdifull grønnstruktur. Gi en anbefaling om hvilke områder som bør bevares og hvilke som kan fortettes.

20 Kulturhistorisk steds- og grønnstrukturanalyse

21 Vei- og gateplan for Ås sentralområde Formål Bidra til en mer bymessig utforming av det sentrale vei- og gatenettet der gående, syklende og kollektivtransport prioriteres fremfor privatbil. Peke ut viktige ferdselsårer for ulike trafikantgrupper og nødvendige infrastrukturtiltak som bør ligge til grunn for det videre planarbeidet.

22 Vei- og gateplan Samlet konsept

23 Fortettingsstrategier for Ås sentralområde Alt. 1 Syd/Vest Alt. 2 Øst/Vest Alt. 4 Kjente prosjekter

24 Fortettingsstrategier for Ås sentralområde Alternativ 1 - «Syd/Vest» Alternativ 2 - «Øst/Vest» Alternativ 3 - «Syd/Øst» Alternativ 4 - «Kjente prosjekter»

25 Folkemøte

26 Fortettingsstrategi Kommunestyrets vedtak

27 Vei- og gateplan kommunestyrets vedtak a) Gateutforming på fv. 152 mellom Skoleveien og Idrettsveien, inkludert fire nye kryssløsninger: Utbedring av krysset mellom Langbakken og fv Utbedring av krysset mellom Hogstvetveien og fv Utbedring av krysset mellom Lyngveien og fv Utbedring av krysset mellom Idrettsveien/Solfallsveien og fv.152. b) Trafikkomlegging fra Brekkeveien til Hogstvedveien, med ny kryssing av jernbanen i sør. c) Justert trasé for Brekkeveien. d) Hovedtrasé for syklende langs Brekkeveien. e) Hovedtrasé for syklende fra Kajaveien/Lyngveien til Langbakken/Idrettsveien, via ny kryssing av jernbanen i nord. f) Moerveien/Raveien som fotgjengerprioritert sentrumsgate. g) Uredning av kollektivterminal ved området mellom jernbanen, fv 152 og Ås videregående skole. h) Atkomst fra vest til Moer.

28 Områdeplan vs detaljplan I områdereguleringsplanen bør vi: Regulere sentrumsgater, de sentrale boliggatene og grøntstrukturen Avklare felles rekkefølgekrav for hele området Avgrense delområder, plankrav og utnyttelse av delområdene Sikre helhet ved bruk av kvalitetsprogram

29 Teknisk-økonomisk utredning av infrastrukturtiltakene Konkret utforming av infrastruktur i området med fokus på: Gjennomførbarhet Arealbeslag Kostnader

30 Fortetting i sentrumsnære områder hvordan få det til? Dokumentasjon av erfaringer med fortettings- og transformasjonsprosesser fra andre kommuner. Vurdering av aktuelle virkemidler og gjennomføringsmodeller. Vurdering av kommunens rolle. En trinn for trinn-beskrivelse av hvordan kommunen bør gå fram Case-området er Søråsteigen boligområde.

31 Veien videre Involvering av berørte før politisk behandling av høringsforslaget Forslag til områdereguleringsplan behandles første gang i planutvalget våren 2019 Høring og medvirkningsmøter våren 2019 Endelig behandling i planutvalg og kommunestyre høsten 2019 Regulering av delområder og byggesak

32 Dilemmaer Fortetting i: sentrumsnære boligområder eller bygge på dyrka mark eller skog sentrumsnære boligområder eller næringsområder sentrumsnære boligområder eller legge boligområdene lengre unna sentrum Er vi forpliktet til å tilrettelegge for så stor vekst?