Egen nettadresse: vfk.no/rpba Bærekraftig utvikling sikrer behovene til dagens generasjon uten å sette framtidige generasjoners behov i fare.

Transkript

1 RPBA i praksis en veileder for saksbehandleren Egen nettadresse: vfk.no/rpba Bærekraftig utvikling sikrer behovene til dagens generasjon uten å sette framtidige generasjoners behov i fare. Vestfold fylkeskommune

2 Innledning Behovene for en veileder av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) synes å være tilstede. Både til bruk ved kommuneplanleggingen, i saksbehandlingen og for andre som har behov for en rask innføring i planens prinsipper og føringer. Vi håper denne svært forkortede utgaven kan være til hjelp og nytte. Arbeider du med arealspørsmål eller ønsker å sette deg grundig inn i den regionale planen, bør du ha tilgang til plandokumentene. Fylkestinget godkjente planen med tillegg 6. mars Planen med planbeskrivelse, retningslinjer, plankart, temakart, kommuneark mm. finner du på: vfk.no/rpba RPBA består av følgende dokumenter: Tekstdelen med mål, strategier, retningslinjer og effektmål Plankart Konsekvensutredning Kommuneark/planforutsetningene for den enkelte kommune Handlingsprogram Innhold i veilederen Hva bli enklere med RPBA? side 3 Konsekvensutredninger 4 Temakart 5 Planforutsetningene ligger i kommunearkene 7 Krav til arealutnyttelsen 8 Arealberegning av nye utbyggingsområder 9 Fortetting 10 Næringsarealer 11 Implementering i kommuneplanen og videreutvikling av RPBA 12 Dette skal vises på kommuneplankartet 12 Effektmål og regnskap 12 Presentasjonen av utbyggingsområdene i kommuneplanen 14 Areal- og boligproduksjon synliggjøres i planstrategien og kommuneplanen 15 Viktige retningslinjer som skal innarbeides i kommuneplanens arealdel 16 2

3 Hva er blitt enklere med RPBA? RPBA har avklart hovedtrekk og føringer for utbyggingsmønsteret i Vestfold fram til Hovedtyngden (70-80%) av utbyggingen på nye arealer til boligformål skal skje innenfor de langsiktige utviklingsgrensene vist i plankartet for RPBA Innenfor langsiktige utviklingsgrenser, er det avklart ut fra en rekke nasjonale, regionale og lokale hensyn, at arealer som er konsekvensutredet i RPBA kan omdisponeres fra LNF til byggeformål fram til Fordi vesentlige arealer er forhåndsklarert, kan kommunene i vesentlig grad begrense arealinnspillene ved revisjon av kommuneplanen. Samlet sett gir dette en stor forutsigbarhet hvor nye utbyggingsområder skal lokaliseres. Utredningsbehovet reduseres vesentlig og dermed sparte ressurser og saksbehandlingstid. Larvik. Eksempel utviklingsgrense 3

4 Konsekvensutredninger Konsekvensutredninger som ikke er belyst i RPBA (innenfor de langsiktige utviklingsgrensene) Konsekvensutredningen av RPBA og avklaringene i RPBA innebærer ikke at kravene til konsekvensutredning på kommuneplan- og reguleringsplannivå er oppfylt fullt ut. Det er kommunenes ansvar å oppfylle KU- forskriften ved rullering av kommuneplan og i reguleringsplaner. Konsekvenser som er avklart i RPBA skal normalt ikke utredes på nytt. Tema som ikke er belyst i RPBA og som må utredes, dersom det er relevant. Listen er ikke uttømmende Hensyn til barn og unge Støy Forurenset grunn Lokale naturminner, utvalgte naturtyper (f.eks. hule eiketrær), prioriterte arter (f.eks. eremittbillen) Byggegrunn Lokale trafikale forhold og kapasitet på vegnettet Drikkevannsforekomster og deres nedslagsfelt Flom og skred Avklaringer om arealbruk utenfor langsiktige utviklingsgrenser skjer i kommunale arealplanprosesser Med følgende føringer fra RPBA: Omfanget av boligbygging på nye byggeområder skal tilpasses planforutsetningene i RPBA Alle områder må konsekvensutredes etter KU- forskriften da dette ikke er gjort i RPBA Temakartene gir viktige føringer. Hensynet til ikke fornybare ressurser skal vektlegges. Nye lokale næringsområder utenfor utviklingsgrensene må vurderes opp mot tilgangen til de regionale næringsområdene. 4

5 Temakart Temakartene gir viktige føringer som du må kjenne til. Du finner dem på: vfk.no/rpba Avklarte hensyn på nye arealer innenfor langsiktige utviklingsgrenser Temakart Senterstruktur og samordnet areal- og transportplanlegging Gang-, sykkel-, kollektivbyen Jordvern Landbruksklassifisering Kulturminnevern Regionalt viktige kulturmiljøer Naturmangfold og naturverdier Naturklassifisering Landskap Landskapsklassifisering Friluftsliv Rekreasjonsklassifisering Utsnitt temakart gang-, sykkel-, kollektivbyen.. Utsnitt temakart nasjonalt og regionalt viktige kulturmiljø 5

6 Utsnitt temakart landbruksklassifisering Utsnitt temakart grønnstruktur (natur, rekreasjon, landskap) Utsnitt temakart natur (inngår i grønnstruktur) Utsnitt temakart rekreasjon (inngår i grønnstruktur) Utsnitt temakart landskap (inngår i grønnstruktur) Utsnitt temakart flom 6

7 Planforutsetninger ligger i kommunearket Kommunearket er en avtale mellom kommunen og fylkeskommunen om viktige planforutsetninger som skal legges til grunn frem til Befolkningsutvikling: Forventet befolkningsutvikling i kommunen fram mot Fortetting: Andel av boligbygging som forventes å komme som fortetting i kommunen. Fordeling: Fordeling av boliger på nye byggeområder innenfor og utenfor langsiktige utviklingsgrenser. Arealutnyttelse: Samlet antall boliger på de nye byggeområdene innenfor langsiktige utviklingsgrenser på grunnlag av forventet arealutnyttelse. Reserven er et anslag gjort av kommunen av boligreserven i områder som ikke er bebygget Utenfor langsiktige utviklingsgrenser Kommunearket - eksempel Larvik 7

8 Krav til arealutnyttelsen Utnyttelsesgrad i planforutsetningene legges til grunn i kommuneplanen. Gjelder nye byggeområder, jfr. kommunearket og innenfor langsiktige utviklingsgrenser. Lav. 1 2 boliger pr. daa. Middels. 2 4 boliger pr. daa. Høy. Minst 4 boliger pr. daa. Eksempel: 2-4 boliger pr. daa regnes som 3 boliger (gjennomsnitt) i arealregnskapet i kommuneplanen. Utnyttelsesgrad utenfor de langsiktige utviklingsgrensene. Utnyttelsesgraden fastlegges i kommuneplanen på bakgrunn av beliggenhet i forhold til tettsted, utenfor tettsted, topografi mv. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, arealog transportplanlegging legges til grunn. Frihet til å endre utnyttelsesgrad i kommuneplan og reguleringsplan i forhold til kommunearket i RPBA Det er samlet antall boliger på nye byggeområder innenfor de langsiktige utviklingsgrenser som skal vurderes opp mot planforutsetningene. Kommunen kan legge opp til variert arealutnyttelse fra område til område og fra reguleringsplan til reguleringsplan, også endringer i forhold til anslagene for det enkelte område i planforutsetningene i RPBA. Men summen av antall boliger og antall dekar over 4 år må samsvare med planforutsetningen. Dette må tydeliggjøres i kommuneplanen. Dersom man fremmer en kommuneplan med færre boliger enn forutsatt for ett eller flere områder, må dette kompenseres på andre områder. Dersom man fremmer en reguleringsplan med færre boliger enn forutsatt, må dette fremkomme av saksutredningen og det må gis en klargjørende begrunnelse for hvorfor. Fortetting og utnyttelsesgrad Utnyttelsesgraden ved fortettingsprosjekter er ikke detaljert beskrevet i RPBA, men det er angitt i kommunearket hvor mange boligenheter som skal planlegges som fortetting i perioden. Kommunen må planlegge for høy utnyttelsesgrad i sentrum og sentrumsnære områder, men må hele tiden vurdere utnyttelsen opp mot kvalitetskravene. 8

9 Hva kan utløse innsigelse- regionale og statlige myndigheters vurdering? Dersom kommuneplanens nye utbyggingsområder samlet innenfor de langsiktige utviklingsgrenser har en lavere arealutnyttelse enn forutsatt i planforutsetningene i RPBA, vil det bli vurdert å reise innsigelse ved kommuneplanhøringen. Dersom en reguleringsplan eller flere påfølgende planer fra en kommune har vesentlig lavere arealutnyttelse enn forutsatt i planforutsetningene i RPBA,og det ikke er redegjort tilfredsstillende for hvordan dette skal kompenseres, vil det bli vurdert å fremme innsigelse. Begrunnelser for å kunne akseptere lavere utnyttelsesgrad i reguleringsplan enn forutsatt i kommuneplanen. Kommunen har vurdert andre områder i kommuneplanen som egnet for høyere utnyttelsesgrad og derved kan kompensere for lav utnyttelsesgrad på enkelt felt. Lokaliseringen skal tillegges vekt. Som en generell regel skal utnyttelsesgraden økes jo nærmere man kommer sentrum av by, bydelssentra eller andre tettstedssentra Eller dersom deler av arealet viser seg lite eller dårlig egnet på grunn av: Vanskelige grunnforhold Vanskelig topografi Nyoppdagede kulturminner Viktige biologiske verdier og naturminner Deler av området er et viktig rekreasjonsområde (friluftsområde) og vil bli satt av til grøntstruktur Arealberegning av nye utbyggingsområder Ved beregning av arealutnyttelse på nye byggeområder innenfor langsiktige utviklingsgrenser gjelder følgende: Areal til internt veisystem, parkering, uteoppholdsareal og mindre nærlekeplasser teller med i beregningsgrunnlaget for arealutnyttelse. Areal som avsettes til grønnstruktur og overordnet veinett i reguleringsplanen, evt. kommuneplanen, (omfatter også gang- og eller sykkelveier som har funksjon utover boligområdet) holdes utenfor beregningsgrunnlaget for arealutnyttelse. Areal som avsettes til bebyggelse og anlegg, men som får andre underformål enn boligbebyggelse, grønnstruktur eller overordnet veinett, omregnes det planlagte bruksarealet (BRA)til boligenheter slik: 80 m2 BRA regnes som en boligenhet. 9

10 Fortetting En stor andel av boligbyggingen skal skje som fortetting. Den oppgitt prosent er beregnet ut fra kommunens antatte boligproduksjon i perioden. Larvik Sandefjord Tønsberg Horten Holmestrand 41% 36% 37% 46% 43% Se kommunearket! Hva er fortetting? Med fortetting menes all byggevirksomhet innenfor dagens utbygde og/eller regulerte områder som fører til høyere eller mer effektiv arealutnyttelse. Fortetting omfatter både transformasjon av bebygde områder (f.eks. fra industri til bymessig bebyggelse), tetting av hull i bebyggelsen og hagefortetting. I noen tilfeller kan det ligge LNF-områder innenfor bebygde områder. Dersom det tillates at LNF formål mindre enn 10 da omdisponeres til byggeformål, vil det kunne bokføres som fortetting i arealregnskapet. RPBA gir ingen forhåndsavklaring på slike arealer. Hvor ønskes fortetting i byer og tettsteder? I sentrum og sentrumsnære områder Nær kollektivknutepunkt. Spesielt viktig for arbeidsplasser Gang- og sykkelavstand fra sentra og kollektivnettet 10

11 Kort avstand til rekreasjon, skoler og barnehager Kvalitetskrav sikres i kommuneplan og reguleringsplan Fortetting bør ikke føre til at kvalitetskravene svekkes. I de utfyllende bestemmelsene til kommuneplanen utformes tydelige kvalitetskrav i forhold til utearealer og tilhørende bruk, bymiljø og offentlige rom, estetikk, trafikksikkerhet mm. Det anbefales å ha særlig fokus på lokalisering og andre kvalitetskrav for barn og unge. Det vises til statlige planretningslinjer. Ved store utbyggingsområder og/ eller hvor utbyggingen forventes å bli delt opp i flere etapper over mange år, må det utarbeides områdeplaner som sikrer arealutnyttelse, infrastruktur og andre kvaliteter i samsvar med planforutsetningene Næringsarealer Gjelder både lokale og regionale Gjennom arealplanleggingen i Vestfold skal det aktivt legges til rette for eksisterende og ny nærings-virksomhet ved at en ligger i forkant med hensyn til å dekke etterspørsel etter næringsareal for ulike behov. Det er strategisk viktig at man i kommunene har ferdig regulerte arealer som representerer min 3 års normalt forbruk I kommunal planstrategi og/eller rullering av kommuneplanens arealdel skal behov for næringsareal vurderes på lik linje med annet arealbehov. Regionale næringsområder er avklart i RPBA. ABC-prinsippet Næringsarealer skal lokaliseres og utvikles i tråd med ABC-prinsippet Et hovedprinsipp i Vestfold er at bedrifter og virksomheter som medfører stor persontrafikk skal være lokalisert i byer og sentra/knutepunkter med nærhet til kollektive transportmidler og/eller være godt tilrettelagt for arbeidsreiser til fots eller med sykkel. (A- områder) 11

12 Utnyttelsesgrad næringsområder Det bør i kommuneplanen og i reguleringsplaner settes minimumskrav til arealutnyttelse (%BRA), varierende etter formål og virksomhetens art. Implementering i kommuneplanen og videreutvikling av RPBA Planforutsetninger, styringsmål og utviklingsgrenser kan justeres i kommuneplanen. Forutsetter lavt konfliktnivå. Utbyggingsrekkefølge av avklarte nye byggeområder innarbeides i kommuneplanen, jfr. jordvern. Endringer forutsetter enighet mellom kommunen, fylkeskommunen og statlige myndigheter. Det legges opp til revisjon av RPBA hvert 8 12 år. Spørsmålet skal vurderes ved revisjon av regional planstrategi hvert fjerde år. Dette skal vises på kommuneplankartet Langsiktig utviklingsgrenser som vist på plankart for RPBA skal detaljeres og vises i kommuneplanens arealdel. Se eks. Sandefjord. Alle nye utbyggingsområder som ikke tidligere er godkjent vises som «nytt arealformål» Områdene nummeres på kart og i konsekvensutredninger mv. 12

13 Den regionale grønnstrukturens ytre grenser Områder for geologiske ressurser, bl.a. pukkverk med tilhørende bestemmelser Avsette tilstrekkelig arealer for knutepunkts utvikling. Vise ulike hensynssoner (bl.a kulturmiljøer og nedslagsfelt for godkjente drikkevannskilder) med tilhørende bestemmelser/retningslinjer. Planlagt infrastruktur Hovedstrukturen i kollektivnettet, inkludert kollektivknutepunkt skal vise på temakart Sykkelvegnettet NB! Godkjente arealer vist i RPBA omdisponeres etappevis ved rulleringer av kommuneplan i samsvar med befolkningsveksten. Effektmål og regnskap Effektmålene i RPBA skal måles over tid. Dette gjelder spesielt lokalisering av boliger og arbeidsplasser, arealutnyttelse og fortetting. Det må derfor utvikles et system som holder orden på tallene og som over tid kan summeres og brukes i dokumentasjonen. Kommunen er ansvarlig for å holde regnskapet oppdatert Dette krever et årlig regnskap som bør inngå i kommunens årsmelding uten at det dermed skaper ekstra arbeid. Regnskapet må inneholde: Antall boligenheter godkjent i reguleringsplaner siste år innenfor de langsiktige utviklingsgrensene med tilhørende arealbruk i da. Antall boligenheter godkjent i reguleringsplan med tilhørende arealbruk i da utenfor de langsiktige utviklingsgrensene. Fortettingsprosjekter. Antall godkjente boligenheter og arealforbruk i da for prosjekter siste år som ikke inngår i reguleringsplan. Godkjent spredt bebyggelse for siste år Antall da næringsarealer i godkjent reguleringsplan siste år. 13

14 Forslag til presentasjon i kommunal årsmelding. Årsmelding Oversikt over antall boligenheter og arealbruk godkjent i reguleringsplan 2014 Nr. på området k-plan Områdenavn* Dekar k-plan Boliger pr. da k-plan Antall boliger i k-plan Godkjent i reg. plan Antatt byggestart 20 Kleppen( i) Hestehavna (i) Saga(U) Torget(F) Spredt LNF Samlet antall da og boliger Antall boligenheter innenfor de langsiktige utviklingsgrensene x% Antall boligenheter utenfor de langsiktige utviklingsgrensene y% I innenfor langsiktige utviklingsgrenser U utenfor langsiktig uviklingsgrenser F fortetting Årsmelding. Næringsarealer Arealer (daa) godkjent i reguleringsplan siste år Forslag til presentasjonen av utbyggingsområder og fortetting i kommuneplanen (planbeskrivelsen) Normalt for 12 års behov Boligområder som ligger innenfor langsiktige utviklingsgrenser Nr. på Områdenavn Dekar Boliger Antall boliger i Antatt byggestart området pr. da kommuneplanen 20 Kleppen Hestehavna Saga Samlet antall da og boliger

15 Boligområder som ligger utenfor langsiktige utviklingsgrenser Nr. på Områdenavn Dekar Boliger Antall boliger i Antatt byggestart området pr. da kommuneplanen 30 Sollia Myra 20 2, Saglia Samlet antall da og boliger Fortetting Anslag for fortetting i kommuneplanen. Stedsnavn/adresse Antall dekar Antall boligenheter Antatt byggestart Torget Andre fortettingsprosjekter i perioden Sum fortettingsprosjekter I planperioden Nye næringsområder Næringsområder Nr. på området Områdenavn Dekar Næringstype (ABC) Formål Min.utnyttelse %BRA 25 Vestre Øya 100 A kontor Jordet 50 B Industri, 80 håndverk, lager 35 Bukta 200 C Lager 40 Sum dekar

16 Arealbruk - og boligproduksjon synligjøres i planstrategien og kommuneplanen. Det utarbeides hvert 4. år et bolig- og arealregnskap ved revisjon av planstrategien og ved fremme av kommuneplanens arealdel. Regnskapet viser hva som er gjennomført i perioden, reserver og de nye behovene. Boligarealer Næringsarealer Andre arealer Planstrategien Oversikt over antall boligenheter og tilhørende arealbruk godkjent av kommunen i Utbygging lokalisering Antall boligenheter i kommuneplanen Antall dekar i kommuneplanen Antall boligenheter godkjent i reg.plan Antall daa godkjent i reg.plan Nye utbyggingsområder innenfor langsiktige utviklingsgrenser Nye utbyggingsområder utenfor langsiktige utviklingsgrenser Fortetting Spredt LNF Samlet Planstrategien- Bolig og arealreserve Oversikt over antall boligenheter og tilhørende arealbruk i kommuneplanen godkjent 2011 som ikke er regulert eller gitt annen tillatelse til utbygging pr Antall boligenheter som reserve i kommuneplanen Antall dekar i kommuneplanen Nye utbyggingsområder

17 innenfor langsiktige utviklingsgrenser Nye utbyggingsområder utenfor langsiktige utviklingsgrenser 0 (-5)* 0 (-5)* Fortetting 50 Spredt LNF 2 Samlet Sjekkliste *Det er bygget 5 boligenheter og forbrukt 5 da mer enn forutsatt i kommuneplanen Viktige retningslinjer fra RPBA som skal innarbeides i kommuneplanens arealdel. Oversikt over de viktigste føringene som er gitt i RPBAs retningslinjer. For mer detaljer les retningslinjene. RPBA retningslinje Formål/tema Innhold Bruk av utfyllende bestemmelse og/eller kart a og b Landbruk Planer med bruk av dyrka jord skyves om mulig ut i planperioden Grønnstruktur Den regionale grønnstrukturen fastlegges i kommuneplanen Kulturmiljøer De spesielle kulturmiljøene vist i RPBA sikres med hensynssoner Områder med dyrka mark tas ikke med ved første revisjon og/eller det tas inn en rekkefølgebestemmelse som definerer årstall for omdisponering. Grønnstrukturen utredes og legges inn på kartet Det tas inn bestemmelser og retningslinjer. Kontakt Kulturarv. 17

18 2.4.1 Geologiske ressurser Langsiktige løsninger for byggeråstoff sikres i kommuneplanen Vannressurser Nedslagsfelt for drikkevann skal vises i kommuneplanen og sikres med hensynssone og bestemmelser Områder for pukkverk, evt. annet vises på kartet og det gis bestemmelser Hensynssonene vises på kartet og det gis bestemmelser som sikrer mot forurensing Arealbruk innenfor langsiktige utviklingsgrenser Godkjente arealer vist i RPBA omdisponeres etappevis ved rulleringer i samsvar med befolkningsvekst Godkjente arealer i RPBA tas med i den størrelse som er nødvendig for å dekke behovet i planperioden (12 år) Arealbruk Langsiktig utviklingsgrense i RPBA detaljeres i planen Arealbruk Planforutsetningene i «kommunearkene» legges til grunn i planleggingen Arealbruk Kommuneplanen angir utnyttelsesgrad i planen for de enkelte områder. Langsiktig utviklingsgrense tegnes nøyaktig inn på kommuneplankartet Befolkningsdata og boligbehov legges som planforutsetninger i planbeskrivelsen De utfyllende bestemmelser angir utnyttelsesgraden for enkeltfelt. I planbeskrivelsen vises alle utbyggingsområdene i tabell Kvalitetskrav Utvikling av kvalitetskrav med bestemmelser og retningslinjer for nye bolig - og fortettingsområder Næringsutvikling Næringsarealer utvikles i tråd med ABC prinsippet I de utfyllende bestemmelser legges inn kvalitetskrav i forhold til utearealer og tilhørende bruk, bymiljø og offentlige rom, estetikk, trafikksikkerhet mm. Krav i de utfyllende bestemmelser som styrer bruken av arealene etter ABC prinsippene 18

19 4.1.3 Næringsutvikling Krav til god arealutnyttelse skal innarbeides i retningslinjer og bestemmelser. Minimumskrav Regionale næringsområder Arealene omdisponeres i takt med behov. Krav til god arealutnyttelse skal innarbeides i retningslinjer og bestemmelser. Minimumskrav Retningslinje om at man skal ha ferdigregulerte arealer til 3 års forbruk. 5.1 Folkehelse Åpen bred og tilgjengelig medvirkning i planprosessene. Innarbeide universell utforming i retningslinjer og bestemmelser Kollektivtransport Hovedstrukturen i kollektivnettet, inkludert kollektivknutepunkt skal vises på temakart Vestfoldbanen Stasjonslokalisering og arealbruk nær stasjonene skal styrke markedsgrunnlaget for banen og tettstedsutviklingen Kollektivknutepunkt Arealplanleggingen skal sikre arealer for brukervennlige løsninger Parkeringsstrategi Kommuneplanen (evt.) planstrategien skal gi en samlet fremstilling av Retningslinjer som setter krav til medvirkning i plansaker. Utarbeide bestemmelser som setter krav til lokalisering av nye utbyggingsområder i maks avstand fra holdeplass eller potensiale for en ny holdeplass. Planlegge for høy utnyttelse nær jernbanestasjonene. Både bolig og næring Sette av tilstrekkelige arealer til kollektivtrafikken i knutepunktene Dette forutsetter en mangedobling av arealbruken i forhold til Utredningen med strategi behandles i kommuneplanen og 19

20 kommunens valg av virkemidler for parkering Parkeringsstrategi Kommuneplanen skal angi maksimumskrav til parkering i nye planer tiltakene legge inn i handlingsplanen Det innføres maks krav til parkering for arbeidsplasser og tette boligområder i sentrale byområder Klima og energi Det skal alltid vurderes om det kan innarbeides føringer for valg av energiløsninger for boliger, nærings- og offentlige bygg. Der det er gitt konsesjon skal det utarbeides bestemmelser som gir føringer i reg.plan 8.11 Skredfare For områder under marin grense settes krav om undersøkelser og vurderinger av skred og kvikkleire Det utarbeides utfyllende bestemmelser som setter krav til innføring av fjernvarme/andre energisparende løsninger i reguleringsbestemmelsene og den enkelte byggsak Det utarbeides bestemmelser som setter utredningskrav til kommune- og reguleringsplan og den enkelte byggesak Anbefaling: Ta gjerne en uformell prat med fylkeskommunen Vi vil jobbe med å tydeliggjøre vår oppfølging av RPBA. Vi vil gjerne vite om utfordringene. Vi vil gjerne sammen med kommunene utvikle et lett og forståelig bolig- og arealregnskap. 20

21 21