Referat og oppfølging fra møte med politisk referansegruppe (politisk verksted) for revisjon av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Transkript

1 Referat og oppfølging fra møte med politisk referansegruppe (politisk verksted) for revisjon av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Dato: 29 august 2017 Tid: Sted; Skiringssal, fylkeshuset i Tønsberg Møteleder: Liv Margit Karto Referenter: Gunnar Ridderstrøm og Gry Backe Til stede: Bjørn Kåre Sevik (Nøtterøy Odd Gjerpe ( Re), Elin Weggesrud (Sande), Tove Ødeskaug (Sande), Erling Fredrik Sørhaug (Sandefjord), Ylka Neziri (Sandefjord), Trond Clausen (Sandefjord), Helga Opsett (Holmestrand), Morten Riis-Gjertsen (Larvik), Kathrine Kleveland (fylkeskommunen), Rune Hogsnes, Arve Høiberg (HSA vara), Brit Wenche Carlsen (HSA vara), Ole Døvik (HSA vara), Anne Grethe Hauan (HSA vara), Lene L. Kjølner (HSA), Liv Margit Karto (HSA), Tom Strømstad Olsen (HSA), Janne Ekmann (HSA), Morten Istre (HSA), Aina Dahl (HSA), Harald Moskvil (HSA) Oppsummering fra møtet 1. Studier i Sandefjord har vist at det er store muligheter for fortetting i den indre bykjernen, utfordringen er å ta hensyn til etablert bebyggelse med høyder, uttrykk, osv. 2. En effekt av fortettingsønsket er at utbyggingen i stor grad vil skje i regi av entreprenører med fokus på regningssvarende prosjekter. Det kan fort komme i konflikt med sosial boligbygging og kommunenes/det regionale nivås ønsker. Følgende to temaer løftes fram under overskriften «falsk arealreserve»: 3. Nøtterøy-forslaget: gule områder som ligger inne i kommuneplanene uten å bli regulert kan tas ut etter 8 år. Kan en slik løsning være noe for alle kommunene? 4. Hva gjør vi med reguleringsplaner som har rekkefølgekrav det er umulig for utbygger å ha innvirkning på, f.eks. krav til ledig kapasitet på skolene, infrastruktur osv. Jordvern: 5. Tilnærmingen til landbruksdelen av LNF-begrepet er annerledes enn tilnærmingen til natur- og friluftsområder. Det må vi ta hensyn til i revideringen. 6. Det er fullt mulig å etterleve de nye og strengere statlige kravene til jordvern, dersom vi ikke tar hensyn til IC-utbyggingen. IC-utbyggingen må inn som en del av arealregnskapet i RPBA. Videre oppfølging:

2 1. Oppsummeringen vil bli referert for politisk styringsgruppe på møtet den 7. september Punktene vil bli fulgt opp av fylkesrådmannen. Det vil bli redegjort for hvordan punktene håndteres i den videre revisjonsprosessen på neste møte i politisk referansegruppe. Bakgrunnen for møtet Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) skal revideres. Det er utarbeidet et planprogram «Planprogram for revidering av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk, vedtatt i Fylkestinget 15. juni 2017 SAK 50/17» som beskriver hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, når arbeidet skal være ferdig og hvem som skal delta. På side 24 i planprogrammet er det gitt følgende beskrivelse av politisk referansegruppe: Hovedutvalg for samferdsel og areal (HSA) innkaller til verksted for å drøfte mulige forslag og aktuelle problemstillinger i arbeidet med å revidere RPBA. Referat fra verkstedene formidles til den politiske styringsgruppen. Deltakerne er foruten medlemmene i HSA, politiske ledere for areal- og plansaker i kommunene. Verkstedet komplementeres slik at alle partier i fylkestinget er representert. Målet er å formidle kunnskap om RPBA, drøfte mulige forslag og aktuelle problemstillinger i revideringen av RPBA. Hovedutvalget innkaller etter behov. Velkommen v/ Liv Margit Karto (nestleder i HSA) Dette er første møtet i den politiske referansegruppen for RPBA. Liv Margit Karto ønsket velkommen. Dette er et møte som skal sikre tidlige innspill fra politikerne til revisjonen av RPBA. RPBA er ønsket av kommunene og næringslivet i fylket. En kan være uenig om deler av dokumentet, men det gir forutsigbarhet for kommunene, næringslivet og fylkeskommunen. Kort om revisjonsarbeidet Liv Margit Karto minnet om at: RPBA inneholder en felles og forpliktende arealpolitikk for Vestfold Revideringen av RPBA skal bidra til en felles forståelse blant alle som skal bruke planen. Medvirkning og bred deltakelse fra kommuner, berørte statlige etater og relevante organisasjoner er en forutsetning. Hovedhensikten med revisjonen er at RPBA skal bli et bedre verktøy for å legge til rette for vekst og utvikling. Hovedgrepene i planen ligger fast: Hovedprinsippene for det regionale utbyggingsmønsteret ligger fast. Fortetting er en hovedstrategi veksten skal i hovedsak skje i byer og tettsteder. Boliger og arbeidsplasser skal kunne nås med kollektivtrafikk sykkel og gang. Enkelte tema får et spesielt fokus i denne revisjonen: Det er et stort behov for flere arbeidsplasser og næringsutvikling i Vestfold. Revisjonen skal legge bedre til rette for eksisterende og ny næringsvirksomhet. Byutvikling er svaret på mange av utfordringene i en bærekraftig arealpolitikk det skal bidra til å skape levende og attraktive Vestfoldbyer. For å ta vare på matjorda og andre natur- og kulturverdier, må hovedtyngden av utviklingen skje som fortetting i byer og tettsteder. Befolkningsutvikling og demografi - introduksjon til drøfting v/ Linda Lomeland, plansjef i fylkeskommunen

3 Evalueringen av gjeldende RPBA, er lagt til grunn for å peke ut de temaene som skal ses spesielt på i revisjonen. Nå jobbes det med kunnskapsgrunnlaget. Noen av temaene presenteres i dette møtet. Øvrig kunnskapsgrunnlag vil bli presentert i senere møter. Grunnlaget for utviklingen i fylket er befolkningsveksten. I gjeldende RPBA er kommunenes tall for befolkningsutviklingen lagt til grunn for utbyggingsbehovet. Da gjeldende RPBA ble utarbeidet, var det høy vekst og optimisme i fylket knyttet til befolkningsutviklingen. Nå viser det seg at forskjellen mellom kommunenes prognoser og Statistisk sentralbyrås prognoser frem til år 2040 er innbyggere. Det betyr at det er behov for færre boliger enn forutsatt i gjeldende RPBA. Aldersfordelingen i befolkningen endrer seg også fremover mot år Av befolkningsveksten frem til 2040, er en høy andel personer over 67 år. Tønsberg kommune har den mest robuste befolkningssammensetningen i veksten med en balanse mellom barn/unge, voksne i arbeidsfør alder og eldre, mens for andre kommuner vokser andelen eldre lang raskere enn den arbeidsføre delen av befolkningen. Spredt bosetting, lav befolkningsvekst og kommunenes økonomi til å håndtere utfordringene fremover må ses i sammenheng. En stor andel eldre bosatt i eneboliger spredt rundt i fylket vil være en folkehelseutfordring og ressursutfordring for kommunene i fremtiden dersom ikke bosettingsmønsteret endres. Spørsmål til drøfting: Er kommunene i Vestfold rigget for en aldrende befolkning og en lav befolkningsvekst? Synspunkter og momenter fra diskusjonen: Kommunene er oppmerksomme på problemet. Det jobbes med hvordan dette kan håndteres. Både plasseringen og utforming av fremtidige boliger er viktig. Det er en konkurranse mellom kommunene om å tilrettelegge for barnefamilier. Seniorboliger er et stort marked. Det er nok eneboliger i Vestfold, de trenger vi ikke flere av. Det er behov for en ny type boligbygging i kommunene som både ligger tettere på bysentrene, og har en høyere arealutnyttelse. av. Det må bygges flere leiligheter nær sentrum. Det jobbes med en ny type boligprosjekt på Nøtterøy. Hvordan markedet er for slike boliger blir spennende. Alle synes enige om at det skal være fortetting, helt til en kommer til konkrete prosjekter. Da blir det utfordrende fordi andre verdier blir berørt. Det er store muligheter for fortetting i byene. Det er en utfordring at kommunen er blitt større arealmessig, det betyr at det også må satses på de andre tettstedene i den nye kommunen. Høyder er en utfordring i mange prosjekter. Arkitektene kommer etter hvert med prosjekter som har bedre utforming enn før, selv om det er en høy utnyttelse, og store høyder. I eksisterende kommuneplaner ligger det inne boligområder som er basert på en befolkningsvekst som er urealistisk i forhold til SSBs prognoser. Kommunene må ta stilling til hvordan de skal tilpasse seg den reduserte befolkningsveksten. Dialog mellom fylket og kommunene om hva utfordringene i kommunene er, og hvordan de kan takles. Andre kommentarer: Konkurranse mellom kommunene er bra. Sammenligning mellom kommunene, og gjennomsnittet i landet inspirerer til innsats på de områdene en ikke er så gode.

4 Det er positivt med en overordna plan, men den bør ikke gå for langt ned i detaljene. Kommunene må få håndtere detaljene, mens RPBA gir de overordnede føringene. RPBA har vært viktig for å gi et overordna bilde, og kommunene blir inspirerte når andre kommuner får til gode prosjekter og strategier. Det er viktig å løfte blikket og se nye muligheter. Det må vurderes hva som fungerer i forhold til fortetting, og hva som er utfordringene. RPBA er viktig når den fører til at vi løfter blikket og får til noe sammen. Folkehelseperspektivet må også inn i RPBA og fortettings-spørsmålene. Mange kommuner sliter med å trekke til seg barnefamilier. Har vi nok fokus på det som før ble kalt sosial boligbygging? Ikke alle unge har råd til å kjøpe de eneboligene som blir til salgs fordi prisen er for høy. Nye leiligheter har ofte en for høy pris for mange unge i etableringsfasen. Slaget i fylkestinget om RPBA sto om hvor mange dekar dyrka mark en skulle si ja til å bygge ned med boliger. Det ble satt en rekkefølge på utbyggingen slik at matjorda ble tatt sist i perioden. Nå er veksten lagt lavere. Hvordan skal da de nye arealdelene utformes? Aksepterer kommunene at fylket gjør en helhetlig vurdering av den samlede utviklingen? Kommunene vokser ujevnt i noen kommuner er det behov for å legge til rette for en sterk vekst, mens det i andre er langt mindre behov for mange nye boligområder. Arbeidet som gjøres i RPBA nå øker forståelsen for at utfordringene er ulik i de ulike kommunene. Arealdisponeringen i RPBA Kommunearkene i RPBA tok utgangspunkt i hvilke behov den enkelte kommune hadde i forhold til befolkningsveksten. Arealbehovet hadde tre elementer avsatte ubebygde arealer i kommuneplanene, potensialet for fortetting og behovet for nye arealer. De nye arealene skulle avsettes innenfor en langsiktig utviklingsgrense. Innenfor den langsiktige utviklingsgrensen ble arealkonfliktene avklart gjennom RPBA. Dette skulle gi forutsigbarhet i forhold til kommunale investeringer i infrastruktur, planlegging m.m. Over 50% av arealbehovet fram mot 2040 innenfor de langsiktige utviklingsgrensene er avsatt i kommuneplanene. Det betyr at kommunene har en stor boligreserve. Det kan føre til at det blir mindre attraktivt å fortette fordi det er mer tid- og ressurskrevende å fortette enn å bygge på jomfruelig mark, noe som igjen kan føre til at det blir lavere tetthet i nye prosjekter på jomfruelig mark. Det er stor interesse for å ivareta dyrka mark i RPBA. I overkant av 800 dekar er omdisponert til byggeformål i kommuneplanene. Det utgjør 39% av de arealene som er forhåndsavklart i RPBA. Statens nye jordvernmål innebærer en reduksjon fra daa årlig forbruk av dyrka mark til daa årlig. I revisjonen av RPBA skal det ses på hva dette konkret innebærer for Vestfold og for revisjonen av RPBA. 4 % av den dyrka marka i Norge ligger i Vestfold, men dette er arealer av høy kvalitet og verdi for landbruket. Det må utvikles en strategi for å håndtere jordvernspørsmålet i RPBA som gir den ønskede effekten, og som er hensiktsmessig både for fylkeskommunen og kommunene. Spørsmål til drøfting: Gjeldende kommuneplaner har stor boligreserve i forhold til faktisk behov: 1. Hvordan bør vi i Vestfold håndtere dette? 2. Hva kan Vestfold gjøre for å oppnå en ønsket boligvikling? Jordvern: Hva kan vi i Vestfold gjøre for å oppnå ny, nasjonal jordvernstrategi? Nye og større kommuner: Muligheter og utfordringer i utarbeidelse av nye kommuneplaner?

5 Synspunkter og momenter fra diskusjonen For mange områder som er avsatt til boligbebyggelse er det store kostnader knyttet til regulering og utvikling. Det er viktig å ha en dialog med de som sitter på arealer for å avklare hvorfor de ikke blir utviklet. Markedet avgjør hva som blir bygget så lenge det er private som står for utbyggingen av boliger. I Nøtterøy kommune ble det gitt et varsel om at arealer som ikke er startet innen 8 år etter at det er lagt inn i arealdelen, ville kommunestyret vurdere å endre arealbruken tilbake til annen arealbruk. Kommunene bør jobbe mer med dette spørsmålet og det nye statlige målet om bevaring av dyrka mark. Kommunene bør utfordre på en null-visjon om beslag av dyrka mark. Få vurdert hva en nullvisjon for dyrka mark vil bety i Vestfold. Hvor mye dyrka mark er det igjen når Bane NOR har beslaglagt sin andel av dyrka mark må avklares. Kvalitet på jorda må vurderes. Det er svært ulik praksis i kommunene i forhold til bevaring av dyrka mark. Det er stor bevissthet om jordvern hos alle politikerne. Det nasjonale målet er fullt mulig å oppnå. At 39 % av den dyrka marken er endret til byggeområder gir et annet bilde enn at alle er for jordvern. Det bør tas en pause med beslag av dyrka mark i arealdelene. Arealer som ikke er gjort noe med etter 8 år bør tilbakeføres til annen arealbruk. Det er viktig å ta vare på bynære jorder på grunn av friluftslivet og naturmangfoldet. LNF-områdene er også naturområder og friluftsområder hvordan skal disse arealverdiene håndteres? Når alle hensynssonene legges over hverandre må det foretas avveiinger av politikerne når det skal bygges. Oppsummering v/ Linda Det tas en runde med politikerne på fylkeshuset om hvilke innspill som tas med videre i prosessen. Det må avklares etter hvert om spørsmålene avklares i prosessen, eller i RPBA. Spørsmålene avklares også med den politiske styringsgruppe. Veien videre Referatet formidles til politisk styringsgruppe for revisjon av RPBA. Første møte er 7. september. Kommunene gir beskjed om problemstillinger de ønsker å drøfte i fremtidige møter. Det kan også være aktuelt å utfordre noen kommuner på å presentere aktuelle problemstillinger i egen kommune. De nye kravene om jordvern sendes ut før neste møte slik at politikerne kan reflektere rundt dem før neste møte. Listen med virkemidler sendes også ut, eventuelt noen av innspillene. Møter høsten oktober kl Møte for politisk referansegruppe (politisk verksted) i Fylkeshuset for Hovedutvalg for samferdsel og areal (HSA) m.fl og planpolitikere i kommunene. Aktuelle temaer for møtet: Etableringsstrategier for næringsvirksomhet Handel Kulturminner og fortetting

6 9. november kl Dialogkonferanse om RPBA, folkehelse og transportplanen. Sett av datoen og tidspunktet. Egen invitasjon kommer. -0-