Revisjon av RPBA Høringsuttalelse

Transkript

1 Til Vestfold Fylkeskommune Gjennestad, 2. november 2018 Revisjon av RPBA Høringsuttalelse Viser til revidert RPBA som er på høring med frist 3.desember. Vårt anliggende er å sikre at Vestfolds matjord blir godt nok ivaretatt og at landbruksnæringa og matindustrien sikres rammevilkår for økt produksjon av mat i tråd med gjeldende jordbruksmelding og samfunnsmål 2 i RPBA. Viser også til innspill som vi sendte inn i januar 2018 hvor vi pekte på at revidert RPBA var nødt til å svare opp følgende tema: Utbyggingsreserver etter den siste revisjon/rullering av kommuneplanene Hvordan følge med i og styre arealer til utbyggingsformål? Rekkefølgebestemmelsen om å bruke matjord til utbyggingsformål sist i planperioden Hvordan implementere den nye nasjonale jordvernstrategien i RPBA? Oppsummering Hovedutfordringen til RPBA har vært oppfølgingen av planens gode intensjoner og retningslinjer. Revidert RPBA er klarere i retningslinjene enn opprinnelig RPBA. Vestfold Bondelag støtter dette. Det er bra at det nå slås fast at det å ikke følge retningslinjene i revidert RPBA er et innsigelsesgrunnlag for regionale myndigheter. Vestfold Bondelag mener derfor at kommunenes ansvar for å bidra til bedre vern av matjorda i Vestfold må understrekes i det som er et eget kap 4.2 Oppfølging av RPBA i kommunene i høringsdokumentet. Vestfold Bondelag holder også fast på at RPBA trenger et online arealregnskap for å kunne styre arealbruk og for å følge opp det som er hovedretningslinjen for jordvernet i Vestfold, R 24. Vår høringsuttalelse inneholder både skryt for gode retningslinjer og signaler, men også klare forslag til justeringer slik at revidert RPBA i større grad enn opprinnelig RPBA i praksis fører til et bedre vern av matjorda i Vestfold og en oppfølging av stadig strengere nasjonal jordvernpolitikk. Kommer det godt nok fram i høringsdokumentet at vi har et særlig ansvar for å sikre matjorda i Vestfold? Dyrkingsforholdene i Vestfold, i hovedsak representert med klima og jordsmonn, er blant landets beste. I Vestfold dyrkes over 20 % av landets matkorn samtidig som vi har størst produksjon av frilandsgrønnsaker. Dette gjør matjorda vår til en viktig nasjonal ressurs samtidig som den er en forutsetning for fylkets viktige matindustri. Mye god matjord i 1

2 Vestfold er utbyggingstruet. Dette gjelder særlig den bynære matjorda. Det er viktig å finne en bærekraftig balanse mellom vekst og vern. 1. Vern av matjorda var kanskje det temaet som ble mest diskutert i forbindelse med behandlingen av RPBA i 2013 og Matjorda er den eneste av naturressursene som er tilgodesett med eget temakart i RPBA 3. En egen arbeidsgruppe, hvor Vestfold Bondelag har fått lov til å delta, har sett på jordvernet i arbeidet med revidering av RPBA. Arbeidsgruppa har hatt særlig fokus på at mye matjord allerede er avsatt til nedbygging i gjeldende kommuneplaner og at nasjonal jordvernpolitikk er strammet til siden RPBA ble vedtatt. Arbeidsgruppa leverte inn et eget notat datert 2. november 2017 med forslag til tiltak/oppfølging av jordvern i revidert RPBA. I samfunnsmål 2 i revidert RPBA fastholdes det at matjordarealet skal ha økt i 2040 og at Vestfolds jord er blant landets beste, og er viktig som kornkammer og grønnsakshage for Norge. Jordvern er trukket fram flere ganger allerede i forordet som eksempel på en verneverdi Vestfoldsamfunnet må ta ekstra godt vare på selv om det også skal legges til rette for utvikling. Dyrka og dyrkbar mark har fått et eget kapittel 3.5.1, og det kan derfor hevdes at høringsdokumentet er tydelig på at jordvern er viktig i Vestfold. Vi ønsker allikevel å spille inn to elementer som bør inn i revidert RPBA Det må komme klarere fram, gjerne innledningsvis og i hvert fall i kap at den nasjonale jordvernpolitikken strammes inn og at RPBA må tilpasses dette. Matjorda er som nevnt eneste naturressurs med eget temakart og vi mener temaet «Naturressurser» i planen bør omformuleres til «Matjord og andre naturressurser» Utbyggingsreserver Den faktiske befolkningsveksten i fylkets kommuner ble betydelig mindre enn den planlagte. Dette har resultert i en betydelig arealreserve til boligformål både i RPBA og i gjeldende kommuneplaner. Det er bra at man i revidert RPBA er tydelige på at det nå skal være SSBs forventede befolkningsvekst som skal ligge til grunn. Det er tydelig at VFK mener svaret på utfordringene med for stor utbyggingsreserve er et krav om at kommunene nå skal styre reservene ved å prioritere utbyggingsrekkefølgen, jfr retningslinje 6 (s 32) hvor det står at «Kommunen skal styre arealreserven ved å sette opp en prioritert utbyggingsrekkefølge, iht. samfunnsmålene og de øvrige retningslinjene i RPBA» og på samme side er det gitt et faglig råd «Ved rullering av kommuneplanens arealdel bør kommunen gjøre en ny vurdering av arealer som har vært avsatt til utbyggingsformål i åtte år eller lenger, uten at områdene er utviklet videre». Skal vi nå innskjerpede jordvernmål, må det forventes at dette særlig gjelder arealer som ligger på dyrket og dyrkbar mark. Arealer som ligger på matjord bør nevnes spesifikt i retningslinje, faglig råd og i teksten på s 32. 2

3 Det pekes i høringsutkastet på at det er rikelig med næringsarealer, men at det trengs mer i sentrum. I vårt brev i januar spilte vi inn at Statkraft nå jobber med regulering og opparbeiding av flere mulige områder for datalagring. På tvers av kommuneplaner og RPBA. Felles for alle er at de båndlegger kjempestore arealer, som ikke ligger sentrumsnært. For det første skjønner vi ikke at Vestfolds knappe arealressurser skal brukes til dette. For det andre så vil de arealene som ikke ender opp som datalagring garantert ende opp som tradisjonelt næringsareal. Datalagringsområdene båndlegger så store områder og problemstillingene knyttet til hva som skjer med de områdene som ikke vil bli brukt til datalagring må løftes og diskuteres i RPBA. Arealregnskap RPBA må kunne sees på som et arealbruksbudsjett som skal vare helt fram til Kommunene bruker av «budsjettet» hvert 4. år når de rullerer kommuneplanene sine. I tillegg spilles det stadig inn ytterligere utbyggingsarealer gjennom detaljreguleringer mellom hver kommuneplanrullering som påvirker «budsjettet». I første periode med RPBA har de planansvarlige (VFK og kommunene) hatt for dårlig oversikt over hvor mye av utbyggingsarealene i RPBA som har inngått i kommunale planer. Arbeidet med å skaffe en slik oversikt ble satt bort til en konsulent først etter at alle kommuneplanene var rullert. Det tok flere måneder før det forelå en samlet oversikt. Denne viste at omkring 50 % av det ubebygde arealet innenfor LUG, herunder 720 da dyrka jord, ble tatt inn i kommuneplanene allerede i første rullering etter RPBA. Vi tror alle kan være enige om at en tilsvarende forvaltning og budsjettstyring av økonomiressursene ville være helt utenkelig. I høringsutkastet står det under kap 4.1 Oppfølging av RPBA i fylkeskommunen et eget avsnitt om Arealregnskap, uten at det er spesielt tydelig hvordan dette skal løses. Vestfold Bondelag gjentar derfor noe vi har hevdet både i møter med administrasjon og politikere samt i skriftlige innspill tidligere; Skal VFK som planmyndighet ha bedre styring på «arealbruksbudsjettet RPBA», er det nødvendig å få på plass et digitalt (online) arealregnskap som aller helst bør knyttes mot kart (GIS-basert). Viser til tidligere innsendte eksempel (vedlegg til brevet i januar) på hvordan et digitalt arealregnskap kan se ut. Behovet for et online regnskap kan begrunnes med at kommunene også mellom kommuneplanrulleringene vedtar detaljregulering av nye arealer hvor det vil være behov for å vise til arealstatus og -forbruk i den aktuelle kommune. Rekkefølgebestemmelsen En viktig grunn til vår tilslutning til RPBA er retningslinje i gjeldende RPBA. Den 3

4 inneholder viktige verne- og rekkefølgebestemmelser for matjorda; For det første at ny utbyggingsgrunn ikke skal tas i bruk så lenge det finnes muligheter til fortetting/transformasjon og for det andre at det ikke er anledning til å bruke dyrka jord til utbygging før i slutten av planperioden (som varer fram til 2040). Det slås fast i kap 2.3, som vi har hevdet i evalueringen, at rekkefølgebestemmelsen ikke har fungert i forhold til de nevnte momentene fordi den ikke har vært fulgt opp. I høringsutkastet foreslås det (med henvisning til retningslinjene) at Dersom retningslinjene i RPBA ikke følges opp, kan det gi grunnlag for innsigelse. (R2) Hoveddelen av utbyggingen i Vestfold frem til 2040 skal skje som fortetting/transformasjon. (R5) Potensialet for fortetting og transformasjon innenfor byer og tettsteder skal utnyttes før det åpnes for å ta inn nye arealer til utbyggingsformål. (R5) Arealer til utbyggingsformål skal henge sammen med befolkningsvekst med mer og utbyggingsrekkefølgen skal prioriteres i kommunen (R6) Innenfor LUG skal fortetting/transformasjon og andre arealer egnet for utbygging, tas i bruk før det åpnes for formålsendring av dyrka og dyrkbar mark. (R24) Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark skal skje så sent som mulig i planperioden (R 24) Det er bra at det slås fast i R2 at RPBA kan gi grunnlag for innsigelse. Ordlyden i øvrige retningslinjer er tydelig. Det er også bra at det i kap 4.1 tydelig slås fast at det må en strengere oppfølging av retningslinjene for å kunne nå samfunnsmålet om at matjordarealet skal være økt i 2040 og at oppfølgingen må skje i forbindelse med kommuneplanprosessene. Som nevnt over forsøker fortsatt kommunene seg på å legge inn ytterligere arealer i mellom kommuneplanrulleringene (disp.saker). Oppfølging må skje også her. Ny jordvernstrategi Et enstemmig Storting vedtok i desember 2015 et skjerpet jordvernmål. Årlig nedbygging av dyrka jord skal reduseres fra 6000 da til 4000 da i løpet av Vestfold Bondelag er glad for at vi har fått delta i en arbeidsgruppe som har sett på hvordan ny nasjonal jordvernstrategi og nytt jordvernmål skal kunne innlemmes i revidert RPBA. Det er som vi har spilt inn tidligere og som gruppa konkluderte med i prinsippet to alternativer for å implementere det nye jordvernmålet i revidert RPBA; Enten redusere hvor mye dyrka jord som skal kunne bygges ned innenfor LUG eller forlenge planhorisonten (utover 2040). Igjen minner vi om at Vestfold har av landets beste matjord og et særlig ansvar for å unngå nedbygging av matjord. Vi er fornøyde med at VFK i kap slår fast at 4

5 dyrka og dyrkbar mark i utgangspunktet ikke skal brukes til utbygging av boliger, næring og offentlige formål, at byutvikling fortetting og transformasjon er avgjørende for vern av matjord. At jordflytting og matjordplan skal brukes kun når det ikke er noen mulighet til å unngå nedbygging av dyrka mark At jordvern er en samfunnsinteresse som henger sammen med behovet for mer mat til en økende befolkning. At vernet av matjorda er blitt strengere over tid At framtidige utbyggingsområder på dyrka jord, som ikke er regulert, bør vurderes på ny i forbindelse med rullering av kommuneplaner At hensynet til landbruket skal tillegges avgjørende vekt utenfor LUG og at det ikke tillates formålsendring av dyrka og dyrkbar mark til bolig, næring og offentlige formål utenfor LUG (R24) i tillegg til den tydelige rekkefølgebestemmelsen at utnyttelse av fortettings- /transformasjonspotensiale er en forutsetning for å få bygge ned matjord også innenfor LUG og at det i så fall skal skje så sent som mulig i perioden (R24) Det er viktig at RPBA er så tydelig i sine retningslinjer på at Vestfoldsamfunnet har et ekstra nasjonalt ansvar for å ivareta matjorda og grunnlaget for matproduksjon. Regionale planer løftes jo fram som et viktig virkemiddel i den nasjonale jordvernstrategien for å klare å redusere omdisponeringen av matjord. Vi mener allikevel at dere i revidert RPBA må omtale tydeligere at det er en nasjonal innstramming i jordvernpolitikken og vise til målene i Stortingets jordvernstrategi (en egen faktaboks under kap 3.5.1?) må bryte ned det nasjonale jordvernmålet på Vestfold- og kommunenivå for å synliggjøre hvor lite omdisponering vi snakker om og hvor det tas hensyn til at Vestfold har landets beste forutsetninger for matproduksjon (i tråd med arbeidsgruppas 1 anbefalinger). Andre innspill til revidert RPBA I revidert RPBA gjøres det et poeng av at samfunnsmål 2 innebærer at Vestfold har en + Visjon for matjorda, arealet av den skal øke over tid. Vi mener det allikevel bør slås tydelig fast i RPBA at vi skal ha en 0 visjon for bygging av boliger, næring og offentlige formål på matjord. Et aktivt grep for å nå + Visjonen er at det i henhold til Retningslinje 27 defineres massedeponiområder for framtidig matproduksjon i tilknytning til andre jordbruksområder for å skape rasjonelle enheter for matproduksjon. Dette vil være nyttig ved utarbeidelse av matjordplaner (jfr R25) Veldig bra at det er definert en egen retningslinje (R26) som sier at vi i Vestfold også skal begrense beslaglegging av matjorda til et minimum ved utforming av 1 Arbeidsgruppa som har sett på hvordan ny nasjonal jordvernstrategi og nytt jordvernmål skal kunne innlemmes i revidert RPBA 5

6 infrastruktur, herunder gang- og sykkelveier, og at eventuell omdisponering krever kompenserende tiltak. Vi mener «vurderes» kan strykes i R26 for å tydeliggjøre at dette er et krav. Skoppum, Horten By og Bakkenteigen må sees på i en sammenheng som regionalt viktig utviklingsområde. Her viser vi til mulighetsstudien Snøhetta utarbeidet for aksjonsgruppa Knutepunkt Horten Vest. I dag er bare busstasjonen i Horten (?!) og Bakkenteigen nevnt, f.eks i retningslinje 11. Under kap brukes vern av matjorda som et eksempel på at det forventes at kommunene sikrer verneinteressene og tilgang til rekreasjonsarealer også innenfor LUG selv om prinsippet er at vekst går foran vern der. I kapittel Utvikling utenfor de langsiktige utviklingsgrensene må det vises til retningslinje 24. Det er bra at revidert RPBA har fokus på folkehelse når en snakker om begrepet «fortetting og transformasjon med kvalitet» - eks kap og kap 3.7. Det må til for å skape forståelse og gjennomføring av fortetting og transformasjon, jfr. idéene til Michael Fuller-Gee, som både VFK og Jordvern Vestfold har brukt i møter. Utvikling av næringsmiddelindustri i Ås-området rundt Tønsberg er nevnt spesielt på s 65. Vi har tidligere uttalt oss kritisk til at næringsmiddelindustrien velger å ta matjord for å utvikle seg og holder fast på dette. Med mindre aktører som Findus eller tilsvarende bestemmer seg for å flytte hit må området tilbakeføres til LNF. Vi vil også peke på at både bysentrene, Torp og Campus Vestfold, nevnt i kap er omgitt av store sammenhengende områder med dyrka og dyrkbar mark. Det vil derfor kreve stor bevissthet på vern av matjorda hvis disse områdene skal utvikles ekstra aktivt. Kap 3.4 omhandler kulturmiljøer. Vi gjentar at de regionalt viktige kulturmiljøene dekker rundt 15 % av Vestfolds matjord og at disse enten må reduseres i omfang eller følges opp på en slik måte at det ikke går ut over aktiv landbruksdrift og normal utvikling i landbruket. I kap omhandles grønnstruktur. Sentrumsnære jordbruksarealer kan innlemmes som en del av grønnstrukturen, med tilrettelegging av stier i randsonen. Men da må setningen på si 87 «Det forutsettes at stedegen næring skal kunne drives som før.» innlemmes i retningslinje 30. I Figur 27, s 91 er «svikt i mat og fôrforsyning» definert med middels konsekvens og litt over middels sannsynlighet. Denne figuren er hentet fra fylkesros. Siste års sommertørke og utsikter for mer ekstremvær viser at vi ikke kan ta matforsyning for gitt. For øvrig er landbruket en viktig bidragsyter i fylkets beredskapsarbeid og - planlegging. Vestfold Bondelag vil peke på mulighetsstudien Naturvernforbundet og Jordvern Vestfold fikk utarbeidet i forbindelse med arbeidet med Bypakke Tønsberg. Beslutninger rundt fastlandsforbindelse mellom Færder og Tønsberg viser at 6

7 intensjonen med arealeffektiv kollektivtransport som omtales i kap dessverre ikke følges i praksis. Lær av prosessen nevnt over og forsøk å spisse R38. En av hovedutfordringene med at jordvernintensjonene i nåværende RPBA ikke har fungert i praksis er at de ikke har blitt innlemmet i kommunale planer. Det er derfor skuffende at vern av matjorda ikke er nevnt i kap 4.2 Oppfølging av RPBA i kommunene. Dette må rettes opp! Vestfold Bondelag er redd det faglige rådet på side 106 svekker retningslinje 6 som sier at kommunene skal styre arealreserven ved å sette om en prioritert utbyggingsrekkefølge. Bør fjernes fra faglig råd på side 106 og vis til retningslinje 6. Punkt 9 i kap 5 Handlingsprogram er uklart. Hva ligger i at «Jordvern skal styrkes i RPBA»? RPBA vedtas jo nå Ingen av de foreslåtte tiltakene fører til bedre vern av matjorda. Her nevnes kun kompenserende tiltak. Vi mener 0-visjon, operasjonalisering av et arealregnskap, oppfølging av at kommunene tar ut ikke regulert matjord m.m. må inn i forslag til tiltak. Se for øvrig i gjennom notatet fra nevnte arbeidsgruppe, datert 2.november. Vi håper VFK tar inn innspillene som er nevnt over og ikke minst at det blir gjort mer for å følge opp gode intensjoner om jordvern i RPBA slik at Vestfoldsamfunnet også i praksis kan vise at det var fortjent at vi fikk nasjonal jordvernpris for vår regionale plan. Med vennlig hilsen Thorleif Müller Vestfold Bondelag 7