NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER"

Line Sørensen
7 år siden
Visninger:

1 NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER Plan- og byggesakskonferansen Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver

Landbruksdirektoratet iverksetter landbrukspolitikken og handelspolitikken på landbruksområdet Landbruksdirektoratet arbeider for økt matproduksjon, landbruk over hele landet, økt verdiskaping

2 Landbruksdirektoratet iverksetter landbrukspolitikken og handelspolitikken på landbruksområdet Landbruksdirektoratet arbeider for økt matproduksjon, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk Landbruksdirektoratets primære oppgaver er å forvalte økonomiske og juridiske virkemidler samt å være et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet 2

3 MILJØRELEVANTE TEMA I PORTEFØLJEN Arealbruk jordvern og reindriftsinteresser Ivareta landbruksinteresser ift miljø-, energi- og samferdselsforvaltningen Landbruk og klimaspørsmål (inkl. miljø- og klimavirkemidlene) Kulturlandskap Økologisk landbruk Eiendomslovene i landbruket Erstatningsordningene i landbruket Naturskadeordningen Mye samhandling og prosesser med Miljødirektoratet Naturmangfold, klima, vannmiljø, rovdyr Genressurser Styringsdialog med Fylkesmannen Skogbruk, skogbruksplanlegging og MiS 3

4 HVA ER JORDVERN? Sikre jorda som varig ressurs for fremtidig matproduksjon Ivareta produksjonspotensialet I størst mulig grad unngå at matjord omdisponeres og tas i bruk til andre formål enn landbruk Fysisk nedbygging er den største trusselen mot jordressursene i Norge 4

5 HVORFOR JORDVERN? I Norge er kun 3 % av arealet jordbruksareal (og bare 1/3 av dette er egnet for produksjon av matkorn) Matsikkerhet og beredskap sikker matforsyning er avhengig av at arealene beholdes Tar SVÆRT lang tid å danne nytt jordsmonn (millennia) Ikke-fornybar ressurs Gjengroing og nydyrking Hvorfor jordvern? Marginale arealer gror igjen, høyproduktive arealer bygges ned Nydyrking løser ikke problemet - Gjenværende dyrkbar jord har dårligere produksjonspotensial Nydyrking erstatter ikke tapt jordressurs, ressursen ligger der allerede (dyrkbar jord). Dyrkbar jord er også en begrenset ressurs 5

6 UTVIKLING OMDISPONERING KOSTRA Antall dekar jordbruksarealer omdisponert til andre formål nasjonalt : dekar Kilde: AJOUR/KOSTRA 6

7 600 Omdisponering jordbruksarealer i Troms

8 HVA OMDISPONERES AREALENE TIL? Totalt Norge Annet landbruksformål jordloven* 4 % Annen bebyggelse og anlegg 9 % Grønnstruktur 7 % Boligbebyggelse 30 % Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 26 % Fritidsbebyggelse 3 % Kilde: KOSTRA Offentlig eller privat tjenesteyting 6 % Næringsbebyggelse 15 % 8

9 NASJONAL JORDVERNSTRATEGI Behandlet av Stortinget 8. desember 2015 Tiltak innen arealplanlegging etter plan- og bygningsloven dominerer Opplæring og veiledning av kommunene Stortinget ba bl.a. regjeringen vurdere forsterking av vernebestemmelsene i jordloven Landbruksdirektoratet har levert utredning til LMD Nytt nasjonalt jordvernmål: Omdisponeringen av dyrka jord ned til 4000 dekar innen

10 UTVIKLING OMDISPONERING MOT 2020 Antall dekar dyrka jord omdisponert til andre formål : dekar Kilde: AJOUR/KOSTRA 10

11 KAMPEN OM AREALENE - KOMMUNALE DILEMMA Desentralisert forvaltning: Jordressursene forvaltes lokalt! Kommunale dilemma og målkonflikter: Dekke lokale behov for bolig, næring, tjenesteyting ivareta nasjonale verneinteresser Kampen om arealene: Mer vei, mer bolig, men hvor? Fortsatt landbruksdrift vs. utbygging til andre samfunnsformål? Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven Omdisponeringsbestemmelsen 9 i jordloven Kommunen er planmyndighet! Myndighet og ansvar 11

12 BREV OM JORDVERN FRA DALE Brev fra Dale til kommunene : Viktige jordbruksareal er ei nasjonal interesse Stortinget: den årlege omdisponeringa av dyrkajord under dekar innan 2020 Dei nasjonale forventningane til regional og kommunal planlegging og dei statlege planretningslinene for samordna bolig-, areal- og transportplanlegging.» At fylkesmannen bidreg med rettleiing og formidling av statlege interesser tidleg i denne planlegginga. 12

13 FYLKESMANNENS ROLLE OG DIALOG MED KOMMUNENE Fra Embetsoppdrag LMD til Fylkesmannen: Formidle nasjonal politikk for jordvern og bevaring av kulturlandskap Bidra til at kommunene etablerer langsiktige utbyggingsgrenser mot de viktigste landbruksarealene Stille krav om effektiv utnyttelse av eksisterende og planlagte utbyggingsområder Bidra til nedgang i omdisponering av dyrka og dyrkbar jord Bruke innsigelse i plansaker der det er nødvendig for å fremme regjeringens mål Fylkesmannen skal være: Tidlig og tydelig! 13

14 RAMMER FOR KOMMUNAL PLANMYNDIGHET Kommunene er planmyndighet: lokalt handlingsrom innenfor rammer av nasjonal lovgivning og nasjonale politiske retningslinjer Plan- og bygningsloven: Kommuneplan, reguleringsplan. Jordvern (sikring av jordressursene) er en nasjonal interesse og et hensyn som skal følges opp i planlegging etter plan- og bygningsloven Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging: Forventes at kommunene sikrer viktige jordbruksområder. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging: God matjord skal tas hensyn til og tas vare på, men ses i en helhet opp mot storsamfunnets øvrige behov. Kompakte byer og tettsteder. Fortetting og transformasjon. Nasjonal jordvernstrategi/jordvernmål: Mål om årlig omdisponering ned mot 4000 dekar innen

15 KUNNSKAPSGRUNNLAG - HJELPEMIDLER FOR KOMMUNENE Temaveileder fra Landbruksdirektoratet Kartløsningen Kilden hos NIBIO: kilden.nibio.no Arealressurskart Dyrkbar jord Jordkvalitet Arealbarometer hos NIBIO 15

16 TEMAVEILEDER: LANDBRUK OG PLANLEGGING Peker på virkemidlene i plan- og bygningslovens plandel for å Ta vare på produksjonsarealene Ta vare på landbrukets kulturlandskap Legge til rette for landbruksdrift 16

17 INNHOLDET I VEILEDEREN Generelt om behandling av landbruk i plan Landbruk i regional planlegging Landbruk i overordnet kommunal planlegging Landbruk i kommuneplanens arealdel Landbruk i reguleringsplan 17

18 KARTLØSNINGEN KILDEN HOS NIBIO: KILDEN.NIBIO.NO 18

19 KARTLØSNINGEN KILDEN HOS NIBIO: KILDEN.NIBIO.NO AR5 19

20 KARTLØSNINGEN KILDEN HOS NIBIO: KILDEN.NIBIO.NO AR5 20

21 KARTLØSNINGEN KILDEN HOS NIBIO: KILDEN.NIBIO.NO Jordkvalitet AR5 21

22 Arealbarometer er utarbeidet for alle fylker og for en del kommuner temaer/arealbarometer AREALBAROMETER 22

23 GOD PLANLEGGINGSPRAKSIS HVA KAN KOMMUNENE GJØRE? Identifisere og ivareta større, sammenhengende jordbruksområder (kjerneområde jordbruk) Styre vekst og utbygging vekk fra de mest produktive jordbruksarealene Utnytte fortettingspotensialet innenfor by- og tettstedsområder og i byggesonen før nye arealer i LNFR-områder omdisponeres til byggeområder Sørge for effektiv arealbruk og høy utnyttelsesgrad når nye områder tas i bruk Tydelige og langsiktige grenser mellom bebygde områder og jordbruksområder Ofte er god og kompakt tettsted- og byutvikling også godt jordvern! Være tilbakeholdene med å gi omdisponeringsdispensasjoner i LNFRområdene (i hvert fall styre unna dyrka jord!) Kartlegg og presenter alternativene til nedbygging av jordbruksareal! 23

24 24

25 RELEVANT FOR TROMS? JA! Landbruk over hele landet Hver kommune må ta vare på sine beste områder! 25

26 BRUK TILTAKSHIERARKIET! 26

Like dokumenter

LANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET. Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet

LANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet JORDVERN Jordvern: Sikre jorda som ressurs for fremtidig matproduksjon Mye gjengroing og nydyrking uansett