Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder

Transkript

1 Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder Leder i Vestfold Bondelag, Hans Edvard Torp Vi får Norge til å gro!

2 Strukturendringer i Vestfold

3 Strukturendringer i Vestfold sammenligning 2007 med 1997

4 Hvordan tenker bønder i forhold til arealbruk?

5 Gårdens arealgrunnlag skal ikke forringes med tanke på neste generasjon. Dyrka marka er hellig og skal ikke bygges ned i forbindelse med egen gårdsdrift, og er ikke til salgs for noen pris!

6 Deler av dyrka marka eller utmarksareal er til salgs hvis prisen er god nok. Jord er å få leid et eller annet sted i fylket eller nabofylket. Det satses og investeres i nybygg som om nødvendig blir plassert på dyrka mark. Det er de totale ressursene som er bygd opp som betyr noe for neste generasjon, eller en event. annen kjøper av gården

7 Fradeling og nedbygging av arealer er det som gir min generasjon mest ut av eiendommen i kroner og øre

8 Har vi rett til å klandre bønder for ulike valg? Er det mangel på spilleregler, eller håndtering av spilleregler? Bør det være like spilleregler over alt?

9 Krefter i pressområder Private utbyggere med mye penger Offentlige vesener med lite penger Naboer Fylkeslandbruksstyret Yrkessbrødre, landbruksnæringa Kommunestyret Idealister med globalt perspektiv, naturvernere, jordvernere,velforeninger

10 Situasjon for eier av arealene i pressområder: Bynære/tettstednære arealer kan omsettes til næringsarealer for X avkastningsverdi Det er stor interesse fra yrkesbrødre som gjerne vil leie jorda (men fy-fy å selge jorda til ikke-bønder, eller til utbyggingsformål) Grunneieren har lite å stille opp mot offentlige formål, tvinger seg fram med skremsel om ekspropiasjon (og tilsvarende lav erstatning for arealene) (eks. på at eiendommer spises opp bitvis) Utmarksarealene har større verdi for allmennhet enn jordarealene Stor oppmerksomhet i forhold til alle inngrep/typer arealbruk, inklusive landbruksdrift, støy, støv, lukt, forurensing, dyrehold (men ofte motstridende signaler, kulturlandskap er pluss, men kumøkk no dritt )

11 Situasjon for eier av arealene i pressområder: Har mange alternative muligheter for sysselsetting Skal du satse og drive landbruk må du være svært motivert. (Fordi det er så stort fokus mot det du driver med og fordi det er så mange andre muligheter) Har ofte en opplevelse av at lokale og sentrale myndigheter tolker lovverk og retningslinjer om jordvern og fradeling fra landbrukseiendommer med motsatt fortegn

12 Krefter i næringsfattige områder Private utbyggere med lite penger (gründere) Offentlige vesener uten penger Naboer, hyttefolk Fylkeslandbruksstyret Kommunestyret Yrkesbrødre, landbruksnæringa Naturelskere, verneinteresser

13 Situasjon for eier av arealene i næringssvake områder: Næringsarealer kan omsettes til 2-5 x avkastningsverdi? Det er generelt liten interesse fra yrkesbrødre som vil leie jord, men det er mulig å få noen til å drive jorda uten å betale godtgjørelse Henvendelser fra offentlige utbyggere er helst knyttet til kraftledninger, vei, eller jernbane. Arealene erstattes etter avkastningsverdi. Liten avkastning gir liten erstatning Lite fokus på arealbruk i området, men sterkt fokus på spesielle arealer med verneverdi. Erstatning avhengig av vernestatus og graden av bråk. Rovdyr har større fokus enn sau og husdyr (konsekvenser for arealbruk/satsting på landbruk?)

14 Situasjon for eier av arealene i næringssvake områder: Få alternativer for sysselsetting, men ofte konjunkturavhengig satsing, hyttebygging m.m Skal du satse og drive landbruk må du være svært motivert. (Fordi det ofte ikke er så mange andre muligheter for sysselsetting og arealbruk) Det som skjer av utbygging skjer ofte i utmarka, lokale og sentrale jordvernmyndighet er ofte enige. Konflikten står ofte mellom kommunen (som er på grunneiers side) og miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen

15 Hva er konsekvensene? Håndteringen av dagens spilleregler for arealdisponering forsterker forskjellene mellom pressområder og næringsfattige områder (sysselsetting/verdiskaping) Landbruket må vike for andre interesser i pressområder - den beste matjorda hvor det kan dyrkes matkorn bygges ned Beiteressurser og grasareal i næringsfattige områder utnyttes i mindre grad enn før

16 Hva er målet? Tilfredsstille framtidas behov for mer mat Sikre arealressursene til matproduksjon Sikre at det er noen som har interesse av å produsere maten Konklusjon: Behov for spilleregler slik at det ikke er enkeltpersoner/næringsinteresser som skal bestemme arealdisponeringen? Spilleregler må kombineres med økt lønnsomhet i matproduksjon og en akseptabel rovdyrpolitikk