Jordloven og kommunen

Transkript

1 Jordloven og kommunen Et innblikk i jordloven og saksbehandling i delingssaker Innlegg på Plankonferansen 2018 Nordland Blått og grønt, 28. november 2018 Ellen Marie Winther, landbrukssjef

2 Jord en grønn arealressurs Noen tall fra Hadsel kommune Ulpi suohkan 8100 innbyggere 574 km på fire øyer Mange små bygder to «sentrum», begge på Hadseløya med ¾ av innbyggerne 74 søkere av produksjonstilskudd 29 millioner kroner PT 2017 Andre tilskudd + direktetilskudd salg landbruket = en «ikke ubetydelig næring»

3 Du har fått en delingssak vær så god! Hva gjør jeg nå? - Har søker lagd godt kart? - Hvis nei: gå på gårdskart og tegn inn bedre - Hvis ja: gå på gårdskart og se på eiendommen - Sjekk kommmunekart hvor ligger eiendommen i kommunens arealplan? Status? - Gå tilbake til Gårdskart sjekker kartlag kulturminner, naturtyper, rødlista arter, mm, samt flybilde for peikepinn på status - Finn området (gnr) i interne områdebeskrivelser for status landbruksnæring (oppdatert..?) - Hva omhandler fradelinga? Tilleggsjord? Tomt til bygg/eierskifte? Mm.

4 Hva skal vurderes? Jordlovens formål - 1 første og andre ledd Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar

5 Hva skal vurderes? fortsettelse Jordlovens formål - 1 tredje ledd Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter

6 Og videre ved deling må vi omdisponere 9 første ledd Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Grunnleggende formål sikre matproduserende areal

7 Fører delinga til ei driftsmessig god løsning? Rundskriv M/ Omdisponering og deling Lov om jord 12. mai 1995 nr 23 9 og 12 «[v]urderinga av hva som vil være en driftsmessig god løsning [må] gjøres ut fra hva som er påregnelig drift, og i et langsiktig perspektiv. Det er tilstrekkelig at løsningen er god.»

8 Drifts- eller miljømessige ulemper Driftsmessige ulemper tiltak eller deling som kan gjøre det vanskeligere for den som disponerer arealet å i fremtiden benytte det, ved driftsmessige hindringer. Miljømessige ulemper mulige konflikter som kan komme mellom landbruket som næring og de som eier en bolig- eller fritidseiendom. Det kan oppstå miljømessige ulemper dersom boligen selges til personer med liten forståelse for landbrukets behov for aktiviteter

9 Kulturlandskapet Landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Gjelder areal i drift og areal preget av tidligere jordbruk, for eksempel slåtte- og beitemark. natur- og kulturelementer som henger sammen med slike arealer, for eksempel bekker og våtmarker, steingjerder, åkerholmer og kantvegetasjon. Dersom tiltaket berører mangfoldet i naturen, må prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven legges til grunn for vedtaket, jf. naturmangfoldloven 7.

10 Vern av arealressurser Vernet gjelder de ressursene som er på eiendommen altså både jord, skog og bygninger mv Vern av arealressursene kan også brukes for å slå sammen eiendommer og forsterke eksisterende bruk

11 En tjenlig og variert bruksstruktur knyttet til målet om å gi grunnlag for stabile arbeidsplasser og lønnsomme gårdsbruk. Fra sak: «Utviklingen innen landbruket, med krav mer effektiv drift, tilsier at brukene blir større. Det innebærer at det enkelte bruk må styrke arealressursene. Det kan enten skje ved å kjøpe mindre eiendommer eller inngå jordleieavtaler med bruk som ikke er i drift. Det er et mål i jordloven at bruk bør styrkes. Fradelingen innebærer ikke at eiendommen som helhet styrkes. Punktets relevans er imidlertid begrenset i denne saken hvor området og arealet er svært marginalt i dagens struktur i landbruket.»

12 og litt mer Bosetting og arbeid er óg momenter som skal vurderes

13 Så kan vi dele - eller ikke dele!

14 Dilemmaer Ingen aktive bruk igjen i bygda lengre og lengre mellom gårdene Høyt press på jord i andre deler Hva er rimelig? Forventninger - Driveplikten kommunens oppfølging? - «Jordet har aldri vært dyrka» - «Det er bare stein, det er helt bak mål at dette ikke kan bygges på» - «Dette har ikke vært dyrka siden min far slo gresset med kniv og samla det med hest ( )» - «Tilstand ikke bruk» NIBIO og AR5 vanskelig å forstå for mange - Prosesser politiske prosjekter være tidlig ute Ut å se / befare / måle VS tid Kameler?