Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 22/14 Plan- og miljøutvalget

Transkript

1 Søgne kommune Arkiv: 28/22 Saksmappe: 2014/ /2014 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: Saksframlegg Søknad om deling etter jordlovens 12, GB 28/22 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 22/14 Plan- og miljøutvalget Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av jordloven 12 innvilges søknad om deling av GB 28/22 som omsøkt. Bakgrunn for saken: Jon Besse Fjeld har søkt om å få fradelt et areal på ca. 0,55 dekar fra GB 28/22, Eikeveien 124 i Søgne kommune. Formålet med fradelingen er å oppføre bolig. Saksutredning: Eiendommen er en landbrukseiendom på totalt 22,4 daa. I følge Skog og landskaps markslagskart består eiendommen av 11,2 daa fulldyrka jord, 6,8 daa skog og 4,4 daa annet areal. Jorda på eiendommen blir drevet ved bortleie. Eiendommen er bebygd med våningshus, uthus og sjøbu. Våningshuset på eiendommen er oppført i ca og er i søknaden opplyst å ikke kunne tilbygges eller renoveres til dagens byggestandard uten å ødelegge bygningens verneverdi. Uthuset er ifølge matrikkeldata oppført i Begge bygningene er sefrak-registrert. Eiendommen ligger innenfor område regulert til landbruk i reguleringsplan for Eik/ Sangvik. Reguleringsplanen er egengodkjent 19. mai I 6 i reguleringsbestemmelsene står det at det ikke kan oppføres andre bygg i dette området enn de som har tilknytning til stedbunden næring. Jon Besse Fjeld søkte i 2005 om fradeling av boligtomt, i samme område som gjeldene søknad. Søknaden ble da avslått etter en samlet vurdering hvor drifts- og miljømessige forhold ble vektet tungt. Konfliktpotensialet mellom boliginteresser og landbruk, i form av støy, støv og lukt ble vektlagt. Kommunen mente videre at boligbygging innenfor reguleringsområdet måtte skje med grunnlag i plan og ikke gjennom dispensasjoner. Det ble i rådmannens merknader anført at kommunen la opp til å se på arealdisponeringen i dette området i forbindelse med revisjon av kommuneplanen. Det er imidlertid ikke gjort noen endringer, slik at reguleringsplanen fra 1982 fortsatt gjelder. Avslaget på delingssøknaden ble etter klage fra søker, stadfestet av Fylkeslandbruksstyret.

2 Lovgrunnlaget Jordlovens 12 «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja» Ved vurderingen av om delingssamtykke skal gis, skal man også se på jordlovens formålsbestemmelse i 1 som lyder slik: «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» Et hovedmål i landbrukspolitikken er å skape ressurssterke bruk. Bestemmelsen i jordlovens 12 må blant annet sees i sammenheng med jordlovens hovedmål om å styrke driftsenhetene. Forbudet skal hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Ressursgrunnlaget i forhold til jordlovens 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som benyttes eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. I vurderingen er det eiendommen som sådan, vurdert i et langsiktig perspektiv, som er det sentrale. I forbindelse med at jordloven 12 ble endret ved lov 10. juni 2013, utga Landbruks- og matdepartementet rundskriv M-1/2013. Rundskrivet beskriver hvordan jordlovens 9 og 12 skal forstås og hvordan sakene skal behandles. Av rundskrivet fremgår det under kapittel 7.1 at «Utgangspunktet for bestemmelsen om deling skal være at deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal verne om.» Før lovendringen kunne en ikke gi samtykke til deling med mindre et av to lov-vilkår var oppfylt. Nytt tredje ledd åpner for en friere tilnærming ettersom forvaltningen ikke lenger trenger å vurdere lovbestemte vilkår for å gi samtykke. Utgangspunktet i jordloven 12 er fremdeles at en ikke kan dele en eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk uten departementets samtykke. Annet, tredje og fjerde ledd inneholder de sentrale vurderingstemaene i delingssaker. Annet ledd omhandler forholdet mellom omdisponering og deling og er ikke relevant her da de 0,55 daa som søkes fradelt ikke berører dyrka eller dyrkbar jord. Riktignok er det opparbeidet plen i nedre del av den omsøkte tomta, men det fremstår ikke som jordbruksareal og er heller ikke markert som dette i Skog og landskaps gårdskart. Tomta ligger i sin helhet i et område klassifisert som skog med lav bonitet. I denne saken er det tredje ledd som er mest relevant. Det skal legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Videre skal det legges vekt på hensynet til vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning og om delingen kan føre til

3 drifts- eller miljømessige ulemper. Fradeling med boligformål vil ikke legge til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket, men vil heller ikke spille noen vesentlig negativ rolle da jordressursene på eiendommen og driften av den ikke blir direkte berørt. Når det gjelder hensynet til vern av arealressursene skal det foretas en vurdering av om deling vil gjøre det vanskelig å drive jorda rasjonelt og opprettholde landbrukseiendommen som aktivt bruk. Her er det det langsiktige potensialet som ligger i landbrukseiendommen som er av interesse, uavhengig av hvordan jorda drives i dag. Det aktuelle arealet som den omsøkte tomta utgjør, er som nevnt klassifisert som skog av lav bonitet, hvilket betyr at det ikke er spesielt verdifull mark for eiendommens driftsgrunnlag. Deling vil ikke gjøre det vanskelig å drive jorda rasjonelt eller være til nevneverdig hinder for å drive landbrukseiendommen som aktivt bruk. GB 28/22 er relativt sett en liten landbrukseiendom med begrensede arealressurser. Like fullt er det snakk om over 11 daa fulldyrka jord. Tomta kommer ikke i direkte konflikt med den dyrka jorda på eiendommen. Den skisserte tomta er trukket ca. 15 meter lenger inn fra dyrka mark i øst i forhold til søknaden som ble avslått i Tomta vil danne grense med eksisterende boligtomt i sør og vil gli naturlig inn med eksisterende bebyggelse. Jordbruksarealene på eiendommen og tilgrensede jordbruksarealer er avgrenset av Lundeelva i vest og Lundeveien i øst. Det er jordbruksarealer i sør og nord. Topografi og markslag gir dermed en naturlig avgrensning av området hvor eksisterende bebyggelse i tilknytning til de bevokste kollene danner ei «øy» omgitt av jordbruksarealer. Tomta vil ikke begrense atkomst med traktor og maskiner til jordbruksarealene. Fagleder landbruk kan ikke se at etablering av bolig på omsøkt tomt vil kunne medføre vesentlige ulemper for landbruket i området Ved at tomta er trukket lenger vekk fra dyrka jord, er problematikken rundt støy, støv og lukt i forbindelse med drift av jorda redusert i forhold til de vurderinger som ble gjort i behandlingen av delingssøknaden i Det er fra før bebyggelse med tilsvarende avstand fra dyrka mark på og omkring GB 28/22 og i området Eik/ Sangvik for øvrig. Tomta ligger i skrånende terreng med bevokste koller i nord og sør. Fagleder landbruk kan ikke se at den omsøkte tomta er eksponert for støv, lukt og støy i en slik grad at det i seg selv skulle tilsi avslag. Fjerde ledd ivaretar hensyn til bosetting og åpner for at en kan gå lenger i å tillate fradeling til boligformål enn tidligere. Det er et vilkår for å vurdere bruk av fjerde ledd at samtykke til deling ikke kan gis etter tredje ledd. Fjerde ledd er derfor ikke relevant i denne saken. Etter en helhetsvurdering, med hovedvekt på vurderingene etter tredje ledd hvor forvaltningen etter lovendringen i 2013 gis rom for en friere tilnærming i å vurdere delingssakene opp mot lovens formål vil fagleder miljø og landbruk anbefale at det gis samtykke til fradeling som omsøkt. Følgende momenter trekkes fram: Fradeling vil ikke legge beslag på dyrka eller dyrkbar jord og vil ikke være til hinder for driften av jordressursene. Arealressursene som tomta utgjør har liten verdi for landbrukseiendommens driftsgrunnlag Konfliktpotensialet mellom jordbruk og bosetting i forhold til støy, lukt og støv er redusert i forhold til søknaden fra 2005 ved at tomta er trukket lenger vekk fra jordbruksarealene Tomta ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse og vil gi en tilfredsstillende arrondering av GB28/22. Det gjøres oppmerksom på at saken også må behandles etter Plan og bygningsloven før deling kan gjennomføres Enhetsleders merknader: Enhetsleder har ingen ytterligere merknader.

4 Rådmannens merknader: Vedlegg 1 Søknad om deling etter Jordlovens 12, GB 28/22 2 Søknad om deling etter jordlovens 12 - GB 28/22 - mail nr. 2 3 kart jordskifteretten 4 Uttalelse - søknad om dispensasjon - fradeling boligtomt samt bruksendring av låve - GB 28/22 - Eikeveien 5 Uttalelse - søknad om dispensasjon - fradeling boligtomt samt bruksendring av låve - GB 28/22 - Eikeveien 6 Uttalelse - søknad om dispensasjon - fradeling boligtomt - GB 28/22 - Eikeveien 7 Møtebok Fylkeslandbruksstyret 2005

5 Søgne kommune Arkiv: 28/22 Saksmappe: 2014/ /2014 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: Saksframlegg Søknad om deling etter Jordlovens 12, GB 28/22 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Plan- og miljøutvalget Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av jordloven 12 innvilges søknad om deling av GB 28/22 som omsøkt. Bakgrunn for saken: Jon Besse Fjeld har søkt om å få fradelt et areal på ca. 0,55 dekar fra GB 28/22, Eikeveien 124 i Søgne kommune. Formålet med fradelingen er å oppføre bolig. Saksutredning: Eiendommen er en landbrukseiendom på totalt 22,4 daa. I følge Skog og landskaps markslagskart består eiendommen av 11,2 daa fulldyrka jord, 6,8 daa skog og 4,4 daa annet areal. Jorda på eiendommen blir drevet ved bortleie. Eiendommen er bebygd med våningshus, uthus og sjøbu. Våningshuset på eiendommen er oppført i ca og er i søknaden opplyst å ikke kunne tilbygges eller renoveres til dagens byggestandard uten å ødelegge bygningens verneverdi. Uthuset er ifølge matrikkeldata oppført i Begge bygningene er sefrak-registrert. Eiendommen ligger innenfor område regulert til landbruk i reguleringsplan for Eik/ Sangvik. Reguleringsplanen er egengodkjent 19. mai I 6 i reguleringsbestemmelsene står det at det ikke kan oppføres andre bygg i dette området enn de som har tilknytning til stedbunden næring. Jon Besse Fjeld søkte i 2005 om fradeling av boligtomt, i samme område som gjeldene søknad. Søknaden ble da avslått etter en samlet vurdering hvor drifts- og miljømessige forhold ble vektet tungt. Konfliktpotensialet mellom boliginteresser og landbruk, i form av støy, støv og lukt ble vektlagt. Kommunen mente videre at boligbygging innenfor reguleringsområdet måtte skje med grunnlag i plan og ikke gjennom dispensasjoner. Det ble i rådmannens merknader anført at kommunen la opp til å se på arealdisponeringen i dette området i forbindelse med revisjon av kommuneplanen. Det er imidlertid ikke gjort noen endringer, slik at reguleringsplanen fra 1982 fortsatt gjelder. Avslaget på delingssøknaden ble etter klage fra søker, stadfestet av Fylkeslandbruksstyret.

6 Lovgrunnlaget Jordlovens 12 «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja» Ved vurderingen av om delingssamtykke skal gis, skal man også se på jordlovens formålsbestemmelse i 1 som lyder slik: «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» Et hovedmål i landbrukspolitikken er å skape ressurssterke bruk. Bestemmelsen i jordlovens 12 må blant annet sees i sammenheng med jordlovens hovedmål om å styrke driftsenhetene. Forbudet skal hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Ressursgrunnlaget i forhold til jordlovens 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som benyttes eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. I vurderingen er det eiendommen som sådan, vurdert i et langsiktig perspektiv, som er det sentrale. I forbindelse med at jordloven 12 ble endret ved lov 10. juni 2013, utga Landbruks- og matdepartementet rundskriv M-1/2013. Rundskrivet beskriver hvordan jordlovens 9 og 12 skal forstås og hvordan sakene skal behandles. Av rundskrivet fremgår det under kapittel 7.1 at «Utgangspunktet for bestemmelsen om deling skal være at deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal verne om.» Før lovendringen kunne en ikke gi samtykke til deling med mindre et av to lov-vilkår var oppfylt. Nytt tredje ledd åpner for en friere tilnærming ettersom forvaltningen ikke lenger trenger å vurdere lovbestemte vilkår for å gi samtykke. Utgangspunktet i jordloven 12 er fremdeles at en ikke kan dele en eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk uten departementets samtykke. Annet, tredje og fjerde ledd inneholder de sentrale vurderingstemaene i delingssaker. Annet ledd omhandler forholdet mellom omdisponering og deling og er ikke relevant her da de 0,55 daa som søkes fradelt ikke berører dyrka eller dyrkbar jord. Riktignok er det opparbeidet plen i nedre del av den omsøkte tomta, men det fremstår ikke som jordbruksareal og er heller ikke markert som dette i Skog og landskaps gårdskart. Tomta ligger i sin helhet i et område klassifisert som skog med lav bonitet. I denne saken er det tredje ledd som er mest relevant. Det skal legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Videre skal det legges vekt på hensynet til vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning og om delingen kan føre til

7 drifts- eller miljømessige ulemper. Fradeling med boligformål vil ikke legge til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket, men vil heller ikke spille noen vesentlig negativ rolle da jordressursene på eiendommen og driften av den ikke blir direkte berørt. Når det gjelder hensynet til vern av arealressursene skal det foretas en vurdering av om deling vil gjøre det vanskelig å drive jorda rasjonelt og opprettholde landbrukseiendommen som aktivt bruk. Her er det det langsiktige potensialet som ligger i landbrukseiendommen som er av interesse, uavhengig av hvordan jorda drives i dag. Det aktuelle arealet som den omsøkte tomta utgjør, er som nevnt klassifisert som skog av lav bonitet, hvilket betyr at det ikke er spesielt verdifull mark for eiendommens driftsgrunnlag. Deling vil ikke gjøre det vanskelig å drive jorda rasjonelt eller være til nevneverdig hinder for å drive landbrukseiendommen som aktivt bruk. GB 28/22 er relativt sett en liten landbrukseiendom med begrensede arealressurser. Like fullt er det snakk om over 11 daa fulldyrka jord. Tomta kommer ikke i direkte konflikt med den dyrka jorda på eiendommen. Den skisserte tomta er trukket ca. 15 meter lenger inn fra dyrka mark i øst i forhold til søknaden som ble avslått i Tomta vil danne grense med eksisterende boligtomt i sør og vil gli naturlig inn med eksisterende bebyggelse. Jordbruksarealene på eiendommen og tilgrensede jordbruksarealer er avgrenset av Lundeelva i vest og Lundeveien i øst. Det er jordbruksarealer i sør og nord. Topografi og markslag gir dermed en naturlig avgrensning av området hvor eksisterende bebyggelse i tilknytning til de bevokste kollene danner ei «øy» omgitt av jordbruksarealer. Tomta vil ikke begrense atkomst med traktor og maskiner til jordbruksarealene. Fagleder landbruk kan ikke se at etablering av bolig på omsøkt tomt vil kunne medføre vesentlige ulemper for landbruket i området Ved at tomta er trukket lenger vekk fra dyrka jord, er problematikken rundt støy, støv og lukt i forbindelse med drift av jorda redusert i forhold til de vurderinger som ble gjort i behandlingen av delingssøknaden i Det er fra før bebyggelse med tilsvarende avstand fra dyrka mark på og omkring GB 28/22 og i området Eik/ Sangvik for øvrig. Tomta ligger i skrånende terreng med bevokste koller i nord og sør. Fagleder landbruk kan ikke se at den omsøkte tomta er eksponert for støv, lukt og støy i en slik grad at det i seg selv skulle tilsi avslag. Fjerde ledd ivaretar hensyn til bosetting og åpner for at en kan gå lenger i å tillate fradeling til boligformål enn tidligere. Det er et vilkår for å vurdere bruk av fjerde ledd at samtykke til deling ikke kan gis etter tredje ledd. Fjerde ledd er derfor ikke relevant i denne saken. Etter en helhetsvurdering, med hovedvekt på vurderingene etter tredje ledd hvor forvaltningen etter lovendringen i 2013 gis rom for en friere tilnærming i å vurdere delingssakene opp mot lovens formål vil fagleder miljø og landbruk anbefale at det gis samtykke til fradeling som omsøkt. Følgende momenter trekkes fram: Fradeling vil ikke legge beslag på dyrka eller dyrkbar jord og vil ikke være til hinder for driften av jordressursene. Arealressursene som tomta utgjør har liten verdi for landbrukseiendommens driftsgrunnlag Konfliktpotensialet mellom jordbruk og bosetting i forhold til støy, lukt og støv er redusert i forhold til søknaden fra 2005 ved at tomta er trukket lenger vekk fra jordbruksarealene Tomta ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse og vil gi en tilfredsstillende arrondering av GB28/22. Enhetsleders merknader: Enhetsleder har ingen ytterligere merknader. Vedlegg:

8

9

10

11

12

13

14 Statens vegvesen Sognt: koinmone Pb. 1( SOG\ it.1) Behandlencle enhet: Saktbehandlettini jrir Vår reteranse: Deres reteranse: Vår detn. Region snr Sicintr Aneslånd Uttalelse til søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for fradeling av tomt gnr. 28, bnr. 22 i Søgne kommune Vt viser til e-post fra Movik Bygget.jenesterAS av kt sokes om dispensasjon fra Ibrinfileti reguleringsplanen for Fik/Sangvik (planident ) for fradeling av tomt p gor. 28, bnr. 221 Sogne kommune. Det sokes samtidig om tillatelse til utvidet bruk av avkjorsel fra fv. I59. Statens \ egvesen bar ingen merknader Iii omsokte tiltak. Vegavdeliug Vest-Agder - selhon lor plan og forvaltning Med bilsen Anne Grete Tofte seksjonsleder istei, 4 nar AlliSi md ( Kopi: Mo ik AS. \Taret ICrk and

15 Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen Saksbehandler: Torfinn Vollan Deres ref.: 2014/60 Vår dato: Tlf.: Vår ref.: 2014/155 Arkivkode: Søgne kommune Postboks Søgne Eikeveien - uttalelse til søknad om dispensasjon for fradeling av boligtomt - subsidiært for oppføring av bolig uten fradeling gnr. 28 bnr. 22 Det vises til kommunens oversendelse av Det er søkt om dispensasjon for fradeling av boligtomt på eiendommen gnr. 28 bnr. 22 Eiekeveien. Subsidiært er det søkt om dispensasjon for oppføring av bolig uten fradeling. Det vises til søknad m/vedlegg datert Før vi uttaler oss til saken, ber vi om at søknaden om fradeling først blir behandlet av kommunen etter jordloven 12. Vi ber om å få oversendt kopi av vedtaket etter jordloven straks dette er fattet. Det areal som ønskes fradelt synes i Gårdskart (fra markslagkart AR5) å være angitt som «skog av lav bonitet». Etter en nærmere vurdering av flyfoto ber vi kommunen om å ta stilling til om dette arealet likevel kan være dyrket eller dyrkbar mark. Dersom dette er tilfellet, må saken også behandles etter jordloven 9 før den behandles etter 12. Vi vil deretter komme tilbake til saken og uttale oss til søknaden om dispensasjon etter planog bygningsloven. Dette gjelder både spørsmålet om fradeling til boligformål og det subsidiære spørsmål om oppføring av bolig uten fradeling. Med hilsen Magnus Thomassen (e.f.) ass.miljøverndirektør Torfinn Vollan seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Kopi til: Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand S Møvik byggetjenester AS Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post fmvapostmottak@fylkesmannen.no Postadr. Postboks 513 Lundsiden, 4605 Kristiansand Nettside Telefon Org.nr. NO

16 file:///c:/ephorte/pdfdocprodir/ephorte/399813_fix.html Side 1 av Fra: Røskar, Tanja[Tanja.Roskar@vaf.no] Dato: :20:54 Til: Postmottak Tittel: Uttalelse i forbindelse med søknad om dispensasjon - fradeling boligtomt, samt bruksendring av låve - gnr 28/22 - Eikeveien Uttalelse i forbindelse med søknad om dispensasjon - fradeling boligtomt, samt bruksendring av låve - gnr 28/22 Eikeveien Fylkeskonservatoren viser til oversendelse fra kommunen og tiltakshaver vedrørende bruksendring av låve på gnr/bnr 28/22. Vi uttaler oss i denne forbindelse i forhold til ønske om å restaurere deler av den verneverdige låven til bruk som boligareal. Fylkeskonservatoren har ingen merknader til tiltaket slik det har blitt fremlagt. Vi ber om at tegninger og planer for en evt omarbeiding av låven blir forelagt oss til uttalelse om bruksendring blir tillat. Med vennlig hilsen Tanja Røskar Konservator Fylkeskonservatoren i Vest-Agder

17

18

19