SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V61 Arkivsaksnr.: 16/5259

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V61 Arkivsaksnr.: 16/5259 Saksnr. Utvalg Møtedato KLAGE PÅ FRADELING AV LANDBRUKSEIENDOM GNR 88 BNR 16 - GRAVBRÅTVEIEN 136 GEITHUS Rådmannens innstilling Modum kommune avslår klage på søknad om fradeling av ca 3,9 daa landbruksarealer fra gnr/bnr 88/16. Avslaget er hjemlet i jordloven 12, årsaken til avslag er at løsningen fører til en svært dårlig driftsmessig løsning på jordet som mister areal (88/16). Kommunen avslår også nytt forslag om fradeling av redusert areal (2,9 daa). Totalt vil det nye forslaget også føre til en dårligere driftsmessig løsning enn den som er i dag. Vedlegg: Klage på vedtak, datert 21. desember 2016 Melding om delegert vedtak, avslag på søknad om fradeling, datert 5. desember 2016 Søknad om fradeling av landbrukseiendom, datert 17. november 2016 Kortversjon Modum kommune mottok søknad om fradeling av en parsell, ca 3,9 daa fulldyrka mark. Landbrukseiendommen er Per Otto Borgens dødsbo, gnr/bnr 88/16 på Gravbråten. Arealet er tiltenkt naboene Terje og Reidun Evje som eier en liten landbrukseiendom. Administrasjonen har avslått søknaden på grunn av at fradelinga vil gi en dårligere driftsmessig løsning enn slik det er i dag. Eiendommen er solgt, og nye eiere er inneforstått med at deler av eiendommen er utelatt ved salget. Vedtaket er påklaget innen klagefristen. Det foreligger nye momenter i klagen, men disse anses ikke som tungtveiende. Saksopplysninger: Historikk I fradelingssøknaden, datert 17. november, blei det søkt om å dele fra ca 3,9 daa landbruksareal fra gnr/bnr 88/16, Per Otto Borgens dødsbo. Arealet omfatter fulldyrka mark (3 daa) og noe kantskog (0,9 daa). Planen er at nabo Terje og Reidun Evje, som har en tilgrensende liten landbrukseiendom (gnr/bnr 88/18), ønsker det som tilleggsjord. Begge eiendommene ligger i kommuneplanen innafor landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Siden begge eiendommene er landbrukseiendommer vil evt.

2 fradeling være til uendret bruk og i henhold til kommuneplanens arealdel. Derfor behandles saken kun etter jordloven. I vedtaksbrev fra kommunen, datert 5. desember, er det gitt avslag på søknaden. I vedtaksbrevet står det: «Årsaken til avslag er at fradelinga fører til en dårligere driftsmessig løsning enn slik det er i dag. Tilleggsareal til gnr/bnr 88/18, Terje og Reidun Evje, fører ikke til noen nevneverdig styrking av deres vesle landbrukseiendom.» Klagen Vedtaket blei påklaget innenfor klagefristen på 3 uker. Klagen kan derfor tas til behandling av hovedutvalg for teknisk. Klager mener at argumentet om driftsmessige forhold, arronderingsmessige hensyn, med mer, ikke er tungtveiende. Momenter som trekkes inn i klagen er følgende: 1. Det reduserte arealet på eiendommen har ikke redusert interessen for eiendommen ved salg. 2. Søker ønsker å bruke det nye fradelingsarealet til landbruk. Planen er å jevne ut jordet slik at høydforskjellen blir mindre. Søker vil samtidig gjøre tiltak på jordet for å hindre fukt i kjelleren på det gamle våningshuset på gnr/bnr 88/ Søker ønsker å nydyrke ca 0,5 daa for å få jorde helt ned til gårdsveien. Dette mener søker vil styrke egen driftsenhet, uten at det innbærer noen nevneverdig svekkelse av gnr/bnr 88/16. I tillegg kommer et nytt moment inn: 4. Dersom det opprinnelige vedtaket om avslag på 3,9 daa opprettholdes, er det et ønske at nytt forslag på redusert og noe endret avgenset areal på 2,9 daa kan vurderes. Lovhjemmel Jordloven, 12 deling Utdrag fra 12, aktuelt avsnitt: «.Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, omdelinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.»

3 Kartutsnittet viser begge eiendommene i helhet. 88/16 er totalt 189 daa, 88/18 er totalt 36 daa. Arealoversikt over de to naboeiendommene: Eiendom Fulldyrka mark Produktiv skog Annet markslag Gårdstun, vei Sum Avgivereiendom 88/16 53 daa 126 daa 8 daa 2 daa 189 daa Mottakereiendom 88/18 13,5 daa 19 daa 3 daa 0,6 daa 36 daa Drøftinger Kommentarer til klagen 1. Det reduserte arealet på eiendommen har ikke redusert interessen for eiendommen ved salg. Kommunen har erfaring med at det er stor interesse for landbrukseiendommer (både små og store) på salg. De aller fleste landbrukseiendommene blir solgt som flotte bostedsplasser og jorda leies ut. Noen få landbrukseiendommer selges som tilleggsjord og da er små arealer viktige. Ved utleie betyr de små arealene lite akkurat ved salget, men dårlig arrondering, tungvint tilgjengelighet o.l. kan føre til at jordbruksarealene blir mindre attraktive som leiejord og deler kan også gå ut av drift. 2. Naboene Evje ønsker å bruke det nye fradelingsarealet til landbruk. Planen er å jevne ut jordet slik at høydforskjellen mellom jordene blir mindre. Evje vil samtidig gjøre tiltak på jordet for å hindre fukt i kjelleren på det gamle våningshuset på gnr/bnr 88/18. Forslag til ny fradeling av jordet på 88/16 medfører fysiske inngrep med gravemaskin for å få til en god overgang mellom jordene på de ulike eiendommene. Jordene ligger med et naturlig skille. Landbrukskontoret mener det er unødvendig å måtte gjøre fysiske tiltak med gravemaskin for å legge til rette for overgang mellom jordene når de ligger svært

4 godt arrondert fra naturen sin side: på hver sine eiendommer, på hver sine teiger. Som det står i avslagsbrevet så har landbrukskontoret vært på befaring og sett jordene. Bare på bakgrunn av kart og flyfoto er det mulig å tenke at det her ligger svært godt til rette for fradeling, men ved befaring får man et annet inntrykk. Avslagsbrevet gir en nærmere fysisk beskrivelse av jordene. Uansett opprinnelig forslag til 3,9 daa eller nytt forslag på 2,9 daa, så vil det gi den østlige delen av jordet på 88/16 en dårligere arrondering enn dagens situasjon. Tiltak/evt manglende tiltak på jordet som kan føre til fuktighet i kjelleren på et gammelt våningshus anses å ikke være relevant for fradelingssaken. 3. Evje ønsker å nydyrke ca 0,5 daa av ønsket nytt areal for å få jorde helt ned til gårdsveien. Dette mener Evje vil styrke egen driftsenhet, uten at det innbærer noen nevneverdig svekkelse av gnr/bnr 88/16. Det å nydyrke et areal er en egen søknadsprosess som skal sendes på høring. Landbrukskontoret kan ikke forskuttere tillatelse til mulig nydyrking og mener argumentet ikke er relevant i fradelingssaken. Det står i rundskriv M1-2013, kapittel 8.3 om vurdering av tjenelig og variert bruksstruktur: «Det er lagt til grunn som et mål for jordloven at driftsenhetene bør styrkes. Ved avgjørelsen av hvilken bruksstørrelse som er tjenelig, må man se på ressurssgrunnlaget og om ressursene kan drives på en kostnadseffektiv måte i et langsiktig perspektiv. Ved avgjørelsen av en sak kan en imidlertid finne at en økning av arealet ikke vil føre til nevneverdig styrking av bruket.» Den nedre størrelsen på fulldyrka mark, som det søkes om produksjonstilskudd i Modum, ligger på rundt 50 daa. På bakgrunn av dette er det ikke ønskelig at en landbrukseiendom som allerede ligger i nedre sjiktet for selvstendig jordbruksaktivitet (gnr/bnr 88/16) blir enda mindre. Samtidig vil ikke mottakereiendommen (gnr/bnr 88/18) bli stor nok til at den er særlig aktuellfor selvstendig drift, kun på bakgrunn av eget areal. Slikt sett mener landbrukskontoret at omsøkt fradeling ikke gjør at driftsenhetene styrkes. Viser ellers til vurdering i avslagsbrevet. 4. Dersom det opprinnelige vedtaket om avslag på 3,9 daa opprettholdes, er det et ønske at nytt forslag på redusert og noe endret avgrenset areal på 2,9 daa kan vurderes. I rundskriv M står det blant annet om hensynet til vern av arealressursene går ut på at små enheter kan øke risikoen for at jorda kommer ut av drift. Ved fradeling av areal til tilleggsjord kan man legge vekt på at ressursene blir like godt eller bedre vernet ved at de blir lagt til nabobruket. Dette mener landbrukskontoret ikke er tilfellet her. Fradeling av begge omsøkte forslag (2,9 og 3,9 daa) gir begge dårligere løsninger enn det som er tilfellet i dag. Konklusjon Modum kommune mener at omsøkt fradeling av landbruksarealer fra avgivereiendommen 88/16 til mottakereiendommen 88/18 (Evje) vil gi en dårligere

5 driftsmessig løsning enn dagens situasjon. I denne saken vil ikke økning av areal på mottakereiendommen føre til noen nevneverdig styrking av bruket. Det vil heller føre til en svekking av avgivereiendommen. I medhold av jordloven opprettholder derfor Modum kommune avslaget i fradelingssaken av 3,9 daa fra gnr/bnr 88/16. Det nye forslaget på ca 2,9 daa og litt endret plassering vil heller ikke gi en bedre løsning enn dagens, og avslås derfor etter jordloven.