SAKSFRAMLEGG. Sak: SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM- HOFSLIEN, GBNR 92/1 OG 2

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Ark: Arkivsaksnr.: 12/220 l.nr. 14/2856 Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato Søndre Land Formannskapet Rådhuset Saksbehandler: Einar Struksnæs Sak: SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM- HOFSLIEN, GBNR 92/1 OG 2 Innstilling til vedtak: Med hjemmel i lov om jord av 12. mai og gjeldende delegasjonsfullmakter avslår formannskapet søknad om deling av landbrukseiendommen Hovslien, GBNR 92/1 og 2 i Søndre Land. Vedlegg: Søknad om deling av landbrukseiendom mv, brev datert Kart over tun, bebyggelse og innmark med skisse til delingsløsning Bakgrunn: Kort om søknaden: Ole Arne Bjørlien søker om deling av landbrukseiendommen Hofslien, GBNR 92/1 m.fl. Delingen er tenkt gjennomført ved at 125 daa, hvorav 90 daa dyrket mark fradeles for seg med sikte på videresalg til nabo, mens tunet med en romslig tomt, ca 40 daa hvorav 5 daa dyrket, fradeles som en selvstendig enhet. Eiendommen Hofslien består i alt av 96 daa dyrket mark og daa produktiv skog. Bebyggelsen består av våningshus i teknisk god stand (2006), men som trenger betydelig renovering for å møte dagens krav til bostandard. På tunet er også en sidebygning i dårlig forfatning, en driftsbygning (delvis revet) og et stabbur i god forfatning. I tillegg eier Bjørlien gbnr 91/2, Rognerudstykket skog som grenser inntil Hofslien og består av daa skog. Dessuten eier faren Skjeslien skog, gbnr 94/2 som består av daa produktiv skog som også ligger inntil Hofslien og som Ole Arne skal overta i løpet av året. Bjørlien eier således snart om lag daa produktiv skog som ligger samlet og strekker seg fra Randsfjorden til Åmot Lomsjøelva. Historikk Ole Arne Bjørlien fikk konsesjon på eiendommen Hofslien gbnr 92/1 og gbnr 93/1 24. mai Det ble satt som vilkår at eiendommen skal bebos av søker f.o.m. 1. juni 2011 i minst 5 år sammenhengende. I saksutredningen het det at Det er av hensyn til bosettingen på Vestsida ønskelig at eier og hans familie bosetter seg på eiendommen. En har likevel forståelse for at den nye eieren trenger noe tid til å sette i stand våningshuset. Saksbehandler mener det vil være riktig å signalisere i konsesjonsvedtaket at kommunen ønsker at Søndre Land kommune side 1

2 konsesjonssøker bosetter seg på eiendommen. Eiendommen vurderes å være så vidt stor at inntekter fra den bør kunne representere et vesentlig bidrag til familiens samlede inntekter. Konsesjonsvedtaket ble ikke påklaget. I brev av 3. februar 2012 skrev kommunen til Ole Arne Bjørlien at man hadde erfart at han ikke hadde oppfylt vilkåret for konsesjon om å tilflytte eiendommen. Kommunen informerte om at virkningen av at vilkår av vesentlig betydning blir overtrådt, er at kommunen må vurdere om det er grunnlag for å trekke konsesjonen tilbake. Formannskapet vedtok 6. juni 2012 å trekke konsesjonen til Ole Arne Bjørlien tilbake og han ble gitt en frist til 15. september 2012 til å overdra eiendommen til noen som lovlig kan erverve den. Vedtaket ble påklaget, men formannskapet fant ikke grunn til å endre vedtaket. Saken ble oversendt Fylkesmannen. Fylkesmanne vedtok 20. desember 2012 å opprettholde kommunens vedtak av 6. juni 2012 om å trekke konsesjon tilbake, jf konsesjonsloven 16. Bjørlien gis en frist til 15. mars 2013 med å selge eiendommen videre. Dersom klager ikke har solgt innen denne fristen. Vil eiendommen vil bli solgt med hjemmel i konsesjonsloven 19. Da dette er vedtak i klagesak, kan ikke vedtaket påklages videre. Kommunen ble orientert pr epost datert av Bjørlien at han hadde sendt flyttemelding til Skatteetaten/Folkeregisteret. Det gikk frem at flyttemeldingen ikke ble godkjent av Skatteetaten. Klage på vedtaket ble sendt, men kommunen er ikke kjent med utfallet av eventuell klagebehandling. Kommunen skrev til Fylkesmannen i brev datert : Det vises til vedtak i klagesak fattet av Fylkesmannen i Oppland , jf 2012/ ALJ. Kommunen erfarer at eiendommen ikke er videresolgt til noen som kan få konsesjon og at Ole Arne Bjørlien fortsatt er folkeregisterregistrert i Gran kommune. Det anmodes på dette grunnlag om at Fylkesmannen følger opp ovenstående vedtak. Delingssøknaden Ole Arne Bjørlien skriver at landbrukseiendommen består av 95 daa dyrket mark og snaut daa skog, samt tun som er under oppgradering. Han beskriver at dagens krav til rasjonell drift både i jord- og skogbruket tvinger søker til å finne nye løsninger. Jordbruket, der det drives med kornproduksjon, kaster lite av seg og utsiktene fremover innebærer også økte krav til rasjonalisering. De samme krav gjør seg gjeldende i skogbruket. Det innebærer at man må finne nye løsninger for den som vil drive med landbruk/skogbruk. Søndre Land kommune side 2

3 Han mener i lys av kommunens ønsker om bosetning og behovet for strukturrasjonalisering i næringen at det vil være gunstig å dele opp eiendommen slik at den dyrka jorda kan selges til en nabo som kan benytte arealet som tilleggsjord. Bosetningen kan tas vare på ved å dele fra tunet med en romslig tomt som kan gi grunnlag for dyrehold. Resten av eiendommen vil da være skog, dvs. Hofslien gbnr 92/1 og Rognerudstykket, gbnr 91/2. Dessuten vil han overta Skjeslimarka, gbnr 94/2 etter sin far i løpet av dette året, slik at eiendommen i alt vil bestå av ca daa produktiv mark. Disse registerenhetene ligger da samlet i en godt arrondert driftsenhet/teig. Eieren er skogbruksutdannet og driver som maskinentreprenør i skogbruket. Det er bestilt skogbruksplan over eiendommene. Søker mener delingssøknaden legger opp til en rasjonell og god løsning for skogbruk, jordbruk og bosetning samlet sett. Vurdering: Ole Arne Bjørlien har ikke lenger konsesjon på landbrukseiendommen Hofslien, GBNR 92/1 og 2. Bjørlien har like fullt fortsatt hjemmel og disposisjonsrett til eiendommen. Rådmannen antar derfor at de juridiske vilkårene for å behandle delingssøknaden foreligger. Lovgrunnlaget for saksbehandlingen ligger i Jordloven 12 som lyder: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Søndre Land kommune side 3

4 Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Det vises også til jordlovens formålsparagraf: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Vurdering av søknaden Konsesjon på eiendommen ble gitt i 2006 med vilkår om at eiendommen ble bebodd. Landbrukseiendommen Hofslien og Rognerudstykket, samt Skjeslien skog som etter hvert Bjørlien skal overta er en landbrukseiendom med i alt 95 daa jord og ca daa skog. Eiendommen er således etter forholdene en stor og typisk landbrukseiendom i Søndre Land, der skogen utgjør det meste av ressurs- og inntektsgrunnlaget for eiendommen. Av kommunens om lag 500 skogeiendommer er 30 stykker over daa (2007). Tar en også med antallet mellom og daa blir antallet eiendommer 73. Eiendommen er en av mange landbrukseiendommer som ligger langs Randsfjorden og som særpreger kulturlandskapet langs fjorden. Kommunen skrev i tilknytning til vurdering av hvorvidt konsesjon skulle trekkes tilbake at: Tunet i Hovslien er et av mange tun og gårdsanlegg i et sammenhengende og visuelt synlig jordbruks- og kulturlandskap i lisiden langs Randsfjordens vestside i Søndre Land. Det ligger en klar samfunnsinteresse i å forhindre at slike tun og gardsanlegg forfaller gjennom fravær av bosetting og aktiv bruk. Bjørlien peker på behov for å finne nye løsninger fordi det økonomiske utkommet fra landbrukseiendommene blir for lite. Rådmannen støtter på generelt grunnlag dette, men denne eiendommen skiller seg ikke mye fra andre tradisjonelt ressurssterke bruk der landbruksinntektenes andel av familiens totale inntektsgrunnlag over tid er synkende. Det er de færreste som driver med korn og skog i Søndre Land som kan leve av garden alene. Søndre Land kommune side 4

5 Landbrukslovgivningen er modernisert i noen grad for å møte behovet for strukturrasjonalisering. Det pekes da på at det etter delingsbestemmelsens 8 4. ledd er anledning til å fradele tun med en noe større tomt enn tidligere, når restarealene selges til nabo i rasjonaliseringsøyemed og dette ivaretar bosettingen i området. Rådmannen mener det er to hensyn som er overordnet og prinsipielle i denne saken. Det første hensynet er knyttet isolert til bosettingen i Hofslien der det kan hevdes at det primære hensynet er å sikre at våningshuset er bebodd. Det er på det rene at våningshus, øvrig bygningsmasse og tun i Hofslien er nedslitt og har behov for betydelig oppgradering. Det innebærer at ny eier trenger betydelige ressurser, kompetanse og interesse for dette. En kan ikke se bort fra at det vil finnes slike kjøpere til et minibruk i Hofslien, men Rådmannen mener klart at de beste forutsetningene for å ta vare på bebyggelse og tun i Hofslien ligger i å beholde eiendommen udelt slik at tun og bebyggelse har økonomisk støtte også i gårdens landbruksressurser i en helthet. Deling som omsøkt vil dessuten innebære at den nye enheten pga sin størrelse ikke vil være gjenstand for boplikt. Det andre hensynet er knyttet til å forhindre at det skapes presedens for at eiere av spesielt de større landbrukseiendommene kan unndra seg å oppfylle vilkår om personlig boplikt som blir satt i konsesjonsvedtaket. Det pekes da også på at Bjørlien i 2006 ikke motsatte seg vilkår om boplikt som kommunen satt som konsesjonsvilkår. Dersom delingen tillates gjennomført som omsøkt fritar ikke dette Bjørlien for boplikt på skogeiendommen, men å pålegge og gjennomføre boplikt på dette grunnlaget synes åpenbart meningsløst. Et positivt vedtak om deling vil derfor åpenbart bidra til å dreie forvaltningspraksis i en uheldig retning for et stort antall landbrukseiendommer i Søndre Land. Det har vært et ikke ubetydelig engasjement i denne saken der spesielt lokalbefolkningen på Vestsida i denne saken har vært opptatt av bosetting og der det er pekt på den negative befolkningsutviklingen, spesielt på Vestida. Dette lokalsamfunnet er sårbart med lavt befolkningsgrunnlag både for skole og nærbutikk. Bosettingsspørsmålet i saken har også hatt full støtte av lokalpolitikerne. Konklusjon: Deling av Hoflsien som omsøkt vurderes å svekke forutsetningene for fast bosetting og ivaretakelse av tun og bebyggelse i sentrale og visuelt utsatte deler av kulturlandskapet på Vestsida. Tillatelse til deling i denne saken bidrar også til å undergrave bopliktinstituttet i konsesjonssaker for etter forholdene, større landbrukseiendommer. Det vil således føre til å dreie forvaltningspraksis i en uheldig retning. Nils Hesthagen Rådmann Søndre Land kommune side 5

6 Einar Struksnæs saksbehandler dato: Søndre Land kommune side 6