Saksframlegg. Søknad om fradeling etter jordloven 12 - GB 32/1/1

Transkript

1 Søgne kommune Arkiv: 32/1 Saksmappe: 2016/ /2016 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: Saksframlegg Søknad om fradeling etter jordloven 12 - GB 32/1/1 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Plan- og miljøutvalget Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordloven 12 tillates fradeling ca. 1,4 dekar fra GB 32/1, som omsøkt. Bakgrunn for saken: Hellvik hus AS har på vegne av grunneiere av GB 32/1 søkt om henholdsvis omdisponering og fradeling. Det to selvstendige saker som behandles hver for seg. Denne saken gjelder søknad om fradeling av et areal på 1,4 dekar. Formålet med fradelingen er oppføring av bolig. GB 32/1 er en landbrukseiendom på 110 dekar bestående av 10,5 dekar fulldyrka jord, 91 dekar produktiv skog og resten annet areal. Det meste av arealene ligger omkring Ormestad mens bygningsmassen er på Hallandvik. I tillegg ligger to små holmer utenfor Heftenes til eiendommen. Bygningsmassen består av våningshus, driftsbygning og redskapsbod.

2 Arealet som søkes fradelt er på nordsiden av Hallandvikveien slik kartskissa viser. Saksutredning: Lovgrunnlaget Jordlovens 12 «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja» Ved vurderingen av om delingssamtykke skal gis, skal man også se på jordlovens formålsbestemmelse i 1 som lyder slik: «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.»

3 Vurdering Et hovedmål i landbrukspolitikken er å skape ressurssterke bruk. Bestemmelsen i jordlovens 12 må blant annet sees i sammenheng med jordlovens hovedmål om å styrke driftsenhetene. Forbudet skal hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Ressursgrunnlaget i forhold til jordlovens 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som benyttes eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. I vurderingen er det eiendommen som sådan, vurdert i et langsiktig perspektiv, som er det sentrale. I forbindelse med at jordloven 12 ble endret ved lov 10. juni 2013, utga Landbruks- og matdepartementet rundskriv M-1/2013. Rundskrivet beskriver hvordan jordlovens 9 og 12 skal forstås og hvordan sakene skal behandles. Av rundskrivet fremgår det under kapittel 7.1 at «Utgangspunktet for bestemmelsen om deling skal være at deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal verne om.» Før lovendringen kunne en ikke gi samtykke til deling med mindre et av to lov-vilkår var oppfylt. Nytt tredje ledd åpner for en friere tilnærming ettersom forvaltningen ikke lenger trenger å vurdere lovbestemte vilkår for å gi samtykke. Utgangspunktet i jordloven 12 er fremdeles at en ikke kan dele en eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk uten departementets samtykke. Annet, tredje, fjerde ledd inneholder de sentrale vurderingstemaene i delingssaker. Annet ledd omhandler forholdet mellom omdisponering og deling og er ikke relevant her da tomta som søkes fradelt ikke berører dyrka eller dyrkbar jord. Etter tredje ledd skal det legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Videre skal det legges vekt på hensynet til vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper. Omsøkt deling griper ikke inn i begrepet tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Arealet som søkes fradelt består i all hovedsak av lavbonitets skog og har dermed en ubetydelig landbruksmessig verdi. Det vil si at å si ja til deling ikke vil være en nevneverdig svekkelse av landbrukseiendommens arealressurser. Arronderingsmessig ligger delingen greit til rette sett i forhold adkomst og naboeiendom i vest og nord. Administrasjonen er imidlertid noe skeptisk til avstanden mellom nytt hus og driftsbygningen. I saksbehandlingen må det tenkes langsiktig uavhengig av dagens eierforhold og bruk i overskuelig framtid. Konflikter mellom landbruk og andre interesser som følge av lukt, støy etc er velkjent. Det ligger til rette for husdyrhold på landbrukseiendommen og da kan kort avstand fra «fjøs» til bolig innebære et visst konfliktpotensial. Topografi og omfanget av ev framtidig påregnelig dyrehold er samlet sett av en slik karakter at administrasjonen ikke vil fraråde å gi tillatelse til deling. Forhold til naturmangfoldloven Det følger av naturmangfoldloven 7 at de miljørettslige prinsippene i samme lov 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer i saker som berører natur. I Artskart (Artsdatabankens database for registrering av arter) er det registrert en rekke observasjoner av rødlista fuglearter i området. Fylkesmannen har i sin uttalelse pekt på at en del av artene kan ha området som søkes fradelt som leveområde. Som det fremgår av kartutsnittet fra artsdatabanken, er forekomstene markert på driftsbygningen. Det geografiske presisjonsnivået på registreringer som foretas, varierer. Det betyr at det er lite trolig at de 22 registrerte objektene er observert nøyaktig slik det framstår i kartet. På den annen side er fugler som kjent mobile slik at det har liten verdi å registrere

4 nøyaktig hvor en fugl er observert, ev med unntak av reir. Poenget er å belyse at arten er observert i området. Arter som er oppført i Norsk Rødliste er kategorisert etter hvor truet eller sårbar arten er. CR=Kritisk truet: Arter som har ekstremt høy risiko for å dø ut EN=Sterkt truet: Arter som har svært høy risiko for å dø ut VU=Sårbar: Arter som har høy risiko for å dø ut NT=Nær truet: En art er nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU Artene det dreier seg om er: (Flere av artene er registrert flere ganger) Fiskeørn Nær truet Stær Nær truet Gulspurv Nær truet Makrellterne Sterkt truet Fiskemåke Nær truet Taksvale Nær truet Administrasjonen ser det som lite sannsynlig at arealet som søkes fradelt har nevneverdig verdi for fiskeørn, makrellterne og fiskemåke.

5 Taksvalen benytter i stor grad byggverk til å bygge reir. Det er derfor sannsynlig at taksvalen benytter eller har benytta driftsbygningen til å bygge reir. Driftsbygningen er imidlertid ikke omfattet av delingssøknaden. Det er mulig at taksvalen finner innsekter i området som søkes fradelt, men det spiller neppe en avgjørende rolle for taksvalens næringsbehov og næringstilgang. Det er ikke usannsynlig at stæren kan hekke i området som søkes fradelt. Stæren er en huleruger og tar i stor grad til takke med fuglekasser, dvs at stærkasser på egnet stad kan være et enkelt avbøtende tiltak. Gulspurven trives i åpent jordbruk- og kulturlandskap med innslag av hager, skogholt, einerbakker og beite. Gulspurven lager reiret sitt på bakken i åpent terreng, godt skjult av markvegetasjon. Det er sannsynlig at gulspurv kan hekke i området som søkes fradelt. Ser man nærområdet under et er all grunn til å anta at gulspurven vil finne alternative steder å etablere reir. Alt i alt vil omgjøring av det omsøkte arealet fra dagens tilstand til boligtomt kanskje kunne påvirke noen av de nevnte artene. Det er ikke kjent at noen av artene faktisk benytter omsøkt areal til hekking. Om noen av de gjør det, vil det være begrenset til stær og gulspurv. Administrasjonen er av den oppfatning at det er tilfredsstillende omfang av tilsvarende biotoper i området. Det bemerkes også at artene det er snakk om, har laveste kategori på rødlista. På denne bakgrunn anses det ikke nødvendig i et føre var-perspektiv å foreta nærmere konkrete undersøkelser. Påvirkningen av økosystemet ( 10) anses vurdert i vurderingen over. Den samlede belastningen anses å være liten da det er et lite areal som bygges ned og det finnes tilsvarende habitater i området. 11 og 12 synes ikke nødvendig å gå nærmere inn på i denne saken. Rådmannens merknader: Rådmannen har ingen merknader. Vedlegg 1 Søknad om deling etter jordloven for tiltaket på GB 32/1 - Hallandvik 6 2 Følgebrev til søknad etter jordloven