MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 64/12 12/7 GODKJENNELSE AV PROTOKOLL - FORMANNSKAP

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 64/12 12/7 GODKJENNELSE AV PROTOKOLL - FORMANNSKAP /12 11/968 DELING AV LANDBRUKSEIENDOMMEN BRENNA GNR/BNR 9/57 Alvdal, den Svein Borkhus /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes SP V AP Krf Frp tirsdag kl Kommunestyresalen tirsdag kl Kammerset tirsdag kl Ordførerens kontor mandag kl Kammerset tirsdag kl Kantina kommunehuset

2

3 Sak 64/12 Møtebok for Formannskapet Sak 64/12 GODKJENNELSE AV PROTOKOLL - FORMANNSKAP Arkiv: 033 &17 Arkivsaksnr.: 12/7-015 Saksbehandler: Bjørg Normann Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 1/12 Formannskapet /12 Formannskapet /12 Formannskapet /12 Formannskapet /12 Formannskapet /12 Formannskapet /12 Formannskapet /12 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Saksopplysninger: Møteprotokoll for møtet godkjennes. Saksvurdering: Innstilling: Møteprotokoll for møtet godkjennes. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 7

4 Møtebok for Formannskapet Sak 65/12 DELING AV LANDBRUKSEIENDOMMEN BRENNA GNR/BNR 9/57 Arkiv: GID 9/57 Arkivsaksnr.: 11/ Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 84/11 Formannskapet /12 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Gårdskart M: 1: Gårdskart M: 1: Andre dokumenter i saken: FEIL PLASSERING AV TOMT PÅ KARTET GNR, 9/ DELING AV LANDBRUKSEIENDOM GNR/BNR 9/57 - BRENNA Melding om vedtak sendes til Thomas Tronsli, 2560 Alvdal Siw Torill Lilleeggen, 2560 Alvdal Marianne S. Dahlstrøen, 2560 Alvdal Enhet for plan, bygg og geodata, Tynset - tidligere eier og søker - boligtomteier - ny grunneier Saksopplysninger: Thomas Tronsli søker om fradeling og omdisponering av en ca 200 m 2 stor parsell fra sin landbrukseiendommen gnr 9 bnr 57 mfl Brenna, i Alvdal. Arealet som søkes fradelt skal legges til tilgrensende boligtomt, gnr 9 bnr 95 for å gi plass til garasje. Eiendommen ligger i Steilia, på vei opp mot Tronsvangan, ca 4 km nord for Alvdal sentrum. Den omsøkte tomta ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt til LNFformål (Landbruk, natur og friluftsområde). I denne arealkategorien er det kun tiltak i forbindelse med stedbunden næring (landbruk) som er tillatt. Saken gjelder deling av landbrukseiendom, og må derfor først behandles i henhold til jordloven, og deretter eventuelt som en dispensasjonssak etter plan og bygningsloven av det faste utvalget for plansaker (formannskapet). Eiendommen Brenna består av gnr/bnr 9/57, 9/79, 7/239 og 7/343, hvorav de tre første numrene er knyttet til samme eiendom i kartgrunnlaget. I følge Gårdskart på nett (skog og landskap), består eiendommen av 9/57 av: Fulld. Innm. Prod. skog Prod. Prod. Imp. Myr/ Ikke Total- Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 7

5 Mark beite Høg. bon Skog Skog annet areal klassifisert areal Mid.bon Lav.bon 29,9 8,1 0 44,3 9,5 3,0 0 94,8 Eiendommen drives ved bortleie. Saken var oppe til behandling i formannskapet Følgende vedtak ble fattet: «Saken utsettes.» 15. februar ble det foretatt befaring av eiendommen. Formannskapets medlemmer var tilstede sammen med rådgiver Torill Steien og Siw Torill Lilleeggen. Det kom ikke fram momenter under befaringen som burde tas inn i saken, og saken fremmes derfor for ny behandling med samme vurdering og innstilling som ved første gangs behandling ble Marianne S. Dahlstrøen ny eier av eiendommen, og trer inn i et evt salg på samme måte som tidligere eier, jf. kjøpekontrakt. Saksvurdering: Jordloven 9 sier at dyrka jord ikke må nyttes til annet en jordbruksproduksjon og at dyrkbar jord ikke må disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. Ved en dispensasjon fra bestemmelsen skal det tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og den samfunnsnytten en omdisponering vil medføre. Jordloven 12 gir et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt i delingssammenheng, må: - delinga være til fordel for mange personer. - Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. - Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Selv om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om: - deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. - godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, - kulturlandskapet Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1; Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som Side 5 av 7

6 har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Formålet med delingen er å bygge garasje på boligtomt like øst for gårdstunet. Boligtomta er 1,3 dekar. Det er nå ønskelig å få satt opp garasje i tilknytning til, og nord for boligtomta. Landbrukseiendommen er lagt ut for salg, og det er ønskelig å få ryddet opp i dette forholdet før eiendommen selges. Omsøkte deling innehar ikke momenter som tilsier at det foreligger samfunnsinteresser i saken. Dette taler mot fradeling. Omsøkte parsell er kun 200 m 2 og en fradeling kan slik sett vurderes å være forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Det er imidlertid en lite ønskelig plassering av boligtomta på eiendommens dyrka mark. Også dette taler mot fradeling. Tomta ble etablert i 1955, og den ligger der i dag, sentralt inntil landbrukseiendommen. En kan forstå at en garasje vil kunne skjerme mot innsyn og bruken av arealet helt inntil boligeiendommen, og dermed unngå en del potensielle konflikter knyttet opp mot drift av landbruksarealet. Dette kan tale for fradeling. Området er definert som LNF-område i kommuneplanen hvor det kun er næring knyttet til landbruk som kan etableres. Å skille fra dyrket areal til boligformål er i strid med planstatus, og det må dispenseres fra formålet i kommuneplanens arealdel. Dette kan tale mot fradeling. Omdisponering av dyrket mark til boligformål er også forbudt, jf. jordlovens 9. Dette taler også i mot å tillate fradeling. Kommunen kan gi tillatelse til omdisponering når «særlege høve» foreligger. Meningen med formuleringen er å få fram at dyrka og dyrkbar jord skal ha et sterkt vern. Dispensasjon kan gis etter en samlet vurdering hvor det kan legges vekt på godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet, det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi og om arealet vil kunne føres tilbake til jordbruksproduksjon. Oppføring av garasje kan ikke ses på som et «særlig tilfelle». Oppføringen vil også være i strid med planstatus for området. Fradeling vil redusere jordbruksarealet som fra før av er marginalt. Dette taler mot fradeling. Oppføring av garasje vil påvirke og endre kulturlandskapet, men vil ikke nødvendigvis være av negativ betydning for dette. Dette kan tale for fradeling. I forbindelse med befaring av parsellen kom det fram at det også finnes alternative tomteareal for garasje på boligtomta. Vurdering etter naturmangfoldsloven Alle delingssaker etter jordloven skal også vurderes etter naturmangfoldslovens bestemmelser. Naturmangfoldslovens kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk 6 pålegger enhver å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for på unngå skader på naturmangfoldet i strid med målene i 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse Side 6 av 7

7 av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten som oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er tilstede. 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Det omsøkte området ligger innenfor leveområdet til rådyr i Alvdal. En garasje vil ikke komme i konflikt med leveområdet. Det er også registrert lokalt viktig slåttemark innenfor naturtypekartleggingen i Tronsvanglia, men det får helle ikke noen innvirkning i det omsøkte området som ligger som dyrket areal tett inntil boligtomta. 9. (føre-var-prinsippet) Ei fradeling av arealet vil ikke medføre endringer i forhold til naturmangfoldet i området. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) Omsøkt deling vil ikke påvirke økosystemet. Etter ei totalvurdering av jordloven og naturmangfoldsloven anbefaler rådmannen at deling av eiendommen med formål bygging av garasje avslås. Det har også betydning for avgjørelsen at det er plass på boligtomta til å bygge garasje på sørsida av huset. Dette vil være en kurant sak. Innstilling: Alvdal kommune, formannskapet, avslår søknad fra Thomas Tronsli, Alvdal, om fradeling av 200 m 2 dyrket mark fra landbrukseiendommen gnr 9 bnr 57. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordlovens 9 og 12, forbud mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord og deling av landbrukseiendommer, og begrunnes med at delingen ikke er forsvarlig ut fra eiendommens verdi og ressursgrunnlag, samt at det ikke foreligger samfunnsmessige interesser som tilsier at det skal gis tillatelse til fradeling. Side 7 av 7