SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 101/30 Arkivsaksnr.: 15/

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 101/30 Arkivsaksnr.: 15/ KLAGE - BODIL SINNES - SØKNAD OM FRADELING AV BOLIGTOMT FRA GNR 101, BNR 30 Ferdigbehandles i: - Formannskapet - Dersom Formannskapet opprettholder vedtaket oversendes saken til FM for klagebehandling Saksdokumenter: - Søknad registrert (15/1688-1) - Foreløpig svar, datert (15/1688-2) - Søknad om dispensasjon, registrert (15/1688-3) - Melding om politisk vedtak, datert (15/1688-7) - Søknad om utsettelse av klagefrist, mottatt (15/1688-8) - Svar - søknad om utsettelse av klagefrist, datert (15/1688-9) - Klage mottatt (15/ ) - Vedlegg til klage- epost fra Roar Enoksen (15/ ) Saksopplysninger: Hemne kommune har behandlet søknad om fradeling av tomt til boligformål på ca 1,2 daa fra landbrukseiendommen gnr 101, bnr 30, eier Bodil Anna Sinnes. Omsøkte tomt ligger øst for veien opp til Storhaugen høydebasseng og travbanen. Arealet består av fulldyrka jord og rester etter bunkere fra 2. verdenskrig.

2 Oversiktskart, omsøkte tomt Bilde av omsøkte område, tatt

3 Detaljkart med angitt tomteutforming I henhold til kommuneplanens arealdel (av 2015) ligger omsøkte tomt i Landbruks-, Natur og Friluftsområde (LNF) sone 1. I henhold til kommuneplanens bestemmelser for LNF sone 1, tillates kun byggevirksomhet tilknyttet tradisjonelt landbruk/stedegen næring. Kartutsnitt kommuneplanens arealdel, med inntegnet omsøkte tomt

4 Vurdering: Områdene i og rundt Kyrksæterøra ble særskilt vurdert mhp nye boliger i utarbeidingen av ny kommuneplan. Omsøkte tomt ligger i et område som ble ikke ble avsatt til framtidig boligområde. Kommuneplanens bestemmelser om lokaliseringskriterier for bebyggelse i LNF sier bl.a. følgende: Skal ikke lokaliseres nærmere enn 50 meter fra vassdrag, svært viktig jordbruksareal, seterbygning/setervoll og automatisk fredede kulturminner. For fradeling av eiendom gjelder avstand fra eiendomsgrense. Det skal tas særskilt hensyn til dyrket areal, høgproduktiv skogsmark og natur- og friluftsområder. I plan- og bygningsloven er det presisert at det ikke kan gis dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Deretter skal det vurderes om fordelene ved å tillate tiltaket blir klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Et overordnet mål med delingsforbudet i jordloven er å holde en eiendoms ressurser samlet for nåværende og framtidige eiere. Ved avgjørelsen skal det tas hensyn til om delingen vil føre til driftseller miljømessige ulemper for landbruket i området. Omsøkte fradeling krever dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Jfr. pbl 19-1 skal regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav mv. På bakgrunn av bestemmelsene i eksisterende kommuneplan og spesielt at tomta legger beslag på dyrkamark og blir liggende nært inntil dyrkamark, ble saken fremmet for Formannskapet med tilråding at det ikke gis dispensasjon til fradeling som omsøkt. Formannskapet behandlet søknaden i møte som sak nr. 83/16. Følgende vedtak ble fattet: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gis ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til fradeling av m 2 fra eiendommen gnr 101, bnr 30 til tomt til boligformål. Det vurderes slik at Landbruks-, Natur- og Friluftslivsinteressene som arealbrukskategorien LNF skal ivareta vil bli vesentlig tilsidesatt ved at det gis dispensasjon. Etter en samlet vurdering vil ulempene ved å tillate tiltaket bli større enn fordelene. Klagen: Erverver av omsøkte tomt søkte innen klagefristens utløp om utsettelse av frist for klage. Dette ble godkjent av Hemne kommune, og ny frist til å fremme klage ble satt til Klagen er mottatt fra erverver, Morten Ohren. I henhold til forvaltningsloven kan et enkeltvedtak påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse. Den som søker om samtykke til omdisponering eller deling er part i saken. Normalt vil det være eieren. I delingssaker er også den som skal overta parsellen part. Det er i klagen oppført flere synspunkter som argumenterer for at det skal gis dispensasjon. Det vises vedlagte klagebrev dok.nr.: 15/ og uttalelse fra leietaker av dyrkajorda, Roar Enoksen, dok.nr.: 15/

5 Søker (Morten Ohren) mener i klagen å ha vist at ulempene ved å tillate tiltaket er ubetydelige og at fordelene ved å tillate tiltaket er større enn ulempene. Kommunen skal utøve et lokalt skjønn og forvalte de landbrukspolitiske virkemidlene innen rammene av nasjonal politikk. Vern av dyrka og dyrkbar jord er en viktig del av denne nasjonale politikken. Ved behandlingen av søknader som innebærer omdisponering av dyrka og dyrkbar jord må kommunen ta forsvarlig hensyn til nasjonale føringer for håndteringen av jordvernet. Her skal kommunen ta hensyn til nasjonens behov for å kunne produsere mat selv også i framtida. Forbudet mot omdisponering og deling i jordloven legger opp til et strengt jordvern. Det skal foretas en samlet vurdering av forholdene. Det kan tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet omdisponering vil gi. Kommunene skal bidra til at de nasjonale jordvernmålene nås ved å begrense omdisponering av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige arealer. Konflikter mellom de som driver en landbrukseiendom og de som eier en bolig- eller fritidseiendom er ikke uvanlig. Dette gjelder særlig i områder med husdyrproduksjon. Årsaken til konflikten er ofte knyttet til støv, støy og lukt fra store fjøs, beitedyr, helge- og nattarbeid. Slike ulemper kan føre til krav om restriksjoner i driften ved offentlige påbud, eller fra en som utsettes for ulempen. Søker viser til fradelte tomter med gbnr 101/503 og 101/640 i området som ligger inntil og på tidligere dyrka mark. Disse tomtene ble fradelt hhv i 1991 og 2007, altså før eksisterende kommuneplan. Selv om kommunen tidligere har valgt å bruke dyrka eller dyrkbar jord til boligformål i området, er det ikke noe godt argument for at kommunen skal fortsette med å omdisponere ytterligere dyrka og dyrkbar mark til boligformål. Søker stiller spørsmål om dyrka jorda er et svært viktig landbruksområde, når fulldyrka jord andre steder omdisponeres til juletreproduksjon. Avgang av dyrka jord til boligformål er ikke et reversibel tiltak. Dersom den tidligere dyrka jorda som i dag er omdisponert til juletreproduksjon ønskes tilbakeført til dyrka jord, er dette fullt mulig. Den omsøkte tomten ligger i et område der Hemne kommune avklarte arealbruken ved godkjenning av kommuneplanens arealdel. Arealet som er søkt fradelt til boligformål ligger i et viktig jordbruksområde som det etter kommunens vurdering vil være uheldig å fragmentere med boligbebyggelse. En bit-for-bit fradeling av jordbruksareal vil over tid medføre at sammenhengende jordbruksarealer av stor verdi blir fragmentert og avkastninga på jordbruksdrifta vil synke. Kommunen har også erfaring med at etablering av boligbebyggelse i jordbruksområder kan medføre konflikt mellom bointeressene og jordbruksinteressene. Dette kan igjen medføre krav om restriksjoner på jordbruksdrifta. Selv om søker poengterer at han har bodd i dette området i hele sin oppvekst, og er innforstått med hva det vil si å bo inntil dyrket areal, vil det etableres en fritt omsettelig boligeiendom. En kan ikke se at det framkommer momenter i klagen som tilsier at vedtaket bør endres. Vedtaket om å ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til fradeling av m2 fra eiendommen gnr 101, bnr 30 til tomt til boligformål er begrunnet med at Landbruks-, Natur- og Friluftslivsinteressene som arealbrukskategorien LNF skal ivareta vil bli vesentlig tilsidesatt ved at

6 det gis dispensasjon. Etter en samlet vurdering vil ulempene ved å tillate tiltaket bli større enn fordelene. Områdene i og rundt Kyrksæterøra ble særskilt vurdert mhp nye boliger i utarbeidingen av ny kommuneplan. På bakgrunn av bestemmelsene i ny kommuneplan og spesielt at tomta legger beslag på dyrkamark og blir liggende så nært inntil dyrkamark, fremmes klagesaken for Formannskapet med tilråding at klagen ikke tas til følge. Dersom formannskapet finner at klagen bør tas til følge, må saken oversendes sektormyndighetene for uttalelse, før vedtak om dispensasjon kan gis. Søker viser også i klagen til at de er åpne for andre alternativer for plassering av boligtomten. Hemne kommune forholder seg til å behandle mottatt fradelingssøknad, og det er ikke relevant å forhandle med søker om andre tomteplasseringer. Rådmannens tilråding: Det er ikke framkommet nye vesentlige momenter i klagen og klagen tas ikke tilfølge. Vedtak i Formannskapet, sak 86/16 opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for klagebehandling.