Klagesaksbehandling - Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av tomt og oppføring av fritidsbolig - uthus - Midtre Gauldal 24/1

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: /9736 Deres dato: Deres ref: / Midtre Gauldal kommune Rørosveien STØREN Saksbehandler, innvalgstelefon Anna Carina Handberg, Klagesaksbehandling - Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av tomt og oppføring av fritidsbolig - uthus - Midtre Gauldal 24/1 Midtre Gauldal kommune har avslått søknad om dispensasjon fra bestemmelser i kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt og oppføring av fritidsbolig. Tiltakshaver har påklaget vedtaket. Fylkesmannen har etter en gjennomgang av saken kommet til at kommunens vedtak stadfestes. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre. Fylkesmannen viser til oversendelse fra Midtre Gauldal kommune datert 13. november Vi beklager lang saksbehandlingstid grunnet stor saksmengde. Saksgang Midtre Gauldal kommune mottok den 21. mars 2018 søknad om dispensasjon fra bestemmelser i kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt på 500 m2 fra landbrukseiendommen gnr. 24 bnr. 1 og oppføring av fritidsbolig. Søker er Espen Pallin, sønn av eier av hovedbruket 24/1. Midtre Gauldal kommune ved utvalg for næring, plan og miljø fattet vedtak i saken den 13. juni 2018 hvor dispensasjonssøknaden ble avslått. Vedtaket ble påklaget av Espen Pallin i klage datert 11. juli 2018, (frist for å klage ble satt til 17. juli 2018). Klagen ble behandlet av kommunen ved utvalget for næring, plan og miljø i møte den 12. november Klagen ble ikke tatt til følge, og saken ble deretter oversendt Fylkesmannen i Trøndelag for endelig avgjørelse. Klagen Det presiseres at følgende framstilling kun er Fylkesmannens egen gjengivelse av klagen. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. Klager viser til at vedtaket er begrunnet med at det setter planen vesentlig til side og at fordelene ved å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene. Klager er usikker på hva dette betyr, og savner et svar som folk skjønner. Klager anfører videre at kartmaterialet som viser omfanget av fulldyrka areal ikke kan være ajour, i det ca. 50% av det fulldyrka på 50- og 60- tallet nå skal være gjengrodd. Gjenværende dyrka areal på eiendommen slås, men innbefatter ikke parsellen som søkes fradelt. Det anføres at sak PS120/16 som gjelder naboseteren 22/1 ikke er sammenlignbar E-postadresse: fmtlpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Postboks Steinkjer Besøksadresse: Strandveien 38, Steinkjer Prinsens gt. 1, Trondheim Telefon: Org.nr

2 Side: 2/5 med herværende sak. Videre anføres at familiær tilknytning til stedet må tillegges vekt, og at det virker kostbart med reguleringsplan på ,- da skulle det helst ha vært 2-4 hytter til som skal opp, noe som for klager virker lite sannsynlig at kommer til å skje på mange år. Fylkesmannen bemerker: Fylkesmannens kompetanse som klageinstans Forvaltningsloven (fvl) 34 danner det rettslige utgangspunktet for Fylkesmannens kompetanse i klagesaker. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, og kan også ta hensyn til nye omstendigheter. Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. Der Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune skal det legges stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn. Fylkesmannen kan stadfeste, oppheve eller fatte nytt vedtak i saken. Klagefrist og rettslig klageinteresse Klagen er innsendt av person med rettslig klageinteresse, og klagen er innkommet rettidig, jf. fvl 28 og 29. Planstatus og rettslig utgangspunkt Plan- og bygningsloven er bygd opp som en såkalt rettighetslov, i den forstand at søker har et rettskrav på å få innvilget søknaden, med mindre det er bestemmelser i lov eller bestemmelser gitt i medhold av lov, herunder rettslig bindende arealplaner, som gir grunnlag for å avslå søknaden, jf. pbl 21-4 (1). Dersom tiltaket «er i strid» med bestemmelser i lov eller forskrift eller gjeldende planer, vil tillatelse til tiltaket være betinget av at det med hjemmel i pbl 19-2 gis dispensasjon. Eiendommen 24/1 er en landbrukseiendom, omsøkte fradeling og oppføring av fritidsbolig befinner seg på en setervoll og ligger i et område som i kommuneplanens arealdel, vedtatt 26. april 2010, er regulert til landbruks- natur og friluftsområde (LNF) sone 2, område 2O. Det følger av bestemmelser til planen at det innen denne sonen kan tillates spredt fritidsbebyggelse. Før utbygging som innebærer at det oppstår en gruppebebyggelse på 3 eller flere fritidsboliger, kreves bebyggelsesplan før tillatelse kan gis. Med bebyggelsesplan menes her reguleringsplan etter dagens terminologi. Man står i denne saken ovenfor et tilfelle hvor det vil oppstå en gruppebebyggelse på 3 eller flere fritidsboliger, reguleringsplan foreligger ikke. Tiltaket er dermed betinget av at det i medhold av pbl 19-2 gis dispensasjon fra bestemmelsen. Det framgår videre av bestemmelser til kommuneplanens arealdel at ny bebyggelse i sone 2 ikke skal lokaliseres på jordbruksareal som er klassifisert som fulldyrka jord (jfr. Revidert gårdskart pr. feb 2009). Av Gårdskart framgår at ønsket plassering av fritidsbolig er på areal klassifisert som fulldyrka jord, tiltaket er følgelig «i strid» med nevnte bestemmelse og er betinget av at det gis dispensasjon også fra denne for å kunne tillates. Dispensasjon

3 Side: 3/5 Pbl 19-2 (1) gir kommunen hjemmel til å kunne dispensere fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av pbl. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir «vesentlig tilsidesatt». I tillegg må «fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering», jf (2). Begge vilkår må være oppfylt. Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Ordlyden i pbl 19-2 (2) trekker på generelt grunnlag i retning av at terskelen for å gi dispensasjon fra vedtatte planer skal være høy. Dette bekreftes i bestemmelsenes forarbeider, jf. Ot. Prp. Nr. 32 ( ) pkt. 6.19, s. 242, hvor det framgår at det ikke skal være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Fra forarbeidene hitsettes: «Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag.» Ut i fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen vil i det følgende ta stilling til gyldigheten av kommunens vedtak om å ikke innvilge dispensasjoner fra nevnte bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen bemerker innledningsvis at kommunen aldri er forpliktet til å innvilge søknader om dispensasjon, jf. slik pbl (1) lyder. - Dispensasjon fra bestemmelsen «Ny bebyggelse skal ikke lokaliseres ( ) på jordbruksareal klassifisert som fulldyrka jord» Første spørsmål er hvorvidt hensyn bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensyn i lovens formålsbestemmelse, blir «vesentlig tilsidesatt» dersom dispensasjon gis, jf. pbl 19-2 (2). Det er søkt om dispensasjon fra bestemmelse i kommuneplanen hvor det framgår at ny bebyggelse i området ikke skal lokaliseres på jordbruksareal klassifisert som fulldyrka jord. Bak denne bestemmelsen ligger blant annet hensyn til landbruksinteresser og jordvern. Dette er relevante hensyn ikke bare bak denne konkrete bestemmelsen, men også bak selve arealformålet LNF. Klager anfører at disse hensyn ikke kan være relevante i herværende sak, da parsellen som søkes fradelt kun består av stein, sand og berg. Bildet viser utsnitt fra gårdskart, oransje farge viser arealer kategorisert som fulldyrka jord. Blå pil viser ca. plassering av omsøkt tiltak. Dispensasjonssaken er sendt på høring til berørte sektormyndigheter. Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Trøndelag har uttalt seg negativt til at dispensasjon gis, da omdisponering av fulldyrka areal til tomt til fritidsbebyggelse ikke er i tråd med

4 Side: 4/5 signaler om et sterkere jordvern. Det følger av pbl 19-2 (4) at kommunen ikke bør dispensere fra planer når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. At setervollen ikke er i aktiv drift, og at fulldyrka areal på gnr 24 bnr 1 er noe mindre i dag enn tidligere, vil ikke slik Fylkesmannen ser det kunne tillegges avgjørende vekt. Kommunen viser til at det uansett er tale om fradeling av parsell fra landbrukseiendom, og at tiltaket utvilsomt grenser til fulldyrket areal, noe som anses relevant i vurderingen. Det er fra kommunens side ikke ønskelig å opprette fritt omsettelige fritidseiendommer med slik plassering som i herværende sak. Kommunen har videre vurdert det slik at innvilgelse av dispensasjon vil kunne skape presedens i lignende saker, noe som kan medføre en ytterligere nedbygging av fulldyrka jord og økt press på fradeling av hytter i seterområder. Dette er et relevant moment som kan tillegges vekt i en dispensasjonsvurdering. Fylkesmannen finner etter dette en dispensasjon å «vesentlig» tilsidesette hensyn bak bestemmelsen det dispenseres fra, jf. pbl 19-2 (2), og dispensasjon fra bestemmelsen kan dermed ikke gis. Da Fylkesmannen i likhet med kommunen har kommet fram til at hensyn til landbruksinteresser og jordvern vil bli «vesentlig tilsidesatt» ved omdisponering av areal kategorisert som fulldyrka jord for opprettelse av fritt omsettelig fritidseiendom, er det ikke nødvendig å foreta en vurdering av om fordelene ved å gi dispensasjon er «klart større» enn ulempene, jf. pbl 19-2 (2). Interesseavveiningen er kun nødvendig i tilfeller hvor hensyn ikke blir «vesentlig tilsidesatt». Fylkesmannen kan imidlertid uansett ikke se at det i denne saken er anført sterke relevante fordeler for hvorfor dispensasjon skal gis. Fylkesmannen har forståelse for at det fra søkers side er et sterkt ønske om å få oppføre fritidsbolig på aktuelle sted på grunn av tilknytningen vedkommende anfører å ha til stedet, men personlige hensyn og familiær tilknytning til stedet vil normalt ikke kunne tillegges vekt i en dispensasjonssak. Vilkårene for å kunne gi dispensasjon er etter dette ikke oppfylt, og kommunen kan ikke gi tillatelse til omsøkte fradeling og oppføring av fritidsbolig. Det er dermed i utgangspunktet ikke nødvendig for Fylkesmannen å ta stilling til om det var riktig av kommunen å avslå dispensasjon fra plankravet som utløses da det er tale om gruppebebyggelse på 3 eller flere fritidsboliger. Fylkesmannen finner likevel å knytte noen kommentarer til bestemmelsen. - Dispensasjon fra bestemmelsen «For utbygging som innebærer at det oppstår en gruppebebyggelse på 3 eller flere fritidsboliger, kreves bebyggelsesplan før tillatelse kan gis.» Hensyn bak en slik bestemmelse må sies å være ivaretakelse av de landbruks-, natur -, og friluftsinteresser som finnes i området. Det er viktig å merke seg at selv om det er tillatt med spredt fritidsbebyggelse, er det fortsatt tale om et område som er regulert til LNF- formål i kommuneplanens arealdel. Kommunen viser til at det er uheldig at utbygging av gruppebebyggelse skjer uten at det foreligger en detaljregulering av området. Av kommunens begrunnelse kan også leses at det er et ønske å bevare helheten i seterlandskapet. Det er lettere å bevare helheten gjennom regulering av området, enn enkeltstående dispensasjoner.

5 Side: 5/5 En dispensasjon fra plankravet vil videre sies å tilsidesette hensyn bak lovens formålsbestemmelse hva gjelder forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Langsiktige løsninger skal vektlegges, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Fylkesmannen finner hensyn også bak bestemmelsen om plankrav å bli «vesentlig tilsidesatt» ved dispensasjon. Konklusjon Fylkesmannen har etter en gjennomgang av saken ikke funnet grunnlag for å ta klagen til følge. Kommunens vedtak ligger innenfor lovens rammer, og Fylkesmannen mener det var riktig av kommunen å avslå dispensasjonssøknaden i denne saken da vilkårene for å kunne gi dispensasjon ikke er oppfylt, jf. pbl I medhold av pbl 1-9 og delegering fra departementet fattes følgende Vedtak: Midtre gauldal kommunes vedtak av 13. juni 2018, stadfestes. Klagen har ikke ført fram. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. fvl 28. Med hilsen Elisabeth Marø Holand (e.f.) Seniorrådgiver Kommunal- og justisavdelingen Anna Carina Handberg Seniorrådgiver Kommunal- og justisavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Espen Pallin Bergstu 7290 STØREN