.362 Fylkesmannen i Siar-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Transkript

1 .362 Fylkesmannen i Siar-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Line Novstad uridisk enhet Vår dato Deres dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 2011/ Deres ref. Rissa kommune 7100 RISSA RISSA KOMMUNE 0 6 JUN 2011 Saksnr.: 32 g-3 Klagebehandling - dispensasjon fra reguleringsplanen for Hårberg hyttefelt - Rissa kommune Saken gjelder klage på Rissa kommunes tillatelse til bygging av kombinert bolig/elektroverksted på eiendommen 138/82. Fylkesmannen opphever Rissa kommunes vedtak om tillatelse til oppføring av bolig/elektroverksted da vedtaket lider av rettsanvendelsesfeil. Saken sendes tilbake til Rissa kommune for ny behandling. Klagen tas til følge. Vi viser til kommunens oversendelse av Rissa kommune ga i vedtak av dispensasjon fra reguleringsplanen for Hårberg hyttefelt til oppføring av bolig/elektroverksted på parsell 138/82 og 12. Vedtaket ble påklaget av Fosen Naturvernforening i brev av Rissa kommune avviste klagen i brev av da klagen ikke var framsatt innen klagefristen. Fosen Naturvernforening klaget på avvisningsvedtaket Rissa kommune avviste klagen i brev av Klage på avvisningsvedtaket ble oversendt Fylkesmannen som opphevet Rissa kommunes avvisningsvedtak. Saken ble sendt tilbake til Rissa kommune for ny klagebehandling. Vedtaket ble etter forberedende klagebehandling opprettholdt av Rissa kommune. Saken er oversendt Fylkesmannen for endelig klagebehandling. Embetsledelse og administrasjonsstab Kommunal- og beredskapsavdeling Oppvekst- og utdanningsavdeling Sosial- og Landbruk og Miljøvernhelseavdeling bygdeutvikling avdeling E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 Klacien Klager anfører at det ikke foreligger særlige grunner for dispensasjon i denne saken. Det vises til at dispensasjon vil undergrave reguleringsplanen som informasjon og beslutningsgrunnlag som vil ha betydning ved fremtidige byggeprosjekter. Klager viser til at det ikke fremkommer noen begrunnelse for dispensasjon fra søknaden eller tillatelsen. Klager viser videre til at Aunfjæra som er en av de aller beste rekreasjonsplassene i kommunen, må ivaretas ved at naturinteressene og allmennhetens interesser må veie tungt. Byggets størrelse er dominerende i kystlandskapet som er relativt lite berørt av utbygging. Klager mener at stedets natur og kulturlandskap/kulturminne blir berørt på en uheldig måte. En tillatelse til omsøkte tiltak vil i tillegg skape presedens i andre saker. For øvrig viser vi til klagen i sin helhet. Fylkesmannen bemerker: Klagen er framsatt innen klagefristen og av noen med rettslig klageinteresse jf. forvaltningsloven (NI.) 28 og 29. Kla einstansens kom etanse Klageinstansen kan prøve alle sider av saken, og kan også ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter klageren kommer med, og han også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. Der statlige organ er klageinstans for vedtak truffet av kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn, jf. NI. 34 andre ledd. Planstatus Eiendommen er omfattet av kommuneplanens arealdel av , hvor eiendommen ligger i et område avsatt til landbruks-, natur- og fritidsformål. Området omfattes videre av reguleringsplan R307 B3 "Hårberg hyttefelt", stadfestet der parsellen er avsatt til jordbruk, skogbruk, og der deler av tomten berører et område hvor det er regulert inn et fornminne. Fylkesmannen legger til grunn at det ved motstrid mellom kommuneplanens arealdel og reguleringsplanen er det reguleringsplanen som går foran jf. det som er lagt til grunn etter rettsvirkningsbestemmelsen i kommuneplanens arealdel. Omsøkte tiltak vil således være i strid med reguleringsplanen og krever således dispensasjon etter plan- og bygningsloven (pbl.) kap. 19. Dis ensas'on Det fremgår av 19-1 at dispensasjon krever grunngitt søknad, varsling av naboer og statlige sektormyndigheter, dersom disse blir berørt. Vurderingen av hvor vidt dispensasjon kan gis foretas på bakgrunn av 19-2 hvor det heter bl.a: "Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering". Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Når det gjelder dispensasjon fra planer kan det på generelt grunnlag sies at de ulike planer som oftest er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og

3 3 er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omfatter dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Av forarbeidene fremgår imidlertid at dette ikke er til hinder for at det f.eks. dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der reguleringsbestemmelsene er til hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommene. Av kommunens vedtak av fremgår det: "De hensyn som blir berørt av tiltaket må anses vurdert i fradelingssaken. Dette når det gjelder bygget. Det er imidlertid ikke sannsynliggjort at graving og legging av avløpsledning ned til sjø er avklart i forhold til denne sektorinteressen. Det må derfor settes som vilkår at dette avklares før det gis igangsettingstillatelse. Elles anses tiltaket vurdert i forhold til skogbruks-/jordbruksinteressene. Av dette finner man at tiltaket med visse vilkår ikke setter hensynet til planene vesentlig til side eller medfører konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet eller tilgjengelighet ut over det som er vurdert tidligere". Det hitsettes fra kommunens dispensasjonsvurdering i fradelingssaken: "Vurdering: Samtykke til deling etter jordloven kan gis dersom en av følgende to betingelser er oppfylt: «Samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller Deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Hvis ingen av vilkårene er oppfylt, må søknaden avslås. Selv om en eller begge betingelsene er oppfylt har ikke søkeren noe ubetinget krav på å få delingssamtykke. I henhold til loven skal det foretas et skjønn før delingssamtykke blir gitt, der det bl. a. skal legges vekt på drifts- og miljøhensyn, godkjente planer og hensynet til kulturlandskapet. Dersom søknaden hadde vært om en ren boligtomt, ville en fradeling som omsøkt vært uaktuell. Kombinert med næringsformål kan en i noen grad påberope at det er samfunnsinteresser av viss vekt. Det er også en samfunnsinteresse å sikre brukets framtidige avkastningsevne. Søker hevder videre at en fradeling er nødvendig for å muliggjøre et generasjonsskifte på gården. Slik sett er det vel egentlig en fordel at utgående generasjon ikke belaster eiendommen med heftelser/gjeld, da det ut fra det en kan se er stort investeringsbehov på eiendommen. I forhold til drifts- og miljøhensyn kan en ikke se bort fra at en etablering vil gi konflikter ved drift av tilgrensende jordbruksarealer. Det tenkes i denne sammenheng på støy, støv og lukt ved jordarbeiding, gjødselspredning, plantevern m.m. Det er derfor momenter både for og mot å tillate fradeling. Med bakgrunn i ny plassering kan en likevel godta en fradeling i forhold til jordlovens bestemmelser. Vurdering etter plan- og bygningsloven: Fradelingen er i strid med kommuneplanens arealdel som sier at fradeling og bygging til annet formål enn stedbunden næring er forbudt. Det søkes om dispensasjon fra dette forbudet, jfr. Plan-og bygningsloven 7. Dispensasjon i medhold av pbl. 7 kan bare gis når "særlige grunner" foreligger. Av dette uttrykket framgår det at ingen har krav på å få dispensasjon. Dette beror på kommunens skjønn. Uttrykket må likevel ikke forstås slik at det må foreligge ekstraordinære grunner for at dispensasjon skal kunne gis. Det må ses i forhold til de hensyn som skal ivaretas gjennom plan- og bygningslovgivningen. Foreligger det en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon, vil lovens vilkår være oppfylt. Det sentrale ved vurderingen av dispensasjonssøknader vil etter dette være

4 styrken av de offentlige hensyn som bestemmelsene skal ivareta, dernest vekten av de særlige grunner til å fravike disse offentlige hensyn. Før dispensasjon kan gis, skal saken forelegges fylkeskommunen og andre statlige myndigheter hvis saksområde blir berørt, jfr. pbl. 7. Videre heter det i kommuneplanens arealdel at dispensasjon kan gis dersom det foreligger særlige grunner og de berørte sektormyndigheter ikke har avgjørende innvendinger i saken. Saken er forelagt fylkesmannen og fylkeskommunen til uttalelse. Fylkesmannen har ingen kommentarer, mens fylkeskommunen mener det er sannsynlig at deler av dyrkamarka kan inneholde spor ette skjulte, automatiske fredete kulturminner. Nå er tomta flyttet fra opprinnelig søknad etter fylkeskommunens uttalelse, men den berører likevel aktuelle fornminneområde. Dette medfører at det må gis klarsignal fra fylkeskommunen ved ansvarlige for arkeologi før fradelingen kan formaliseres. Utover dette foreligger det ingen merknader til fradelingen. Oppsummering: Det anbefales at dispensasjon gis i denne saken." Fylkesmannen har vurdert kommunens begrunnelse for dispensasjon som i følge kommunen følger av fradelingsvedtaket av Fylkesmannen kan ikke se at kommunen har foretatt en slik vurdering som dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven legger opp til. Fylkesmannen mener at kommunen i svært liten grad har vurdert de hensyn som gjør seg gjeldende eller de fordelene og ulempene en tillatelse til omsøkte tiltak vil innebære. Kommunen har, så langt vi kan se, basert sin avgjørelse i fradelingssaken på jordlovens vurderingstema. Personlige/økonomiske vil være hensyn som ikke kan tillegges særlig vekt ved vurderingen etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Kommunen må foreta en konkret vurdering i forhold til fordelene med å ha tiltaket der det er plassert og en avveing mot eventuelle ulemper knyttet til denne virksomheten på dette stedet. Vurderingen må også knyttes opp mot de interessene som statusen i reguleringsplanen skal ivareta. Som følge av kommunens manglende vurdering av dispensasjon etter plan- og bygningsloven er Fylkesmannen kommet til at vedtaket lider av rettsanvendelsesfeil. Det følger av fvl. 41 hvilke virkninger en feil ved enkeltvedtak skal få. Bestemmelsen fastslår at et vedtak likevel er gyldig, dersom feilen ikke kan påberegnes å ha hatt innvirkning på resultatet i saken. Fylkesmannen mener at kommunens manglende dispensasjonsvurdering kan ha virket bestemmende på innholdet i kommunens vedtak. Vedtaket må som følge av dette oppheves som ugyldig. Fylkesmannen henstiller kommunen om å prioritere behandling av denne saken. Konklusjon: Fylkesmannen er etter dette kommet til at kommunens vedtak må oppheves, da det ikke er foretatt en tilfredsstillende vurdering av dispensasjonssøknaden med hjemmel i plan- og bygningsloven. Saken sendes etter dette tilbake til kommunen for ny behandling, jf. fvl. 34 fjerde ledd. Vi presiserer at vi ikke har tatt stilling til hva sakens endelige resultat bør bli.

5 5 I medhold av pbl. 1-9 og rundskriv T-2/09 av 23. juni 2009 fattes etter dette følgende vedtak: Rissa kommunes vedtak av , oppheves. Saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. fvl. 28. Mecl hilsen toinol r 4-re-01 Brit Skjelbre (e.f) Trond Flydal direktør fagsjef Kopi: Arne Olav Hårberg 7112 HASSELVIKA Fosen Naturvernforening Ytre Ringvei RISSA