Vedtak i klagesak - Dispensasjon for oppføring av uthus på gnr. 116/5 Skjerva i Lunner kommune. Klager: Nils Einar Opsahl

Transkript

1 Lunner kommune Sandsvegen Roa Deres referanse 14/2099 Dato Vår referanse 2016/ HPG Saksbehandler Håvard Pharo Gravdal, tlf Avdeling Landbruksavdelingen Vedtak i klagesak - Dispensasjon for oppføring av uthus på gnr. 116/5 Skjerva i Lunner kommune. Klager: Nils Einar Opsahl Konklusjon Klagen tas ikke til følge. Fylkesmannen har vurdert lovens vilkår for dispensasjon, men finner ikke at fordelene ved å dispensere er klart større enn ulempene. De rettslige vilkårene for å dispensere er dermed ikke oppfylt. Kommunens vedtak stadfestes. Kort historikk I 2008 fikk Nils Einar Opsahl tillatelse til å rive og gjenoppbygge hytte på eiendommen gnr. 116 bnr. 5, tomt nr. 50 ved Skjervavannet i Lunner kommune. Det er ikke bilveg fram til eiendommen. Bebygd areal på gammel hytte var BYA=48m 2. Det sto også et uthus på eiendommen, som det ikke ble opplyst om i søknaden. Ny hytte med BYA=80m 2 er oppført i henhold til tillatelsen fra 2008, og maksimalt tillatt BYA i kommuneplanens arealdel. Det gamle uthuset, raste sammen vinteren 2014/15. Den 14. september 2015, søkte ingeniør Sverre Hagen, på vegne av Opsahl, om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om utnyttelsesgrad i strandsonen, for å kunne gjenoppbygge uthuset. Omsøkt uthus har et BYA=9,8m 2 og skal føres opp på samme sted som det gamle uthuset sto. Formannskapet i kommunen avslo søknaden den 9. desember 2015, sak nr. 126/15. Følgende vedtak ble fattet: Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

2 I klagen datert 29. desember 2015, anføres blant annet at det er urimelig å kreve at tiltakshaver skal kjenne «alle lover og bestemmelser vedr. kommunale arealplaner og plan- og bygningsloven», og at forholdet til uthuset derfor burde vært fanget opp av saksbehandler da byggetillatelsen til ny hytte ble gitt i Dersom tiltakshaver da var blitt kjent med at uthus og ny hytte samlet sett overstiger tillatt BYA, ville det vært anledning til å integrere uthuset i fritidsboligen, eller redusere arealet på fritidsboligen slik at uthuset ikke hadde medført for høy utnyttelse på eiendommen. Klager viser også til at det tidligere er gitt utslippstillatelse for gråvann, og at renseanlegget som skal brukes bør plasseres i et isolert rom av hensyn til drift og vedlikehold. Det har derfor stor betydning at renseanlegget, som krever et areal på tilsammen 4m 2, kan plasseres i uthuset. Resterende areal på 5,8m 2, vil benyttes til utedo og ved/redskapsbod. Klager konkluderer med at «uklar fremføring i saksbehandlingen, og i den gitte byggetillatelsen», må komme tiltakshaver til gode, slik at dispensasjon kan gis. Vi viser ellers til klagen i sin helhet. Klagen ble tatt opp til politisk behandling i Formannskapet den 28. januar Det ble vurdert at klagen ikke inneholdt nye momenter av betydning for utfallet av saken, og avslag på dispensasjonssøknad ble opprettholdt. Etter at Fylkesmannen mottok saken ved oversendelse fra kommunen den 29. januar 2016, har vi mottatt brev fra Ingeniør Sverre Hagen datert 9. mars 2016 med tilleggskommentarer til kommunens saksutredning. Vi gjengir ikke fra dette brevet her. I møte med Fylkesmannens saksbehandler den 31. mars 2016, redegjorde tiltakshaver Opsahl kort om saken. Redegjørelsen samsvarte i all hovedsak med det som kommer frem av sakens dokumenter. Fylkesmannen legger til grunn at sakens dokumenter og faktum er kjent for parten. Vi beklager lang saksbehandlingstid. Fylkesmannen ser slik på saken Klager er part i saken og har klagerett, jf. forvaltningsloven (fvl.) 28. Klagen er fremsatt rettidig, jf. fvl. 29. Fylkesmannen kan i sin klagebehandling prøve alle sider av saken, jf. fvl. 34, herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Ved prøving av det frie skjønn skal hensynet til det kommunale selvstyret tillegges vekt. Bestemmelsen om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer bare i betraktning ved interesseavveiningen om dispensasjon skal gis, når lovens formelle vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. Plansituasjonen Eiendommen er uregulert og avsatt til LNF-formål i kommuneplanens arealdel Eiendommen ligger i byggeforbudssonen til Skjerva, og kommunen har med hjemmel i pbl nr. 5 vedtatt restriksjoner på bygging langs vassdrag: Det er forbudt med «byggetiltak på fritidseiendom når bebygd areal overstiger 80m 2 på eiendommen», jf. kommuneplanbestemmelsene 1-9. Eksisterende hytte på 80m 2 utgjør alene maksimalt tillatt bebygd areal. Tillatelse til gjenoppbygging av uthuset kan dermed ikke gis uten dispensasjon. 2

3 Plan- og bygningsloven 1-8 Generelt skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag, jf. pbl. 1-8 første ledd. I femte ledd fremgår at: «For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsintereser, skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter nr. 5 vurdere å fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt». I rundskriv T-2009 fra Miljøverndepartementet redegjøres det for endringene som ble gjort i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71: 11.1 Byggeforbud i strandsonen «1-8 viderefører og innskjerper byggeforbudet i strandsonen og erstatter 17-2 i pbl. 85 om forbud mot bygging og fradeling i 100-metersbeltet langs sjøen. Bestemmelsene er utvidet til også å omhandle vassdrag. Det skal tas hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser ved spørsmål om utbygging i strandsonen langs sjøen og langs vassdrag. Dette gjelder både i forbindelse med utarbeiding av planer og ved avgjørelse i dispensasjonssaker.» I sin veiledning til plandelen i plan- og bygningsloven har Miljøverndepartementet uttalt følgende om strandsonen: «Det er et nasjonalt mål at strandsonen skal bevares som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Regjeringen ønsker en strengere og mer langsiktig strandsoneforvaltning. Det er derfor nødvendig med en streng praksis ved handlingen av dispensasjoner i 100-metersbeltet langs sjøen. Forbudet i 1-8 mot bygging i 100-metersbeltet langs sjøen veier tungt. Det skal svært mye til før dispensasjon kan gis til bygging her, spesielt i områder med stort utbyggingspress. Det kan i forbindelse med kommune- eller fylkesplanleggingen være gitt retningslinjer som differensierer hensynene ut fra en konkret vurdering av strandsonen. Slike retningslinjer bør legges til grunn for vurderingen av dispensasjonssøknader. Tilsvarende vil gjelde for vassdrag, fjellområder og viktige jordbruksarealer.» På denne bakgrunn legger Fylkesmannen til grunn at det skal mye til for å få dispensasjon til å fravike grensen på maksimalt bebygd areal i strandsonen langs Skjerva. Av hensyn til presedens, både lokalt ved Skjerva, men også ellers i kommunen, er det viktig å opprettholde den restriktive praksisen som Lunner kommune har på dette området. Dispensasjon etter plan- og bygningsloven Av pbl går det fram at: «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det disponeres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Fylkesmannen bemerker at ingen har krav på dispensasjon. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dette går fram av lovforarbeidene til planog bygningsloven i Ot. prp. nr. 32 ( ) hvor det blant annet uttrykkes følgende: «Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete spørsmål.det kreves at hensynene bak den bestemmelse det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket vurderes opp mot ulempene.» 3

4 Hensynene blir ikke vesentlig tilsidesatt Kommuneplanens bestemmelse om maksimal bebyggelse på 80m 2 BYA langs vann og vassdrag, er satt for å motvirke at fritidsbebyggelsen blir dominerende i forhold til omgivelsene, samtidig som det gir mulighet for romslige hytter. I tillegg kommer de generelle hensynene bak bestemmelsene om bygging strandsonen; hindre privatisering og sikre allmennhetens tilgang. Omsøkt tiltak vil medføre at samlet bebyggelse blir ca. 90m 2. Dette er en tilsidesettelse av bestemmelsen. Lovens vilkår er imidlertid at hensynene ikke må bli vesentlig tilsidesatt (vår understreking). Fylkesmannen legger vekt på at stien forbi eiendommen går et stykke «bak» hytta og noe høyere i terrenget. Turgåere og andre, vil dermed ikke ledes ned mot og forbi hytta. Videre vektlegges at uthuset er tenkt plassert på tuftene til det gamle uthuset, hvilket innebærer relativt kort avstand mellom uthuset og hytteveggen. Arealet som «privatiseres» mellom hytta og uthuset er følgelig begrenset. På bakgrunn av eiendommens beliggenhet og de øvrige faktiske omstendighetene, vurderer Fylkesmannen at hensynene bak bestemmelsen om begrenset bygging i strandsona ikke blir vesentlig tilsidesatt. Det er to kumulative vilkår som må være oppfylt for å kunne dispensere, og vi vurderer at vilkåret om at fordelen er klart større enn ulempene, ikke er oppfylt, se nedenfor. Fordelene er ikke klart større enn ulempene Fordelene ved å dispensere må være klart større enn ulempene. I saker som gjelder utvidelse av fritidsbebyggelse, er det på generelt grunnlag ofte personlige forhold, herunder ønske om større plass, som utgjør fordelene. Personlige og private fordeler vil bare helt unntaksvis være av betydning i dispensasjonsvurderingen. I lovforarbeidene, Ot.prp. nr. 32 ( ) s. 243 er det presisert: «Bestemmelsen åpner for at det i saker hvor det foreligger helt spesielle sosialmedisinske, personlige og menneskelige hensyn, kan slike hensyn tillegges vekt. Det understrekes at slike hensyn normalt ikke har avgjørende vekt i dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven.» På grunn av utslippstillatelsen til gråvann, er det nødvendig med rom for å plassere renseanlegget. Av hensyn til drift og vedlikehold bør anlegget, i følge klager, plasseres i isolert rom på 4m 2. Fylkesmannen har forståelse for behov og ønsker knyttet til renseanlegget. Det er en fordel at renseanlegget kan plasseres på hensiktsmessig måte, herunder på en slik måte at muligheten for drift og vedlikehold ikke vanskeliggjøres. Dette momentet vektlegges til fordel for dispensasjon. Presedenshensyn taler mot å dispensere. Fylkesmannen legger til grunn at kommunen har en streng dispensasjonspraksis, i tråd med intensjonene bak dispensasjonsreglene. Vi viser i den forbindelse til sammenlignbare saker som kommunen har omtalt i sin saksutredning. Et sentralt spørsmål synes å være hvem som var ansvarlig for at uthuset ikke ble nevnt i forbindelse med byggetillatelsen for den nye hytta i Gjeldende plan- og bygningslov ble vedtatt 27. juni 2008, med ikrafttredelse for byggesaksdelen 1. juli På søknadstidspunktet for byggingen av eksisterende hytte, gjaldt plan- og bygningsloven av I 1985-loven 93b første ledd fremgikk blant annet følgende om ansvarlig søker: «Søknad for ethvert tiltak etter 93 skal forestås av en ansvarlig søker som skal være bindeledd mellom de ansvarlig prosjekterende, ansvarlig utførende, ansvarlig kontrollerende, tiltakshaver og kommunen. Ansvarlig søker skal sørge for at det er dokumentert i søknaden hvorledes alle relevante krav i bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov skal oppfylles, hvis ikke annet fremkommer uttrykkelig i søknaden». 4

5 I forarbeidene til 93b, se Ot.prp.nr. 39 ( ) kap. 14.1, fremheves at «søkeren er i utgangspunktet ansvarlig for at søknaden tilfredsstiller alle krav i eller i medhold av loven, dersom fravik ikke klart fremkommer i søknaden». I 2008 var den nå opphevede Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker, av 24. juni 2003 nr. 749, gjeldende. I 18, Generelle krav til opplysninger i søknad og melding, fremgikk at «Søknad om tillatelse til tiltak etter 93 første ledd ( ) skal inneholde de opplysninger som er nødvendige for at kommunen skal kunne ta stilling til om tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven.» I 19 siste ledd er det opplistet hva opplysningene ved søknaden gjelder: eiendom og eksisterende bebyggelse som berøres av tiltaket (bokstav b), forholdet til plangrunnlaget (bokstav d) og størrelse og grad av utnytting (bokstav i). Bestemmelsen om ansvarlig søker og dennes ansvar, er forøvrig videreført i gjeldende lov 23-4, jf. byggesaksforskriften Fylkesmannen har forståelse for klagers synspunkter, men ved søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven påhviler et ansvar på søker for å sørge for at relevante opplysninger er kjent for kommunen. Dette var også gjeldende rett i Fylkesmannen vurderer at kommunen ikke er ansvarlig for at uthuset ble utelatt fra vurderingen i 2008-saken, og at dette derfor ikke er et argument for dispensasjon i dag. Fordelen ved å dispensere er hovedsakelig å få et egnet sted for plassering av renseanlegget. Fylkesmannen er av den oppfatning at dette kan løses uten at det er nødvendig med dispensasjon. Vi viser til at kommunen har pekt på muligheten for å fjerne overbygget over terrassen. Det kan også vurderes som en mulig løsning å tillate et mindre uthus som kun rommer renseanlegget. Det vil imidlertid også kreve dispensasjon, og Fylkesmannen presiserer at vi med dette ikke tar stilling til om alternative løsninger kan godkjennes. Kommunen skal behandle en eventuell ny søknad i første instans. Ulempene ved å dispensere er i første rekke faren for presedens. Selv om bygninger må gi etter for naturkreftene, er det ingen automatikk i at gjenoppbygging kan skje i strid med plangrunnlaget. Det lokalpolitiske ønsket om å begrense bygningsvolumet i strandsonen veier tungt, og Fylkesmannen skal legge vekt på hensynet til kommunalt selvstyre ved utøving av fritt skjønn, jf. forvaltningsloven 34 andre ledd. Vi legger og vekt på at tiltakshaver hadde ansvaret for å gi tilstrekkelige og nødvendige opplysninger til kommunen ved byggesaksbehandlingen i Etter en samlet vurdering kan vi ikke se at fordelene er «klart større enn ulempene», som er lovens vilkår for å kunne dispensere. Kommunens avslag på dispensasjonssøknaden stadfestes. Vedtak Fylkesmannen stadfester Formannskapet i Lunner kommune sitt vedtak av 9. desember 2015, sak nr. 126/15. Fordelene ved å dispensere er ikke klart større enn ulempene, jf. plan- og bygningsloven 19-2 andre ledd. Klagen er ikke tatt til følge. Dette vedtaket er endelig, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Med hilsen Bente Odlo e.f. avdelingsdirektør Håvard Pharo Gravdal rådgiver Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. 5

6 Kopi til: Nils Einar Opsahl Oppdalslinna ROA Ingeniør Sverre Hagen Postboks JAREN 6