Klage på avslag på søknad om dispensasjon fra pbl. 1-8 for oppføring av naust samt rehabilitering av brygge, 229/89 Levanger - Kommunens

Transkript

1 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Noerhte-Tróöndelagen fylhkenàlma Innherred Samkommune postboks 130 Vår datoi Vår ref-i 2015/ Deres dato: 3;kri :ls«:g::421'3 LEVANGER Klage på avslag på søknad om dispensasjon fra pbl. 1-8 for oppføring av naust samt rehabilitering av brygge, 229/89 Levanger - Kommunens vedtak stadfestes Sammendrag Innherred samkommune ga avslag på søknad om dispensasjon og brygge på fritidseiendom for oppføring av naust 229/89 i Levanger kommune. Fylkesmannen har etter en konkret vurdering kommet til at oppføring av de omsøkte tiltakene vil medføre at hensyn bak byggeforbudet i pbl. 1-8(2) blir «vesentlig tilsidesatt». Det første av de to vilkårene for dispensasjon i pbl. 19-2(2) er da ikke oppfylt, og dispensasjon kan ikke gis. Kommunens vedtak stadfestes. Fylkesmannen viser til lnnherred samkommunes oversendelse hit av 13. februar 2015 hvor den ovennevnte klagesaken ble oversendt for endelig klagebehandling. Fylkesmannens myndighet som Klageinstans følger av plan- og bygningsloven (pbl.) 1-9 og delegering fra overordnet departement. Vi beklager lang saksbehandlingstid. Sammendrag Øystein Rognes søkte den 18. mars 2014 om tillatelse til å rehabilitere eksisterende brygge, samt tillatelse til å oppføre veranda, anneks og naust, pà sin fritidseiendom 229/89 i Saltbuvik, Åsenfjord. Det ble samtidig søkt om dispensasjon fra pkt i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel for Levanger og Verdal kommune for plassering av naustet mer enn 4 meter fra den eksisterende fritidsboligen. Som begrunnelse for dispensasjonssøknaden, viste Rognes til at naustet var nødvendig for à kunne lagre en eldre trebàt. Naustet skulle benyttes som lagringsareal for nødvendig utstyr og som beskyttelse mot vær og vind. Den valgte plasseringen var godt skjermet og ikke til sjenanse for allmennheten. Med hensyn til grunnforholdene, samt avstand knyttet til flo og fjære, var bukta godt egnet for et naust. Rognes understreket at de hadde valgt byggematerialer i stein og laft for å gjøre naustet minst mulig synlig for andre. Dispensasjonssøknaden ble sendt pà høring den 16. mai Nord-Trøndelag fylkeskommune ba i sin høringsuttalelse av 23. mai 2014 om at kommunen pàså at de omsøkte tiltakene ikke fikk en unødig privatiserende effekt i strandsonen. Det ble Postadresse: Postboks Steinkjer fmntpost@fylkesmannen.no Besøksadresse: Statens hus Strandveien 38 Telefon: Org.nr.: Saksbehandler: R. T. Grønvold fmntrgr@fylkesmannen.no

2

3 Side 3 av 8 J denne måten kunne man sikre en helhetlig og gjennomtenkt man ivaretok samlokaliseringsprinsippet. Klagen ble den 13. februar 2014 oversendt Fylkesmannen avgjørelse. arealutnyttelse, i Nord-Trøndelag samtidig som for endelig Fylkesmannen bemerker Fylkesmannens myndighet som Klageinstans framgår av forvaltningsloven 34. Etter bestemmelsens annet ledd kan vi prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Med dette menes at vi kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, om det er truffet av rette myndighet, og om det har blitt til på lovlig måte. I tillegg kan Fylkesmannen prøve førsteinstansens skjønnsutøvelse, om vedtaket bygger på riktig faktum og om det kommer i strid med ulovfestede regler for saksbehandlingen. I dette ligger prøving av om vedtaket innebærer såkalt myndighetsmisbruk, det vil si om vedtaket er motivert ut fra utenforliggende eller usaklige hensyn, om avgjørelsen bærer preg av vilkårlighet eller om den innebærer usaklig forskjellsbehandling. Den ovennevnte bestemmelsen, jf. 34(2) siste pkt. fastsetter samtidig at statlig organ som er klageinstans for kommunale vedtak, skal vektlegge hensynet til det kommunale selvstyret ved prøvingen av det frie skjønnet. Planstatus Det følger av plan- og bygningsloven 11-6 og 12-4 at kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner «fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i 1-6». Videre følger det av bestemmelsenes annet ledd at tiltak etter pbl. 1-6 ikke må være i strid med planens arealformàl og bestemmelser. Fylkesmannen må derfor ta stilling til hvordan de omsøkte tiltakene forholder seg til gjeldende plangrunnlag. Eiendommen 229/89 er i kommuneplanens arealdel for Levanger og Verdal kommune, vedtatt den 13. april 2011, avsatt til formålet bebyggelse og anlegg, framtidig fritidsbebyggelse med områdenavn F11. Eiendommen omfattes også av reguleringsplan for Saltbuvik, vedtatt den 23. januar 1986, og er der angitt som område for eksisterende hytte på fradelt tomt. Reguleringsplanen for Saltbuvik er i henhold til kommuneplanens arealdel ikke tenkt videreført. Dette innebærer ikke at reguleringsplanen er opphevet. Kommuneplanens arealdel setter imidlertid til side rettsvirkningen av reguleringsplanen i de tilfellene det er motstrid mellom planene, jf. pbl. 1-5(2). Dispensasionssøknaden/Kommuneplanens bestemmelse i pkt Tiltakshaver har søkt om dispensasjon fra pkt i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel hvor det fastsettes at «Hytte og anneks skal danne en hytteenhet og avstanden mellom disse skal ikke være mer enn 4,0 meter.» Etter det Fylkesmannen kan se har kommunen ikke kommentert dette nærmere i vedtaket av 6. oktober I vedtaket av 11. februar 2015 er bestemmelsen kort nevnt som et moment i dispensasjonsvurderingen. Fylkesmannen vil bemerke at bestemmelsen i pkt eksplisitt angir at avstandskravet gjelder for «Hytte og anneks». Med hensyn til at det er gitt egne bestemmelser for naust i pkt , kan vi ikke se at dette avstandskravet kommer til anvendelse ved plassering av naust. En slik tolkning av bestemmelsen synes også mest hensiktsmessig med hensyn til at et slikt avstandskrav i de fleste tilfellene vil være umulig å oppfylle. Fritidsboliger vil kun unntaksvis være plassert i så nær tilknytning til sjøen at avstanden til et eventuelt naust vil kunne være under 4 meter. En slik forståelse av bestemmelsen følger også implisitt av

4

5 Side 5 av kommer byggeforbudet i pbl. 1-8(2) da ikke til anvendelse for den omsøkte eiendommen. Kommuneplanens arealdel har heller ikke inntegnet byggegrense mot sjø. Det følger da av pbl. 1-8(3) at det generelle byggeforbudet i pbl. 1-8(2) kommer til anvendelse. Det foreligger således motstrid mellom reguleringsplanen og kommuneplanens arealdel på dette området. Som vist til ovenfor, er det da kommuneplanens arealdel som skal legges til grunn, jf. pbl. 1-5(2). Fylkesmannen er etter dette enig med Innherred samkommune i at tillatelse til å oppføre naustet og brygga er betinget av at det med hjemmel i pbl gis dispensasjon fra byggeforbudet i pbl. 1-8(2). Dispensasjon naust Etter plan- og bygningsloven 19-2(1) kan kommunen gi «varig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller medhold av denne /ov». Utgangspunktet er således at kommunen kan gi dispensasjon fra plan- og bygningsloven 1-8(2). Kommunens adgang er imidlertid ikke ubegrenset. Av bestemmelsens annet ledd framgår det at dispensasjon ikke kan gis dersom «hensyn bak bestemmelsens det dispenseres fra, eller hen89syn i/ovens formàlsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt». Videre må fordelene med dispensasjon være «klart større enn ulempene etter en samlet vurdering». Vilkårene i annet ledd er kumulative, hvilket innebærer at begge må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. I henhold til bestemmelsens forarbeider, jf. Ot.prp.nr.32 ( ) s. 242 flg., var ordlyden i pbl. 19-2(2) ment å klargjøre og stramme inn dispensasjonsadgangen sammenlignet med plan- og bygningsloven av Det kreves i dag at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg skal det foretas en interesseavveining, der må det det fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Bestemmelsen forutsetter at det foreligge klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon og ordlyden innebærer at normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsens søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. I pbl. 19-2(4) fastsettes det at statlige og regionale rammer og mål skal legges til grunn for vurderingen og interesseavveiningen blant annet i saker som gjelder dispensasjon fra forbudet i pbl. 1-8(2). I følge forarbeidene er det et hovedprinsipp i loven at kommunens myndighetsutøvelse og vedtak må ligge innenfor statlige og regionale rammer og mål. Der det foreligger statlige og regionale rammer og mål for arealpolitikken, skal disse legges til grunn for dispensasjonsvurderingen i den enkelte sak. Når det gjelder dispensasjon fra bygge- og deleforbudet i pbl. 1-8(2) uttaler forarbeidene at det er et nasjonalt mål at strandsonen skal bevares som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Det er derfor nødvendig med en streng praksis ved behandlingen av dispensasjoner i 100-metersbeltet langs sjøen. Forbudet i 1-8 skal veie tungt og det skal svært mye til før dispensasjon kan gis til bygging her, spesielt i områder med stort utbyggingspress. Videre følger det av pbl. 19-2(4) andre punktum at kommunen ikke skal gi dispensasjon i strid med uttalelse fra statlig eller regional myndighet. I forarbeidene uttales det at en «negativ uttalelse» i denne sammenhengen må gi klart uttrykk for at myndigheten motsetter seg dispensasjonen. Hensynene bak byggeforbudet i pbl. 1-8(2) framgår direkte av ordlyden i pbl. 1-8(1) hvor det uttales at det i 100-metersbeltet langs sjøen skal tas særlig hensyn til «natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser»

6

7 Side 7 av 8 l. Dispensasjon bygge Spørsmålet blir om hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og/eller andre allmenne interesser blir «vesentlig ti/sidesatt>> dersom det gis dispensasjon til den omsøkte bfy99afylkesmannen kan i all hovedsak vise til den dispensasjonsvurderingen vi har gjort ovenfor i forbindelse med det omsøkte naustet, samt kommunens vurdering i vedtaket av 6. oktober De samme hensyn gjør seg gjeldende her. Den omsøkte brygga vil etter vår vurdering ha en klar privatiserende effekt, hvilket vil sette til side hensynet til allmenne interesser. Tiltaket vil også være svært synlig fra sjøen og således være et inngrep i landskapsbildet. Vi er ellers enig med kommunen i at det eksisterende anlegget ikke kan tillegges noen avgjørende vekt i dispensasjonsvurderingen. Forfatningen til restene av det som trolig har vært en landgang, er så dårlig at det ikke kan ha vært benyttet til formålet i nyere tid. Fylkesmannen har forståelse for at tiltakshaver ønsker tilgang til sin fritidsbolig fra sjøen. Åsenfjorden er imidlertid et område med høyt press på de sjønære områdene. I slike områder vil det generelt være gunstigere med fellesanlegg for flere fritidseiendommer. En slik vurdering må i så fall foretas i en planprosess, og ikke gjennom dispensasjonsbehandling etter pbl. 19-2(2). Avslutningsvis vil vi vise til at Miljøvernavdelingen har gått imot at det skal gis dispensasjon til brygga. Etter pbl. 19-2(4) andre punktum skal det da som den klare hovedregel ikke gis dispensasjon. På bakgrunn av den ovennevnte samlede vurderingen, kommer Fylkesmannen til at tillatelse til å oppføre den omsøkte brygga vil medføre at hensynene bak pbl. 1-8(2) blir «vesentlig ti/sidesatt». Konklusjon og vedtak I og med at Fylkesmannen konkluderer med at det ikke kan gis dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbeltet, gjør ikke Fylkesmannen noen ytterligere vurdering av behovet for dispensasjon fra krav om ny detaljreguleringsplan. En ev. dispensasjon på dette punktet får likevel ingen selvstendig betydning. 'k På bakgrunn av det ovennevnte og med hjemmel i forvaltningsloven Fylkesmannen følgende 34, fatter vedtak: Innherred samkommunes Klagen har ikke ført fram. vedtak av 6. oktober 2014, jf. sak 697/14, stadfestes.

8