Klagesaksbehandling - klage på vedtak om avslag på dispensasjon /252/1/8 Hoøya 12

Transkript

1 Levanger kommune Postboks LEVANGER Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2018/13814 Deres ref.: TONTYH 2018/6638 Klagesaksbehandling - klage på vedtak om avslag på dispensasjon /252/1/8 Hoøya 12 Det er søkt om dispensasjon fra arealformål LNFR (landbruk-, natur-, frilufts-, og reindriftsformål) i kommuneplanen, samt fra pbl 1-8 for flere allerede utførte tiltak. For deler av terrasse er det også søkt om dispensasjon fra planbestemmelse pkt i kommuneplan. Levanger kommune har i vedtak avslått søknad om samtlige dispensasjoner for samtlige tiltak. Fylkesmannen har ikke funnet grunnlag for å ta klagen til følge, og stadfester kommunens vedtak. Viser til oversendelse fra Levanger kommune datert 3. juli Fylkesmannen beklager lang saksbehandlingstid grunnet stor saksmengde. Saksgang Levanger kommune mottok den 17. januar 2018 søknad om dispensasjon for flere allerede utførte tiltak. Fylkesmannen bemerker innledningsvis at det burde kommet klarere fram av søknad hvilke dispensasjoner det søkes om for hvert enkelt tiltak. Spesielt gjelder dette for tiltak knyttet til terrassen hvor det ikke klart framgår om det kun er søkt om dispensasjon fra planbestemmelse pkt , eller om det i tillegg er søkt om dispensasjon fra arealformål LNFR og pbl 1-8. På dette punkt kunne kommunens behandling også vært tydeligere. Fylkesmannen oppfatter likevel kommunens behandling å bygge på at ingen av de utførte tiltakene er i samsvar med LNFR formålet, og at samtlige tiltak er omfattet av byggeforbudet i pbl 1-8 og følgelig er betinget av dispensasjon fra begge bestemmelsene. Når kommunen i sitt vedtak da avslår søknad om dispensasjon fra LNFR formål og søknad om dispensasjon fra 1-8, uten å konkret nevne for hvilke tiltak, må det kunne legges til grunn at det gjelder for samtlige utførte tiltak nevnt i saken. For ett av tiltakene (terrasse) er det også søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel bestemmelse pkt Tiltakene er allerede utført og består av: - Flytebrygge med tilhørende konstruksjoner som landgang og fast brygge som ilandstigningsplattform. - Et trappeanlegg som strekker seg fra brygga og opp til hytta. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Steinkjer: Strandveien Anna Carina Handberg 7734 Steinkjer Trondheim: Prinsensgt 1 Org.nr.: Telefon: fmtlpost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 6 - Terrengendring i form av at det er sprengt ut berg/stein ved hytta. Det er deponert sprengningsmasser flere steder på eiendommen. - Utvidelse av terrasse. Bilde under til venstre viser tydelig bryggeanlegget og trappeanlegget, samt deler av terrasse. Bildet til høyre viser terrassens størrelse sett ovenfra. Felter markert med rødt er over 0,5 m over bakkeplan. Det er foretatt terrenginngrep for å få utvidet plattingen i forkant av hytta, og for å justere terrenget slik at trapp og ilandstigningsplattform får en forsvarlig og praktisk utforming: Søknad om dispensasjon ble innsendt etter at kommunen hadde gitt forhåndsvarsel om pålegg om retting, søknadsplikt, forelegg og tvangsmulkt. Søknaden er innsendt av Pilar Eiendom AS som bistår eier med saken. Eier av festetomten er Hallgeir Rustan. Levanger kommune traff vedtak i saken den 1. juni Ingen av de omsøkte dispensasjoner ble innvilget. Hallgeir Rustan påklagde vedtaket 20. juni Den 3. juli 2018 ble klagen behandlet av kommunen. Klagen ble ikke tatt til følge, og saken ble deretter oversendt Fylkesmannen i Trøndelag for endelig avgjørelse. Klagen Klagen mottatt av Levanger kommune 20. juni 2018 lyder som følgende: «Vedtak om riving av brygge og trapp påklages i påvente av søknad om planendring for felles brygge anlegg.» Kommunen etterspurte noe mer utfyllende begrunnelse for klagen. Den 21. juni 2018 mottok kommunen klage hvor det framgår at man ønsker å søke om planendring som innebefatter hele Hoøya. Dette for å gi hytteeierne lovlige båtplasser på felles bryggene slik at båter slipper å ligge på stranden og på bøyer. Kommunen har betraktet klagen i saken som en klage på vedtak om avslag på søknad om dispensasjoner. Da det ikke er spesifisert nærmere i klagen hvilke forhold som påklages, har kommunen lagt til grunn at klagen gjelder avslag på

3 Side 3 av 6 dispensasjoner for samtlige tiltak; bryggeanlegg, trappeanlegg, terrasse og terrenginngrep. Fylkesmannen bemerker: Fylkesmannens kompetanse som klageinstans Forvaltningsloven (fvl) 34 danner det rettslige utgangspunktet for Fylkesmannens kompetanse i klagesaker. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, og kan også ta hensyn til nye omstendigheter. Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. Der Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune skal det legges stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Fylkesmannen kan stadfeste, oppheve eller fatte nytt vedtak i saken. Klagefrist og rettslig klageinteresse Klager har rettslig klageinteresse og klagen er rettidig, jf. fvl. 28 og 29. Planstatus og rettslig utgangspunkt Eiendommen ligger i et område som i kommuneplanens arealdel (vedtatt ) er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsliv samt reindrifts formål (LNFR). I LNFR- områder skal bestemmelsene for hyttebebyggelse i pkt i planbestemmelsene gjelde, jf. pkt Av planbestemmelse til kommuneplan følger at terrasse ved hytte kan tillates med maksimalt bebygd areal (BYA) på 30 m². Kommuneplanens arealdel er bindende for framtidig arealbruk, og nye tiltak må ikke være «i strid med» planens arealformål og bestemmelser, jf. pbl I tillegg ligger alle utførte tiltak i 100- metersbeltet langs sjø, og omfattes dermed av det generelle bygge- og deleforbudet som følger av pbl 1-8. Det er ikke fastsatt annen byggegrense mot sjø i plankartet. Fylkesmannen er enig med kommunen i at utførte tiltak er «i strid med» både LNFRformålet i kommuneplanens arealdel og bestemmelse (terrasse). Videre omfattes utførte tiltak av det generelle byggeforbudet i pbl 1-8. Tiltak er betinget av at det gis dispensasjon fra de nevnte forholdene i medhold av pbl Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen finner på samme måte som kommunen klagen å være lite begrunnet, det er vanskelig å trekke fram noen konkrete anførsler fra klagen. Klagen må forstås som en klage på kommunens vedtak i sin helhet. Fylkesmannen vil i det følgende foreta en vurdering av hvorvidt det var riktig av Levanger kommune å avslå søknad om dispensasjoner, og slik vurdere vedtakets gyldighet.

4 Side 4 av 6 Pbl 19-2 (1) gir kommunen hjemmel til å dispensere fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av pbl. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir «vesentlig tilsidesatt». I tillegg må «fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering», jf (2). Begge vilkår må være oppfylt. Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Det følger av pbl 19-2 (4) at kommunen ikke bør dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i pbl 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. I forarbeidene til pbl 19-2, jf. Ot.prp.nr 32 ( ) pkt. 6.19, er det videre fremhevet at de ulike planene vanligvis har blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste organ, kommunestyret. Det skal ikke være kurant å fravike gjeldende plan. Kommunen må ikke bruke sin dispensasjonsmyndighet på en slik måte at den undergraver planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Bakgrunnen for dette er hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen. - Dispensasjon fra pbl 1-8 og LNFR-formål i kommuneplanens arealdel Hensynet bak byggeforbudet i strandsonen er å sikre styring med arealutviklingen i kyst- og strandområdene. Dette har lenge vært en viktig målsetting på grunn av de viktige interesser som knytter seg til disse områdene. Disse interessene som er av nasjonal verdi, er friluftsinteresser, naturvern, biologisk mangfold, landskapsinteresser mv. Forbudet er også ment å sikre allmennhetens rett til fri ferdsel og friluftsliv ved sjøen. Hovedhensyn bak LNFR-formål er å fremme og legge til rette for landbruks-, naturog friluftsinteresser. I dette tilfellet er det natur og friluftsinteressene som gjør seg gjeldende. Fylkesmannen er av den oppfatning av at hensyn bak LNFR- formålet og byggeforbudet i pbl 1-8 i stor grad sammenfallende i dette tilfellet. Det foretas derfor en samlet vurdering av om vilkårene i pbl 19-2 (2) er oppfylt. Det første spørsmålet er om hensynene over blir «vesentlig tilsidesatt» ved at det det innvilges dispensasjon for utførte tiltak. Slik Fylkesmannen ser det har kommunen foretatt en grundig dispensasjonsvurdering i denne saken, både hva gjelder LNFR formål og pbl 1-8. Det hitsettes fra kommunens avslag av 1. juni 2018: «Vår oppfatning er at området kan tenkes å ha betydning som naturområder og naturområder med betydning for friluftsliv, det vises i denne sammenheng til bokstavene N og F i formålsbegrepet Selv om området er bratt og lite tilgjengelig for allmennheten, vil en eventuell dispensasjon kunne ha stor smitteeffekt med tanke

5 Side 5 av 6 på at Åsenfjordområdet har mange hytter/fritidsboliger som ligger tilsvarende nære sjøen/strandsonen. En innvilgelse av dispensasjon vil kunne medføre mange lignende søknader og saker i området, noe som fra kommunens side ikke er ønskelig. Kommunen har en restriktiv holdning til andre byggverk enn det som er tillatt gjennom plan. Dette gjelder spesielt i 100- metersbeltet, der kommunen mener det er lite heldig med byggverk som brygge- trappeanlegg og større terrengendringer i strandsonen. Vi mener det er uheldig at det utføres terrengendringer og oppføres relativt massive byggverk i strandsonen, og mener området ned mot sjøen er et område som heller burde blitt liggende som et ubebygd naturområde.» Videre trekker kommunen fram at Levanger, og spesielt Åsenfjord er et område under stort utbyggingspress, jf. statlige planretningslinjer for differensiert strandsoneforvaltning. I stortingsmelding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk, påpekes det at byggeforbudet da skal håndheves strengt. Kommunen er også av den oppfatning av at det ikke har noen betydning for vurderingen av om hvorvidt hensynene bestemmelsene er satt til å ivareta blir tilsidesatt, om området faktisk benyttes av allmennheten. Fylkesmannen støtter denne forståelsen. Formålet med byggeforbudet i strandsonen og arealformålet i området er nettopp å hindre bitvis nedbygging av arealer, og å bevare strandsonen, uavhengig av faktisk bruk og tilgjengelighet. Fylkesmannen har kommet til samme resultat som kommunen, utførte tiltak vil vesentlig tilsidesette de natur- og friluftshensyn som pbl 1-8 og LNFR-formål skal ivareta. Fylkesmannen mener det var riktig av Levanger kommune å ikke innvilge dispensasjon fra pbl 1-8 og LNFR- formål i kommuneplanens arealdel. Kommunen har foretatt en saklig vurdering, og lagt vekt på relevante hensyn i sin dispensasjonsvurdering. Da Fylkesmannen i likhet med kommunen har kommet til at dispensasjon vil medføre at hensynene bak arealformålet og pbl 1-8 «vesentlig tilsidesettes», finner ikke Fylkesmannen det nødvendig å gå inn på interesseavveiningen som dispensasjonsbestemmelsen i 19-2 foreskriver. Dette da det er tale om kumulative vilkår. Kommunen har på sin side foretatt en full dispensasjonsvurdering. I denne saken er fordel/ulempeavveiningen med på å understreke hvorfor dispensasjon ikke ble gitt i dette konkrete tilfellet. - Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel pkt Fylkesmannen finner det i utgangspunktet ikke nødvendig å foreta denne dispensasjonsvurderingen, da utførte arbeider på terrassen uansett er «i strid med» arealformålet LNFR og omfattes av det generelle byggeforbudet i pbl 1-8, og det ikke innvilges dispensasjon fra disse. En dispensasjonsvurdering knyttet til bestemmelse pkt kunne hatt selvstendig betydning dersom det hadde vært innvilget dispensasjon fra LNFR og pbl 1-8 for terrassen. Fylkesmannen finner imidlertid i likhet med kommunen at vilkår for å

6 Side 6 av 6 kunne innvilge dispensasjon ikke er oppfylt og søknad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse pkt heller ikke kan innvilges. Konklusjon Fylkesmannen har etter en gjennomgang av saken ikke funnet grunnlag for å ta klagen til følge. Kommunens vedtak ligger innenfor lovens rammer, og vi stadfester kommunens vedtak. I medhold av pbl 1-9 og delegering fra departementet fattes følgende Vedtak: Levanger kommunes vedtak av 1. juni 2018, i sak 320/18, hvor det med hjemmel i pbl 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra LNFR-formål i kommuneplanens arealdel, pbl 1-8 og kommuneplanens bestemmelser pkt 1.5.4, stadfestes. Klagen har ikke ført frem. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. fvl 28. Med hilsen Trond Flydal (e.f.) seksjonsleder Kommunal- og justisavdelingen Anna Carina Handberg rådgiver Kommunal- og justisavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi til: Hallgeir Rustan Osloveien TRONDHEIM