Klage på avslag på søknad om omdisponering og fradeling av tomt til boligformål på eiendommen 124/1 i Stjørdal kommune tas ikke til følge

Transkript

1 John Marius Nielsen Bangvegen STJØRDAL Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2017/5462 Arkivkode:422.5 Deres ref.: Klage på avslag på søknad om omdisponering og fradeling av tomt til boligformål på eiendommen 124/1 i Stjørdal kommune tas ikke til følge Sammendrag Saken gjelder klage over Stjørdal kommunes vedtak om å avslå søknad om omdisponering og fradeling av tomt til boligformål på eiendommen 124/1 i Stjørdal kommune. Fylkesmannen har kommet til at kommunens avgjørelse er innenfor det skjønnsrommet som er lagt til jordlovsmyndigheten, klagen tas ikke til følge og kommunens vedtak stadfestes. Fylkesmannen viser til Stjørdal kommunes oversendelse hit datert , hvor den nevnte klagesaken ble oversendt for endelig klagebehandling. Fylkesmannens myndighet som klageinstans følger av forskriften Overføring av myndighet til kommunene m.fl. 8. Sakens bakgrunn Du, John Marius Nielsen, søkte om tillatelse til å fradele ei tomt på ca kvm til boligformål på eiendommen Ven Nordre 124/1 i Stjørdal kommune. Figur 1: Utsnitt av 124/1, arealet som søkes fradelt er omtrentlig den «tunga» som er merket 2.2. Kilde: NIBIO Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Vegard Wist 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 5 Arealet har tidligere vært fulldyrka jord (senest dokumentert på flybilde fra 1964), og er av NIBIO klassifisert som dyrkbar jord (areal som kan fulldyrkes til lettbrukt eller mindre lettbrukt fulldyrka jord). I kommuneplanens arealdel ligger det omsøkte arealet i område for landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR-område). Ifølge NIBIO s gårdskart består eiendommen 124/1 av ca. 448 dekar, hvorav ca. 139 dekar fulldyrka jord, ca. 3 dekar innmarksbeite og ca. 283 dekar produktiv skog. Dyrkajorda er per i dag bortleid. Dispensasjonssøknaden er begrunnet med at arealet ikke er drivverdig og at det ikke er aktuelt å sette det i stand til jordbruksdrift. Du viste til at arealet er godt egna til boligformål. Stjørdal kommune behandlet saken parallelt etter jordloven og plan- og bygningsloven. Komite plan fattet følgende vedtak i sak 88/17: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel ved søknad om fradeling av boligtomt på eiendommen Ven nordre, gnr. 124 bnr. 1, jf. utredning og vurdering av søknaden. Med hjemmel i jordloven 9 og 12 avslås søknad om omdisponering og fradeling av boligtomt på eiendommen Ven nordre, gnr. 124 bnr. 1, jf. utredning og vurdering av søknaden. Fylkesmannen viser til sak 88/17 for den fullstendige begrunnelsen. I klage datert anfører du at avslaget ikke synes å være basert på grundige nok vurderinger. Du påpeker at jordlovsmyndigheten har et handlingsrom. Videre anfører du at det er foretatt en feil vurdering av jordbruksverdien (dyrkbar jord). Viser til klagen for de fullstendige anførslene. Stjørdal kommune ved komite plan behandlet klagen i sak 144/17. Kommunen imøtegikk dine anførsler, og fastholdt sitt vedtak fra mai. Kommunen oversendte saken til Fylkesmannen for klagebehandling. Fylkesmannen bemerker Fylkesmannen kan som klageinstans prøve alle sider av saken, men ved prøving av det frie skjønnet skal det legges vekt på hensynet til det kommunale selvstyret, jfr. forvaltningsloven 34, 2. ledd. Vilkår for klage Det er på det rene at Stjørdal kommunes vedtak av om å avslå søknad om omdisponering og fradeling av tomt til boligformål på eiendommen 124/1 i Stjørdal kommune, jfr. komite plan sitt vedtak 88/17, er å betrakte som et enkeltvedtak og at klagen er framsatt innen klagefristens utløp av en person med rettslig klageinteresse, jfr. forvaltningsloven 28 og 29. Vilkårene er oppfylt og Fylkesmannen tar klagen til behandling, jfr. forvaltningsloven 34, 1. ledd. Rettslig utgangspunkt Spørsmålet om omdisponering og deling av landbrukseiendom er regulert i jordloven (Lov av nr. 23) 9 (omdisponering) og 12 (deling) jfr. 1, samt Landbruksdepartementets rundskriv M-1/2013 «Omdisponering og deling Lov om jord (jordlova)».

3 Side 3 av 5 Jordlovens bestemmelser i 9 og 12 har nær sammenheng med lovens formål, som er å sikre at arealressursene blir brukt til det beste for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, med særlig vekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jf. lovens 1. Formålet er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige generasjoner. Vurdering av klagen Kommunen har behandlet søknaden parallelt etter jordlovens bestemmelser om omdisponering og deling, og plan- og bygningslovens bestemmelse om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Anførslene i klagen retter seg mot jordlovsbehandlinga. Fylkesmannen vil derfor avgrense sin klagebehandling til jordlovssaken. Det framgår av jordloven 12, 2.ledd at dersom dyrka jord skal tas i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller dersom dyrkbar jord skal tas i bruk slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtiden, kan samtykke til deling ikke gis, uten at det samtidig er gitt samtykke til omdisponering etter lovens 9. Du har i din klage anført at arealet ikke består av dyrkbar jord. Etter Fylkesmannens vurdering skyldes dette delvis en misforståelse/feiltolking, og delvis en vurdering av privatøkonomisk karakter som ikke påvirker klassifiseringen av dyrkbar jord. For det første viser du til to bilder fra NIBIOs gårdskart der arealet ikke er klassifisert som dyrkbart. Det skyldes kort og godt at kategorien dyrkbar jord ikke er huket av. Det er, som også kommunen bemerker, ingen motsetning mellom klassifiseringene «dyrkbar jord» og «uproduktiv skog» eller «annet markslag». Et areal kan gå inn under alle tre kategoriene, avhengig av hvilken kategori man ønsker å se i NIBIOs gårdskart. For det andre anfører du at arealet ikke er dyrkbart pga. oppkom/ansamling av mye fuktighet, og at det ikke er aktuelt å drenere arealet pga. en vurdering av kostnad opp mot nytte. Dette er først og fremst en privatøkonomisk vurdering. Definisjonen av dyrkbar jord slik den skal forstås i jordloven, er «areal som ikke er fulldyrka, men som kan fulldyrkes til lettbrukt eller mindre lettbrukt fulldyrka jord, og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking», jfr. rundskrivet side 9. At arealet faktisk kan fulldyrkes, underbygges av NIBIOs klassifisering, eldre flyfoto og kommunens vurdering etter befaring. Vi legger etter dette til grunn at arealet er dyrkbar jord i jordlovens forstand. Det forhold at hele eller deler av tomteparsellen består av dyrkbar jord, innebærer derfor at en først må ta standpunkt til om det skal gis samtykke til omdisponering etter jordloven 9. Formålet med forbudet mot omdisponering er å verne om produktive arealer og jordsmonnet. Det grunnleggende formålet med bestemmelsen er jordvern, dvs. å sikre matproduserende areal. Vi viser i den forbindelse til at Stortinget vedtok et mål om at innen 2020 skal maksimalt 4000 da dyrka jord kunne omdisponeres årlig. Næringskomiteen i Stortinget uttrykte også at jordvernet må forsterkes ytterligere. Jordvernet er således et hovedsatsingsområde i landbrukspolitikken, noe som også har kommet til uttrykk i Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords: «Jordbruket er en arealbasert næring som er avhengig av mengden og kvaliteten på jordressursene, den dyrka og dyrkbare marka og beiteressursene i inn- og utmark. Den globale matsituasjonen er også et viktig bakteppe når vi skal vurdere matproduksjonen i Norge. Kornarealene, og spesielt matkornarealene, er en viktig faktor for Norges matsikkerhet og selvforsyningsgrad. Med landets begrensede areal for matproduksjon er det viktig med et sterkt jordvern og en politikk som utnytter jordbruksarealet».

4 Side 4 av 5 Forbudet i 9 gjelder dyrka jord (fulldyrka jord, overflatedyrket og innmarksbeite) og dyrkbar jord (areal som kan fulldyrkes til lettbrukt eller mindre lettbrukt fulldyrka jord), uansett størrelsen på arealet. En forutsetning for at forbudet kommer til anvendelse er imidlertid at det areal som søkes omdisponert, enten alene eller sammen med annet jordbruksareal på eiendommen, kan gi grunnlag for jordbruksproduksjon. Denne forutsetningen er etter fylkesmannens vurdering oppfylt i denne saken, da arealet ligger omkranset av fulldyrka jord. Forbudet mot omdisponering legger opp til et strengt jordvern. Det viser kravet om at «særlege høve» må foreligge for å gi samtykke etter jordloven 9, 2. ledd. Det skal foretas en samlet vurdering av forholdene, og det skal blant annet tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsganget som en omdisponering vil gi. Kommunen har ikke gjort et tydelig skille i sin vurdering mellom jordlovens 9 og 12, men den samla vurderinga i vedtaket fra tar for seg de hensynene jordloven 9 legger opp til. Det er blant annet lagt vekt på (gjennom plan- og bygningslovsbehandlinga) at en dispensasjon på det aktuelle arealet i vesentlig grad vil sette til side hensynet til kommuneplanens arealdel, og at tomta er plassert slik at den blir liggende med jordbruksareal på alle kanter, noe som etter kommunens erfaring kan gi drifts- og miljømessige ulemper. Kommunen finner ikke grunnlag for å legge vekt på bosettingshensynet, pga. at det ikke er nedgang i folketallet i området. Disse argumentene som leder til et avslag er etter Fylkesmannens vurdering anerkjente og grundige nok. Du har rett i at det ligger et handlingsrom i anvendelsen av dette regelverket. I denne saken har kommunen vurdert hensynene annerledes enn deg. Alt i alt kan Fylkesmannen slutte seg til vurderingene som leder til et avslag på søknad om omdisponering og fradeling av tomt til boligformål, og vi vil ikke overprøve det handlingsrommet som er lagt til kommunen som jordlovsmyndighet. Etter Fylkesmannens vurdering er kommunens lovanvendelse korrekt og skjønnsutøvelsen innenfor lovens handlingsrom. Viser til vedtak 88/17 av Konklusjon Fylkesmannen kan ikke se at Stjørdal kommune har gått utenfor skjønnsrommet som kommunen har i slike saker. Vedtaket bærer slik Fylkesmannen ser det ikke preg av vilkårlighet, eller at det er lagt vekt på utenforliggende hensyn. Vedtaket er bygget på riktig faktum og det er lagt riktig lovgrunnlag og riktig forståelse av jordlovens 9 og 12 til grunn. Dette innebærer at Fylkesmannen ikke tar din klage til følge, og at Stjørdal kommune sitt vedtak stadfestes. På bakgrunn av jordloven 9 og 12, jfr. 1, og med hjemmel i forvaltningsloven 34, fatter Fylkesmannen følgende vedtak: Stjørdal kommunes vedtak av om å avslå søknad om omdisponering og fradeling av tomt til boligformål på eiendommen 124/1 i Stjørdal kommune, jfr. komite plan sitt vedtak 88/17, stadfestes. Klagen har ikke ført fram.

5 Side 5 av 5 Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jfr. forvaltningsloven 28, 3. ledd. Med hilsen Kirsten Indgjerd Værdal (e.f.) Landbruksdirektør Landbruksavdelingen Vegard Wist Seniorrådgiver Landbruksavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi til: Stjørdal kommune Postboks 133 / Stjørdal