Klage på vedtaket i Utval for natur og næring i Gol kommune Sak 62/13

Transkript

1 Mona og Oddvar Henninge Skaraåsvegen Gol Utval for natur og næring 3550 Gol Klage på vedtaket i Utval for natur og næring i Gol kommune Sak 62/13 Søknaden gjelder fradeling av 20/38, ei tomt på 7,9 daa med bolighus og garasje, fra eiendommen 20/11 Bakgrunnen for klagen Avslaget på søknaden henviser til jordlovas 1 og 12. Vedtakets tekst: I henhold til jordlova 12 gir ikke Utval for natur og næring tillatelse til fradeling av gnr. 20, bnr. 38. Avslaget påklages fordi Jordlovas 12 Deling, 2 Virkeområde og 9 Bruk av dyrka og dyrkbar jord, gir grunnlag for en annen tolkning enn det Utval for natur og næring konkluderer med. Vi vil i tillegg til paragrafene i jordlova sitere fra Landbruks- og matdepartementets rundskriv M-1/2013. Omdisponering og deling Lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr.23 9 og 12. Saksopplysningene fra Næringsavdelinga refereres der det synes nødvendig, men tilleggsopplysninger fra oss trengs for å belyse denne saken. Saksopplysninger fra Næringsavdelinga «Søkerne, Mona og Oddvar Henninge, kjøpte gården på auksjon i De flyttet til eiendommen i Nå ønsker de å flytte fra gården og til sentrum. I følge gardskartet inneholder eiendommen følgende areal: Innmarksbeite 7,6 daa Skog høy bonitet 9,5 daa Skog middels bonitet 96 daa Skog lav bonitet 237 daa Uproduktiv skog, myr og annet 461,5 daa Sum daa

2 2 Eiendommer er ganske bratt og ligger 700 m.o.h. Det er pr i dag ikke drift på eiendommen uten hogst og planting.» Tilleggsopplysninger Garden ligger høyt og fritt, med utsyn over dalen i ei fraflyttet grend, Grov. Fraskylddelingen av tomta 20/38 ble foretatt da vi skulle bygge her. Den ble den gangen satt til ca. 1 daa. Gården er ikke odelsberettiget jfr. brev fra Utbyggingsavdelinga Overordna plan: Eiendommen ligger innenfor LNFR, landbruks, natur og friluftsliv. Grenda Grov, en skolekrets en gang i tiden, består av mange gårder. Veier går til Gol og Torpo. Begge på ca. 10 km. Forøvrig går veier herfra til hyttefelt på fjellet. 3-4 km unna. Om gårdene som tilhører Grov, våre naboeiendommer. Gnr. 20 bnr. 10, gnr. 21 bnr. 1 og gnr.21 bnr. 3. Her er husene intakte. Disse er ferieboliger. Gnr. 20 bnr. 12, gnr. 20 bnr.9, gnr. 20 bnr. 6 samt gnr. 20 bnr. 3 er alle fraflyttet. Eiendommene/gårdene det her refereres til har kun drift av skog. Gnr. 19 bnr. 1 har hatt forpaktere siden 1918 Vårt mål med fradelingen av tornta med huset (20/38) er å få det solgt og bebodd. Noen kan ønske seg et landlig hus, med tomt på 7.9daa og bare km til arbeid og skole. Vi ønsker ikke å la vårt hus blir stående tomt og forlatt, ei heller vil vi bruke det som feriebolig. Hytta vår og gården vil vi beholde, mens huset ser vi kan bli en fin bolig for de som ønsker å flytte til Gol og ta seg arbeid der. «Etter jordlova 1 skal saka bl.a. vurderes etter disse momentene» sier Næringsavdelinga. Bosetting Sitat fra Næringsavdelingas saksopplysninger: «Pr. i dag bor søker selv i boligen, men etter en ev. fradeling og flytting fra nåværende eier blir bosettingen mer usikker.» (Sitat slutt.) Svaret på dette argumentet er at bosettingen kan bli usikker dersom denne fradelingen ikke skjer. Vi vil overlate 20/11 til vår sønn, men han har ikke anledning til å bo her. Ved å kunne beholde gården kan han -og vi, ha glede av ei hytte (ferdig i 2013) som vi satte opp på den igjengrodde stølsvollen 4-5 km fra boligen her. Han kan i tillegg ta vare på skogen. En fradeling er ikke til hinder for utleie av huset, men en eier vil som regel ha mer ansvarsfølelse for vedlikehold av et hus enn en leietaker.

3 3 Og i redegjørelsen under punktet Arbeid står det følgende: «Eiendommen som skal fradeles har ikke dyrka mark, men en liten skogteig.» Vi kan opplyse om at minst 4 daa er dyrkbar mark og resterende daa er bjørk og granskog. Videre i Næringsavdelingas redegjørelse under samme punkt: «Det skal legges vekt på hensynet til arbeid. I dette tilfelle vil eiendommen etter en ev. fradeling ikke ha mistet store deler av sine arealressurser, men det blir ikke bolig på eiendommen.» Dette er et av punktene som Utval for natur og næring har satt som et viktig argument for å ikke dele eiendommen. Det finnes imidlertid en teig som tilhører 20/11 som ligger på samme nivå som 20/38. Den teigen kan bebygges, den er på 1,4 dekar og ligger på østre side av eiendom 20/9. Driftsmessige gode løsninger Her er Næringsavdelinga inne på et viktig punkt. Sitat: «Slik eiendommen er i dag har det ikke vært drevet aktiv landbruksdrift på eiendommen og det vil være krevende å starte landbruksproduksjon på bruket siden ressursene er marginale. Det vil ikke være samfunnstjenlig å kreve aktiv landbruksdrift på eiendommen basert på tradisjonell drift.» Vi kan tilføye at de dekarene med ryddet mark ligger i et bratt heng. Næringsavdelinga refererer til Rundskriv M-4/2003 i den videre argumentasjonen. Vår undersøkelse i denne saken gjør det klart at Rundskriv M-4/2003 skal erstattes med Rundskriv M-1/2013 ifølge Landbruks- og matdepartementet. Våre sitater og referanser vil kun vise til det siste Rundskrivet, M-1/2013 som handler om omdisponering og deling Næringsavdelinga sier med referanse til Rundskrivet M-4/2003 følgende: (noe er utelatt.) «Å selge deler av en eiendom som tilleggsjord til annen landbrukseiendom i aktiv drift kan derfor på visse vilkår sees på som samfunnsinteresser av stor vekt som kan tale for fradeling.» «Dersom sønnen hadde eid en eiendom og fått lagt arealet til som tilleggsjord kunne en sagt at søknaden hadde tilfredsstilt kravet til samfunnsinteresse av stor vekt.» «Dersom søker får dele eiendommen vil eiendommen miste noe produktivt skogsareal. En deling vil føre til at en får en liten eiendom uten bolighus bestående av skog og støl med stølsbu.» I konklusjonen sies det: «En eiendom uten bolig vil være vanskelig å holde i stand. Dersom boligen ikke blir fradelt vil eiendommen fortsatt ha bolighus og eier/framtidig eier vil ha mulighet for å bo på gården. Boligen vil ved utleie gi eiendommen inntekt.» Våre tilsvar: Punkt 1. Vi ønsker ikke å dele gården på annen måte enn den foreslåtte, kun tomta 20/38 med bolighuset, er aktuelt.

4 4 Punkt 2. Vi er klar over at jord/skog skal utnyttes best mulig, til beste for alle. Skogen skal bli ivaretatt selv etter en deling av eiendommen 20/11. Punkt 3. Eiendommen 20/11 vil miste ca. 4 daa med bjørk og granskog, eller 0,5 % av totalarealet. Punkt 4. For oss er det Viken skog som tar seg av hogst og planting. På eiendommen som søkes fradelt har det ikke vært hogst i vår tid. Vi mener at utleie gir en dårligere grad av samfunnsmessig gevinst, både med tanke på vedlikehold, men også i forhold til eventuelle tilflyttere. Ved fradeling kan man fritt velge mellom utleie og salg. Rundskriv M-1/2013 Vår videre argumentasjon Punkt 3.1 Kommunen. Vi ser ikke at kommunen ivaretar våre interesser. Det står i tredje avsnitt: «Lokal skjønnsutøvelse vil være viktig i saker om fradeling. Tjenlig og variert bruksstruktur og bosetting er eksempler på områder som varierer fra kommune til kommune og hvor kommunen må vektlegge hensynene ut fra lokale forhold.» Det er i avslaget ikke tatt tilstrekkelig hensyn til uttrykket tjenlig og variert bruksstruktur. Gårder med jordareal i bratte fjellsider fører ikke med seg lønnsomhet hverken for eier eller samfunn. Punkt 6.2 Forbudet gjelder dyrka og dyrkbar jord. Jordlovens 2. En forutsetning for at forbudet kommer til anvendelse sies det i 2, er at det arealet som søkes omdisponert, enten alene eller sammen med annet jordbruksareal på eiendommen, kan gi grunnlag for jordbruksproduksjon. I vårt tilfelle har gården vår 20/11 med eller uten 20/38, ingen mulighet til å gi grunnlag for jordbruksproduksjon. Vilkårene for å gi samtykke til omdisponering «særlege høve» Vi mener det ligger til grunn «særlege høve» for søknaden vår. Jordloven 9 annet ledd lyder: «Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika.» Og kommunene har fått departementets myndighet til å avgjøre søknader om omdisponering, og kan bare gi samtykke når «særlege høve» foreligger. Vi føler at Utval for natur og næring med sitt avslag ikke har vektlagt Rundskriv M-1/2013s intensjon om oppmykning ved tolkningen av Jordlovas paragraf når det gjelder ulønnsomme, ikkejordbruksproduserende enheter.

5 «ei samla vurdering» Vår søknad om deling vil ikke ha drifts- eller miljømessige ulemper, ei heller ulemper for kulturlandskapet. Og omdisponeringen slik vi ser det, vil gagne samfunnet. Et hus til å bo i vil kunne få innflyttere til bygda, til arbeidsplasser i Gol. 8.4 Hensynet til bosetting, 12 fjerde ledd. Fjerde ledd åpner for at en kan gå lenger i å tillate fradeling til boligformål enn tidligere. Det kan være aktuelt å fradele en tomt med eksisterende våningshus eller kårbolig som ikke trengs på gården fordi den vil kunne nyttes til bolig for andre. Vår konklusjon. Kort sammendrag: Enheten 20/38, med 7,9 daa, med bolighus og garasje, kan stå som en selvstendig enhet. Et utmerket hus for en familie som vil søke seg arbeid i Gol. Ved deling vil 20/11 bestå som tidligere. Skogen ivaretas. / \ Mona, '11,11\ty nninge Oddvar Henninge Vedlegg: Gardskart for /11

6 h 20 / / 0 20 / 38 /-0-- ' Orn Målestokk 1 : 2500 ved A4 utskrift Utskrtftsdato: GARDSKART /11 Tilknyttede grunneiendommer: 20/38-20/11 Skog+ landskap Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 0,0 type gårdskart for valgt eiendom. lit Overfiatedyrka jord 0,0 I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Innmarksbeite Skog av særs høg bonitet 0,0 Arealstatistikken viser arealer i dekar Skog av høg bonitet 9,5 av de ulike arealklassene for eiendommen. Skog av middels bonitet 96,0 Det kan forekomme avrundingsforskjeller L Skog av lav bonitet 237,0 i arealtallene. Uproduktiv skog Myr 79,1 Apen jorddekt fastmark 108,1 Apen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 3,3 Ikke klassifisert Sum: 811,6811,6 Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på fiyfoto Eiendomsgrenser