Jordvern. Tromsø 24/ Birger B Bull Fylkesleder Troms Bonde og Småbrukarlag

Transkript

1 Jordvern Tromsø 24/ Birger B Bull Fylkesleder Troms Bonde og Småbrukarlag

2 «Kaldslettnesset»

3

4

5 9 november 2016

6

7

8

9 «Tiltakshaver har undersøkelsesplikt hvis han er usikker på det aktuelle tiltakets påvirkning på den aktuelle eiendommen, og om dette er et grunnarbeid som går inn under 4-2.»

10 «Gravingen har blitt utført helt ned til grunnen, og masser har blitt fjernet. Det har blitt kjørt til steinmasser på enkelte punkt. Jordmasser/matjord/øvre lag ser ikke ut til å ha blitt tatt vare på, ved å legges i egne hauger» «Angjeldende eiendom er en landbrukseiendom, som ifølge Landbruksavdelingen kan karakteriseres som «kjerneområde landbrukets kulturlandskap» «Prinsippet bak LNFR er et vern av områder som er avholdt til Landbruk, Natur, Friluft og Reindrift. Terrenginngrep i et slikt område kan føre til ubotelig skade, og gjenoppretting kan være svært vanskelig»

11 «Det er svært beklagelig at tiltaket ikke er omsøkt og at tiltaket er gjennomført uten nødvendige tillatelser» «Da dette er en av de eldre gårdene i Tromsø-området, er det sannsynlig at det fantes spor etter førhistorisk bosetting under pløyelaget. Alle mulige slike spor er nå utslettet, og viktig informasjon om Tromsøs eldste historie kan ha gått tapt»

12 KLAGE PÅ RASERING AV DYRKET MARK FRA DRIVER AV AREALET «Eiendommen er i tillegg unik på grunn av gammel landbruksog kulturmark som er tatt vare på. Vi kan ikke skjønne at det kan være lovlig å ødelegge en landbrukseiendom som høstes, selv for et midlertidig arbeid. Det arbeidet som er gjort, tilsier at de ikke tenker å tilbakeføre jorda. Det er viktig at loven håndheves, av myndighetene, slik at entrepenørene skjønner at de ikke kan fortsette på denne måten. Vi håper at kommunen tar ansvar og gir pålegg om at påbegynt byggearbeid må stanses, og jorda tilbakeføres snarest slik at jorda kan høstes pånytt» Vennlig hilsen May- Tove Widding og Tor- Gunnar Eliassen Widding Gård

13 BEHANDLING AV SØKNAD OM MIDLERTIDIG OMDISP TROMSREGIONENS LANDBRUKSKONTOR «Vurdering: Tromsøregionens landbruksforvaltning finner at tiltaket er uheldig for framtidig forvaltning av området som jordbruksareal og området som kulturlandskap. Inngrepet fremstår som uforholdsmessig stort, i og med at massene synes skiftet ut helt ned på fjellet. Tromsøregionens landbruksforvaltning ser ikke at det er særlige grunner for å godta omdisponering av et tiltak med slike inngrep som her er gjort. Nå er imidlertidig inngrepet gjort, så en må vurdere hva en oppnår med å først kreve tilbakeføring til opprinnelig stand, for så å omdisponere et mindre inngrep slik at utbyggingen på naboeiendommen kan gjennomføres. En vil vurdere å politianmelde liknende saker i framtida som brudd på jordlovens bestemmelser, samt kreve tilbakeføring av områder til opprinnelig stand. En vurderer videre hva som må gjøres for å faktisk få tilbakeført eiendommen 18/16 så langt det er mulig etter at tiltakene på naboeiendommen er gjennomført. Deler av eiendommen er høstet av et aktivt bruk på Berg. Det foreligger ikke skriftlig jordleiekontrakt på dette leieforholdet. Det er et krav i jordloven angående oppfyllelse av driveplikten at en enten må drive arealet selv, eller inngå en skriftlig jordleiekontrakt med varighet på minst 10 år.»

14 KLAGE PÅ INNVILGET MIDLERTIDIG OMDISPONERING FRA TROMS BS Ang dispensasjon: Jfr loven kapittel Det er et krav at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt gjennom dispensasjonsvedtaket. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon etter en samlet vurdering være klart større enn ulempene. Normalt skal det ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Planer etter plan- og bygningsloven er som regel resultat av omfattende prosesser med høringer og vedtak i kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Det skal ikke være en kurant sak å fravike slike planer gjennom dispensasjon. Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag.

15 «Når vi leser Tromsøregionens landbrukforvaltnings vurderinger ang denne saken så er vi langt på vei enig, det ligger ingen særlig grunn til å gi dispensasjon til omdisponering i denne saken. Videre pekes det på at tiltaket er gjort og man må vurdere oppnåelse ved å kreve tilbakeføring, for så å omdisponere ett mindre inngrep. Hva er det egentlig Tromsøregionens landbrukforvaltning gjør i denne vurderingen? Forskutterer de en fremtidig saksbehandling der det er gitt at de skal gi omdisponering på denne eiendommen? Som de selv skriver i forrige avsnitt ikke finnes særlig grunn til å gi omdisponering på? Tromsøregionens landbrukforvaltning gjør en direkte feiltolking av bestemmelsene gitt i jordlov og plan og bygningsloven i denne saken»

16 «Skal denne eiendommen tilbakeføres til opprinnelig stand vil det ta minimum 4 år før vi ser samme avlingsnivå som før inngrepet. Om tiltaket da ikke skal påbegynnes før i 2019 skriver vi 2023 før vi er tilbake i normal produksjon. Det er totalt uholdbart med ett driftsavbrudd på 6 år som følge av ett midlertidig tiltak.» «Videre er det absolutt nødvendig at kommunen politianmelder og krever full tilbakeføring umiddelbart. Troms Bonde og Småbrukerlag er vel kjent med det presset som øves mot jordbruk og private grunneiere i området Kaldslett Berg. Det er en voldsom aktivitet fra store utbyggere i Tromsø som på tross av kommuneplanens arealdel initierer store boligprosjekter på dyrkamark og i LNFR områder.»

17 Vi er kjent med at denne typen avtaler finnes i rikt monn på store deler av Tromsøs Landbrukseiendommer. De binder opp eier og aktive jordbruksforetak får ikke skriftlige jordleieavtaler Ihht jordloven. Selv om dette påpekes tar IKKE Kommunal eller statlig forvaltning affere overfor eiere av landbruksjord som ikke forholder seg til kravene i jordloven.

18 «Hvis denne utbygger skal belønnes med «midlertidig omdisponering» som følge av forsettlige handlinger i strid med alle offentlige reguleringer og lovverk. Da bidrar Tromsøregionens landbrukskontor til en meget farlig presedens, og vi kan garantere at dette er ikke den siste saken der vi ser at utbyggerne kalkulerer med foretaksstraff og bot for å trumfe igjennom tiltak i strid med planverket.» Birger B Bull Fylkesleder Troms Bonde og Småbrukerlag

19 FYLKESMANNENS KLAGEBEHANDLING "drifts eller miljømessige ulemper for landbruket i området" Formålet med forbudet mot omdisponering er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Bestemmelsen tar sikte på å bidra til å nå det grunnleggende formålet for jordvernet som er å sikre matproduserende areal. En omdisponering kan få negative konsekvenser for landbruket i området. Det kan det etter bestemmelsen tas hensyn til. Det kreves at det dreier seg om konkret påregnelige ulemper av en viss størrelse og omfang. Kommunen har fått departementets myndighet til å avgjøre søknader om omdisponering, og kan bare gi samtykke når "særlege høve" foreligger. Meningen med denne formuleringen er å få fram at dyrka og dyrkbar jord skal ha sterkt vern. Formuleringen "særlege høve" understreker viktigheten av formålet med bestemmelsen som er å bidra til å nå det grunnleggende formålet for jordvernet. Dette er å sikre matproduserende areal for framtidige generasjoner.

20 Om avveiningen «Dyrka og dyrkbar jord skal ha et sterkt vern. Når uttrykket "særlege høve" er brukt, er det for å understreke viktigheten av formålet med bestemmelsen som er å bidra til å nå det grunnleggende formålet for jordvernet. En må ta i betraktning at jordvern er en nasjonal interesse og et landbrukspolitisk hovedsatsningsområde» «Godkjente planer Det aktuelle området ligger i forhold til kommuneplanens arealdel i et landbruks- natur og friluftsområde. Tiltaket her vil være i strid med plansituasjonen» «Drifts- og miljømessige ulemper Det er søkt om tillatelse til å etablere brakkerigg på innmark og omkringliggende dyrka mark. Videre landbruksdrift på arealet vil møte på driftsmessige ulemper inntil arealet er tilbakeført til jordbruksareal innen utgangen av 2019»

21 «Tilbakeføring av arealet til jordbruksproduksjon Det er søkt om midlertidig omdisponering. Arealet skal tilbakeføres til jordbruksproduksjon. Kommunen har lagt avgjørende vekt på dette. Dette taler for at søknaden kan innvilges på vilkår om tilbakeføring» «Det fremgår av forvaltningslovens 34 annet ledd at statlig klageinstans skal legge vekt på hensynet til kommunalt selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Dette betyr at klageinstansen (Fylkesmannen) i sin frie skjønnsvurdering skal legge selvstendig vekt på det kommunale selvstyre (dvs den kommunale skjønnsvurdering)» Vedtak: «Etter en samlet vurdering mener Fylkesmannen i Troms at de hensyn som skal vurderes i jordloven 9 ikke taler i for å omgjøre kommunens avgjørelse»

22 SØKNAD OM FRADELING AV BOLIGTOMT PÅ 50 ÅRS BRAKKLAGT JORD I KARLSØY

23 «Det er innkommet søknad om fradeling av tomt til boligformål og dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Bolig og næring har prioritet i kommunen. Den omsøkte boligtomten er på ca 1 daa» «Det er pr i dag mangel på boliger i kommunen, og tiltak som bidrar til å dekke dette behovet og som stimulerer til bosetting og etablering er å anse som positive. Jordlovens 12 fjerde ledd åpner opp for at deling av landbrukseiendom kan godkjennes dersom tiltaket styrker bosetting i området. Landbruksforvaltningen i Karlsøy kommune mener at omsøkte fradeling ikke vil føre til driftsmessige ulemper av betydning for landbruket i området.»

24 «Fylkesmannens vurderinger og anbefalinger til Karlsøy kommune: Tiltaket er søkt gjennomført i et område med større sammenhengende arealer dyrka og dyrkbar jord, og vil føre til nedbygging av dyrka mark. Regjeringen har de siste årene flere ganger innskjerpet kommunenes ansvar for åta vare på jordressursene i sin forvaltning etter plan- og bygningsloven og etter jordloven. Tiltaket det her er søkt om vil være i strid med dette ansvaret. Vi anbefaler Karlsøy kommune å avslå søknad om dispensasjon fra kommuneplanen arealdel. Vi kan ikke se at det foreligger samfunnsinteresser av en slik vekt at landbruksinteressene skal vike. Dersom kommunen kommer til at landbruksinteressene blir bedre ivaretatt ved gjennomføring av tiltaket, ber vi om at dette begrunnes. Vi ber derfor om å få tilsendt avgjørelsen når denne foreligger»

25 Hva er forskjellen på disse to sakene? 1. Saken i Tromsø kommune viser brudd på samtilige lover, forskrifter og føringer lokalt, regionalt og nasjonalt I Karlsøy er alt gjort ihht. Lover, forskrifter og regelverk 2. Saken i Tromsø kommune omhandler rasering av 21daa jord i drift I Karlsøy omhandler saken 0 daa jord i drift 3. Saken i Tromsø har ingen samfunnsmessig betydning, men stor fare for presedens I Karlsøy har bygging av «en» ny enebolig stor samfunnsmessig betydning 4. Saken i Tromsø hensyntas med begrunnelse i lokalt selvstyre I Karlsøy vises det til viktigheten av nasjonale føringer 5. I Tromsø er det storkapital, utbyggere og milliardverdier i spill I Karlsøy er det bare snakk om boligbygging i en tynt befolket kystkommune

26 Troms Bonde og Småbrukarlag mener at begge disse sakene står til STRYK i saksbehandlig og anveldelse av det lovverket som skal ivareta jordvernet i Norge. Ulovlig nedbygging / rasering av særlig verdifull matjord får ingen konsekvenser Opsjonsavtaler og urådighetsærklæringer trumfer jordloven og driveplikten Argumentasjon fra lokalt selvstyre og statlig sektormyndighet og klageinstans er i beste fall vikarierende i forhold til det regelverket som skal ligge til grunn for vurdering og avgjørelse i slike saker. Konklusjonen er at dagens jordvern er svakt og fremstår som uten sanksjonsmuligheter overfor lovbrytere

27 Vi ønsker ingen svar eller utredning fra Tromsø kommune eller fylkesmannen i dag Vi ønsker fokus på jordvern og håndhevelse av ett strengt regelverk Takk for meg!