65/3 - Fossmo - omdisponering til ridebane - klage

Transkript

1 Arkiv: 65/3 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Johan Forbord/Svein Stræte Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging 65/3 - Fossmo - omdisponering til ridebane - klage Rådmannens innstilling: Fylkesmannens klage tas til følge og det gis ikke dispensasjon for etablering av ridebane på fulldyrka jord på Fossmo 65/3. Omdisponering og dispensasjon vil være i strid med jordloven og formålet med plan- og bygningsloven og bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Ved en dispensasjon blir planen vesentlig tilsidesatt, da søknaden er i strid med de hensyn som ligger bak planen, jf. for øvrig saksutredning og vurdering. Avgjørelsen er tatt i medhold av jordloven 9 og plan- og bygningsloven Vedlegg: 65/3 - Klage på kommunens vedtak om ridebane 65/3 - Kart 65/3 - Oversiktskart Fosmo 65/3 - Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - omdisponering av fylldyrka jord til ridebane Særutskrift 65/3 - Fossmo - dispensasjon og omdisponering til ridebane - klage Saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommuneplanens arealdel med retningslinjer og bestemmelser. Rundskriv M-1/2013 fra Landbruks- og Matdepartementet Saksopplysninger Utvalg for areal og samfunnsplanlegging fattet følgende vedtak: «Klage tas til følge det gis anledning til omdisponering av dyrka jord til ridebane. Plassering av ridebane og bruk av matjord fra banen gjøres i samråd med kommunens landbruksmyndigheter.

2 Argument: Tiltaket er omdisponering av dyrkajord IKKE nedbygging. Tiltaket er helt i tråd med kommunens vedtak om strategisk arbeid for liv, bosetting og aktivitet i kommunens utkantstrøk. Tiltaket er sammenfallende med kommunens ønske om optimal trafikksikkerhet». Fylkesmannen har påklaget kommunens vedtak om å gi dispensasjon for etablering av ridebane på eiendommen Fossmo 65/3. Dersom kommunen opprettholder sitt vedtak blir saken avgjort av settefylkesmann. Bakgrunn Ole-Johnny Markussen søkte om omdisponering av ca. 0,9 dekar fulldyrka jord til ridebane på eiendommen Fosmo, gnr. 65 bnr. 3. Saken ble behandlet med vedtaksnr. 432/16 etter myndighet delegert fra Utvalg for areal og samfunnsutvikling med følgende vedtak: «Med hjemmel i jordloven 9 avslås søknad om omdisponering av dyrka jord til ridebane på eiendommen Fosmo, gnr 65 bnr. 3, jf. saksutredning og vurdering. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for omdisponering av dyrka jord til ridebane på eiendommen Fosmo, gnr. 65 bnr. 3, jf. saksutredning og vurdering.» Søkeren påklaget vedtaket slik: « Det virker ikke som kommunen/fylke har hensyntatt den samfunnsnyttige betydningen av tiltaket, for videre drift så er vi avhengig av ridebane for forsvarlig opptrening av dyr. Og også gjennom dette å holde resten av arealet i drivbar stand. Dette handler ikke om nedbygging av arealene, men utnyttelse til landbruksformål. Det er slått fast av Landbruksdepartementet at hest er legitim landbruksinteresse som skal ha sin naturlige plass i samfunnet. Dessuten har hesten en positiv effekt på barn og unge som er av stor samfunnsmessig betydning. En slik betydning burde særskilt vektlegges i arealspørsmål i kommune planen. Som tidligere skrevet så er fylkesveien med 80 km fartsgrense ingen hyggelig rideplass. Og dette er snakk om en reversibel utnyttelse av arealet, som kan føres tilbake til dyrkbar mark. Vi har heller ingen mulighet til å leie bort det omsøkte arealet. Vi er positive til på sikt eventuelt å etablere et firma basert på hestedrift og litt avl. Og etablere tennisbane og golfbane forstår jeg veldig godt man ikke får lov til, da dette naturlig ikke hører til landbruket. Vi er også åpne for andre arealer.» Eiendommen ligger i grenda Fossen, inntil Selbuvegen og ca. 5 km sør for Hommelvik sentrum. Eiendommens totale areal er ca. 23 dekar, derav 16 dekar fulldyrka jord. Dyrkajorda på eiendommen har gjennom lang tid vært bortleid som tilleggsjord til nabobruk med større sauehold. Etter nylig eiendomsoverdragelse har eieren selv overtatt driften av jorda og etablert hestehold på bruket. Gårdsbebyggelsen består av våningshus og driftsbygning.

3 Den omsøkte parsellen ligger ca. 70 meter nordøst for gårdsbebyggelsen og inntil dyrkajorda på Fossen 65/1. Parsellen er omgitt av dyrkajord på alle sider. Tilgrensende dyrkajord i øst er bratt, men ellers er parsellen og tilgrensende jord flat og velegnet til maskinell drift. Formålet med ridebanen er opplyst å være privat bruk/hobby. Det skal være en enkel ridesti mellom ridebanen og driftsbygningen. Det skal tas vare på matjorda på arealet som berøres av ridebanen, og denne lagres på dyrkajorda på en trekant mellom ridebanen, ridestien og den bratte dyrkajorda. I kommuneplanens arealdel er dette området avsatt til LNF-formål med hensynssone landbruk. Ettersom tiltaket ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel er det innhentet høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune i saken: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag frarår at det gis dispensasjon for tiltaket, da dette ikke kan ses å være i tråd med signalene om et strengere jordvern - å ta i bruk fulldyrket jord til ridebane. Selv om tiltaket isolert sett ikke legger beslag på et stort areal, vil en tillatelse i dette tilfellet danne presedens for senere lignende saker. Fylkesmannen ber videre om å bli orientert om kommunens videre behandling i saken og vil vurdere påklage av et eventuelt positivt dispensasjonsvedtak. Sør-Trøndelag fylkeskommune har ingen merknader i saken ut i fra de interesser de skal ivareta. Fylkesmannens klage på kommunens vedtak På landbruksfaglig grunnlag vil Fylkesmannen påklage kommunens vedtak under henvisning til plan- og bygningsloven 1-9 tredje ledd. Fylkesmannen uttaler blant annet følgende: «Fylkesmannen er sektormyndighet bl.a.. for jordvern og landbruk, og vi mener denne dispensasjonen berører disse interessene. Fylkesmannen har tidligere frarådd dispensasjon, jf. vårt brev datert Vi har merket oss at gnr. 65 bnr. 3 ligger i et område med gode jordbruksarealer og stor interesse for leiejord. Ridebanen er til privat hobbybruk. Vi har også merket oss at det er anført om at en omdisponeringen ikke er av varig karakter på samme måte som f.eks. boligbygging. Fylkesmannen erfarer imidlertid at også slike anlegg innebærer at jord varig går ut av drift. Hensynet til jordvernet tilsier derfor at arealer av matjordkvalitet forbeholdes jordbruksproduksjon. Selv om arealet er lite, utgjør summen av slike tiltak at et stort antall dekar omdisponeres årlig. Fylkesmannen kan etter dette ikke se at fordelene ved at det gis dispensasjon veier opp for ulempene for jordbruksinteressene og jordvernet. Kommunens dispensasjonsvedtak påklages herved, og vi ber om å bli holdt orientert om kommunens videre behandling av saken.» Vurdering Det er ikke noe som tyder på at omdisponeringen vil påvirke viktige interesser registrert i Naturbasen, Artsdatabanken, MIS-registreringer og andre tilgjengelige opplysninger. Kunnskapsgrunnlaget anses dermed å være tilstrekkelig i denne saken. Jordlovens formålsparagraf legger til rette for at landbrukets arealressurser blir brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i jordbruket. Dyrka jord må

4 ikke brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. I særlige tilfeller kan det gis dispensasjon dersom jordbruksinteressene etter en samlet vurdering bør vike. Forbudet mot omdisponering legger opp til et strengt jordvern. Med landets begrensede areal for matproduksjon er det viktig med et sterkt jordvern og en politikk som utnytter jordbruksarealet. I hele det bynære området er det stor etterspørsel etter mindre landbrukseiendommer til blant annet hestehold som hobby, men også som næring. Hestehold anses som vanlig jordbruksdrift, selv om dette ikke innebærer matproduksjon. Hestehold ivaretar i utgangspunktet driveplikten etter jordloven ut i fra rimelig samsvar mellom forgrunnlag og forbehov. I utgangspunktet anses det attraktivt å anlegge ridebane, tennisbane og golfbane mv på dyrka og dyrkbar mark på de fleste landbrukseiendommer til fritidssyssel og hobby. Dette vil imidlertid legge beslag på fulldyrka jord, som er underlagt et strengt jordvern etter nasjonale retningslinjer og som i utgangspunktet skal nyttes til økt matproduksjon. Her må det skilles klart mellom tiltak knyttet til næringsvirksomhet og tiltak knyttet til privat formål som fritidssyssel og hobby. Det omsøkte arealet tilhører de aller beste jordbruksarealer i området, hvor det også er stor interesse for leiejord. Ridebanen ønskes anlagt til privat bruk og ikke som næring. Dersom ridebanen hadde vært nødvendig i næringssammenheng, hadde saken stått i et noe annet lys med tanke på om tiltaket hører inne under departementets veileder «Plan og bygningsloven og Landbruk-Pluss». Uansett ville det vært aktuelt å stille krav om tilbakeføring til jordbruksproduksjon når ridebanen ikke lenger er en del av næring. Av søkers klage fremkom ingen nye opplysninger som tilsa at klagen skulle tas til følge. Ridebane til privat bruk anses ikke som samfunnsinteresse av betydning. Selv om hestehold anses som jordbruksdrift, omfatter ikke dette omdisponering av god dyrka jord til ridebane til hobby og fritidssyssel. Det er riktig at hestekjøring langs offentlig vei kan skape farlige trafikksituasjoner. Hestehold som hobby på mindre landbrukseiendommer i sentrale strøk har økt kraftig, og derfor synes det å være behov for langt mer samordning mellom hesteholdere for å gjøre denne problematikken enklere. Dette kan være aktuelt innspill for nærmere vurdering ved forestående revidering av kommuneplanen. Etablering av ridebaner på gode jordbruksarealer fører til redusert matproduksjon, mens det er et nasjonalt mål at denne skal økes. Driveplikten etter jordloven setter ingen hindringer for at søker kan leie bort det omsøkte arealet og alt jordbruksareal på eiendommen til jordbruksformål. Det er stor interesse for leiejord i området. Tiltaket er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel, og dispensasjon berører god jord som er meget velegnet til matproduksjon. Etablering av ridebane på god fulldyrka jord uten sammenheng med næringsvirksomhet er ikke forsvarlig etter jordloven 9. Selv om tiltaket isolert sett ikke legger beslag på et stort areal, vil en tillatelse i dette tilfellet danne presedens for lignende saker, slik det også uttales i høringsuttalelsen fra fylkesmannen. Det kan ikke gis dispensasjon for vedtatte planer og bestemmelser dersom hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynet til formålsparagrafen i plan- og bygningsloven, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi en dispensasjon etter en samlet vurdering være klart større enn ulempene. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt. Fylkesmannen kan i sin klage ikke se at fordelene ved at det gis dispensasjon veier opp for ulempene for jordbruksinteressene og jordvernet. Rådmannen finner at omdisponering og dispensasjon vil være i strid med formålet med plan- og bygningsloven og bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Ved en dispensasjon blir planen

5 vesentlig tilsidesatt, da søknaden er i strid med de hensyn som ligger bak planen. Rådmannen tilrår at fylkesmannens klage tas til følge og at det ikke gis dispensasjon for etablering av ridebane på fulldyrka jord