Folkevalgtopplæring. Lampeland mars 2012 Anna Arneberg Fagansvarlig jordbruk

Transkript

1 Folkevalgtopplæring Lampeland mars 2012 Anna Arneberg Fagansvarlig jordbruk

2 Jordvern Fradelingssaker- jordloven ( 9 omdisponering og 12 fradeling ) Konsesjonssaker- konsesjonsloven Bo- og driveplikt- konsesjonsloven Strategi for kårboliger Tilskuddsordninger i landbruket

3 Jordvern- hvorfor? Stort behov for matproduksjon Bare 1/3 av dyrka jorda vår er egnet til matproduksjon Ta vare på dyrka jord der den ligger, det har tatt år for at den skal utvikle seg til den kvaliteten den har Sigdal, Bjørndalsroa i dag Har man først bygget ned får man den aldri igjen

4 Jordvern- kommunens ansvar statlig oppfølging St. mld Velkommen til bords : opprettholde matproduksjonen og øke den 20 % innen 2030 Nasjonalt mål har vært å halvere den årlige omdisponeringen av verdifulle jordbruksarealer inne 2010 (dvs årlig omdisp på under 6000 daa). Dette målet videreføres, og jordvernet strammes ytterligere for å nå dette. Nydyrking som alternativ? Det meste som nydyrkes er til grasproduksjon.

5 Hva kan kommunen gjøre? jordvern må være et hovedpremiss langsiktig tenking ta konsekvente grep klare grenser mellom landbruksområder og andre områder alternativ vurderinger konsekvensvurderinger, for eksempel for det resterende landbruke skal svært gode grunner til omdisponering Kommuneplanen som verktøy Plan er regelen dispensasjon unntaket

6 Fradelingssakerjordloven 9 omdisponering Dyrka jord må ikke brukest til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikke disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. 12 deling Eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk/skogbruk kan ikke deles uten samtykke fra departementet.

7 Ved oppdeling av landbrukseiendom, der eier ønsker å beholde bygninger + tun; Vilkår om at både jord, skog og utmark selges som tilleggsareal til nærliggende bruksenheter som er i drift. Avhengig av forholdene i den konkrete saken: gårdens våningshus kan fradeles sammen med en naturlig avgrenset tomt, samtidig som resten av arealene selges som tilleggsjord. Hvis det kan styrke bosettingen kan kommunen vurdere å la selgeren beholde et noe større areal enn det som er vanlig for en boligtomt.

8 I områder hvor man ønsker å styrke bosetting: legge ut LNFR-områder med mulighet for spredt boligbebyggelse, og gi tillatelse til fradelig av enkelttomter etter jordlovens delingsbestemmelse. Slik fradeling kan bare skje på arealer som har liten betydning for landbruksdriften, og boligbebyggelsen må ikke vanskeliggjøre eksisterende landbruksdrift. Bosettingshensynet kan på en annen side også tale for å opprettholde en streng praktisering av delingsforbudet

9 Fradeling- slakting av bruk Alt eller ingenting. Dele fra alt, beholde et litt stort tun m hus.

10 Samme eiendom- teig med tun

11 12, vilkår for deling: Det kan (ikke skal) gis samtykke til deling dersom store samfunnsinteresser taler for det eller deling er forsvarlig ut i fra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi. Det skal samtidig tas hensyn til følgende: Godkjente planer etter plan- og bygningsloven Drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området Kulturlandskapet Det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi Om arealet kan tilbakeføres til jordbruksproduksjon

12 Søkt om fradeling til bolig kårbolig, ca 4,5 daa

13

14

15 Fradeling og kårbolig Strategi for kårbolig, Modum: Vedtak fra hovedutvalg for landbruk- og natur i Historien bak dette i Modum: tidligere svært restriktive holdninger til spredt boligbygging. Eneste muligheten for å bygge spredt var ved oppsetting av kårbolig. Men slik er det ikke lenger. Litt oppdatert info rundt dette i brev fra Lars Peder Brekk, da han var landbruksminister.

16 Brev fra Lars Peder Brekk juni 2010: Praktisering av delingsbestemmelsen etter 12 i jordloven. Etter en fradeling av jord, skog og utmarksarealer må ikke resteiendommen være så stor at den framstår som en urasjonell driftsenhet knyttet til landbruk. Bosettingshensynet sentralt Drifts- og miljømessige ulemper for resteiendommen og landbruket i området også sentralt i vurderingen

17 Ikke fradele kårboliger dersom denne er nødvendig av hensyn til driften av eiendommen Behov for kårbolig betraktelig mindre enn tidligere Ikke fradele kårboliger i tunområdet Dersom kårboligen grenser til dyrka jord må det vurderes konkret om en slik fradeling vil medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket, og om disse er av en slik karakter at deling må nektes.

18 Samtykke til omdisponering av jord til oppføring av kårbolig fortsatt bare skal gis dersom det ikke er tvil om at en kårbolig er nødvendig av hensyn til driften av eiendommmen. Vurderingskriterier for nyetablering og fradeling av kårbolig i Modum, sak 06/1845: - Hensynet til drifta i vurderinga ved oppsetting av ny/fradeling av eksisterende kårbolig - Plassering av kårboligen ved nybygg - Kårboligens plassering ved fradeling - Forvaltningen av regelverket

19 Bo- og driveplikt Tre ulike typer boplikt Lovbestemt boplikt- for den som overtar en landbrukseiendom over en viss størrelse og med bolighus fra nær familie, eller som har odelsrett til eiendommen Boplikt som et vilkår for å få konsesjon- for den som kjøper en konsesjonspliktig eiendom på det åpne markedet. Personen må søke om konsesjon, og kommunen bestemmer om det skal være personlig el upersonlig boplikt. Hvis boplikten er upersonlig kan du leie ut eiendommen. Boplikt i kommuner med nedsatt konsesjonsgrense ( nullgrense / nullkonsesjon )- ikke aktuelt i Modum. Eks: Gol, Kragerø, Krødsherad Evt fritak fra boplikt- må søke om konsesjon. Praksis i Modum: dersom foreldre har borett på eiendommen og det kun er ett våningshus er det greit å utsette boplikta

20 Signaler fra stortingsmeldinga Velkommen til bords Kap 10 Eiendoms- og bosettingspolitikk Fremme proposisjon om ny jordskiftelov Innskrenke odelskretsen Oppheve reglene om odelsfrigjøring av landbrukseiendom Endre praksis ifm deling av landbrukseiendom Sikre bedre kunnskap om eier- og bruksforhold

21 Dersom det blir enklere å dele fra, kan det føre til at flere ønsker å selge tilleggsjord og skog i aktive områder der det er vanskelig å få kjøpt eller leid slike arealer i dag. Etter en fradeling av jord, skog og utmarksarealer må ikke resteiendommen være så stor at den fremstår som en urasjonell driftsenhet knyttet til landbruk. Ikke meninga at man skal lage mini-småbruk Regjeringa mener det bør gjøres enklere å kunne beholde eller dele fra romslige tomter eller bolighus som ikke ligger i tunet. Slik fradeling skal være i tråd med jordvernhensyn og målene for landbruks- og matpolitikken.

22 Konsesjonsloven Konsesjonsbehandling ved kjøp av Bebygd eiendom over 100 dekar, der mer enn 25 dekar av arealet er fulldyrka/overflatedyrka Ubebygd landbrukseiendom ingen nedre arealgrense Krav om at erverver ikke foretar bruksendring

23

24 Konsesjonsbehandling Etter 9 i konsesjonsloven skal følgende forhold vektlegges: om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling om erverves formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning om erververen anses skikket til å drive eiendommen om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.

25 Konsesjonsbehandling Prisvurdering viktig.priskontrollen skal sikre at prisen på landbrukseiendom ikke er høyere enn at den gir mulighet for en brukbar økonomi også for de som skal overta eiendom.. Avkastningsverdi på jord, skog, utmark (kap. 4%) Nedskreven gjenanskaffelsesverdi på bygninger Boverdi, øvre grense på kr ,- Er prisen for høy kan konsesjon avslås

26 Konsesjonsbehandling Må fysisk sette krav om bo- og driveplikt Kjøper tilflytter eiendommen innen ett år fra hjemmelsoverdragelse. Kjøper plikter å bo på eiendommen sammenhengende i minst fem år og drive den så lenge han/hun eier den. Boplikta er personlig Driveplikta kan oppfylles ved langsiktig bortleie Brudd på vilkår kan føre til tvangssalg

27 Tilskuddsordninger i landbruket SMIL spesielle miljøtiltak i landbruket RMP regionalt miljøprogram NMSK nærings- og milijøtilskudd i skogbr. PT produksjonstilskudd: Aug mill kr, 220 søkere (husdyr + korn/grovfôr arealer) Jan mill kr, 86 søkere (bare husdyr)

28 Andre ordninger landbrukskontoret forvalter: Avlingsskadeerstatning Skogfond Viltfond Bygdeutviklingsmidler (BU) Med mer!