Fagnotat - Gnr 2 bnr 58 - Bratland - Oversendelse av klage på Etat for landbruks vedtak av , avslag på fradeling.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Kultur, næring, idrett og kirke/etat for landbruk Fagnotat Saksnr.: Emnekode: ESARK-5351 Saksbeh: GELI Til: Byråd for kultur, næring, idrett og kirke Kopi til: Fra: Etat for landbruk Dato: 29. september 2015 Fagnotat - Gnr 2 bnr 58 - Bratland - Oversendelse av klage på Etat for landbruks vedtak av , avslag på fradeling. Hva saken gjelder: Per O. Bratland har i brev datert klaget på Etat for landbruks vedtak av om avslag til fradeling av en parsell fra gnr. 2, bnr 26 for tilføying til gnr. 2, bnr. 58. Saksgang: mottok Etat for Landbruk en søknad fra Per O. Bratland, Bratland Camping AS, om fradeling av en parsell på 872,45 m 2 fra gnr. 2, bnr 26 i Brattlandsveien 46 i Bergen kommune. Parsellen er ikke bebygd, og består i følge kommunens arealressurskart, AR5, av overflatedyrket jord. Som dyrket jord regnes fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite. Søker opplyser at formålet med fradelingen av parsellen er parkeringsplass for bobiler for Bratland Camping, som driver virksomhet på gnr. 2, bnr 58. Arealet er allerede planert og tatt i bruk til parkering, jf. ortofoto fra 2013 og Terrenginngrepet og omdisponeringen av dyrket jord på parsellen ble ikke omsøkt og godkjent etter jordloven før dette arbeidet ble utført. Etat for landbruk avslo med hjemmel i 12 i jordloven fradeling av den omsøkte parsellen fra gnr. 2, bnr 26. Etaten ga heller ikke tillatelse til omdisponering av overflatedyrket jord på den omsøkte parsellen, jf. jordloven 9.Vedtaket ble sendt ut den Se saksnr Nærmere om klagen og Etat for landbruk sin vurdering: Etat for landbruk har vurdert klagen slik (klagepunkt fra søker i kursiv): 1. Klager opplyser at Brattland Camping har eksistert i 60 år som en tilleggsnæring til gnr 2 bnr 58. Campingdrift har nasjonalt hatt sitt utspring fra landbruk, og er nok det fremdeles. For vårt vedkommende har det blitt hovedgeskjeft, og virksomheten lønner 4 heltidsansatte, 1

2 og 5 deltid. Så hvis man er enig i en slik definering av «camping», så skal parsellen benyttes til landbruk. Etat for landbruk kan ikke se at det er noen landbruksdrift på arealene til gnr 2, bnr 58 der Bratland Camping driver. Da kan heller ikke campingvirksomheten være noen tilleggsnæring til landbruk. Kommunens arealressurskart, AR5, viser at det ikke er noe fulldyrket jord, overflatedyrket jord eller innmarksbeite på denne eiendommen. Det er heller ikke produktiv skog av noe slag. Arealene til Bratland Camping er klassifisert som bebygd, åpen grunnlendt fastmark og åpen jorddekt fastmark. I kommuneplanens arealdel, KPA, ligger eiendommen i LNF-område, og campingplassen og den omsøkte parsellen på gnr 2, bnr 26 grenser til det som i temakartet Overordnet Grøntstruktur er markert som «sammenhengende landbruksområder». Etat for landbruk kan ikke se at den omsøkte fradelingen fører til at parsellen kan brukes til landbruk, dersom den tillegges Bratland Camping - som er en eiendom uten dyrket jord jf. gårdskartet. Omsøkt fradeling vil medføre en varig omdisponering av dyrket jord. 2. Parsellen ble på 50-tallet utskilt fra hovedbruket, og det er på en måte en tilbakeføring av arealet. Etat for landbruk kan ikke se at en fradeling på 50-tallet er relevant for jordlovsbehandlingen i dag. Å tilbakeføre et landbruksareal til en eiendom som ikke har jordarealer til å drive landbruk, vil være i strid med jordlovens formål. Forvaltningen av arealressursene skal i følge jordloven 1 være miljøforsvarlig og mellom annet ta hensyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor, og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter. 3. Eier av gnr 2, bnr 26 føler at eiendommen er for stor og at han har nok hage å stelle. Etat for landbruk viser til at det etter jordloven 8 er personlig og varig driveplikt på alt jordbruksareal. Det kan søkes om fritak for driveplikten jf. 8a. Da vil en kunne legge vekt på størrelsen på bruket, avkastningsevnen på arealet og eventuelt legges vekt på søkerens livssituasjon. Etat for landbruk kjenner ikke til at det er søkt om fritak for driveplikten for gnr. 2, bnr 26. Det er etter Etat for landbruk sin vurdering ikke relevant for delingssøknaden at eieren av gnr. 2, bnr 26 føler at eiendommen er for stor. Jordlovens bestemmelser er satt for å ta vare på dyrket og dyrkbar jord for kommende generasjoner. Personlige ønsker og forhold kan ikke tillegges vekt i spørsmål om omdisponering av jordbruksarealer. Dyrket jord må ikke disponeres slik at den blir uegnet til jordbruksproduksjon i fremtiden jf. jordloven Parsellen var som en øy, og hører naturlig inn som en del av Bratland Camping. Bratland Camping har i følge AR5 ikke noe jordbruksareal. Da virker det rart at en parsell med overflatedyrket jord sees på som en naturlig del av campingplassens eiendom. Å flytte grensene mellom areal til landbruksdrift og annen næringsvirksomhet som ikke kan betraktes som stedegen næring, er uheldig. Etat for landbruk mener at bruk av arealer bør avklares gjennom planarbeid, og ikke gjøres ved å gi dispensasjoner fra vedtatte planer. Da kan en redusere faren for fragmentering av jordbrukslandskapene, og sikre at de samlete jordressursene blir forvaltet i et mer langsiktig perspektiv. 5. Bratland Camping har 1 heltidsansatt som ivaretar rydding, pynting og stell av området som ellers ville ha vært overgrodd av kratt og ugress. Vi påstår at området blir best ivaretatt 2

3 av en virksomhet som er en bærekraftig ressurs og en virksomhet som også kommunen trenger. Etat for landbruk kan ikke se at det har noen relevans for søknad om fradeling hvor mange ansatte Bratland Camping har i ryddearbeid på eiendommen. Det søkes her om fradeling av jordbruksareal for tilføying av en parsell til en eiendom uten noe dyrkbart areal. Dette er en lite bærekraftig forvaltning av jordsmonnet, slik Etat for landbruk vurderer det. 6. Campingnæringen har endret karakter over de siste årene, og i dag er bobiler den største enkeltgruppe. Bilene blir større og tyngre, og det er store krav til at underlaget er drenert og fast. Derfor har det vært nødvendig at deler av grunnen må forsterkes med fast masse, men jorden har blitt tatt vare på ved å lage grønne båser. For å kunne huse samme antall enheter som før, har det vært et behov for større areal for å sikre en forsvarlig økonomisk drift av bedriften, som tross alt sysselsetter mange personer. For å sikre trygge arbeidsplasser trenger vi mer areal. Så behovet er absolutt til stede for at vi trenger mer areal. Samtidig er det et skrikende behov for mer campingplassareal i Bergen i hovedsesongen. Etat for landbruk har forståelse for at campingplassen kan trenge større arealer, og at det må planeres og legges på fast masse der store bobiler skal parkere. Men landbruksetaten kan ikke se at dette er noe argument for å ta i bruk jordbruksareal utenfor campingplassen til parkeringsplass, planere terrenget og fjerne jordsmonnet. Dersom arealet deles fra og godkjennes omdisponert, vil dette arealet være tapt for jordbruksproduksjon for all fremtid. Jordloven skal sørge for at jordsmonnet forvaltes i et langsiktig perspektiv. Jordbruk er en arealkrevende næring som må ligge der den dyrkbare jorden ligger. All annen næringsvirksomhet kan ligge nær sagt hvor som helst. Norge har bare 3 % dyrket jord. Det er altså store uproduktive arealer der man kan legge campingplasser og annen næringsvirksomhet. Etat for landbruk kan ikke se at det er samfunnsgagnlig bruk av jordressursene å legge parkeringsplasser på jordbruksarealer. 7. Skulle omstendighetene bli slik at man en gang i fremtiden trenger mer landbruksareal for dyrking, så er hele campingplassen mulig å tilbakeføres til landbruksdrift. Grunnen er vel drenert, og der det er gress, er det velstelt. Der det er fast grunn, er det plant og med litt matjord som finnes på eiendommen, kan hele området tilbakeføres til grøntanlegg. Etat for landbruk vurderer mulighetene til å tilbakeføre arealene på gnr. 2 bnr 58 til jordbruksproduksjon som svært små. Det er her utført vesentlig terrenginngrep som har endret jordsjikt og dyrkingsmuligheter. Noe er nok mulig dersom man klarer å legge på rene masser og kjøre til store mengder matjord av god kvalitet, men vi kjenner ikke til eksempler der planerte og asfalterte arealer har blitt tilbakeført til jordbruksdrift med godt resultat. Å tilbakeføre til grøntanlegg vil være noe annet enn å lage dyrkbare arealer. Skal man produsere mat, må man sikre at tilførte masser ikke er forurenset eller bringer med seg uønskete plantearter eller skadegjørere. 8. Den omsøkte parsellen har ikke dyrkbar mark, men en bløt sigemyr. Den matjorden som var på parsellen er delvis flyttet til å forbedre den gjenværende tomten av gnr. 2 bnr. 26. Arealressurskartet til kommunen, AR5, viser at parsellen er klassifisert som overflatedyrket jord. Dreneringstilstanden kan ha vært dårlig, men dette er mulig å bedre, og er tiltak som hører med til vanlig jordbruksdrift. Vestlandet er velsignet med rikelig nedbør, og de fleste 3

4 jordbruksarealene har behov for dreneringstiltak. Etat for landbruk kan ikke se at flytting av matjord fra parsellen er innenfor en god jordsmonnforvaltning. 9. Resten av jorden er brukt til å lage grønne lommer på eiendommen bnr 58. Etat for landbruk vurderer flytting av jordsmonn til en eiendom uten jordbruksareal til å være heller dårlig jordsmonnforvaltning. 10. Vi mener kulturlandskapet er best ivaretatt ved at det er drift på campingplassen, og at noen steller, holder landskapet ryddig og planter prydbusker og noe bjørk. Alternativet ville vært slik man ser mange andre steder i landet at landskapet blir gjengrodd. Etat for landbruk synes det er positivt at campingplassen holdes ryddig og pen. At det er drift på campingplassen har ellers ikke så mye å gjøre med å holde jordbrukets kulturlandskap vedlike. Jordbrukets kulturlandskap stelles best ved skjøtsel av jordbruksarealene. Dette gjøres best ved vanlig jordbruksdrift, der arealene slås eller beites. Etat for landbruk kan ikke se at campingdrift er en form for skjøtsel som ivaretar kulturlandskapets verdier eller biologisk mangfold. 11. Bygden Bratland hadde opprinnelig 8 gårder i drift. I dag er det kun 1 bruk i full drift på Øvre Bratland, og 1 hobbybruk på Nedre Bratland. Ingen av disse grenser til campingplassen. Etat for landbruk skjønner at utviklingen i Bratlandsbygden har fulgt den generelle utviklingen i landbruket på Vestlandet. Gårdsdrift taper i konkurransen om arbeidskraft med næringer som kan betale bedre lønn for arbeidet. Om det er selvstendig drift på gårdene i dag, betyr ikke så mye hvis bare jordbruksarealene ikke går tapt for fremtidig matproduksjon. I Bergen kommune er i dag det vel 111 som søker produksjonstilskudd en nedgang på vel 300 på 25 år. En oppstillingsplass for bobiler vil kunne medføre støy, forurensing og miljøulemper for landbruket i området. En fradeling som omsøkt vil redusere mulighetene til å ta opp igjen jordbruksdriften på resteiendommen, som får halvert jordbruksarealet sitt dersom campingplassen får overført parsellen. 12. Området som i dag er Bratland Camping var opprinnelig mest et myrområde som er omskapt over 60 år til en bedre og mer dyrkbar parsell. Hadde det ikke vært for campingdriften, så ville nok arealet vært lite egnet til gårdsdrift. Etat for landbruk kan ikke se at det er mulig å drive gårdsdrift på arealene til Bratland Camping etter som det ikke finnes arealressurser til jordbruksdrift på eiendommen - jf. arealressurskartet AR5. Eiendommen har nok endret seg på 60 år, men den har også endret karakter på en slik måte at den etter Etat for landbruks vurdering er uegnet til gårdsdrift. Det finnes ikke registrert dyrket eller dyrkbar jord på eiendommen. 13. Det som er nevnt i pkt. 1.4 i avslaget er til stede. Omdisponeringen vil gi økt sysselsetting og næringsutvikling. Samtidig har Bergen et behov for mer areal til camping for å ta veksten innen næringen. Under pkt. 1.4 i saksutredningen i saksnr står følgende: «Tiltak der samfunnsinteresser taler for en omdisponering, kan være offentlige eller private, men må tilgodese allmenheten og ta sikte på økt sysselsetting og næringsutvikling. Inn i begrepet 4

5 «samfunnsgagnlig» går også hensynet til bosetning. Det er etter Etat for landbruks vurdering ikke sterke samfunnsinteresser som taler for en omdisponering av parsellen til parkeringsplass, for en virksomhet som ikke er ledd i stedbunden næring.» Etat for landbruk understreker at bruk av arealene i kommunen bør avklares gjennom planarbeid og ikke ved å innvilge dispensasjoner. Kommuneplanens arealdel rulleres i disse dager, og vil bli vedtatt i løpet av Det er her mulighet til å komme med innspill om bruk av arealer til campingplasser eller annet næringsareal. En fradeling og omdisponering som omsøkt, vil ikke øke sysselsettingen i jordbruket, eller gi noen næringsutvikling i landbruket. Bosetningshensyn er ikke relevant i en kommune som Bergen, der det er stort press på arealer til boliger og næring. 14. Punkt 2. Jordloven. Vi mener arealet er best ivaretatt av en aktiv drift av parsellen. Delingen fører til en driftsmessig god løsning. Delingen vil ikke ha drifts- eller miljøulemper for landbruket i området (det er nesten ikke mer drift igjen, ref. punkt 11). Jordlovens formål er å forvalte matproduserende jordressurser for fremtidig matproduksjon. Etat for landbruk kan ikke se at omdisponering til parkeringsplass for bobiler er en god ivaretakelse av overflatedyrket jord. Delingen fører ikke til en driftsmessig god løsning for landbruksinteressene. Landbrukseiendommen gnr. 2, bnr 26, får halvert sitt dyrkete areal, og parsellen vil legges inn under en eiendom som ikke driver landbruk nå eller har sannsynliggjort at det er mulig å drive landbruk i fremtiden. Om det er drift eller ei på gårdene i nærheten i dag, er etter Etat for landbruks mening ikke relevant for den langsiktige forvaltningen av jordressursene. Så lenge dyrket jord ikke bygges ned, kan de tas i bruk igjen til matproduksjon. Blir jordsmonnet fjernet, og arealene planert og asfaltert, er de ødelagt for matproduksjon i fremtiden. 15. Campingplassen eksisterte før LNF ble et begrep, og det bør telle til vår fordel. Etat for landbruk kan ikke se at det har noen relevans for saken at campingplassen har eksistert i 60 år. Saken dreier seg om å dele fra og omdisponere overflatedyrket jord fra naboeiendommen. Hvor lenge LNF-begrepet har eksistert, er irrelevant. Etat for landbruk kan vanskelig se at omsøkt fradeling og omdisponering bør godkjennes fordi LNF- begrepet kom etter at campingplassen ble etablert. 16. Siden både selger og kjøper mener at parsellen er best ivaretatt ved at den innlemmes i bnr. 58, ber vi Etat for landbruk revurdere sin avgjørelse. Etat for landbruk har vurdert klagen og kan ikke se at det har fremkommet nye momenter som taler for at vi kan godkjenne fradeling etter jordloven 12 og omdisponering etter jordloven 9. Vi viser til saksutredning som ble gitt i dokument 3 i saken, og fastholder vårt tidligere vedtak. Klagen i sin helhet er vedlagt, samt de dokumenter som er relevant for behandlingen av klagesaken. 5

6 Anbefalt forslag fra Etat for landbruk: Bergen kommune opprettholder avslaget, datert Klagen datert tas ikke til følge. Saken oversendes til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Gerd Lithun - saksbehandler Helene Dahl - etatsleder Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 6