Søknad om oppføring av stall og garasje - gnr 91 bnr 9 og 10 - Grina i Rælingen kommune

Transkript

1 RÆLINGEN KOMMUNE Landbrukskontoret - Regionkontor Landbruk Saksbehandler: Ida Marie Gjersem Styre, Råd Saksnr. Møtedato LN 14/22 LANDBRUKSNEMNDA 2014/ Søknad om oppføring av stall og garasje - gnr 91 bnr 9 og 10 - Grina i Rælingen kommune FORSLAG TIL VEDTAK Det vises til saksutredning og dokumenter i saken. Med hjemmel i 9 i jordloven av 1995 avslår Rælingen kommune søknad om tillatelse til omdisponering for bygging av stall som vist på kart datert , på eiendommen Grina, gnr 91 bnr 9 og 10 i Rælingen kommune. En stall med 12 stallplasser er for stort sett opp mot gårdens ressursgrunnlag, og tiltaket betraktes som ridesenter hvor samfunnsinteressene ikke er større enn interessene for jordressursene. Tiltaket vil medføre en ulempe for landbruket i området. Rådmannen i Rælingen, Etter fullmakt: Knut Samseth Sekretær i landbruksnemnda

2 VEDLEGG: 1. Søknad om tillatelse til tiltak, datert Teknisk grunnkart, datert Teknisk grunnkart, datert Fasader, plan og snitt for stall, datert Fasader, plan og snitt for garasje, datert Notat fra møte med landbrukskontoret, datert SAKEN GJELDER Espen Wolla og Turi Wethal, eiere av eiendommen Grina, gnr 91 bnr 9 og 10, ønsker å oppføre stall samt en garasje på eiendommen. Areal som medgår til selve stallbygningen er ca 0,3 daa dyrka mark. I praksis vil det medgå 1 daa dyrka mark, medregnet påregnelig areal som må opparbeides rundt stall og areal som bli liggende mellom stall og øvrige bygninger på tunet. Det er ikke søkt om omdisponering for ridebaner eller luftegårder. Situasjonskart fra søknaden med inntegnet stall og garasje er gjengitt i kart 1 under. Låve/stall Garasje Kart 1: Utsnitt fra situasjonskart datert , vedlagt søknad. Grina, omsøkt stall Kart 2: Oversiktskart

3 Gården er totalt på 20,5 daa hvorav 6,1 daa er fulldyrka, 6,2 daa er areal under oppfylling til jordbruksformål, 1,7 daa er innmarksbeite, 2,6 daa er skog og 3,8 daa er anna areal. Tiltakshaverne overtok eiendommen i januar 2013, og har i tidligere søknad om rideanlegg beskrevet planer om å utvikle eiendommen videre som småbruk med hestehold, utleie av stallplasser og kursvirksomhet knyttet til hest og hund. Omsøkt stallanlegg skal ha stall/låve med stallplass til 12 hester, samt høytørke og lagring av fôr. Låven vil også bli brukt som kursrom til undervisning. Søknaden omfatter ikke luftegårder eller ridebane. Tidligere vedtak i saken Det ble i 2008 søkt om og gitt tillatelse til omdisponering av areal for bygging av rideanlegg med stall og ridebane/treningsbane på eiendommen, situasjonskart fra søknaden er gjengitt under som kart 3. Søknaden fra 2008 gjaldt en stall med 6 stallplasser med en ridebane. Selve stallen med 6 stallplasser ble den gang vurdert å falle innenfor landbruksbegrepet, og var derfor ikke gjenstand for en egen jordlovsbehandling. Ridebanen/treningsbanen ble vurdert å være utenfor landbruksbegrepet, og ble behandlet etter jordloven. Det var en forutsetning for tillatelsen som ble gitt i 2008, at et av husene på gården skulle rives, slik at stallen ble trukket inn mot tunet. Kart 3: Situasjonskart fra søknad i 2008, plassering av rideanlegg med stall og ridebane. Det ble i 2013 søkt om og gitt avslag på omdisponering av 4 daa til bygging av rideanlegg med stall for 12 hester, ridebane og 12 luftegårder på eiendommen. Rideanlegget ble vurdert å være av et slikt omfang at tiltaket falt utenfor landbruksbegrepet, og krevde behandling etter jordlova. VIKTIGE HENSYN I SAKEN Området eiendommen ligger i, er LNF-område, iht. kommuneplanen Kommuneplanens bestemmelser setter restriksjoner mot bygging innenfor kommunens landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder). Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som har direkte tilknytning til landbruk/stedbunden næring. Saksbehandling Veileder T-1443, Plan- og bygningsloven og landbruk pluss, avklarer om saken skal behandles innunder landbruksbegrepet. Det omtaler hvilke tiltak som faller innunder stedbunden næring og ikke. Dersom tiltaket er knyttet til produksjonen på gården eller det er

4 basert på og tilpasset gårdens eget ressursgrunnlag, inngår det i LNF-kategorien. Veilederen skiller også mellom store og små tiltak. For hestesenter og rideanlegg vil oppstalling av hest, mindre ridehall og rideanlegg, hvis de er tilpasset brukets størrelse og drift, inngå i landbruksbegrepet. Stallbygning med 12 stallplasser er av samme omfang som i søknaden fra Tiltaket er av et slikt omfang sett opp mot brukets størrelse, med fôrgrunnlag og beiteareal, at det ikke inngår i landbruksbegrepet. Tiltaket anses som sportsanlegg og krever behandling og tillatelse for omdisponering etter jordlova. Garasjen er omsøkt inne på tunet på areal klassifisert som bebygd. Arealet regnes ikke som dyrka eller dyrkbart, og tiltaket krever ikke behandling eller tillatelse for omdisponering etter jordlova. Saken vil også måtte behandles etter plan- og bygningsloven. Kommunen har vedtaksmyndighet i saken, jf. Landbruksdepartementets delegasjonsbestemmelser gitt i Rundskriv M-6/2003. Jordloven I Jordlovas 1 heter det Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket.[ ] Ein samfunngagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltninga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. I 9, som omhandler omdisponering, er det et generelt forbud mot å nytte dyrka jord til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må heller ikke disponeres slik at den blir uegnet til jordbruksproduksjon i fremtiden. Det kan i særlige tilfeller gis dispensasjon dersom en etter en samlet vurdering finner at jordbruksinteressene bør vike. En skal da ta hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og samfunnsgagnet omdisponeringen vil gi. Det skal og tas hensyn til om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. Det kan legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet med jordlova. Naturmangfoldsloven Prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, denne vurderingen skal fremgå av beslutningen VURDERING Jordvernet kan i særlige tilfeller vike selv om det skal sikre matproduksjon for fremtidige generasjoner. Dispensasjon kan gis etter en samlet vurdering av forholdene. Godkjente planer Tiltaket ligger i kommuneplanens LNF-område. Dette betyr at det skal utøves restriktiv praksis ved behandling av søknader om dispensasjon for anleggstiltak. I kommuneplanen heter det at det er forbud mot tiltak som ikke er knyttet til stedbunden næring. Søknaden om stallbygning med 12 stallplasser for et bruk med så pass begrensede arealressurser, kan ikke betraktes å falle innenfor landbruksbegrepet og stedbunden næring.

5 En stall med 12 stallplasser er av en slik størrelse at det også er nærliggende å vurdere om tiltaket kan utløse krav til reguleringsplan. Kulturlandskapet Stallen er plassert i firkant utforming mellom nabo i øst og vei i nord. Stallbygning er tenkt i stående kledning. Mønevinkelen kan aksepteres. Stallen bør trekkes nærmere eksisterende bolighus på tunet for å utnytte arealet bedre og minske tunets utvidelse ut på dyrka mark. Biologisk mangfold Tiltaket gjelder dyrka areal i tilknytning til gårdstun. Ved søk i Naturbasen fra DN er det ikke registrert biologiske kvaliteter på eller i tilknytning til arealet. Det er registrert trekkvei for elg ca 60 meter øst for tiltaket og trekkvei for rådyr ca meter sørvest for tiltaket. Prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet 8 Kunnskapsgrunnlaget: Tilgjengelig materiale er Naturbase, Artsdatabanken. 9 Føre-var-prinsippet: Kommunen anser den kjente kunnskapen som god nok. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning: Tiltaket berører dyrka mark, og vil ikke belaste omkringliggende økosystem i en slik grad at det bør endres i forhold til søknad. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Det er ikke kjent at tiltaket gir miljøforringelse som medfører kostnader som må bæres av tiltakshaver. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Dette prinsippet er knytta til valg av teknikk, driftsmetode og lokalisering for å unngå eller begrense skadene på naturmangfoldet. Omsøkt tiltak vil ikke ha negativ påvirkning på naturmangfoldet. Samfunnsgagnet Tiltaket gir mulighet til arbeidsplass ved stedet. Stallbygning og kurslokalet i andre etasje i stallen gir grunnlag for landbruksrelatert næringsutvikling på gårdstunet. Samfunnsgagnet er ikke av en slik størrelse at det overgår jordsmonnets verdi for fremtidige generasjoner. Drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området Landbrukseiendommen Grina har begrenset med arealressurser tilgjengelig for ridning innenfor egen eiendom. Med planlagte 12 stallplasser vil det oppstå behov for å benytte omkringliggende skog- og jordbruksområder til ridning. Dette vil medføre en ulempe for landbruket i området dersom det blir ridning over dyrka mark til skade for kulturvekster, eller i skog hvor ridning kan medføre skader på trær og rotsystem. Det har nylig vært betydelig konflikt mellom grunneiere av skog og de som utøver hesteidretten i kommunen. Muligheten for jordbruksproduksjon i framtiden Stall/låve er en permanent bygning, og arealene som berøres går ut av drift. I tillegg vil etablering av rideanlegget medføre økt trafikk og større behov for areal til parkering, det går ikke klart fram av plantegningen hvorvidt det er avsatt nok areal til dette.

6 Arealer til luftegårder er ikke omtalt i gjeldende søknad. Ved å trekke stallbygning nærmere eksisterende bygninger, kan det bli rom for luftegårder i nordvestre del av eiendommen uten at dette må etableres på dyrka mark. Andre forhold I etterkant av avslaget på søknad i 2013 ble det avholdt et møte mellom søker og landbrukskontoret. Bakgrunnen for møtet var at grunneiere ønsket å komme fram til en løsning for utnyttelse av eiendommen til hestedrift/hestesenter. Under møtet, og i referat fra møtet, viste landbrukskontoret til at ramme for tiltaket kan være omfanget av tidligere godkjent søknad fra Tiltaket som er akseptert i 2008 var en stall med 6 stallplasser. En forutsetningen for denne tillatelsen var at det ene bolighuset på eiendommen skulle rives, slik at stallen kunne trekkes inn mot tunet. Alternative løsninger er ikke presentert i gjeldende søknad. Konklusjon Kommunen er positiv til utvikling av gården med hensyn til ridevirksomhet, men omfanget av søknaden med stall for 12 hester er for omfattende. Dersom tiltaket skal aksepteres må det reduseres i omfang, tilsvarende signaler som ble gitt i avslag på forrige søknad i 2013 og signaler gitt i ettertid i møte med landbrukskontoret. Ramme for tiltaket kan være omfanget av tidligere godkjent søknad fra 2008; det vil si en stall med 6 stallplasser, hvor det ene bolighuset rives slik at stallen kan trekkes inn mot tunet.