Saksfremlegg. Saksnr.: 12/690-2 Arkiv: V70 &13 Sakbeh.: Tor Håvard Sund Sakstittel: KLAGE DS SKG 31/11 - FRADELING GNR.34 BNR.

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 12/690-2 Arkiv: V70 &13 Sakbeh.: Tor Håvard Sund Sakstittel: KLAGE DS SKG 31/11 - FRADELING GNR.34 BNR.28 HOLMEN SØR Planlagt behandling: Hovedutvalg for Næring,drift og miljø Innstilling: Alternativ 1. Klagen tas ikke til følge Søknad om omdisponering av 4,1 daa under gnr 38 bnr 24 fra skog til bolig/turisme i produktive skogarealer på Jordfallet tilrås ikke jfr skogbrukslovens 1 og jordlovens 9 som omsøkt. Begrunnelse: Omsøkte område består av produktiv barskog og skal forbeholdes nåværende og framtidig landbruksproduksjon Skogarealene i Alta er sterkt redusert de siste 20 år. Det er avsatt arealer i kommuneplanen til å drive turisme, hundehold og bolig på Stengelsen. Disse arealene må tas i bruk først før man tillater tilsvarende aktivitet i spredte boligområder. Alternativ 2 Klagen tas delvis til følge Søknad om omdisponering av 4,1 daa under gnr 38 bnr 24 tilrås delvis. Det foreslås å redusere omsøkte areal til 1,5 daa til bolig/turisme. I tillegg anbefales det en bruksrett begrenset inntil 10 år på 2,3 daa. Bruksretten kan forlenges ved søknad. Dette jfr skogbrukslovens 1 og jordlovens 9 (se kart). Vilkår: For å ta hensyn til ytterligere tap av skogarealer så skal arealet på Nordsiden av Raipasvegen tas ut av arealplanen og tilbakeføres som LNF areal. På arealet med bruksrett er det ikke tillatt med faste installasjoner, hogst i dette området skal være i samråd med skogbrukssjefen. Begrunnelse: Arealet på Nordsiden av Raipasvegen innehar områdets beste skogkvaliteter. Området består av produktiv barskog og skal forbeholdes nåværende og framtidig landbruksproduksjon Skogarealene i Alta er sterkt redusert de siste 20 år. Bruksrett gir i utgangspunktet ikke tapte arealer dersom driften en gang opphører og kan tilbakeføres landbruket.

2 Saksopplysninger: Vedlegg: 1. GLØD Klage på delegert vedtak DS SKG 31/11 Datert Skogbrukssjefen Delegert vedtak 31/11 datert GLØD - Søknad om fradeling under gnr 34 bnr 28 på 4,1 daa Holmen sør datert Bakgrunn: I nylig vedtatt kommuneplan er omsøkte område avsatt til LNF formål med bestemmelser om spredt bebyggelse, fradelinger i slike arealer skal behandles etter landbrukets særlover. Høring/merknader: Skogbrukssjefen besvarte søkers søknad med forslag til utsettelse av en høring på søknad om fradeling på Holmen. Begrunnelsen til utsettelse var bla fordi man vektlegger arealer til hundetomter i ny arealplan, samt å ikke stimulere til økt trafikk på Holmen. Saken ble av planmyndighetene utsatt til ny arealdel i kommuneplanen var ferdig. Siden arealet endret status i ny arealplan skal den vurderes på ny og behandles etter jordlov skogbrukslov. Saken ble behandlet den med avslag etter jordlovens 9 og skogbrukslovens 1. Begrunnelse: 1. Omsøkte område består av produktiv barskog og skal forbeholdes nåværende og framtidig landbruksproduksjon 2. Skogarealene i Alta er sterkt redusert de siste 20 år. 3. Det er avsatt arealer i kommuneplanen til å drive turisme, hundehold og bolig på Stengelsen. Disse arealene må tas i bruk først før man tillater tilsvarende aktivitet i spredte boligområder. Søker har påklaget saken innen fristen og har kommentert avslaget. Saksopplysninger: Søker Trygve Nygård driver reiselivsbedriften GLØD som baserer seg på friluftsbasert reiseliv. Hittil har driften vært drevet fra søkerens bopel og fra Alta kommune`s Klekkeriet. Søkeren har behov for stort areal til bla hundegård, bolig, driftsbygning, grue m/sitteplasser osv. Søker opplyser/orienterer om at han ikke har ambisjoner om en hundekennel med flere hunder da han har samarbeid med flere av Altas kjente hundekjørere som Roger Dahl, Harald Tunheim, Ole Sigleif Johansen, Arne Karsltrøm og flere Søker orienterer om at han vil ha 8 10 guider på deltid. På bakgrunn av dette utrykkes det at han har behov for et område som ligger usjenert til, men samtidig nært nok sentrum og har søkt om et område på 4,1 daa på Holmen sør. Omsøkte område er ikke bebygd, det består av produktiv furuskog og omgitt av dyrket mark.

3 Søkeren opplyser at en etablering vil medføre økt trafikk, men håper ikke det er et argument som vil stoppe saken. Vurdering/ begrunnelse: Skogbrukslovens 1: Denne lova har til formål å fremme ei berekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen. Vurdering etter jordlovens 9: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Jordlovens 9 ivaretar jordvernet som omfatter både jord-og skogbruksarealer. Tomter til hundeformål og industri: I nylig vedtatt kommuneplan legges det til rette for tomter til hundeformål i et område som i dag også brukes til turistnæringen, dette området er på Stengelsen. Skogbrukssjefen ble informert av planmyndighetene at den vesentligste årsaken til at omsøkte område i kommuneplanen ble tatt ut som boligområde var pga trafikksikkerheten med økt trafikk i et kryss med relativt stor trafikk, krav til gang og sykkelveg, vannavløpsproblematikk og annen infrastruktur. Søker har allerede har fått utslippstillatelse, dette kommenteres av skogbrukssjefen med undring i praksis om at man gir utslippstillatelse til bygninger man ikke har fradeling på. Slike signaler er argumenter senere søkere vil benytte seg av noe som for ettertiden kan skape presedens i lignende saker. Søker påpeker at saksbehandler har plassert denne saken i en bås med alle andre når det gjelder nærhet til sentrum samtidig som den må ligge landlig til osv, noe søker mener ikke er riktig da saken trenger individuell behandling. Kommentar: Det er riktig at skogbrukssjefen har plassert denne saken i samme bås som alle andre søknader som absolutt må ligge landlig til og i nærheten av sentrum og like riktig at han har fått individuell behandling, det er derfor det foreslås at alternativet kan være boligområdet avsatt til hundehold ved Stengelsen. Tap av barskogarealer i Alta Tap av skogarealer uansett formål er tapte langsiktige arealer til skogbruk, kun arealer til viktig infrastruktur i samfunnet kan i utgangspunktet aksepteres, men også her ønsker man å finne gode alternativer. Når det gjelder omdisponering av barskogarealer er skogbrukssjefen konsekvent negativ. Begrunnelsen er at det har vært svært store tap av gode produktive barskogarealer for skognæringa den siste tid. Mye av dette kunne vært unngått/redusert dersom landbrukets alternative arealforslag hadde blitt mer vektlagt under arealplanprosessen. Men dette betyr at de gjenstående skogarealer blir ennå mer verdt, selv de svakeste skogboniteter.

4 Skognæringa er ei markedstyrt og bærekraftig økonomisk næring, dvs den er ikke supsidiert med statlige midler og markedet avgjør prisen. Med en omsetning på 40,3 mrd bidras det kun med 5 promille i statlig støtte (den mest bærekraftige primærnæringa vi har) Skognæringa i Alta er i vekst, gjennom fjernvarme til oppvarming av byens rådhus, helsesenter, storsenter (kjøpesenter) badeland, Aksis m.fl og stort potensiale til å tilknytte flere brukere utnyttes det i dag råstoff fra skogen som man tidligere hadde liten og ingen verdi. I tillegg bygges det framtidige tømmerverdier av god kvalitet som råstoff til lokal skogindustri. Dersom dette skal vedvare MÅ man prioritere og bidra til å holde på de skogarealene som er igjen. I løpet av de siste 20 år har ca daa skogsmark endret status og i løpet av 50 år har ca dekar FURUskogarealer endret status til andre formål enn skogbruk. Formålene har vært industri, boliger, kraftlinjer, veger, hytteområder, grusuttak, jordbruk osv. noe som gir et meget stort press på skogarealene i Alta. Denne negative utviklingen og signaler om verdens nordligste skogbruk er skremmende negativ. Hvis dette fortsetter blir furuskogarealene i Alta kun en ustelt identitet uten noen stolthet og en hån mot våre forgjengeres og dagens skogfunksjonærers innsats for å bygge ressurser for framtiden. Skogen er på mange måter allmennhetens areal. Skogen har mange brukere og brukes av flere til ulike formål som bærplukking, soppsanking, rekreasjon/tur, vilt jakt og næring i tillegg til skogens bindingsevne i klimasammenheng. Dette må vektlegges mer og det er også disse kvalitetene som GLØD selger og tilbyr sine turister. Utvikling - Furuskogarealer i Alta Dekar År Graf: Utvikling av tapte barskogarealer til andre formål.

5 Konklusjon: Det er et flott tiltak GLØD legger opp til og slik de har utviklet seg så absolutt behov for areal til turistbedriften som er i utvikling med guider og hundehold. Men på grunn av tapte store skogarealer, senest i den nye arealplanen vil skogbrukssjefen herved legge fram to alternativer. Det ene er negativt hvor det henvises til tidligere avslag, det andre positivt med tilråing og vilkår om å fjerne andre arealer til industri/bolig. Søker ønsker primært 4,1 daa til bolig, grillhus osv. dette tilsvarer 2/3 deler av en fotballbane. Skogbruksjefen vil imøtekomme klagen delvis ved å anbefale en bruksrett på ti år, byggverk på dette arealet skal kunne rives/være mobile (se kart), deretter tilrås en deling på 1,5 daa til boligformål. Bruksretten kan eventuelt forlenges etter ti år eller avsluttes hvi bedriften ikke lengre driver inne bransjen. Vilkåret for dette er at man fjerner arealet avsatt til bolig og industriformål på nordsiden av Raipasvegen. Dette arealet innehar områdets beste skogkvaliteter slik det ligger til avskjermet under en moreneterasse. Arealet har også en dårlig arrondering i forhold til framtidig industri/boligutvikling i dette området, noe som medfører ennå flere utfordringer innen trafikksikkerheten i området Begge alternativer er etter formålsparagrafene innen landbruket.

6