MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 78/11 11/34 GODKJENNELSE AV PROTOKOLL - FORMANNSKAPET

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Rett etter FUP møtet MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 78/11 11/34 GODKJENNELSE AV PROTOKOLL - FORMANNSKAPET 79/11 11/705 BUDSJETT /11 11/1017 Unntatt offentlig innsyn Ofl 13 INTERESSE FOR KJØP AV THORESTRØA GNR. 7 BNR /11 11/644 SØKNAD OM BIDRAG FRA KOMMUNALT NÆRINGSFOND ALTO BYGG AS 82/11 11/798 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GID 12/21 SØKERE: ANNE MARIE OG KNUT DALEN, ALVDAL 83/11 11/799 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GID 12/51 M.FL. SØKER: ANNE LENE RAABE, ALVDAL 84/11 11/968 DELING AV LANDBRUKSEIENDOM GNR/BNR 9/57 - BRENNA 85/11 11/932 SKJENKEBEVILLING NORDIHAUGEN 86/11 11/525 OFFENTLIG HØRING AV LOKAL FORSKRIFT FOR SPREDT AVLØP 87/11 11/999 Unntatt offentlig innsyn Ofl 13

2 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUNDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK 88/11 11/979 SØKNAD OM STØTTE I FORBINDELSE MED NYTT DIREKTEFLY FRA TROLLHÄTTAN Alvdal, den Svein Borkhus /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes SP V AP Krf Frp tirsdag kl Kommunestyresalen tirsdag kl Kammerset onsdag kl Kommunestyresalen onsdag kl Kammerset onsdag kl Kantina kommunehuset

3 Sak 78/11 Møtebok for Formannskapet Sak 78/11 GODKJENNELSE AV PROTOKOLL - FORMANNSKAPET Arkiv: SRU MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Saksbehandler: Bjørg Normann Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 1/11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Saksopplysninger: Saksvurdering: Innstilling: Møteprotokoll for møtet godkjennes. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 32

4 Sak 79/11 Sak 79/11 BUDSJETT 2012 Møtebok for Formannskapet Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 79/11 Formannskapet / Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Budsjettdokument Budsjett talldel Betalingssatser og gebyrer Andre dokumenter i saken: BUDSJETT VEDR. KOMMUNEPROPOSISJONEN 2012 OG REVIDERT NASJONALBUDSJETT RUNDSKRIV H-3/ KRITERIEDATA TIL INNTEKTSSYSTEMET FOR KOMMUNENE BUDSJETTKONFERANSE - BUDSJETT BUDSJETTKONFERANSE FARTT- HANDLINGSPLAN OG BUDSJETT STORTINGSPROP. 1S ( ) INNTEKTSSYSTEMET FOR KOMMUNAR OG FYLKESKOMMUNAR GRØNT HEFTE SØKNAD OM ØKONOMISK TILSKUDD TIL FRIVILLIGHETSSENTRALEN SKOLESKYSSTAKSTER FOR BUDSJETTNOTAT FRA PRO BUDSJETT DIALOGMØTE - BUDSJETTORIENTERINGER KS KONTINGENT FOR 2012 Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fram første utkast til budsjett 2012 for Alvdal kommune. Vedlagt ligger budsjettdokument (tekstdel), budsjettet ( talldelen) og forslag til betalingssatser og gebyrer. Det varierer noe hvor gjennomarbeidet tallgrunnlaget er for de enkelte enhetene. Budsjettdokumentet vil bli komplimentert og fullført fram mot formannskapets behandling den 1 desember. Budsjettet bygger på regjeringens forslag til statsbudsjett for Ut ifra dette forslaget skal Alvdal kommune motta frie inntekter på kr for budsjettåret De frie inntektene består av skatt og rammetilskudd. Staten har lagt til grunn at Alvdal får samme folketall den som vi hadde pr ( 2.445). Folketallet pr var sunket til og det er dette antall innbyggere rådmannen anser som mest realistisk og som Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 32

5 Sak 79/11 rådmannen legger til grunn ved beregning av skatt og rammetilskudd for Rådmannen kommer da fram til at Alvdal kommune neste år vil motta i skatt og rammetilskudd. Størrelsen på frie inntekter Alvdal kommune de siste 2 årene: Regnskap Prognose Opprinnelig Budsjett budsjett 2011 Skatt Rammetilskudd ) ) Sum frie inntekter ) Statlige tilskudd til drift av barnehager inngår fra og med 2011 i rammetilskuddet. For Alvdal utgjør dette om lag kr 8,6 mill. i 2011 (i 2010-kroner). Det samme gjelder tilskudd til drift av krisesenter. 2) Tilskudd til samhandlingsreformen er nytt fra 2012 og inngår her med kr Tilskudd til samhandlingsreformen er friske midler for 2012, som er tiltenkt å dekke kostnader knyttet til 20 % av somatiske innleggelser for kommunens egne innbyggere, samt det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter fra dag 1. Enhetenes rammer drift Rådmannens forslag til rammer 2012 for enhetene, ble meddelt i rundskriv pr 18 oktober Forslaget var basert på et nivå på skatteinntekter og rammetilskudd med utgangspunkt i et forventet innbyggertall på 2424 innbyggere for Det ble fra rådmannen lagt til grunn en flat reduksjon på 1 % for alle enhetene. Rådmannen vil bemerke at dette ikke er en ideell tilnærming for reduksjon i drift da enhetenes forutsetninger for driftsreduksjon varierer. En slik tilnærming hensyntar heller ikke tilgjengelig måleparametere på driftsnivå, som for eksempel kostratall. Imidlertid var det utfordrende å legge til rette for en bred politisk diskusjon om innretningen av budsjettet grunnet kommunevalget.. Ved inngangen til budsjett 2013, er imidlertid dette en tilnærming som bør etterstrebes. Øvrige forutsetninger rådmannens forslag til budsjettrammer drift var: Renter og avdrag på lånegjeld Det tas høyde for et økt rentenivå på kommunens lånegjeld med flytende rente tilsvarende 0,5% for I tillegg øker kommunens rente- og avdragsutgifter neste år med 1,24 mill. kr på grunn av låneopptak i år på 17,5 mill. kr. Pensjonspremie og premieavvik pensjon Prognosen for kommunens innbetaling til KLP for neste år (2012) tilsier en økt utgift for Alvdal kommune på kr 4,3 mill kroner. 2 mill av denne summen dekkes inn av avsetningen til ubundne fond for Resterende midler, kr 2,3 mill, foreslås dekket inn ved bruk av disposisjonsfond for Dette er følgelig en løsning som reduserer de umiddelbare driftsmessige konsekvensene av økningen i pensjonsutgiftene for kommunen. I den sammenheng foreslår rådmannen at kommunen fra 2013 velger å endre systemet for den budsjett- og regnskapsmessige behandlingen av premieavvik pensjon ved å gå inn på en Side 5 av 32

6 Sak 79/11 ordning med 10 års amortisering. Som en forlengelse av denne løsningen må Alvdal kommune fra og med 2012 begynne å harmonisere driftsnivået i tråd med økte pensjonskostnader i årene som kommer. Derfor er det beregnet en driftsreduksjon på 1 % av brutto utgifter ved beregning av enhetens budsjettrammer. Framgangsmåte for beregning av rammene Rådmannens forslag til rammer tar utgangspunkt i driftsnivå i opprinnelig budsjett Dette korrigeres for forventet og beregnet lønns- og prisvekst 2012, samt økt pensjonspremie for Det beregnes i tillegg en reduksjon i driftsnivå på 1%. Dette beregnes ut ifra enhetenes brutto utgifter (lønn + kjøp av varer og tjenester). Ettersom det her dreier seg om en reduksjon i driftsnivå, bes enhetene om i størst mulig grad å vurdere mulige effektiviseringstiltak der det er mulig. Avsetning til disposisjonsfond I tråd med kommunestyrets vedtatte overordnede styringskort, foreslås det avsatt et udisponert beløp på kr 3,5 mill til disposisjonsfond. Rådmannen presiserer sin tolkning av denne avsetningen dithen at dette er et tiltak som i all hovedsak er ment å gi kommunen en buffer i forhold til uforutsette kostnader, dvs en buffer kommunen pr dags dato ikke har. Dette vil gi enhetene en større grad av forutsigbarhet i driften på sikt. I tillegg foreslås det avsatt kr til klima og energitiltak, jfr. eget vedtak i kommunestyret. Utredning av 3% reduksjon i driftsnivå I forbindelse med kommunestyrets behandling av økonomiplanen , fattet kommunestyret følgende vedtak: «Kommunestyret tar til etterretning at kommunens driftsomfang må reduseres samtidig som kommunen har omfattende investeringsbehov. Rådmannen bes derfor legge fram forslag til reduksjoner i kommunens driftsomfang på 3 % av 2011-budsjett som grunnlag for budsjettbehandlinga for 2012». Ettersom rådmannen i sitt forslag til netto driftsrammer for enhetene allerede har lagt inn en reduksjon i driftsomfang på 1 %, bes det om at enhetene beskriver en ytterligere 2 % reduksjon utover dette. Saksvurdering: I etterkant av at enhetene ble meddelt rådmannens forslag til driftsrammer for 2012, har en del forutsetninger blitt endret. I hovedsak beror dette på meddelte økte budsjetterte utgifter til interkommunalt barnevern og drift av privat barnehage. Dette betyr at i skrivende stund er avsetningen til disposisjonsfond nede på kr I tillegg kommer avsetning til klima og energitiltak på kr Tilbakemeldingene fra enhetene gjengis i vedlagt budsjettdokument. Tilbakemeldingene baseres på hvordan enhetslederne vurderer driften 2012 med de forutsetninger som ble lagt fra rådmannen. I budsjettdokumentet gjengis også enhetsledernes vurderinger knyttet til konsekvensene av en 3% reduksjon i forhold til 2011 nivå. Enhetens vurderinger: Skolene: Alvdal ungdomsskole melder om et driftsbudsjett innenfor meddelt ramme uten dette har de store innvirkninger for enhetens kvalitet og måloppnåelse. Utfordringene er knyttet til voksenopplæring og flyktningetjeneste. Her er enheten blitt utfordret på å tilpasse driften i tråd med hva kommunen mottar i integreringstilskudd. Enhetsleder melder om at det her bør tilføres om lag kroner i økt ramme. Side 6 av 32

7 Sak 79/11 For barneskolene er det mer utfordrende. Dette skyldes i hovedsak utfordringer knyttet til spes.ped tiltak, men også det faktum at lønnskostnadene stiger ved budsjettering m faglært personell. Rådmannen tilrår at det gjøres en felles gjennomgang av spes. ped tiltakene for å se på om ressursene kan utnyttes på en bedre måte, samt at en viss kompensasjon for økte spes. ped tiltak kompenseres. PRO Pro legger fram et budsjett innenfor tildelt ramme. Det meldes om en forholdsvis krevende budsjettprosess, der budsjett til drift og materiell og vikarposter er redusert betydelig. En del interne omposteringer er gjennomført. Opprettelse av dagtilbud finansieres i stor grad med midler fra «sans og samling». Dette er i utgangspunktet ikke ønskelig da dette vil medføre utfordringer i neste budsjettrunde, men kan forsvares med at dette er midler kommunen sannsynligvis ville ha mistet uten denne disponeringen. Det kan også forsvares ut i fra signaler om at slike tiltak vil støttes med økte statlige midler fra neste år, jf samhandlingsreformen. Helse Enhetsleder legger fram et budsjett innenfor tildelt ramme, der det er fortatt reduksjoner spredt over hele budsjettet. Rammen forutsetter god inntjening og ingen uforutsette hendelser med negativ innvirkning på budsjettet. Med tanke på inneværende år, er dette et høyst usikkert budsjett. Det er også redusert noe på kurs og reiseutgifter noe som er i strid med styringskortenes ambisjoner rundt kompetanseheving og kvalitet. Kommunalteknikk Enhetsleder legger fram et budsjett innenfor tildelt ramme. Tilpasninger er gjennomført med noe økte husleieinntekter, samt en forholdsvis beskjeden økning på energi. Det er ikke foretatt økning i vedlikehold i tråd med prisvekst. Innen VAR området er på bakgrunn av økte kostnader grunnet ny investeringer og økt kostnad på renovasjon lagt til grunn følgende endringer: Det er lagt til grunn regulering gebyr for vann opp med 5 % Det er lagt til grunn regulering gebyr for renovasjon opp med 6 % Det er lagt til grunn regulering gebyr septikrenovasjon opp med 4,9 % Innen selvkostområdet avløp, knyttes det store utfordringer til inndekning og balanse. Dette skyldes gjeldende avtale med Synnøve Finden, som ikke sikrer kommunen inndekning for de faktiske kostnader som Findens avløpshåndtering påfører kommunen. Det er allerede påløpt et betydelig underskudd, som regnskapsmessig er saldert ved bruk av disposisjonsfond. Dette er imidlertid gjort med henblikk på at dette skal dekkes inn fra Synnøve Finden. For budsjettåret 2012, kan det ikke budsjetteres med negativt resultat, og teknisk løses dette med en overføring fra disposisjonsfond til bundet fond for avløp. Dette er imidlertid en situasjon som ikke er holdbar på sikt, og det må forsøkes å reforhandle avtalen innen det kommende året. Det gjennomføres nå forvaltningsrevisjon på området. Barnehagene Det er foretatt små reduksjoner i flere driftskontoer, samt en mindre reduksjon i form av lønn styrket tilbud (70520). Dette ser ut til å kunne gjøres uten at det vil bli store endringer i kvaliteten i tilbudet som barnehagen gir. Det brukes samlet kr fra bundne driftsfond som finansierer kjøp av lek- og sysselsettingsmateriell. Dette er engangsmidler som er øremerket formålet. For Øwretun vises til enhetens notat til budsjettjustering , saks.nr 11/838-4, vedr utvidelse av avdelingene Müller og Brenna grunnet stor etterspørsel. Den økte etterspørselen Side 7 av 32

8 Sak 79/11 etter plasser vil sannsynlig gjelde for perioden og fram til høsten samme år. Man så opprinnelig for seg en permanent økning, men i ettertid har man vurdert ordningen til å være midlertidig da høstens 1.klassekull er stort og siste års fødselstall er noe lavere. Det vil med dette trolig være nok kapasitet i barnehagen fra med dagens drift. Kostnad knyttet til en midlertidig driftsutvidelse estimeres til kr Nav Enhetsleder legger fram et budsjett innenfor tildelt ramme. Økte utgifter til sosialhjelp har for inneværende år blitt dekket inn av vakanse i 20 % stilling. Det er nå full (opprinnelig hjemmel) bemanning på kontoret, og enhetsleder har følgelig redusert budsjett sosialhjelp for å tilpasse driften innenfor rammen. Man vet imidlertid at dette er kostnader kommunen i mindre grad styrer, og skal man legge til grunn et realistisk budsjett, bør posten sosialhjelp økes. Landbruk og miljø Enhetsleder legger fram et budsjett innenfor tildelt ramme, med forutsetning om at 15 % fast stillingsandel knyttet til oppgaver i forbindelse med forvaltning av klimaarbeid i Alvdal kommune foreslås dekt av klimafondet. Pr dags dato er ikke dette nødvendig grunnet vakanse, men ved full bemanning vil dette tiltaket aktualiseres. Enhetens oppgaver knyttet til miljøforvaltning har økt betydelig de siste årene, og rådmannen anser det som riktig at dette dekkes opp ved bruk av midler fra klimafond. Skal kommunen lykkes med arbeid innen dette feltet, vil det være uunngåelig at det settes av personalressurs til dette arbeidet. Kultur Enhetsleder legger fram et budsjett innenfor tildelt ramme. Etter at korrigerte lønnsutgifter er lagt inn, er kronebeløpene i driftsbudsjettet for 2011 videreført til budsjettet for 2012, dvs uten å ta høyde for prisstigning. Dette innebærer følgelig en faktisk reduksjon i driftsbudsjettet tilsvarende den faktiske prisstigningen. (3-5%) Dette gir en totalsum som tilsvarer tildelt ramme. Det er kun gjort mindre justeringer på enkeltposter. Tilskudd til frivillige lag og foreninger som er foreslått og vedtatt av kommunestyret to år på rad er denne gangen lagt inn i rådmannens budsjettforslag. Organisasjons- og serviceenheten Med tildelt ramme for 2012 som kompenserer for økte lønnsutgifter og prisstigning vil en med en stram drift kunne videreføre drifta med en reduksjon tilsvarende 1 prosent sett i forhold til å opprettholde tjenestenivået som i Gjennomføring av driftsreduksjon gjøres ved å ta ut effekten av tidligere gjennomførte tiltak innen IKT samt effekt av investering i kompetanse. Videre legges det til grunn mindre forbruk i porto, kurs og fornyelse av inventar. Noen av disse postene opprettholdes med samme beløp, men aktiviteten må likevel ned da en ikke tar hensyn til eventuell prisstigning på varer/tjenester. Reelt vil dette innebære færre kurs etc for de ansatte. Det budsjetteres ikke med bruk av vikar eller ekstrahjelp, da en forutsetter at kortere vakanser på grunn av sykefravær løses uten vikar. Det samme gjelder planlegging av ferie på en slik måte at en unngår behov for ekstrahjelp. Rådmannens oppsummering: Med bakgrunn i enhetenes tilbakemeldinger på tildelt budsjettramme, samt foreslåtte endringstiltak, ber rådmannen formannskapet særlig vurdere følgende forhold: Finansiering av spes. ped tiltak i skolene Nivå og finansiering av flyktningetjenesten Side 8 av 32

9 Sak 79/11 Budsjett sosialhjelp NAV Foreslått endringstiltak vedr økt stilling i hjemmetjenesten etablering av bemannede omsorgsboliger Budsjett enhet Helse Midlertidig driftsutvidelse Øwretun barnehage Nivå på kommunale avgifter Prosjekt sommerjobb - NAV Innstilling: Formannskapet tar administrasjonens framlagte tallgrunnlag for budsjett 2012 til orientering, og gir rådmannen følgende signaler for den videre budsjettprosessen: Side 9 av 32

10 Møtebok for Formannskapet Sak 80/11 INTERESSE FOR KJØP AV THORESTRØA GNR. 7 BNR. 96. Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 11/ Sak 80/11 Unntatt offentlig innsyn Ofl 13 Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 80/11 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 32

11 Sak 81/11 Møtebok for Formannskapet Sak 81/11 SØKNAD OM BIDRAG FRA KOMMUNALT NÆRINGSFOND ALTO BYGG AS Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 11/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 81/11 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Søknad om bidrag fra kommunalt næringsfond, UNTATT OFFENTLIGHET. Forretningsplan for Alto Bygg AS, UNTATT OFFENTLIGHET Melding om vedtak sendes til Alto Bygg AS, v/mikal Mikkelsen 2560 Alvdal Saksopplysninger: Alto Bygg AS ved daglig leder Mikal Mikkelsen søker Alvdal kommune om bidrag fra kommunalt næringsfond med kr til delvis dekning av oppstarts- og etableringskostnader. Vedlagt søknaden ligger fullstendig forretningsplan. Alto Bygg AS er en bedrift som er nystartet i Alvdal av personer med erfaring og kompetanse i faget som danner grunnlaget for forretningsplanen. Forretningsideen er spesialisering innenfor deler av byggebransjen og med hele Østlandet som marked. Daglig leder deltar i etablereropplæring og kommunens næringsapparat har aktivt bistått bedriften ved etableringen. Alvdal kommunes vedtekter for kommunale næringsfond åpner for å støtte denne type søknader. Det har vært en praksis i å gi støtte til ulike etableringer. Det har derimot ikke vært praksis for å yte tilskudd til utstyr som er å anse som lett omsettelig. Kompetanseutvikling, markedsføring etc er kostnader som det er gitt tilskudd til som ledd i etablering av nye eller videreutvikling av eksisterende bedrifter uavhengig av bransje. Saksvurdering: Alto Bygg AS søkte kommunen om støtte fra næringsfond i juni d.å. Det ble da søkt om støtte i form av både lån og tilskudd. Behandlingen av søknaden har dratt ut i tid på grunn av manglende administrativ kapasitet. Samtidig har søkerne i samråd med administrasjonen og kommunens næringsapparat jobbet med søknaden slik at denne nå foreligger i en ny versjon hvor det kun søkes om tilskudd. Dette ut fra administrasjonens tolkning av politiske diskusjoner hvor det er gitt tydelige signaler om at det ikke er ønskelig med lån som støtteform. Alto Bygg As og deres forretningside er slik at den ikke direkte er i konkurranse med allerede etablerte bedrifter. Når en gir kommunal støtte til etableringer er nettopp konkurransevridende momenter viktig å ta med seg. Etablerte bygg entreprenører har vi flere av i kommunen og Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 32

12 Sak 81/11 erfaringsmessig ser det ut som at dette er en bransje hvor etableringsfrekvensen er ganske høy, ikke minst som enkeltmannsforetak eller mindre firma. Hvorvidt det i disse sammenhengene er praksis for å søke kommunalt næringsfond og om dette er gitt er rådmannen usikker på. Ut fra de opplysninger som er gitt i søknaden med vedlegg er dette en etablering basert på spesialisering innenfor et fagområde der en kan se for seg større behov og etterspørsel framover. Rådmannen mener det er riktig å imøtekomme søknaden delvis. I vurderingen mener en det er riktig å se på det totale kapitalbehovet i oppstartsfasen, rådmannen vil med bakgrunn i dette tilrå formannskapet å imøtekomme søknaden med kr i tilskudd til å dekke utgifter til etablering med kompetanseutvikling og markedsføring. Innstilling: 1. Formannskapet innvilger søknad fra Alto Bygg AS om tilskudd fra kommunalt næringsfond med kr til etableringskostnader. 2. Tilskuddet belastes kommunens tiltaksfond. Side 12 av 32

13 Sak 82/11 Møtebok for Formannskapet Sak 82/11 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GID 12/21 SØKERE: ANNE MARIE OG KNUT DALEN, ALVDAL Arkiv: GID 12/21 Arkivsaksnr.: 11/ Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 82/11 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Detaljkart M: 1: 649 Flyfoto: M: 1: Kulturminnekart M: 1: Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GID 12/21 - SÆTERSMOEN SAG SVAR - SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GID 12/ SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GID 12/21 Melding om vedtak sendes til Anne Marie Dalen, 2560 Alvdal Knut Dalen, 2560 Alvdal Enhet for plan, bygg og geodata, Tynset Saksopplysninger: Anne Marie og Knut Dalen søker om deling av landbrukseiendommen gnr 12 bnr 21 og 107 Sætersmoen i Alvdal. Arealet som søkes fradelt er ca. 7 dekar bebygd sagbrukstomt. Formålet er å etablere sagbruket som egen næringseiendom, Sætersmoen sag. Parsellen ligger mellom privat vei og Glåma ved Sætersmoen, ca. 8 km sør for Alvdal sentrum. Kjøper er eier og driver, Knut Dalen. Bakgrunnen for delinga er eierskifte på landbrukseiendommen fra hjemmelshaver Knut Dalen til Anne Marie Dalen. Som nevnt ovenfor er det i dag Knut Dalen som har hjemmel på eiendommen, og det er derfor han som er reell søker. Den omsøkte tomta ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt til LNFformål (landbruk, natur og friluftsområde). I denne arealkategorien er det kun tiltak i forbindelse med stedbunden næring (landbruk) som er tillatt. Saken gjelder deling av landbrukseiendom, og må derfor først behandles i henhold til jordloven, og deretter eventuelt som en dispensasjonssak etter plan og bygningsloven av det faste utvalget for plansaker (formannskapet). Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 13 av 32

14 Sak 82/11 Eiendommen Sætersmoen består av gnr/bnr 12/21 og 12/107, seter og skogteiger på og ved Kvebergsvangan. I følge Gårdskart på nett (skog og landskap), består eiendommen av følgende arealer: Fulldyrka mark Innmarksbeite Prod. Skog Høg Bonitet Prod. Skog Middels bonitet Prod. Skog Lav bonitet Imp. Myr/ annet areal Ikke klassifisert Totalareal 12/21 7, ,2 105,6 112,7 8,5 583,7 Kvebergsvangan 12/107 84,6 2,8 0 32,7 28,3 0,1 314,7 Sætersmoen Totalt 84,6 10, ,2 138,3 141,0 8,6 898,4 Driftsform på landbrukseiendommen er i dag fórsalg og beiting (2 hester, 3 lam). Saksvurdering: Jordloven 9 sier at dyrka jord ikke må nyttes til annet en jordbruksproduksjon og at dyrkbar jord ikke må disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. Ved en dispensasjon fra bestemmelsen skal det tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og den samfunnsnytten en omdisponering vil medføre. Jordloven 12 gir et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt i delingssammenheng, må: - delinga være til fordel for mange personer. - Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. - Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Selv om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om: - deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. - godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, - kulturlandskapet Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1; Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Side 14 av 32

15 Sak 82/11 Delingsforbudet er blant annet et virkemiddel for å imøtekomme jordlovens mål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget (areal og bygninger)som er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Formålet med omsøkte fradeling er å skille ut sagbruket som egen nærings-/industrieiendom. Knut Dalen eier både eiendommen og sagbruket. Etter som sagbruket har vokst i omfang, er det ikke lenger å betrakte som ei tradisjonell gardssag og en tilleggsnæring i landbruket. Sagbruket har utviklet seg til å bli mer et industriforetak. Drifta av et så stort foretak utgjør også en risiko mht. sikkerheten for videre drift av landbrukseiendommen, som nå skal overføres til Anne Marie Dalen. Parallelt med denne fradelingssaken er det kommet inn en søknad om fradeling av en bebygd parsell fra tilgrensende naboeiendom, gnr. 12 bnr. 51 m.fl. Dette er en bebygd parsell på om lag samme størrelse som omsøkte parsell, og til sammen utgjør de to parsellene sagbruket Sætersmoen. Etter rådmannens vurdering vil fradelingen ut fra ovennevnte beskrivelse kunne sies å inneha momenter av samfunnsmessig stor betydning, noe som taler for å gi tillatelse til deling. Samtidig fremstår den delen av eiendommen som er bebygd med sagbruk som en vesentlig del av eiendommen gnr 12 bnr 51 sitt ressursgrunnlag, et moment som taler mot fradeling. Bruken av området vil ikke bli endret, og fradeling av arealet vil dermed ikke føre til driftseller miljømessige ulemper for landbruket i området. Dette taler for fradeling. Området er definert som LNF-område i kommuneplanen hvor det kun er næring knyttet til landbruk som kan etableres. Å skille fra sagbruket som næringsareal vil derfor kunne sies å være i strid med planstatus, og det må dispenseres fra formålet i kommuneplanens arealdel. Et moment som kan tale mot fradeling. Ei fradeling av arealet vil ikke berøre kulturlandskap eller kulturminner. Etter ei samlet vurdering av alle momentene i saken vil rådmannen anbefale at det gis tillatelse til fradeling som omsøkt. Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, gir Knut Dalen tillatelse til fradeling av ei ca 7 dekar stor sagbrukstomt fra landbrukseiendommen, gnr 12 bnr 21 og 107, i Alvdal. 2. Det fradelte arealet skal nyttes som sagbrukstomt/næringsareal. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven, 12, og begrunnes med at formålet med deling innehar samfunnsinteresse av stor vekt, samt at tiltaket er en fornuftig omdisponering fra landbrukseiendom til industriområde. Side 15 av 32

16 Sak 83/11 Møtebok for Formannskapet Sak 83/11 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GID 12/51 M.FL. SØKER: ANNE LENE RAABE, ALVDAL Arkiv: GID 12/51 m.fl. Arkivsaksnr.: 11/ Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 83/11 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Omsøkt areal M: 1: 960 Flyfoto: M: 1: Flyfoto sagbruket M: 1: Kulturminner M: 1: Nyregistrering sagbruk og kulturminner M: 1: 986 Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GID 12/51 M.FL FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GID 12/51 M.FL SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GID 12/51 M.FL. Melding om vedtak sendes til Anne Lene Raabe, 2560 Alvdal Knut Dalen, 2560 Alvdal Enhet for plan, bygg og geodata, Tynset Saksopplysninger: Anne Lene Raabe søker om fradeling av en ca. 7 dekar stor bebygd parsell fra sin landbrukseiendom gnr 12 bnr 51 m fl Rydningen (Rønningen) i Alvdal. Arealet som søkes fradelt er i dag en del av, og skal legges til tilgrensende sagbruksareal på eiendommen gnr 12 bnr 21, og samlet etableres som egen næringseiendom; Sætersmoen sag. Parsellen er allerede i brukt som sagbrukstomt, eid og brukt av Knut Dalen, etter skriftlig bruksavtale mellom Raabe og Dalen. Området ligger mellom privat vei og Glåma ved Sætersmoen, ca 8 km sør for Alvdal sentrum. Kjøper er Knut Dalen, Alvdal. Den omsøkte tomta ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt til LNFformål (Landbruk, natur og friluftsområde). I denne arealkategorien er det kun tiltak i forbindelse med stedbunden næring (landbruk) som er tillatt. Saken gjelder deling av landbrukseiendom, og må derfor først behandles i henhold til jordloven, og deretter eventuelt som en dispensasjonssak etter plan og bygningsloven av det faste utvalget for plansaker (formannskapet). Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 16 av 32

17 Sak 83/11 Eiendommen Rydningen består av gnr/bnr 12/51, 12/53, 12/92 og 12/142. Det er noe uklart arealgrunnlag da 12/51, 12/53 og 12/92 delvis består av samme teiger, delvis ikke. Dette må ordnes opp i før en endelig deling av eiendommen kan skje. Prod. Skog Høg Bonitet Prod. Skog Middels bonitet Prod. Skog Lav bonitet Side 17 av 32 Fulldyrka Innmarksbeite Impediment Myr/ anna areal Ikke klassifisert Totalareal 12/51 212,2 13,1 23,8 308,2 231,3 112,7 137,4 3,8 1042,5 Sætersmoen 12/53 212,2 13,1 23,8 308,2 294,0 483,4 309,6 1081,0 2725,3 Sætersmoen 12/92 2,5 178,4 38,4 222,5 613,5 Kvebergsvangen 12/142 66, ,5 15,3 0,1 553,3 Vesleenglia/ Volsætra Driftsform i dag er kjøttproduksjon med storfe. Saksvurdering: Jordloven 9 sier at dyrka jord ikke må nyttes til annet en jordbruksproduksjon og at dyrkbar jord ikke må disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. Ved en dispensasjon fra bestemmelsen skal det tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og den samfunnsnytten en omdisponering vil medføre. Jordloven 12 gir et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt i delingssammenheng, må: - delinga være til fordel for mange personer. - Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. - Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Selv om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om: - deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. - godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, - kulturlandskapet Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1; Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig,

18 Sak 83/11 variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Delingsforbudet er blant annet et virkemiddel for å imøtekomme jordlovens mål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget (areal og bygninger)som er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Formålet med omsøkte fradeling er å få ryddet opp i et forhold der eier av tilgrensende eiendom gnr 12 bnr 21, har hatt leieavtale vedrørende utvidelse av sitt sagbruk inn på Raabes eiendom. Det er nå ønskelig å skille ut det nå omsøkte bebygde arealet med formål tillegg til tilgrensende sagbrukstomt tilhørende Knut Dalen. Parallelt med denne fradelingssaken har kjøper Knut Dalen søkt om fradeling av en om lag like stor tilgrensende parsell bebygd sagbrukstomt fra sin egen landbrukseiendom. De to omsøkte parsellene utgjør til sammen sagbruket Sætersmoen sag. Etter rådmannens vurdering er omsøkte fradeling forsvarlig ut fra eiendommens ressursgrunnlag. Dette taler for fradeling. Bruken av området vil ikke bli endret, og fradeling av arealet vil dermed ikke føre til driftseller miljømessige ulemper for landbruket i området. Dette taler for fradeling. Samtidig utvides arealet som skal defineres som industritomt med inntil 2,5 dekar, noe som medfører at arealet både må vurderes etter jordlovens 9, forbud mot omdisponering av dyrket / dyrkbar mark, og etter naturmangfoldsloven. Området er definert som LNF-område i kommuneplanen hvor det kun er næring knyttet til landbruk som kan etableres. Å skille fra sagbruket som næringsareal vil derfor kunne sies å være i strid med planstatus, og det må dispenseres fra formålet i kommuneplanens arealdel. Dette kan tale mot fradeling. I nærområdet til sagbruket er det registrerte kulturminner. Hedmark Fylkeskommune har gått over området nå i oktober. Etter denne befaringen er utforminga av den omsøkte parsellen noe endret, og siden det ikke er aktuelt å endre bruken av nærområdet hvor kulturminnet befinner seg utover det som er tatt i bruk og allerede bebygd, vil ei fradeling ikke forringe de registrerte kulturminnene. I henhold til omdisponering av arealet etter jordlovens 9 vil det være positive samfunnsmessige virkninger av å tillate omdisponering av det omsøkte arealet. Dette i form av tilrettelegging for en gunstig arrondering rundt sagbruket, og dermed påfølgende utvidelsesmuligheter av sagbruksarealet. Vurdering etter naturmangfoldsloven Alle delingssaker etter jordloven skal også vurderes etter naturmangfoldslovens bestemmelser. Naturmangfoldslovens kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk 6 pålegger enhver å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for på unngå skader på naturmangfoldet i strid med målene i 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse Side 18 av 32

19 Sak 83/11 av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten som oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er tilstede. 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Området hvor sagbruket ligger er ikke klassifisert i forbindelse med kartlegging av naturtyper eller vilt, og det er derfor vanlige hensyn som skal tas i forbindelse med delingssaken. 9. (føre-var-prinsippet) Ei fradeling av arealet vil ikke medføre endringer i forhold til naturmangfoldet i området, da bruken av arealet ikke vil endres. Avstanden til Glomma er svært kort, ca meter fra det arealet som er benyttet til sagbruk. I forhold til potensiell forurensing er det viktig å ha gode rutiner for bruken av forurensende væsker (bensin, diesel, impregnering??) for å forhindre uheldige utslipp til grunnen / elva. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) Omsøkt deling vil ikke påvirke økosystemet. Etter ei totalvurdering av jordloven og naturmangfoldsloven anbefaler rådmannen at deling av eiendommen kan gjennomføres som omsøkt. Etter ei samlet vurdering av alle momentene i saken, vil rådmannen anbefale at deling av eiendommen kan gjennomføres som omsøkt. Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, gir Anne Lene Raabe tillatelse til fradeling av ei ca 7 dekar stor, delvis bebygd, parsell fra landbrukseiendommen gnr 12 bnr 51 m fl, i Alvdal. 2. Det er et vilkår at arealet legges til Sætersmoen sag. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordlovens 9 og 12, forbud mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord og deling av landbrukseiendommer, og begrunnes med at delingen er forsvarlig ut fra eiendommens verdi og ressursgrunnlag, samt at tiltaket er en opprydding i eiendomsgrensene i området. Delingen er også vurdert etter naturmangfoldsloven. Side 19 av 32

20 Sak 84/11 Møtebok for Formannskapet Sak 84/11 DELING AV LANDBRUKSEIENDOM GNR/BNR 9/57 - BRENNA Arkiv: GID 9/57 Arkivsaksnr.: 11/ Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 84/11 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Gårdskart M: 1: Gårdskart M: 1: Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GID 12/21 Melding om vedtak sendes til Thomas Tronsli, 2560 Alvdal Siw Torill Lilleeggen, 2560 Alvdal Enhet for plan, bygg og geodata, Tynset - grunneier - boligtomteier Saksopplysninger: Thomas Tronsli søker om fradeling og omdisponering av en ca 200 m 2 stor parsell fra sin landbrukseiendommen gnr 9 bnr 57 mfl Brenna, i Alvdal. Arealet som søkes fradelt skal legges til tilgrensende boligtomt, gnr 9 bnr 95 for å gi plass til garasje. Eiendommen ligger i Steilia, på vei opp mot Tronsvangan, ca 4 km nord for Alvdal sentrum. Den omsøkte tomta ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt til LNFformål (Landbruk, natur og friluftsområde). I denne arealkategorien er det kun tiltak i forbindelse med stedbunden næring (landbruk) som er tillatt. Saken gjelder deling av landbrukseiendom, og må derfor først behandles i henhold til jordloven, og deretter eventuelt som en dispensasjonssak etter plan og bygningsloven av det faste utvalget for plansaker (formannskapet). Eiendommen Brenna består av gnr/bnr 9/57, 9/79, 7/239 og 7/343, hvorav de tre første numrene er knyttet til samme eiendom i kartgrunnlaget. I følge Gårdskart på nett (skog og landskap), består eiendommen av 9/57 av: Fulld. Innm. Prod. skog Prod. Prod. Imp. Myr/ Ikke Total- Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 20 av 32

21 Sak 84/11 Mark beite Høg. bon Skog Mid.bon Skog Lav.bon annet areal klassifisert areal 29,9 8,1 0 44,3 9,5 3,0 0 94,8 Eiendommen drives ved bortleie. Saksvurdering: Jordloven 9 sier at dyrka jord ikke må nyttes til annet en jordbruksproduksjon og at dyrkbar jord ikke må disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. Ved en dispensasjon fra bestemmelsen skal det tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og den samfunnsnytten en omdisponering vil medføre. Jordloven 12 gir et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt i delingssammenheng, må: - delinga være til fordel for mange personer. - Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. - Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Selv om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om: - deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. - godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, - kulturlandskapet Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1; Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Formålet med delingen er å bygge garasje på boligtomt like øst for gårdstunet. Boligtomta er 1,3 dekar. Det er nå ønskelig å få satt opp garasje i tilknytning til, og nord for boligtomta. Landbrukseiendommen er lagt ut for salg, og det er ønskelig å få ryddet opp i dette forholdet før eiendommen selges. Omsøkte deling innehar ikke momenter som tilsier at det foreligger samfunnsinteresser i saken. Dette taler mot fradeling. Side 21 av 32

22 Sak 84/11 Omsøkte parsell er kun 200 m 2 og en fradeling kan slik sett vurderes å være forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Det er imidlertid en lite ønskelig plassering av boligtomta på eiendommens dyrka mark. Også dette taler mot fradeling. Tomta ble etablert i 1955, og den ligger der i dag, sentralt inntil landbrukseiendommen. En kan forstå at en garasje vil kunne skjerme mot innsyn og bruken av arealet helt inntil boligeiendommen, og dermed unngå en del potensielle konflikter knyttet opp mot drift av landbruksarealet. Dette kan tale for fradeling. Området er definert som LNF-område i kommuneplanen hvor det kun er næring knyttet til landbruk som kan etableres. Å skille fra dyrket areal til boligformål er i strid med planstatus, og det må dispenseres fra formålet i kommuneplanens arealdel. Dette kan tale mot fradeling. Omdisponering av dyrket mark til boligformål er også forbudt, jf. jordlovens 9. Dette taler også i mot å tillate fradeling. Kommunen kan gi tillatelse til omdisponering når «særlege høve» foreligger. Meningen med formuleringen er å få fram at dyrka og dyrkbar jord skal ha et sterkt vern. Dispensasjon kan gis etter en samlet vurdering hvor det kan legges vekt på godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet, det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi og om arealet vil kunne føres tilbake til jordbruksproduksjon. Oppføring av garasje kan ikke ses på som et «særlig tilfelle». Oppføringen vil også være i strid med planstatus for området. Fradeling vil redusere jordbruksarealet som fra før av er marginalt. Dette taler mot fradeling. Oppføring av garasje vil påvirke og endre kulturlandskapet, men vil ikke nødvendigvis være av negativ betydning for dette. Dette kan tale for fradeling. I forbindelse med befaring av parsellen kom det fram at det også finnes alternative tomteareal for garasje på boligtomta. Vurdering etter naturmangfoldsloven Alle delingssaker etter jordloven skal også vurderes etter naturmangfoldslovens bestemmelser. Naturmangfoldslovens kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk 6 pålegger enhver å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for på unngå skader på naturmangfoldet i strid med målene i 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten som oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er tilstede. 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Det omsøkte området ligger innenfor leveområdet til rådyr i Alvdal. En garasje vil ikke komme i konflikt med leveområdet. Det er også registrert lokalt viktig slåttemark innenfor naturtypekartleggingen i Tronsvanglia, men det får helle ikke noen innvirkning i det omsøkte området som ligger som dyrket areal tett inntil boligtomta. Side 22 av 32

23 Sak 84/11 9. (føre-var-prinsippet) Ei fradeling av arealet vil ikke medføre endringer i forhold til naturmangfoldet i området. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) Omsøkt deling vil ikke påvirke økosystemet. Etter ei totalvurdering av jordloven og naturmangfoldsloven anbefaler rådmannen at deling av eiendommen med formål bygging av garasje avslås. Det har også betydning for avgjørelsen at det er plass på boligtomta til å bygge garasje på sørsida av huset. Dette vil være en kurant sak. Innstilling: Alvdal kommune, formannskapet, avslår søknad fra Thomas Tronsli, Alvdal, om fradeling av 200 m 2 dyrket mark fra landbrukseiendommen gnr 9 bnr 57. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordlovens 9 og 12, forbud mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord og deling av landbrukseiendommer, og begrunnes med at delingen ikke er forsvarlig ut fra eiendommens verdi og ressursgrunnlag, samt at det ikke foreligger samfunnsmessige interesser som tilsier at det skal gis tillatelse til fradeling. Side 23 av 32

24 Sak 85/11 Møtebok for Formannskapet Sak 85/11 SKJENKEBEVILLING NORDIHAUGEN Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 11/ Saksbehandler: Anders Wahl Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 473/11 Delegert administrasjonen /11 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING SERVERINGSBEVILLING Melding om vedtak sendes til Mona Murud 2560 Alvdal Egil Rønning, 2560 Alvdal Securitas, Pb 77, 2301 Hamar Lensmannen i Alvdal og Folldal, 2560 Alvdal Skatteoppkreveren i Alvdal, 2560 Alvdal Saksopplysninger: Mona Murud søker om alminnelig skjenkebevilling i lokaler på garden Nordihaugan i Alvdal. Det søkes om alminnelig bevilling for alkohol i gruppe 1, 2 og 3. Omsøkt skjenkeareal er et stuerom med sitteplasser og en tilliggende veranda. Styrer for skjenkebevillingen er Mona Murud, 2560 Alvdal og stedfortreder er Egil Rønning, 2560 Alvdal. Det søkes om skjenking i tidsrommet fra kl. 08:00 til kl. 01:00 for alkohol i gruppe 1 og 2 (inntil 22 volumprosent alkohol) og fra kl. 13:00 til kl. 01:00 for alkohol i gruppe 3. Det er innhentet uttalelse fra sosialtjenesten v/nav Alvdal og fra lensmannen. Ingen har innvendinger mot at søknaden innvilges. Det er videre innhentet skatteattester for søkeren og for garden (enkeltmannsforetak), og det er ikke framkommet forhold som gjør søkeren uskikket til å inneha bevilling. Det er ikke forhold i søknaden som strider mot anbefalinger i Interkommunal Rusmiddelpolitisk Handlingsplan fra 2007 eller Rusmiddelpolitisk tiltaksplan fra Kommunen har hittil hatt toårige bevillingsperioder, og inneværende periode går til 30. juni Bevillinger som gis fra 1. juli 2012 vil gjelde for fire år. Styrer og stedfortreder har avlagt kunnskapsprøve om alkoholloven i henhold til Alkohollovens 1-7c, 3. ledd. Serveringsstedet har i delegert vedtak av 24. oktober 2011 fått serveringsbevilling som ikke er tidsbegrenset. Styrer for serveringsbevillingen er Mona Murud. Saksvurdering: Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 24 av 32

25 Sak 85/11 Offentlig ruspolitikk har til hensikt å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Det er videre allment antatt at begrensing av tilbudet på alkohol også kan virke begrensende på forbruket. Alvdal har for tida fire serveringssteder med alminnelig skjenkebevilling. Det har de siste årene blitt avviklet fire serveringssteder. Alkoholstatistikk for kommunen viser at mengden av utskjenket alkohol er relativt liten, og at konsumet er relativt stabilt uavhengig av antall skjenkesteder. Bevillingsmyndigheten har de siste årene ikke fått noen rapporter om at kommunens skjenkesteder har bidratt til alkoholrelaterte problemer. Søkeren Mona Murud har lagt fram et driftskonsept som innebærer skjenking til bestilte arrangementer (jubileer, konfirmasjoner, julebord, møter etc.). Det er i så måte grunn til å anta at alkoholkonsumet ikke i nevneverdig grad vil forårsake samfunnsmessige eller individuelle skader. Dette forsterkes av at verken lensmannen eller sosialtjenesten har innvendinger mot at bevilling gis. Kommunestyret har ved tilsvarende etableringer tidligere (Steikroa, Huldra) innskrenket utendørs skjenking til hhv. kl. 22:30 og kl. 23:00. Rådmannen antar imidlertid at begrunnelsen for dette var stedenes beliggenhet tett inntil boliger og allmenn ferdsel. Nordihaugens beliggenhet er langt mindre sentral, og det antas at tidligere vedtak om innskrenking av utendørs skjenketid ikke gir presedens her. På bakgrunn av Kommunestyrets tidligere vedtak hvor man har vært positiv til nyetableringer, og etter en helhetsvurdering av søknaden, innstiller rådmannen på at bevilling gis som omsøkt. Innstilling: I medhold av Lov av 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. gis flg. bevilling: 1. Mona Murud gis alminnelig skjenkebevilling for resten av inneværende bevillingsperiode fram til 30. juni Bevillingsområdet er avgrenset til stue og tilliggende utendørs veranda på garden Nordihaugen i Alvdal.. 3. Alminnelig bevilling gis for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2, med mindre enn 22 volumprosent alkohol, i tidsrommet fra kl til 01.00, og for alkoholholdig drikk i gruppe 3, med mer enn 22 volumprosent alkohol, i tidsrommet fra kl til Som styrer for skjenkebevillingen godkjennes Mona Murud, 2560 Alvdal. Som stedfortreder godkjennes Egil Rønning, 2560 Alvdal. Det betales årlig, forskuddsvis bevillingsavgift etter departementets satser. Bevillingshaver skal innen 15. februar hvert år sende inn omsetningsoppgaver over faktisk omsatt mengde alkoholholdig drikk foregående år. Side 25 av 32