MELDING OM DELEGERT VEDTAK - HØRING - TILLEGGSAREAL EIENDOM GNR/B 38/1 TRANSFARELV

Transkript

1 Samfunnsutvikling Næring og Landbruk Alta kommune, Samfunnsutvikling Kommune og arealplanlegging Postboks ALTA Deres ref: Vår ref Arkivkode Sak/Saksb Dato 12849/13 GNR/B 38/01 13/2611-3/TOSU ALTA, MELDING OM DELEGERT VEDTAK - HØRING - TILLEGGSAREAL EIENDOM GNR/B 38/1 TRANSFARELV Saken er behandlet med saksnrds SKG 55/13, etter delegert myndighet fra Hovedutvalg for næring, drift og miljø. Saksopplysninger: Landbruksmyndighetene har mottatt høring fra Alta kommunes planavdeling sak om tilleggsareal under gnr 38 bnr 1 til gnr 39 bnr 108 søker Odd Kristensen. Omsøkte areal ligger på Nussuramoen i Transfarelv, arealet oppgis til 48 daa. Ved nærmere øyesyn viser det seg at det søkes om 53 daa. Ifølge vedlagte kart fordeles dette med et beiteareal på 8 daa og et nydyrkingsareal på 45 daa. Området som søkes dyrket ligger i en nord-vest skråning bestående av flere terrengplatåer som ligger mellom høydekote 9 21 i en strekning på 200 m. Dette tilsvarer en stigning på over 5% stigning fra laveste til høyeste nivå. Arealet består hovedsakelig av barskog i bonitet F11 i hkl 5. og en liten del i F8 hkl 5. ett av områdene har særdeles god bonitet. Dette området ble også hugd i og framstår i dag som en meget flott ungskog basert på naturlig foryngelse. Samlet sett viser skogbildet i det omsøkte areal å være hogstmoden furuskog på relativt gode vekstvilkår og foryngelsesvilkår. I Finnmarkssammenheng defineres bonitet F11 som furuskog på meget god bonitet. Søkeren begrunner med at det er vanskelig å finne egnet areal som ligger lengre enn 100 m. fra Transfarelva. Søkeren anser at det er en nødvendighet å grense til elva som følge av tilgang til vann på beitedyrene. Søkeren har l. i melkekvote. I forbindelse med kommuneplanens arealdel er det avsatt dyrket areal til boligbygging på ca daa som drives av søker. På sikt vil dette bygges ned og søkeren har derfor behov for annet areal. Det begrunnes også med at myndighetene ønsker mer effektive bruk og dermed har dyretallet økt betraktelig.

2 Jordbruksmyndighetene bekrefter at søker har arealer som ligger i områder som vil bli regulert til andre formål enn jordbruk. Rødt = omsøkt område 53 daa Planstatus: I kommuneplanens arealdel er det omsøkte areal avsatt til LNF- område uten bestemmelser om spredt utbygging. I slike områder kan tiltak i tilknytting til stedbunden næring tillates. Som stedbunden næring regnes jordbruk,- skogbruk,- reindrift- og fiske. Side 2

3 Vurdering/ begrunnelse: Oversiktskart, omsøkt areal og nytt forslag Søknaden behandles etter skoglovens 1 og 12, jordlovens 1 og 9. Der fremgår det at: Skogbrukslovens 1: Denne lova har til formål å fremme ei berekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen. Skogbrukslovens 12: Fylkesmannen kan gi forskrift om at skog skal vere vernskog når skogen tener som vern for annan skog eller gir vern mot naturskadar. Det same gjeld område Side 3

4 opp mot fjellet eller ut mot havet der skogen er sårbar og kan bli øydelagt ved feil skogbehandling. All skog i Alta er definert som vernskog. Vedtatt i fylkeslandbruksstyret Jordlovens 1: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Jordlovens 9: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Jordlovens 9 ivaretar jordvernet, men det påpekes kun jordbruksproduksjon og ikke til skogbruksformål. I forbindelse med revidering av ny skogbrukslov foreslår LMD i sitt forslag datert at: Skog kan ikkje takas i bruk til andre formål enn skogproduksjon noe som skal innarbeides ved revisjon av ny jordlov. Jordbruk Av forståelige grunner ønsker søker å bygge ut sin produksjon for å kunne ha et mer lønnsomt gårdsbruk. De beste lauvskogarealene er allerede dyrket opp og alternativene nå er å dyrke i barskogområdene på furumoene i Alta. Mer leiearealer i framtida Trenden i antall gårdsbruk er dessverre synkende, men det positive er at dyrket mark holdes i hevd. Dersom den negative trenden fortsetter vil det bety det vil bli tilgjengelige leiearealer i framtida. Det vil også gjelde for denne søkeren. Skog og skognæring i klimasammenheng, allmennehet og flerbruk. Når det gjelder omdisponering av produktiv barskog er skogbrukssjefen konsekvent negativ pga stort press på furskogarealene den siste tid. Omdisponerte skogarealer Beklageligvis er det i Alta i løpet av de siste 10 år blitt omdisponert en del dyrket areal i meget god produksjon til bolig, industri osv. Dette resulterer i ytterligere oppdyrking av skogarealer som erstatningsareal. Dette har stort sett skjedd i sentrale deler av Alta og er et signal om at jordbruket har et press på seg, presset forplanter seg til bønder i distriktet. I tillegg til dette vernes det barskog til naturvernformål og det søkes barskogarealer til industriformål, kraftlinjer, veger, hytteområder, grusuttak osv. noe som gir et meget stort press på skogarealene i området. Side 4

5 I løpet av de siste 20 år har over daa skogsmark endret status til andre formål enn skog. Av dette er over daa er økonomisk drivbare furuskogarealer Oppstykking og perforering av skogbruksarealer har en direkte innvirkning på skognæringa, allmennhetens og flerbrukets arealer. Med flerbruk menes dyr, fugler og biologisk mangfold. Søkeren ønsker å dyrke på et areal som har stigning på over 5%, dette betyr enten dyrking på flere platåer eller flytting av enorme grusmasser for å få en jevn skråning. En såpass stor helling vil etter skogbrukssjefens mening framstå som et stygt sår i landskapet. Det er av stor betydning for skogbruket å beholde denne barskogen for fremtiden både for skognæringa, allmennheten og flerbruket. Uten at det har vært spesifikt bonitert vil skogbrukssjefen vurdere en del av omsøkte arealet til å ha ennå høyere bonitet enn F11 og vil sannsynligvis være det beste skogarealet i Transfarelv. Dette gjør det også inntresant for andre arter som har skogen som leve-, yngle og oppholdssted. Dette området har derfor meget stor verdi som skogareal. Som nevnt har skogen mange brukere og brukes av flere til ulike formål som bærplukking, soppsanking, rekreasjon/tur, vilt og jakt i tillegg til skogbruk som næring. Et areal på 53 daa som omsøkt i søknad 2 binder årlig Co2 utslipp tilsvarende 27 bilturer turretur Kirkenes - Oslo. I dette perspektivet er det meget viktig å beholde skogarealer til skogproduksjon for å utnytte skogens bindingsevne av Co2, dette er satt på dagsordenen og påpekt i St.meld, nr 39 Klimameldingen og et viktig element i den nasjonale klimakur. Skogbruket er i samme situasjon som jordbruket: Mulighetene for å drive skogbruk i Alta er større nå enn de siste år, antall årsverk og ringvirkningene øker. Barskogen i kommunen er i en fase der vi ser en betydelig økt avvirkning gjennom skogskjøtsel som tynning og en aner konturene for ytterligere økt avvirking til sagbrukstømmer om år. Skogbruket er derfor i samme situasjon som søkeren er i: For å øke produksjonen er det viktig med arealer, for skogbruket er fokuset på å beholde arealene. Alternativt areal Skogbrukssjefen ser allikevel betydningen av å utvikle gården til Kristensen og vil komme med følgende alternativ som etter skogbrukssjefens mening er en vinn/vinn for flere parter. Forslag 1 Dette arealet består av to parseller på til sammen 38 daa som ligger under 132 kw linja som går over Nussuramoen. Areal under linja er for skogbruket døde arealer, men kan være et potensiale for jordbruket. Området ble befart , og i likhet med øvrig skogareal i Transfarelv er dette et relativt skrint furuskogområde, men det er flatt og kan la seg dyrke med noe kultivering. Det går en skogsbilveg inn i området og arealene er således tilgjengelig uten noen store investeringer. Foreslått areal grenser til søkerens egen eiendom mot Transfarelva. Dette tilsier at beitedyr har adkomst til drikkevann slik søker ønsker, dette bør imidlertid tilrettelegges. Avstand fra søkerens eget areal til nærmeste parsell er på 320 m, noe som ikke kan regnes som lang avstand. Å ta i bruk arealer som ligger under strømførende linjer er en vinn/vinn situasjon Side 5

6 for flere parter. Statnett slipper skogrydding under linja, jordbruket kan disponere arealer, skogbruket beholder produktive skogarealer. Tilrådd forslag 1-38 daa - grenser til søkerens eget areal m/adkomst til vann De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Søknad om tilleggsareal på 53 daa til gnr 38/108 under gnr 38/1 tilrås ikke som omsøkt. Det tilrås alternativt areal til nydyrking og beite på 38 daa under gnr 38/1 vist som forslag 1. jfr skogbrukslovens 1 og 12 og jordlovens 9. Begrunnelse For avslag på omsøkt areal: o Området innehar svært gode skogboniteter og dertil kvaliteter. o Trolig det beste skogproduserende areal i Transfarelv og bør forbeholdes skogproduksjon. Side 6

7 o Skogbruket i Alta har tapt svært store skogarealer til andre formål de siste 20 år. o Produktive skogområder blir i stor grad benyttet av andre brukere av skogen For tilrådning til annet areal - forslag 1. o Området ligger under 132 kv linja, dyrking vil være en vinn/vinn situasjon for flere parter. o Området grenser mot søkerens eget areal og beitedyr har med tilrettelegging god mulighet til adkomst til drikkevann. o God adkomst, transport avstand er knappe 320 m fra søkerens eget dyrkede areal. o Man sikrer og ivaretar allmennhetens og flerbrukets behov i området med å dyrke andre døde skogarealer. Klage: Dette vedtaket kan påklages til Alta kommune i samsvar med forvaltningslovens 27. Klagefrist er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er gjort kjent. Klagen sendes til Alta kommune, ASU - landbruk, Postboks 1403, 9506 Alta. Med vennlig hilsen Alta kommune Tor Håvard Sund skogbrukssjef Kopi til: Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavd., 9815 VADSØ Odd Kristen Kristensen, Transfarelvveien 4, 9517 ALTA Side 7