MELDING OM DELEGERT VEDTAK AVSLAG PÅ SØKNAD OM OMDISPONERING AV DYRKA MARK TIL BOLIG GNR 18 BNR 27

Transkript

1 Kai Hakvåg Haaviksvei VIKERSUND Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 14/2060 GNR 18/27 TEK/ALM/AA MELDING OM DELEGERT VEDTAK AVSLAG PÅ SØKNAD OM OMDISPONERING AV DYRKA MARK TIL BOLIG GNR 18 BNR 27 Saken er behandlet som saksnr TEK DS 240/14. Det underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: I medhold av jordloven gir Modum kommune avslag på søknad om omdisponering av fulldyrka mark til bolig, på eiendom gnr/bnr 18/27. Årsaken til avslag er at kommunen ønsker å ta vare på den gode fulldyrka jord som vi har. Gnr/bnr 18/27 ligger i et typisk jordbrukslandskap og jordet har svært god kvalitiet og små begrensinger når det gjelder produksjon. I tillegg ligger omsøkt areal i LNF-område der kommunen ikke ønsker spredt boligbygging. Eiendommen grenser til Tyrifjorden (fra 0-75 meter) der Modum har satt en byggegrense på 100 meter. Klageadgang Dette vedtaket kan påklages jf. Forvaltningslovens kap. 6. Frist for å klage er 3 uker etter mottakelse av dette brevet. En ev. klage skal være grunngitt og undertegnet. Klagen sendes til: Modum kommune, Postboks 38, 3371 Vikersund eller post@modum.kommune.no Med hilsen Øystein Lid Larsen Avdelingsleder areal-, landbruk og miljø Anna Arneberg Fagansvarlig jordbruk Kopi til: Frode Sulland, Ostadalsveien 63 C, 0753 OSLO Svein Sulland, Sognsveien 135 C, 0855 OSLO Fylkesmannen i Buskerud, Plan, Postboks DRAMMEN Fylkesmannen i Buskerud, Landbruks- og næringsavdelingen, Postboks DRAMMEN Teknisk etat Telefon: Postadresse: Postboks 38, 3371 Vikersund Bankgiro: post@modum.kommune.no Org. nr.:

2 Saksopplysninger: Kai Hakvåg har sendt inn søknad om omdisponering av gnr/bnr 18/27 fra landbruk (hovedsakelig fulldyrka mark) til boligformål. Det er Frode og Svein Sulland som eier 18/27. Hakvåg har fått fullmakt fra grunneierne til å søke om omdisponering. Gnr/bnr 18/27 er en selvstendig teig som blei fradelt Den består av 1,8 daa fulldyrka jord og 0,7 daa middels skog. Totalt 2,5 daa. Fylkesmannen har gitt en høringsuttalelse, datert 16. juni, til saken.

3 Lovhjemmel: Jordlovens 9 Bruk av dyrka og dyrkbar jord, omdisponering Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Historikk: Fradeling av parsellen gnr/bnr 18/27 fra et gårdsbruk sjedde i I november 1991 var det oppe søknad, i Modum bygningsråd, om yttligere fradeling av en parsell på gnr/bnr 18/27. Den gangen var det ønskelig å dele 18/27 (totalt ca 5,7 daa) i to deler. Den ene delen besto av bebygd hytteeiendom (i dag gnr/bnr 18/50) og den andre halvdelen var ubebygd (i dag gnr/bnr 18/27). I første runde blei saken avslått, med begrunnelse at en tomt i dette området ikke vil kunne bebygges, fordi den ligger i landbruk-, natur- og friluftsområde (LNF) og i tillegg innenfor 100 metersbeltet mot Tyrifjorden. Dette vedtaket blei påklaget. Saken var oppe på nytt i februar Nytt vedtak i bygningsrådet tillot fradeling, mot at arealet ikke skulle bebygges og at Modum landbruksnemnd også ga sin tillatelse til fradeling. Landbruksnemnda ga sin tillatelse til fradeling i april I saken fra Modum bygningsråd i februar 1992 står det blant annet: «..det dreier seg om en større hyttetomt som deles hvor eieren selger hytte med tomt og beholder rest-parsellen. Det anføres at han er på det rene med at denne parsellen ikke kan bebygges og skal leies bort til nabobruket som tilleggsjord. Det dreier seg etter hans påstand altså ikke om fradeling av tomt. Teknisk sjef må innrømme at hjemmelen til å nekte en deling som dette er svak. Det dreier seg f.eks ikke om fradeling av landbruksjord til byggegrunn, men tvert i mot fradeling av tomtegrunn som etter eierens utsagn nå skal brukes til jordbruk. Dette er også i tråd med formålet i kommuneplanenes arealdel (LNFområde). På den annen siden ville en i den ytterste konsekvens kunne få en eiendomsstruktur med mange små ubebygde parseller som det etter hvert ville kunne bli et press på å få bebygge. Ut fra en samlet vurdering er teknisk sjef kommet til at bygningsrådet bør ta klagen til følge, men gjøre helt klart at den fraskilte parsell ikke er noen byggetomt.» Vurdering: Som det står i jordlovens 9, så skal ikke dyrka jord benyttes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Selv om en mindre enkeltteig ikke er noe å leve av i landbruket, så kan det godt hende at den kan drives på en god måte sammen med tilliggende jordbruksarealer. Men uansett om et areal med dyrka mark ligger som en enkeltteig eller som et stort jorde, så skal det tas vare på som dyrka mark og matproduserende areal. I

4 tillegg så har enhver eier av dyrka mark en driveplikt, for å sørge for at det er en jordbruksproduksjon på arealet og at det ikke gror igjen. Driveplikten har eierne av gnr/bnr 18/27 oppfylt på en god måte ved at det er aktive bønder som har drevet det. Søker skriver at «jordlappen i dag drives av naboene som bruker den som sauebeite for at det ikke skal gro igjen, men at dette ikke har gitt noen økonomisk gevinst.» Søker mener videre at «ved å omdisponere til boligformål vil man kunne få økonomisk utbytte av eiendommen, samtidig som eiendommen blir utviklet, ivaretatt og kommer til nytte for samfunnsutvikling i Modum kommune. Det er på det rene at kommunen har behov for å tilby attraktive tomter for å øke bosettingen i kommunen- og da spesielt på Øst-Modum hvor det er liten tilgang på tomter.» Det omkringliggende landskapet rundt gnr/bnr 18/27, består av noe bebyggelse mot Tyrifjorden, deretter et belte med jordbruksarealer, litt beiter og så skog oppover åsen. Modum kommune har et spesielt ønske om bosetting på Øst-Modum, men i kommuneplanen er LNF med spredt boligbygging på Øst-Modum en del lengre nord enn omsøkt areal. Omsøkt areal ligger i LNF-område hvor man ikke har noen intensjon om å gi tillatelse til boligbygging på nye arealer. Selv om om en potensiell boligtomt ligger innenfor LNF hvor det er tillatt med spredt boligbygging, så gjøres det en nøye vurdering om arealet er egnet eller ikke. I den vurderingen blir dyrka mark vernet godt om. Definisjon av fulldyrka jord: jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedybde, kan benyttes til åkervekster eller eng og som kan fornyes ved pløying. Rundskrivet M «omdisponering og deling» som omhandler jordlovens 9 og 12 sier blant annet at «en forutsetning for at forbudet om omdisponering av dyrka og dyrkbar mark kommer til anvendelse er at det areal som søkes omdisponert, enten aleine eller sammen med annet jordbruksareal på eiendommen, kan gi grunnlag for jordbruksproduksjon. Det må objektivt sett ligge til rette for jordbruksproduksjon. Produksjonen må samtidig være av et visst omfang, enten for salg eller for eget bruk. Det er relevant å trekke inn i vurderingen om eiendommen ligger i et typisk jordbruksområde.» Søker påpeker selv akkurat dette avsnittet som omhandler omdisponering (unntatt den siste setningen). Den gangen omsøkt areal blei fradelt, vinteren , var det på vilkår om at arealet skulle fortsette å være jordbruk og at det ikke tillates bebyggelse der. Det var også lagt ved kopi av jordleiekontrakt mellom Sulland brødrene og Knut Hovland som da var eier av det tilliggende nabojordet (gnr/bnr 18/1, 7 m.fl.). Skog og landskaps gårdskart viser at jordet er av svært god kvalitiet og har små begrensinger når det gjelder produksjon. Landbrukskontoret har dokumentasjon på at en aktiv gårdbruker har søkt produksjonstilskudd på jordet 18/27 fra 2012, hovedsakelig til kornproduksjon. Samme gårdbruker har også brukt tilliggende jorde i flere år. Alle flyfotoer kommunen har sett på (tilbake til 2005) viser at 18/27 er blitt drevet sammen med jordet gnr/bnr 18/7. Til sammen utgjør disse to jordene et sammenhengende jordestykke på 7 daa. I området

5 rundt er det et typisk jordbrukslandskap. Opplysninger landbrukskontoret kan finne om eie og leieforhold for området rundt Brekke viser at mange av jordene leies av enkelte, aktive bønder. Sett fra kommunens side er det ingen tvil om at gnr/bnr 18/27 består av fulldyrka jord, ligger i et sammenhengende jordbrukslandskap og skal behandles etter jordloven. I søknaden vises til vedtaket fra 1992, Hakvåg mener at vedtaket er gammelt og at mye har forandret seg i Modum siden den gang. Vi kan slutte oss til at mye har forandret seg, blant annet er jordvernet blitt sterkere. Det er blitt enda viktigere å ta vare på den dyrka marka som kan bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk. Fulldyrka jord som dette arealet hovedsakelig består av er den mest verdifulle jorda vi har med tanke på matproduksjon. Selv om det til tider er blitt brukt som sauebeite, er det ikke noe problem å dyrke korn her. Jordbruksarealer i klassen «svært god jordkvalitet» (som omsøkt areal hører til) er lettdrevet og gir normalt gode og årvisse avlinger av kulturvekster tilpasset det lokale klimaet. I tillegg har de mindre enn 20 prosent helling. Arealet blir i dag drevet sammen med nabojordet, slik at det totalt utgjør et jorde på 7 daa. Konklusjon: Gnr/bnr 18/27 er en landbrukseiendom som består av fulldyrka mark og skog, og skal behandles etter jordloven. 18/27 er drevet på en god måte de siste årene, sammen med et nabojorde, slik at de til sammen har utgjort et jordestykke på 7 daa. Omkringliggende områder er et typisk jordbrukslandskap med noe bebyggelse mot Tyrifjorden, jordbruksarealer og skog opp mot åsen. Modum kommune mener at det ikke skal gis tillatelse til omdisponering av fulldyrka mark til boligbygging på dette arealet som ligger i LNF-område og grenser til Tyrifjorden. Akkurat som bygningsrådet mente i 1992 er kommunen fortsatt redd for å få ytterligere press for utbygging av småparseller. Modum kommune har målsetting om befolkningsvekst og tilbud til attraktive tomter, men har samtidig en målsetting om bevaring av selve strandsonen og dyrka mark mot utbygging for bevaring av attraktivitet og produksjon. Dersom eierne av gnr/bnr 18/27 ikke ønsker å ha arealet lengre og ser at det blir tungvint å drive det mens man selv ikke er boende i kommunen, så vil Modum kommune anbefale at omsøkt areal selges til en pris som gjelder jordbruksarealer og til noen som driver aktivt landbruk i nærområdet og/eller aller helst til noen som har tilgrensende landbruksareal.