163/30 Lier - Deling av landbrukseiendom - Behandling etter jordloven 12

Transkript

1 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/5905 Arkiv: 163/30 Saksbehandler: Rebecca Ehrlenbruch Martinsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget 163/30 Lier - Deling av landbrukseiendom - Behandling etter jordloven 12 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordloven 1 og 12 avslås søknad om fradeling av ca. 10 dekar dyrka mark fra landbrukseiendommen med gbnr. 163/30 i Lier. Vedtaket begrunnes med at delingen ikke fører til en tjenlig bruksstruktur, ikke verner om arealressursene eller fører til en driftsmessig god løsning. Bakgrunnen for denne vurderingen er sett ut i fra landbrukseiendommens totale ressursgrunnlag hvor det er lagt avgjørende vekt på at arealressursene bør holdes samlet for best mulig utnyttelse i fremtiden. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Det søkes om fradeling av ca. 10 dekar dyrket mark landbrukseiendommen med gbnr. 163/30 i Lier for å selge og legge dette arealet til Mester Grønn ASs eiendom på Lierskogen. Mester Grønn AS vil benytte arealet til produksjon av peoner. Bakgrunnen for søknaden er intensjonsavtalen mellom grunneier av landbrukseiendommen, Torbjørn Gravdal, og Mester Grønn AS som ble inngått den 1. mai Landbrukseiendommen ligger i sin helhet i LNFR område i kommuneplanen og omsøkt fradelingsareal ligger innenfor markagrensa. Gården er på totalt 100 dekar hvor arealet fordeler seg på 28 dekar fulldyrka jord, 57 dekar produktiv skog og resten er annet markslag som bebygd areal. Først når det foreligger innvilgelse av dispensasjon fra markaloven 5 om byggeforbud, kan søknaden behandles etter jordloven 12 om deling. Frem til da må enten jordlovsbehandlingen trekkes fra sakslisten eller ligge i påvente av dette. Landbrukseiendommen har begrenset med arealressurser sammenlignet med hva som er gjennomsnittlige for norske gårdsbruk. Omsøkt deling vil være med på å dele opp et lite

2 gårdsbruk, med den følge at landbrukseiendommens viktigste ressursgrunnlag for hestehold på gården, fulldyrka jord til slått og beite, blir redusert på en landbrukseiendom som fra før av har begrenset med ressurser. Etter en helhetlig vurdering av saken etter de hensyn jordloven skal fremme har rådmannen kommet frem til at landbrukseiendommens arealressurser bør holdes samlet for best mulig utnyttelse i fremtiden. Vern av arealressursene og de langsiktige virkningene delingen har for videre drift av landbrukseiendommen har hatt avgjørende betydning ved vurdering av denne saken. Rådmannen anbefaler sterkt at søknaden avslås. Vedlegg: Søknad om deling av landbrukseiendommen med gbnr. 163/30 i Lier, brev datert med 5 stk. vedlegg. Addendum til intensjons- og opsjonsavtalen fra 2008, inngått 1. februar 2018 Gårdskart for landbrukseiendommen med gbnr. 163/30 i Lier Kart kommuneplan og regulert areal for aktuelt område Utredning: 1. Bakgrunn 1.1. Om landbrukseiendommen Landbrukseiendommen Kjenner Vestre med gbnr. 163/30 i Lier eies av Torbjørn Gravdal. Denne landbrukseiendommen har et totalareal på 100 dekar hvor arealet i følge jordregisteret fordeler seg på 28 dekar fulldyrka jord, 57 dekar produktiv skog og resten er annet markslag som bebygd areal, vei og vassdrag m.m. (se vedlegg gårdskart og figur 1). På gården holdes det hest med ca. 18 hester i dag. Med hesteholdet drives det en aktivitetsgård, Vestre Kjenner Aktivitetsgård, hvor det arrangeres ridning for barn og familier, terapiridning, hestekjøring, barnebursdager, firma events, rideleir, julemarked osv. Hele landbrukseiendommen ligger i sin helhet i LNFR-område i kommuneplanen og store deler av landbrukseiendommen ligger innenfor markagrensa (se vedlegg kommuneplan og regulert område, og figur 1). Kommunen har godkjent nydyrking av et areal på ca. 43 dekar til fulldyrka jord på landbrukseiendommen i vedtak av I tillegg er det godkjent flytting av overskuddsmasser (matjord m.m.) på regulert areal (gbnr. 163/188) for å ta massene i bruk på det godkjente nydyrkingsarealet (bakkeplanering) i vedtak av Søknaden Søknaden gjelder fradeling av et areal på ca. 10 dekar fra landbrukseiendommen med gbnr. 163/30 for å selge og legge dette arealet til Mester Grønn ASs eiendom (gbnr. 121/33, Lier) (se figur under 2 og 3). Mester Grønn AS vil benytte arealet til produksjon av peoner. Bakgrunnen for søknaden er intensjonsavtalen mellom grunneier av landbrukseiendommen, Torbjørn Gravdal, og Mester Grønn AS som ble inngått den 1. mai Avtalen bygger på at Mester Grønn AS, som har behov for mer areal til sin virksomhet, skulle få leie/feste og senere overdra et areal på ca. 20 dekar fra landbrukseiendommen. Partenes planer var å få dette arealet utenfor Markagrensa og få det regulert til forretning/næring. Etter en lang prosess i kommunen, fylkesmannen og departementet ble markagrensa på blant annet omtalt landbrukseiendom flyttet gjennom fastsettelsen av forskrift om justering av markagrensen i september For landbrukseiendommen 163/30 ble ca. 11,5 dekar tatt ut fra

3 Marka. Dette arealet tilsvarte ca. halvparten av det arealet som inngår i intensjonsavtalen mellom Torbjørn Gravdal og Mester Grønn AS. Arealet på ca. 11,5 dekar er i dag regulert til forretning/industri, fradelt landbrukseiendommen og har fått tildelt eget gårds- og bruksnummer. Partene ønsker holder fast ved intensjonsavtalen og den innsendte delingssøknaden er en del av prosessen for å innfri avtalen. Siden antagelsen om flytting av markagrensen ikke svarte til de forutsetningene som lå til grunn for intensjonsavtalen som ble inngått i 2008, har partene den 1. februar 2018 inngått et addendum - et tilleggsdokument til intensjons- og opsjonsavtalen (se vedlegg). Addendumet inneholder kjøpekontrakt og endringer i kjøpesum på areal som er regulert og fradelt landbrukseiendommen (areal utenfor markagrensa, gbnr. 163/188), og endringer i kjøpesum og leiepris på areal som ligger innenfor markagrensa. Det vises ellers til søknaden i sin helhet.

4 Figur 1. Kart kommuneplan og regulert område (t.v.) og gårdskart for landbrukseiendommen med gbnr. 163/30 i Lier (t.h.). Figur 2. Søkers situasjonskart. Del 1 (ca. 11 dekar, regulert område) er allerede delt fra landbrukseiendommen, mens del 2 (ca. 10 dekar) søkes fradelt fra landbrukseiendommen nå.

5 Figur 3. Areal som skal fradeles (blått felt), ca. 10 dekar fulldyrka jord, fra landbrukseiendommen med gbnr. 163/30 i Lier som skal selges til eiendommen med gbnr. 121/33 (Mester Grønn).

6 2. Regelverk 2.1. Tiltaket krever flere tillatelser Formålet er å fradele et areal på ca. 10 dekar fra landbrukseiendommen for å selge og legge dette arealet til Mester Grønn ASs eiendom (gbnr. 121/33, Lier). Omsøkt tiltak krever tillatelser etter flere lovverk for å bli realisert, herunder dispensasjon fra byggeforbudet i markaloven, deling etter jordloven, dispensasjon fra LNFR-formålet og deling etter plan- og bygningsloven, og søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom. Når det er gitt dispensasjon fra markaloven 5 og dette vedtaket er endelig, kan saken tas opp til behandling etter jordloven Jordloven Delingsbestemmelsen i jordloven 12 gjelder for arealer som blant annet ligger i LNFR område, med noen få unntak, jf. jordloven 2. I jordloven poengteres det at deling av eiendom som er brukt, eller kan benyttes, til jord- eller skogbruk krever godkjennelse fra departementet, jf. 12 første ledd. Myndigheten til å avgjøre søknad om deling etter jordloven er delegert til kommunen etter 1 i vedtak om overføring av myndighet til kommunen, Fylkesmannen, Landbruksdirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven. 1. Formål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon.» 12. Deling «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige.

7 Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja.» 2.3. Naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 «legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.». Det refereres til Naturmangfoldlovens bestemmelser i 8 til 12 nedenfor. 8. Kunnskapsgrunnlaget «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» 9. Føre-var-prinsippet. «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.» 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.»

8 3. Vurdering 3.1. Etter jordloven Hjemmelsgrunnlaget og myndighet Delingsbestemmelsen har nær sammenheng med jordlovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Bestemmelsen får anvendelse ved deling av bebygde eller ubebygde eiendommer som er nyttet eller kan nyttes til jord- eller skogbruk. Grunnlaget for lønnsom drift ut i fra eiendommens størrelse og beliggenhet er avgjørende for spørsmålet om eiendommen kan nyttes til jord- eller skogbruk. Den aktuelle eiendommen det skal deles fra, innehar både bygningsmasse og arealressurser med jord og skog av en slik størrelse at det kan drives landbruksdrift på eiendommen, enten som en selvstendig driftsenhet eller som tilleggsareal til en annen landbrukseiendom. I tillegg ligger landbrukseiendommen i sin helhet i LNFR-område i gjeldene kommuneplan. Det er ingen tvil om at fradeling som omsøkt krever tillatelse etter jordloven 12 om deling Vurdering av jordlovens delingsbestemmelse, 12 I jordlovens 12 annet ledd, står det at før deling etter jordloven kan gis, må det foreligge omdisponeringstillatelse etter lovens 9 dersom fradelingen fører til at dyrka eller dyrkbar mark skal brukes til annet formål enn jordbruk. I denne saken består fradelingsarealet av fulldyrka jord hvor planen er at arealet skal benyttes til produksjon av peoner. Blomsterproduksjon i seg selv inngår i begrepet «jordbruksproduksjon» i jordlovens forstand, og det er derfor ikke nødvendig med omdisponeringstillatelse etter jordloven 9 før delingstillatelse etter jordloven 12 kan gis. Ved avgjørelse om det skal gis samtykke til deling, skal det etter jordlovens tredje ledd første punktum legges vekt på om «delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket.» Foruten dette sentrale spørsmålet, skal det ved vurderingen av om delingssamtykke skal gis tas utgangspunkt i blant annet; hensynet til vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning, og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Selv om hensynene i tredje ledd taler for å gi avslag på søknaden, gir dagens delingsbestemmelse mulighet til å tillate fradeling for å ta hensyn til bosettingen i området. Vurderingene av disse hensynene drøftes nedenfor. Tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket I hva som er en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket ligger det at virkemidlene i jordloven skal brukes slik at det legger til rette for utvikling av gårdsbruk som er tjenlig for samfunnet både nasjonalt og lokalt, sett i fra det området eiendommen ligger. Denne vurderingen viser til jordlovens formålsbestemmelse som sier at «arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar.» Videre skal ressursene disponeres ut i fra fremtidige generasjoners behov. Synet på hva som er en tjenlig variert bruksstruktur i landbruket vil kunne endre seg over tid, og bestemmelsen gjør det mulig å ta hensyn til samfunnsutviklingen i området. Dette gjelder for eksempel hvilken bruksstruktur som er tjenlig ut fra hensynet til bosetting på landbrukseiendommer og arbeidsmuligheter.

9 Det har lenge vært et sterkt landbrukspolitisk mål å styrke jordvernet og skape ressurssterke bruk som kan drives rasjonelt og på en kostnadseffektivt måte i et langsiktig perspektiv. Omsøkt landbrukseiendom har begrenset med arealressurser da den i dag består kun av 28 dekar fulldyrka jord og 57 dekar produktiv skog. Rådmannen ser det er vanskelig å leve på gårdens ressurser alene uten å ha en form for tilleggsnæring på gården eller å ha annet arbeid ved siden av. Landbrukseiendommen ligger sentralt til, med kort pendleravstand til et relativt stort arbeidsmarked i Oslo/Drammen og omegn. Landbrukseiendommen kan derfor fungere som bosted både for landbruket og for de med yrket utenfor landbruket. I gjennomsnitt er de norske landbrukseiendommene små. Landbrukseiendommen i denne saken anses som et lite gårdsbruk sammenlignet med landsgjennomsnittet. Omsøkt deling vil være med på å dele opp et lite gårdsbruk, med den følge at landbrukseiendommens viktigste ressursgrunnlag for hestehold på gården fulldyrka jord til slått og beite blir redusert på en landbrukseiendom som fra før har begrenset med ressurser. Rådmannen vurderer at omsøkt deling ikke fører til en tjenlig bruksstruktur i landbruket. Dette er forhold som taler imot å gi delingssamtykke. Vern av arealressursene De produktive ressursene på landbrukseiendommen består av 28 dekar fulldyrka jord og 57 dekar produktiv skog. Fradeling av ca. 10 dekar fulldyrka jord vil gi en sterk reduksjon i tilgjengelig jordbruksareal for hesteholdet på gården. Selv om det er godkjent å nydyrke et areal på ca. 43 dekar til fulldyrket jord, er landbrukseiendommen tjent med at omsøkt areal forblir en del av landbrukseiendommen. Arronderingsmessig vil dyrka marka ha et større vern dersom det sammenhengende jordbruksarealet holdes samlet. Av hensyn til vern av arealressursene bør delingssøknaden avslås for at landbrukseiendommen også i fremtiden skal ha et ressursgrunnlag hvor det kan drives landbruksdrift for nye eiere. Driftsmessig god løsning Ved vurdering av hva som er en driftsmessig god løsning skal det legges vekt på en utforming av eiendommen som kan føre til en kostnadseffektiv produksjon. I følge sentrale landbruksmyndigheter innebærer en driftsmessig god løsning at driftsenhetene bør være samlet med korte driftsavstander. Fradelingsarealet ligger i ytterkanten av landbrukseiendommen og grenser inntil Mester Grønn ASs eiendom. Omsøkt tiltak ville ikke medføre at noe landbruksareal vil bli «inneklemt» mellom fradelingsarealet og resterende areal som tilhører landbrukseiendommen som ellers ville ha kunnet vanskeliggjøre fremtidig landbruksdrift. Fradelingsarealet vil fortsatt være et LNFR-område bestående av dyrka mark. Tiltaket anses som fradeling til uendret bruk og nye eier av arealet plikter å drive jorda, jf. jordloven 8. Endringen i jordlovens delingsbestemmelse som trådte i kraft 14. juni 2013 åpnet opp for at kommunene skulle få et større handlingsrom og gjøre det enklere å dele i fra dersom søknaden gjaldt fradeling til tilleggsjord eller bosetting. I denne saken er ikke søknadens formål å legge til rette for å styrke andre nærliggende driftsenheter i landbruket som deling med videresalg av tilleggsjord når arealet skal selges som tilleggsareal til en næringseiendom. Oppsplitting av landbrukseiendommer i mindre enheter gjør det vanskelig for myndighetene å følge opp med hensyn til driveplikt, da mindre arealer ofte faller ut av jordbruksproduksjon over tid. På bakgrunn av disse momentene vurderer rådmannen at omsøkt deling ikke fører til en driftsmessig god løsning. Utleie av omsøkt fradelingsareal til Mester Grønn AS for at denne bedriften skal kunne drive med blomsterproduksjon på friland vil kunne gi en sikker leieinntekt for landbrukseiendommen.

10 Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket De driftsmessige ulempene tiltaket vil føre til for landbrukseiendommen og landbruksdriften i området referer til hvilken påvirkning delingen har på videre drift av landbruksarealer i nærheten med tanke på adkomst og slitasje på arealene. Miljømessige ulemper knytter seg til forhold som skaper konflikter mellom landbruksdrift og andre grupper med andre interesser enn landbruk. Ut i fra tiltaksområdets beliggenhet, hvor arealet ligger i ytterkanten av landbrukseiendommen kan ikke rådmannen se at fradeling som omsøkt vil få drifts- eller miljømessige ulemper for videre landbruksdrift av gården. Andre hensyn Delingsbestemmelsen gir også mulighet for å legge vekt på andre hensyn som faller inn under jordlovens formål. Hensyn til miljø og kulturlandskap er noen av de hensynene som hører under formålsparagrafen i jordloven. Med dette menes det at det kan tas hensyn til hvordan delingen vil påvirke landskapsbildet, økologiske sammenhenger og kulturhistoriske verdier. Omsøkt tiltak går ut på å dele fra et areal på ca. 10 dekar for å selge dette som tilleggsareal til tilgrensende næringseiendom som skal benytte arealet til peonproduksjon. Arealet vil beholde sitt arealformål som er LNFR. Det betyr at ny eier av arealet ikke kan sette inn tiltak som strider mot kommuneplanen uten tillatelse. Rådmannen anser at delingen i seg selv, med eierskifte, har liten påvirkning på økosystemet i området. Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Hensynet til kulturlandskapet er dessuten knyttet til produksjon av miljøgoder som turveier og natur- og kulturopplevelser for allmennheten. Det samme gjelder muligheten for jakt, fiske, rekreasjon og turisme. Ved vurdering av om det skulle gis dispensasjon fra markaloven 5 om bygge og anleggsforbud, har rådmannen kommet frem til den konklusjon at tiltaket ikke vil redusere mulighetene for utøvelse av allment friluftsliv, idrett og naturopplevelse i nærområdet sammenlignet med dagens situasjon. Kulturlandskapet er et samfunnsgode som landbruket har et særlig ansvar for å ivareta, men det må tas hensyn til at kulturlandskapet endres over tid i takt med utviklingen i landbruket. Rådmannen kan ikke se at omsøkt tiltak vil få noen negative konsekvenser for kulturlandskapet slik det er definert i jordlovens forstand. Tilsvarende vurderes det at tiltaket ikke vil påvirke landskapsbildet i en slik retning at søknaden må avslås alene på dette punktet. Hensyn til bosetting Selv om hensynene i tredje ledd taler for å gi avslag på søknaden, gir dagens delingsbestemmelse mulighet til å tillate fradeling for å ta hensyn til bosettingen i området. Aktuelt rundskriv legger vekt på at denne vurderingen ikke kan trekkes inn i alle sammenhenger, dette gjelder spesielt i pressområder. Hensynet til bosetting gjør seg gjeldene i områder med fraflytting og hvor kommunen ønsker å opprettholde bosettingen i det aktuelle området. Lier kommune er ingen fra flyttingskommune, tvert i mot. Rådmannen mener derfor at vurderingen etter jordloven 12 fjerde ledd, om hensynet til bosetting, ikke er aktuell i denne saken. Utviklingen av bosettingen i kommunen bør styres i plansammenheng Oppsummering etter jordloven Kort oppsummert finner rådmannen at det er flere sider ved saken som strider mot de hensyn som jordloven skal fremme. Landbrukseiendommens totale ressursgrunnlag tilsier at den bør holdes samlet for best mulig utnyttelse i fremtiden. Vern av arealressursene og de langsiktige virkningene delingen har for videre drift av landbrukseiendommen har hatt avgjørende

11 betydning ved vurdering av denne saken. Samlet sett peker disse hensynene i den retning at søknaden om deling etter jordloven bør avslås Etter naturmangfoldloven Naturmangfoldloven kommer til anvendelse ved behandling av søknad om deling etter jordloven 12, da det er et krav at alle beslutninger skal bygge på kunnskap om naturmangfoldet og det skal vurderes hvordan et planlagt tiltak vil påvirke naturmangfoldet ( 7). Ved vurderingen av om et tiltak skal tillates eller ikke, skal prinsippene ( 8-12) legges til grunn som retningslinjer etter skjønnsutøvingen, jf. 7. Det skal gjøres en vurdering av den samlede belastningen som naturmangfoldet blir, eller vil bli, utsatt for ( 10). Kostnadene ved miljøforringelse som vedtaket innebærer, skal bæres av tiltakshaver ( 11). Det skal legges vekt på miljøforsvarlige driftsmetoder, teknikker og lokalisering ( 12). Vet man for lite om virkningen av tiltaket, skal føre-var-prinsippet tillegges stor vekt i saken ( 9). Etter naturmangfoldloven har kommunen plikt til å sikre at man har tilstrekkelig vitenskapelig kunnskap om virkninger tiltaket vil ha for naturmiljøet før det fattes vedtak. Hensikten er å unngå mulig skade på naturmiljøet. For naturtyper og MiS-figurer er det etter søk i naturbasen ikke funnet registrert forekomster eller nøkkelbiotoper på omsøkt eiendom, men den grenser inn mot en naturtype med rikmyr, Småvatna, på naboeiendommen i vest. Dette er en lokal viktig naturtype som består av tre små skogstjern som ligger tett etter hverandre og omkranset av myr. Lokaliteten er antakelig lokalt viktig for en del fuglearter knyttet til våtmark og takrørskog. Det finnes eldre grøfter inntil myrene noen steder, men disse ser ikke ut til å klare å tørke ut myrene rundt de tre tjerna. For å bevare naturtypen bør det unngås mer grøfting og hogst helt inntil myrene. Det ble ellers ikke gjort funn av sjeldne eller rødlistede arter i tiltaksområdet eller på landbrukseiendommen. Rådmannen vurderer at kravene til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt etter lovens 8. Rådmannens lokal kunnskap og øvrige opplysninger i saken tilsier at det ikke er naturkvaliteter i området som ikke er fanget opp av ovennevnte databaser. Rådmannen mener kunnskapsgrunnlaget etter lovens 8 er tilfredsstillende, slik at vurderingen etter 9 ikke kommer inn. Søknaden gjelder fradelingen av areal med formål å opprette en ny grunneiendom. Den nye grunneiendommen skal fortsatt bli benyttet til jordbruksproduksjon. I og med at naturmangfoldet i liten grad berøres av tiltaket og det videre ikke kan påvises effekter av omsøkte tiltak på verdifull natur, må det legges til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangoldloven Tiltaket vurderes ikke å være til risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet ( 9). Tiltakets samlede belastning på økosystemet vurderes i dette tilfellet å være liten ( 10). Tiltaket vurderes til ikke å medføre skade på naturmangfoldet som må hindres eller begrenses på en slik måte at tiltakshaver pålegges å dekke kostnadene ( 11). Tiltaket innebærer ikke bruk av teknikker eller driftsmetoder som kan skade naturmangfoldet i en slik grad at det i dette tilfellet kreves særlige tiltak ( 12) Videre saksgang Dersom det blir et positivt utfall av delingssaken etter jordloven, enten at kommunen fatter et slikt vedtak eller at klageinstansen kommer frem til en slik beslutning, vil videre saksgang være å behandle søknaden etter plan- og bygningsloven med dispensasjon fra LNFR-formålet, deling og oppmålingsforretning. Først når fradelingsarealet har fått tildelt et eget gårds- og

12 bruksnummer, er det mulig for ny eier å søke om konsesjon for erverv av fast eiendom. En slik konsesjonssøknad avgjøres politisk. Rådmannen understreker her at selv om det blir innvilget tillatelse etter ett lovverk, gir dette ikke føringer for hva utfallet skal bli i behandling etter de andre lovverkene. Alle de nevnte lovverkene har ulike vurderingshensyn som det skal tas stilling til ved vurdering om det skal gis tillatelse eller ikke til omsøkt tiltak. 4. Konklusjon Omsøkt tiltak går ut på å fradele et areal på ca. 10 dekar med dyrka mark fra landbrukseiendommen for å selge og legge dette arealet til Mester Grønn ASs eiendom. Mester Grønn planlegger å dyrke peoner på arealet. Siden fradelingsarealet ligger i LNFR område og innenfor markagrensa, krever tiltaket tillatelser etter flere lovverk for å bli realisert. Landbrukseiendommen har begrenset med arealressurser sammenlignet med hva som er gjennomsnittlige for norske gårdsbruk, med kun 28 dekar fulldyrka jord og 57 dekar produktiv skog. Omsøkt deling vil være med på å dele opp et lite gårdsbruk, med den følge at landbrukseiendommens viktigste ressursgrunnlag for hestehold på gården, fulldyrka jord til slått og beite, blir redusert på en landbrukseiendom som fra før av har begrenset med ressurser. Etter en helhetlig vurdering av saken etter de hensyn jordloven skal fremme har rådmannen kommet frem til at landbrukseiendommens arealressurser bør holdes samlet for best mulig utnyttelse i fremtiden. Vern av arealressursene og de langsiktige virkningene delingen har for videre drift av landbrukseiendommen har hatt avgjørende betydning ved vurdering av denne saken. Mester Grønn ASs ønske om å dyrke peoner på omsøkt areal må kunne løses gjennom andre former som f.eks. utleie av jorda på langsiktige kontrakter. Omsøkt tiltak vurderes til ikke å få noen negative konsekvenser for de hensyn som skal vurderes etter naturmangfoldloven. Rådmannen anbefaler sterkt at søknaden avslås. Uansett resultat av behandlingen av søknaden etter jordloven er rådmannen opptatt av at alle vedtak som fattes skal være gyldige. Et gyldig vedtak skal være hjemlet i lovverket og beslutningen skal begrunnes. Rådmannen ønsker å presentere et alternativ vedtak dersom utvalget kommer frem til den konklusjon at dispensasjon fra jordloven 12 om deling bør gis. Alternativ 1, tillatelse til deling av landbrukseiendom etter jordloven 12: Med hjemmel i jordloven 1 og 12 godkjennes søknad om fradeling av ca. 10 dekar dyrka mark fra landbrukseiendommen med gbnr. 163/30 i Lier som omsøkt. Vedtaket begrunnes med at delingen ikke fører til omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord, og ikke fører til drifts- og miljømessige ulempene for videre landbruksdrift på gården. Det er lagt vesentlig mindre vekt på vern av arealressursene og driftsmessige god løsning for fremtidig gårdsdrift på landbrukseiendommen.