Saksbehandler: Rebecca Ehrlenbruch Martinsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget

Transkript

1 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/175 Arkiv: 163/30 Saksbehandler: Rebecca Ehrlenbruch Martinsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget 163/30 Lier - Vestre Kjennervei 33 - Søknad om nydyrking Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordloven 11 og forskrift om nydyrking 4 gis det tillatelse til å nydyrke et areal på ca. 43 dekar som omsøkt til fulldyrka jord. Tillatelsen forutsetter at følgende vilkår oppfylles; Arealet skal settes i stand til fulldyrka jord i henhold til søknadens situasjonskart datert Røttene og steiner på arealet skal fjernes og behandles på en forsvarlig måte etter gjeldende regelverk. Arealet skal dreneres og vurderes grøftet etter at nydyrkingen er utført. Det skal settes igjen en vegetasjonssone mellom nydyrket areal og vassdrag som befinner seg på og eventuelt i nærheten av tiltaksområdet, hvor sonen skal være minst 6 m ved årssikker vannføring og minst 2 m dersom vassdraget ikke har årssikker vannføring, jf. forskrift om nydyrking 6. Dersom det under anleggsarbeidet framkommer automatisk fredete kulturminner, må arbeidet straks stanses og fylkeskommunen må varsles, jf. kulturminneloven 8, andre ledd. Tiltaket skal være ferdig innen og være dyrkningsklart fra vekstsesongen Vedtaket begrunnes med at arealet ligger godt til rette for å settes i stand til dyrka mark og vil samtidig styrke gårdens driftsgrunnlag og dekke behovet for spredeareal for husdyrgjødsel. Ingen natur- eller kulturlandskapsverdier vil bli direkte berørt av tiltaket, og det vurderes at tiltaket får en begrenset betydning for forvaltningsmålene i naturmangfoldloven. Rådmannens saksutredning:

2 Sammendrag: Torbjørn Gravdal søker om å nydyrke et areal på ca. 43 dekar til fulldyrka jord på sin landbrukseiendom Kjenner vestre med gbnr. 163/30 i Lier. Gården drives om en aktivitetsgård med blant annet ridning, kjøring med hest, barnebursdager, firmaevents og julemarked. Det holdes i dag 18 hester på eiendommen. Søknaden begrunnes med at det er behov for mer jordbruksareal i forbindelse med produksjon av grovfôr og beite til hestene, samt behov for spredeareal for husdyrgjødsel. Tiltaket ligger innenfor Oslomarka, men anses som et landbrukstiltak i tråd med arealformålet i kommuneplanen. Når denne forutsetningen er oppfylt og tiltaket ikke er til hinder for formålet markaloven skal fremme, omfattes ikke tiltaket av forbudet mot bygg- og anleggstiltak i marka. Rådmannen ser positivt på omsøkt tiltak som er med på å styrke driftsgrunnlaget på gården i tråd med nasjonale føringer om økt matproduksjon, som samtidig gir en bedre arrondering av eksisterende jorde. Etter en helhetsvurdering mener rådmannen at omsøkt areal ligger godt til rette for å kunne gjøres om til dyrka mark og gir en driftsmessig god løsning. Tiltaket anses til å ha en begrenset innvirkning på naturmangfoldet i området. Rådmannen anbefaler å innvilge søknaden på gitte vilkår. Vedlegg: Vedlegg 1 Gårdskart for landbrukseiendommen med gbnr. 163/30 i Lier Vedlegg 2 Nydyrkingssøknad, datert Vedlegg 3 Uttalelse fra Fylkesmannen i Buskerud, brev datert Vedlegg 4 Uttalelse fra Buskerud Fylkeskommune, brev datert Utredning: 1. Bakgrunn 1.1. Om landbrukseiendommen og søkers gårdsdrift Landbrukseiendommen Kjenner vestre med gbnr. 163/30 i Lier eies av Torbjørn Gravdal som er bosatt på gården. Denne landbrukseiendommen har et totalareal på 111 dekar hvor arealet i følge jordregisteret fordeler seg på 38 dekar fulldyrka jord, 57 dekar produktiv skog og resten er annet markslag som bebygd areal, vei og vassdrag m.m. (vedlegg 1). Det er hestehold på eiendommen hvor det er 16 stallplasser i låven og en utegangsstall med plass til 12 hester. I dag står det 18 hester oppstallet på landbrukseiendommen. Med hesteholdet drives det en aktivitetsgård, Vestre Kjenner Aktivitetsgård, hvor det arrangeres ridning for barn og familier, terapiridning, hestekjøring, barnebursdager, firma events, rideleir, julemarked osv Nydyrkingssøknaden I søknad av søkes det om å nydyrke et areal på ca. 35 dekar til fulldyrka jord (vedlegg 2 og figur 1). Ved bruk av tilgjengelig kartverktøy har rådmannen kommet frem til at omsøkt nydyrkingsareal utgjør ca. 43 dekar. Nydyrkingsarealet er klassifisert som skog av høy bonitet (figur 2). Omsøkt areal befinner seg på den søndre delen av eiendommen og er nylig avvirket (sommeren 2016). Arealet står som dyrkbar jord i gårdskart fra NIBIO (figur 2). Ved gjennomgang av eldre kart fra Økonomiske kartverk viser det seg at arealet var registrert som skogsmark i 1963 (figur 3). Dette bekreftes også gjennom flyfoto fra samme år (figur 4) og arealet har vært skogbevokst frem til i dag. Derimot viser det seg at deler av arealet i 1948 var dyrka mark (figur 5).

3 Figur 1. Omsøkt nydyrkingsareal basert på søkers situasjonskart. Figur 3. Markslagsklassifikasjon i Kart fra Økonomisk kartverk. Kilde: NIBIO Figur 2. Oversikt over markslag og dyrkbar mark på landbrukseiendommen med gbnr. 163/30 i Lier. Kilde: Gårdskart, NIBIO.

4 Figur 4. Flyfoto for området tatt i Kilde: NIBIO Figur 5. Flyfoto for området tatt i Kilde: NIBIO Søknaden begrunnes med at det er behov for mer spredeareal for husdyrholdet hvor behovet er satt til 30 dekar. I tillegg trengs det mer dyrka mark for produksjon av gras og beite til hestene. Etter at nydyrkingsarealet er satt i produksjon, forventes det en avling på ca. 400 kg høy per dekar. Søker har krysset av at han ikke vet om det finnes registrerte natur- og kulturlandskapsverdier på eiendommen. Rådmannen har gjort et søk i databasen for fredete kulturminner, Askeladden, hvor det viser seg viser at det er to registrerte forekomster av kulturminner på gården Kjenner Vestre (figur 6). Den ene registreringen er bosetningsaktivitetsområde (LOK ) som er et automatisk fredet kulturminne, det andre er en rydningsrøyslokalitet (LOK 48687) som ikke er fredet. Det automatisk fredete kulturminnet ligger ca. 75 m fra tiltaksområdet. Figur 6. Oversikt over kulturminner på landbrukseiendommen med gbnr. 163/30 i Lier. Kilde: Askeladden, Riksantikvaren Søk i artskart 1.6 i artsdatabanken viste at det har vært gjort observasjoner (april 2016) av dvergfalk (Falco columbarius) på eiendommens jordbruksareal i øst (figur 7). Denne fuglearten er registrert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste. Når det gjelder naturtyper og MiS-figurer er det etter søk i naturbasen ikke funnet registrert forekomster eller nøkkelbiotoper på omsøkt eiendom, men eiendommer ligger i nærheten av en naturtype med rikmyr, Småvatna, på naboeiendommen i vest. Dette er en lokal viktig naturtype som består av tre små skogstjern som ligger tett etter hverandre og omkranset av myr. Begrunnelsen for verdisettingen er at lokaliteten kun har svakt intermediærik myr. Den er dessuten grøftet, og det ble ikke gjort funn av sjeldne eller rødlistede arter. Lokaliteten er antakelig lokalt viktig for en del fuglearter knyttet til våtmark og takrørskog. Det finnes eldre grøfter inntil myrene noen steder, men disse ser ikke ut til å klare å tørre ut

5 myrene rundt de tre tjerna. For å bevare naturtypen bør det unngås mer grøfting og hogst helt inntil myrene. Figur 7. Kart over rødlistearter og naturtyper for området rundt landbrukseiendommen med gbnr. 163/30 i Lier. Kilde: Naturbasen, Miljødirektoratet. Det ligger en dam på ca. 400 m2 inne i tiltaksområdet og det renner en bekk langs eiendomsgrensen i øst (figur 8). Det er mindre bekker i tilknytning til naturtypen «Småvatna» med rikmyr. Når det gjelder drenering av nydyrkingsarealet har søker opplyst at dreneringen skal være en utvidelse av eksisterende og ned mot Småvatna. Søker opplyser at steiner og røtter skal graves ned på området. Figur 8. Kart over eiendommen med gbnr. 163/3 i Lier som viser bl. a. vassdrag. Kilde: Lier kommune Markaloven Tiltaksområdet ligger inne i område som omfattes av markaloven som ble vedtatt i I 2015 ble det er gjort en mindre endring av markagrensa i Lier kommune gjennom forskrift om justering av markagrensen. Justeringen av markagrensa innbefattet omsøkt eiendom, men nydyrkingsarealet er ikke berørt av denne endringen, slik at tiltaksområdet faller i sin helhet under markaloven. I utgangspunktet er det forbudt med bygge- og anleggstiltak i Marka, men forbudet

6 gjelder ikke landbrukstiltak, jf. markaloven 5. Imidlertid har Justis- og beredskapsdepartementet i brev av slått fast at landbrukstiltak er avhengig av tillatelse etter markaloven 14. Hvis landbrukstiltaket er i tråd med arealformålet i kommuneplanen, skal søknaden behandles etter markaloven 14 andre ledd, jf. markaloven 7 første ledd nr. 1, hvor saksbehandlingen av tiltaket begrenser seg til å kontrollere om tiltaket er i samsvar med de vilkår som er satt i markaloven 7. I denne saken ligger tiltaksområdet i LNFR område for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag Høringsuttalelser I henhold til forskrift om nydyrking 9 skal regional kulturmyndighet og fylkesmannen gis anledning til å uttale seg i saken før vedtak fattes. Forskriften fastsetter en høringsfrist på minst en måned. Søknaden ble oversendt fra kommunen til Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud Fylkeskommune med anmodning om å gi en uttalelse innen På forespørsel fikk fylkeskommunen utvidet høringsfristen frem til grunnet behovet for befaring av tiltaksområdet. Fylkesmannen i Buskerud har i uttalelse av (vedlegg 3) vurdert saken slik at de ikke kan se at omsøkt tiltak vil få konsekvenser på nasjonale og regionale miljøinteresser. På en annen side ser fylkesmannen at saken kan ha betydning for lokale miljøinteresser, noe som ligger under kommunens ansvarsområde. Fylkesmannen er generelt positiv til nydyrkingstiltak som er et av de tiltakene som kan bidra med å nå det nasjonale målet om økt matproduksjon. I denne saken vil det etter fylkesmannens vurdering være med på å styrke driftsgrunnlaget på gården og forenkle jordbruksdrifta gjennom bedre arrondering. Høringsuttalelsen fra Buskerud Fylkeskommune ble mottatt av kommunen i e-post sendt Uttalelsen er datert hvor fylkeskommunen sier at det ikke ble funnet automatisk fredete kulturminner i tiltaksområdet etter befaring av omsøkt areal. Fylkeskommunen konkluderer med at de ikke har noen merknader til nydyrkingstiltaket. 2. Regelverk Myndigheten til å avgjøre søknad om godkjenning av plan for nydyrking er delegert til kommunen etter 1 i vedtak om overføring av myndighet til kommunen, Fylkesmannen, Landbruksdirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven. I henhold til delegasjonsreglementet i Lier kommune pkt , godkjent av kommunestyret den , kan rådmannen avgjøre søknad om nydyrking inntil 15 dekar. Nydyrking utover 15 dekar slik det er i denne saken, skal behandles av Fagutvalget for Landbruk, vilt og innlandsfisk og avgjøres av Miljøutvalget Jordloven 1. Formål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor

7 og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 11. Drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsveier «For å sikra miljøforsvarleg drift av jordbruksareal, jf. 1 tredje ledd, kan departementet gi føresegner om drifta. Føresegnene kan mellom anna ta sikte på å hindra erosjon og regulera bruk og lagring av gjødsel og andre innsatsvarer i produksjon, samt å ta omsyn til særlige naturverdiar. For å unngå skade på natur- og kulturlandskap, kan departementet gi føresegner for nydyrking. I føresegnene kan det fastsetjast forbod mot nydyrking og at nydyrking berre kan skje i samsvar med plan godkjend av departementet.» 2.2. Forskrift om nydyrking 1. Formål «Formålet med denne forskriften er å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur- og kulturlandskap. Det skal legges vekt på hensynet til miljøverdier som biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbildet. Det skal for øvrig legges vekt på å sikre driftsmessig gode løsninger.» 2. Virkeområde «Denne forskrift omfatter nydyrking av arealer til jordbruksformål.» 3. Definisjoner «Med nydyrking menes fulldyrking og overflatedyrking av jord. Gjenoppdyrking av jordbruksareal som har ligget unytta i over 30 år, regnes som nydyrking. Med fulldyrking menes rydding og bryting til vanlig pløyedybde slik at arealet kan nyttes til åkervekster eller til eng og beite som kan fornyes ved pløying. Med overflatedyrking menes rydding og sletting av overflata slik at maskinell høsting er mulig.» 4. Godkjenning av nydyrking «Nydyrking kan bare skje etter plan godkjent av kommunen. Planen skal utarbeides av den som vil sette tiltaket i verk. Er nydyrking ikke iverksatt innen tre år etter at godkjenning er gitt, faller tillatelsen bort. Det kan settes vilkår for godkjenningen.» 5. Forhold av betydning for avgjørelsen «Ved avgjørelsen skal det legges særlig vekt på hvilke virkninger tiltaket kan påregnes å få for natur- og kulturlandskapsverdiene, jf. 3 fjerde ledd. Ved denne vektleggingen skal det tas hensyn til om det på arealet er sjeldne miljøverdier og hvor sjeldne miljøverdiene er. Ved avgjørelsen skal det for øvrig legges vekt på om det ut fra jordloven 1 er ønskelig å styrke driftsgrunnlaget for driftsenheten, og om nydyrkingstiltaket legger til rette for driftsmessig gode løsninger.» 6. Når godkjenning ikke kan gis «Ved nydyrking skal det settes igjen en vegetasjonssone mot vassdrag. Langs vassdrag med årssikker vannføring skal sonen være minst 6 meter målt ved normal vannføring. Langs vassdrag uten årssikker vannføring skal sonen være minst 2 meter. Som vassdrag regnes stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring og vannløp uten årssikker vannføring dersom det adskiller seg tydelig fra omgivelsene.» 10. Vedtakets innhold «Avgjørelsen skal begrunnes, jf. forvaltningsloven 25. Det skal gå fram av kommunens

8 avgjørelse hvilke natur- og kulturlandskapsverdier som berøres, og hvilke konsekvenser nydyrkingen får for disse.» 2.3. Markaloven 1. Formål «Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål.» 5. Forbud mot bygge- og anleggstiltak «Bygge- og anleggstiltak er forbudt i Marka. Med bygge- og anleggstiltak menes tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 1-6, for eksempel oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom. Forbudet i første ledd omfatter ikke landbrukstiltak og tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 1-3 annet ledd eller som inngår i vedtak etter 6-4 tredje ledd i samme lov.» 7. Unntak for tiltak i kommunale eller statlige planer «Uten hensyn til 4 og 5 kan kommunale planer åpne for følgende tiltak i Marka: 1. tiltak i landbruk, herunder bygninger og terrenginngrep 2. stier og løyper etter 9 3. idrettsanlegg som kan innpasses innenfor lovens formål 4. offentlige infrastrukturanlegg som veger, jernbane, dammer, vannforsyningssystemer, kraftledninger mv., samt områder for igangværende råstoffutvinning. Kommunens endelige vedtak om arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan som åpner for tiltak etter første ledd, skal bare stadfestes dersom tiltakene etter departementets syn lar seg forene med lovens formål. Departementet kan gjøre de endringer i kommunens plan som det anser nødvendig for at planen skal være i samsvar med lovens formål.» 14. Søknad om tiltak «Tiltak omfattet av loven kan bare settes i verk dersom det er gitt tillatelse av myndigheten etter loven. Tillatelse kan bare gis dersom fordelene ved tiltaket må anses større enn de skader og ulemper tiltaket vil medføre for friluftslivet, naturmiljøet eller de allmenne interesser for øvrig. For søknader som går inn under 7 skal søknadsbehandlingen begrenses til å kontrollere at tiltaket er i samsvar med de vilkår som framgår av 7.» 2.4. Naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 «legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.». Det refereres til Naturmangfoldlovens bestemmelser i 8 til 12 nedenfor. 8. Kunnskapsgrunnlaget «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.»

9 9. Føre-var-prinsippet. «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.» 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» 3. Vurdering 3.1. Etter markaloven Nydyrkingsområdet ligger i sin helhet innenfor Oslomarka og omfattes av markaloven. Landbrukstiltak er unntatt fra forbudet om bygge- og anleggstiltak i Marka, jf. markaloven 5, og trenger ikke dispensasjon etter markaloven 15. Dette er under forutsetning om at tiltaket er i tråd med arealformålet i kommuneplanen og lar seg forene med markalovens formål, jf. markaloven 7 og 14. Formålsbestemmelsen i markaloven er; «å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål.» I denne saken ligger tiltaksområdet i LNFR område for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag. Rådmannen fastslår at omsøkt nydyrking er å anse som et landbrukstiltak som er i tråd med arealformålet. Av tiltakets karakter og omfang har rådmannen kommet frem til at tiltaket ikke kommer i konflikt med markalovens formål. I sin høringsuttalelse har ikke Fylkesmannen i Buskerud kommentert rådmannens vurdering av tiltaket i forhold til markaloven ytterligere Etter jordloven og forskrift om nydyrking Nydyrking regnes som fulldyrking eller overflatedyrking av jord og gjenoppdyrking av jordbruksareal som har ligget unyttet i mer enn 30 år. Kart fra 1963 viser at omsøkt areal var registrert som skogsmark. Samme tilstand bekreftes også av iakttagelse av flyfoto fra samme år og frem til i dag. Derimot viser det seg at deler av arealet i 1948 var dyrka mark. Det betyr at det er nesten 70 år siden deler av tiltaksområdet var i jordbruksdrift. Ut i fra dette og at eier nå ønsker å nydyrke arealet til fulldyrka, trekker rådmannen den konklusjon at denne søknaden skal behandles etter forskrift om nydyrking som er hjemlet i jordloven 11. Ved avgjørelse av nydyrkingssøknaden skal det legges vekt på hvilke virkninger tiltaket kan påregnes å få for natur- og kulturlandskapsverdiene. Ved denne vektleggingen skal det tas hensyn til om det på arealet innehar sjeldne miljøverdier og hvor sjeldne miljøverdiene er. I tillegg skal det legges vekt på om det er ønskelig å styrke driftsgrunnlaget på driftsenheten og om nydyrkingstiltaket legger til rette for gode driftsmessige løsninger. Disse momentene drøftes under.

10 Natur- og kulturlandskapsverdier Omsøkt eiendom ligger i et typisk landbruksområde med aktiv gårdsdrift som hovedsakelig består av husdyrhold med tilhørende grovfôrproduksjon, samt skogsdrift. Rett vest og nord for eiendommen ligger det et større område med industri og næring (Mester grønn, Liertoppen osv.), i tillegg til et boligfelt. I følge tilgjengelige databaser er det innenfor tiltaksområdet ikke registrert arter som står på Norsk rødliste 2015, utvalgte naturtyper eller nøkkelbiotoper. Utenfor tiltaksområdet, på jordbruksarealet på omsøkt eiendom, er det gjort observasjoner våren 2016 av dvergfalk (Falco columbarius). Dette er en fugleart som er registrert som livskraftig (LC) på Norsk rødliste Rådmannen vurderer at fugleartene i området vil kunne klare å tilpasse seg de nye omgivelsene som vil oppstå etter at nydyrkingen er fullført. Omsøkt eiendom grenser i vest til en naturtype med rikmyr, Småvatna, som er registrert som lokal viktig. I forbindelse med naturtypekartleggingen i kommunen i 2002 og senere ny feltundersøkelse i 2009, ble det enkelte steder observert at det var lagt eldre grøfter inntil myrene. Myra rundt tjernene var ikke tørrlagt av den grunn, men i forhold til bevaring av naturtypen er det anbefalt å unngå mer grøfting og hogst helt inntil myra. Korteste avstand mellom lokaliteten med rikmyr og nydyrkingsarealet er ca. 85 m. Rådmannen anser at denne avstanden er akseptabel med hensyn på forsvarlig skjøtsel av naturtypen. Fylkesmannen har i sin høringsuttalelse ansett at tiltaket ikke ville få konsekvenser på nasjonale og regionale miljøinteresser. I og med at det ligger vassdrag inne i tiltaksområdet, vil det bli satt vilkår i henhold til 6 i forskrift om nydyrking som sier at det skal settes igjen en vegetasjonssone på minst 6 m langs vassdrag med års sikker vannføring og minst 2 m for vassdrag uten års sikker vannføring. Begrunnelsen for vilkåret er å begrense faren for avrenning fra det kommende jordbruksarealet som kan føre til forurensing og gjengroing av vassdraget. Det ble ikke funnet fredete kulturminner i de områdene som er direkte berørt av nydyrkingen. Hensynet til kulturminner har blitt vurdert av fylkeskommunen som i sin uttalelse til søknaden ikke hadde noen innvendinger til omsøkt tiltak. Rådmannen mener at kulturlandskapet ikke vil bli forringet dersom noe skogsareal går over til å bli dyrka mark. Sett fra den tilgjengelige informasjonen rådmannen har skaffet seg, finner rådmannen at omsøkt tiltak ikke belaster natur- eller kulturlandskapsverdier i en slik grad at søknaden må avslås Styrking av driftsenheten og driftsmessig god løsning Gjennom nydyrking kan man utvide areal med dyrka mark for å nå det nasjonale målet med økt matproduksjon. Rådmannen vurderer at nydyrking av et areal på rundt 43 dekar er med på å styrke driftsgrunnlaget på gården. Etter nydyrking har gårdens driftspotensial økt fra 38 til ca. 81 dekar med fulldyrka jord. Det holdes i dag hest på eiendommen. Søknaden er begrunnet ut i fra behovet for mer jordbruksareal i forbindelse med produksjon av grovfôr og beite til hestene, samt behov for spredeareal til husdyrgjødsel. Kravet til spredeareal for hest er 2 dekar fulldyrka jord/hest, jf. 24 i forskrift om organisk gjødsel. Gården har i dag 18 hester oppstallet, men har plass til 28 hester totalt. Dette hesteholdet krever et spredeareal på henholdsvis 36 og 56 dekar fulldyrka jord. Rådmannen ser positivt på at gården satser på produksjon av eget grovfôr og har eget spredeareal for husdyrgjødsel tilgjengelig. Omsøkt tiltak fører også til en bedre arrondering av eksisterende jordbruksareal som vil gi en enklere drift i fremtiden. Rådmannen vurderer at omsøkt nydyrkingstiltak gir en driftsmessig god løsning. Søker opplyser i søknaden at stein og røtter skal graves ned på området. Rådmannen vil sterk fraråde dette. Årsaken til dette er at røttene vil kunne gi arealet setninger på grunn av forråtningsprosessen som skjer over tid. Setninger i arealet vil kunne medføre problemer i forhold til drenering. Tilsvarende vil stein som graves ned kunne komme opp i dagen etter telehiv og vil gi utfordringer når arealet så skal pløyes. På bakgrunn av disse momentene vil rådmannen sette vilkår om at røttene og steinene skal fjernes ved nydyrking av arealet. Det anbefales at røttene

11 enten legges i ranker i enden av arealet for kompostering, eller legges opp i små hauger for tørking for deretter brenning etter at tillatelse er gitt av brannvesenet. Før røttene legges opp i haug eller ranke, bør de ristes godt for å få av mest mulig jord som kan brukes som dyrkingsjord. Når det gjelder drenering av nydyrkingsarealet har søker opplyst at dette skal utføres som en utvidelse av eksisterende anlegg og ned mot Småvatna. Rådmannen er positiv til drenering av jordbruksareal for å redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag. Det forutsettes at dreneringen utføres på en agronomisk forsvarlig måte og at behovet for grøfter vurderes når nydyrkingsarealet er ferdigstilt. Vurdering av påvirkning drenering har for naturtypen i området er redegjort under punkt 3.2. om naturmangfold. Basert på tidligere erfaringer anbefaler rådmannen på det sterkeste å sette en tidsfrist for når tiltaket skal være ferdig. Begrunnelsen for dette er å unngå at tiltaket skal fremstå som et sår i kulturlandskapet over lengre tid. Området skal heller ikke fungere som en plass for mellomlagring av andre typer masser. Nydyrkingsarealet grenser ikke direkte til noen bolighus. Nærmeste bolighus utenom gårdens egne, ligger over 150 m fra tiltaksområdet. Gjennomførelse av nydyrking krever en noe mer arbeidsintensiv aktivitet i en kort periode i forhold til ordinær drift av et jordbruk- eller skogbruksareal med tanke på støy og støv. Rådmannen mener at det er lite sannsynlig at boligeierne i området vil bli påvirket av nydyrkingstiltaket i særlig grad Etter naturmangfoldloven Naturmangfoldloven kommer til anvendelse ved behandling av søknad om nydyrking, da det er et krav at alle beslutninger skal bygge på kunnskap om naturmangfoldet og det skal vurderes hvordan et planlagt tiltak vil påvirke naturmangfoldet ( 7). Ved vurderingen av om et tiltak skal tillates eller ikke, skal prinsippene ( 8-12) legges til grunn som retningslinjer etter skjønnsutøvingen, jf. 7. Det skal gjøres en vurdering av den samlede belastningen som naturmangfoldet blir, eller vil bli, utsatt for ( 10). Kostnadene ved miljøforringelse som vedtaket innebærer, skal bæres av tiltakshaver ( 11). Det skal legges vekt på miljøforsvarlige driftsmetoder, teknikker og lokalisering ( 12). Vet man for lite om virkningen av tiltaket, skal føre-var-prinsippet tillegges stor vekt i saken ( 9). 8. om kunnskapsgrunnlaget Etter naturmangfoldloven har kommunen plikt til å sikre at man har tilstrekkelig vitenskapelig kunnskap om virkninger tiltaket vil ha for naturmiljøet før det fattes vedtak. Hensikten er å unngå mulig skade på naturmiljøet. Søk i artskart 1.6 i artsdatabanken viste at det i fjor ble gjort observasjoner av dvergfalk (Falco columbarius) på eiendommens jordbruksareal i øst (figur 7). Denne fuglearten er registrert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste. Når det gjelder naturtyper og MiS-figurer er det etter søk i naturbasen ikke funnet registrert forekomster eller nøkkelbiotoper på omsøkt eiendom, men det grenser en naturtype med rikmyr, Småvatna, på naboeiendommen i vest. Dette er en lokal viktig naturtype som består av tre små skogstjern som ligger tett etter hverandre og omkranset av myr. Som beskrevet i avsnitt 1.2. er det ble ikke gjort funn av sjeldne eller rødlistede arter. Lokaliteten er antakelig lokalt viktig for en del fuglearter knyttet til våtmark og takrørskog. Det finnes eldre grøfter inntil myrene noen steder, men disse ser ikke ut til å klare å tørre ut myrene rundt de tre tjerna. For å bevare naturtypen bør det unngås mer grøfting og hogst helt inntil myrene. Fylkesmannen kjenner ikke til tiltaket kommer i konflikt med nasjonale eller regionale miljøinteresser. Rådmannen vurderer at kravene til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt etter lovens Føre-var-prinsippet. Rådmannens lokal kunnskap og øvrige opplysninger i saken tilsier at det ikke er naturkvaliteter i området som ikke er fanget opp av ovennevnte databaser. Rådmannen mener

12 kunnskapsgrunnlaget etter lovens 8 er tilfredsstillende, slik at vurderingen etter 9 ikke kommer inn. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. Nydyrking av omsøkt areal vil ha en midlertidig påvirkning på skogen som økosystem. Fuglearter i området vil over tid tilpasse seg den nye situasjonen. Søker har planer om å grøfte nydyrkingsarealet. I beskrivelsen av naturtypen i naturbasen står ved under punktet om skjøtsel at det unngås mer grøfting og hogst helt inntil myrene. Nydyrkingsområdet ligger ca. 85 m fra naturtypen. Rådmannen anser at tiltakets beliggenhet i forhold til naturtypen gjør at økosystemet ikke blir belastet i en slik gard at søknaden bør avslås. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Så lenge nydyrkingen ikke kommer i konflikt med registrerte naturtyper, arter eller nøkkelbiotoper, vurderes 11 som uaktuell for omsøkt tiltak. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Omsøkt driftsmetode vurderes som forsvarlig i den grad at søknaden ikke bør avlås. Kort oppsummert vurderer rådmannen det slik at så lenge nydyrkingen ikke kommer i konflikt med registrerte naturtyper og arter, har omsøkt nydyrking begrenset betydning for forvaltningsmålene i naturmangfoldloven. 4. Konklusjon Etter en helhetsvurdering mener rådmannen at omsøkt areal ligger godt til rette for å kunne gjøres om til dyrka mark. Tiltaket har begrenset innvirkning på naturmangfoldet i området. Søknaden anbefales innvilget på gitte vilkår.