Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2019/434-6//MARREN Dok:6688/

Transkript

1 Selbu kommune Plan, areal og teknikk Liv G Moslet Lillebudal Mosletta Selbu Delegert vedtak Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2019/434-6//MARREN Dok:6688/ /001 - Godkjent plan for nydyrking Saken er behandlet med vedtaksnr. 150/19 etter myndighet delegert til Virksomhetsleder Plan, areal, teknikk Selbu kommune har mottatt søknad om nydyrking av ca 30 dekar på landbrukseiendommen Moslett mellom gnr/bnr 123/1. Arealet ligger like ved Nea, og i nærheten av annet areal som allerede er oppdyrket. Det har vært hogst av åkerkanter i området og grunneierne ønsker nå å utnytte dette arealet til å få et bedre arrondert landbruksareal i stedet for å la det gro til igjen med skog. Skogen har gitt skygge noe som har ført til redusert avling i skyggepartiene. Kommunen var sammen med representanter fra NVE og Fylkesmannen i Trøndelag på befaring i området Suhrlandsøya Hestøya den Under befaringen var det enighet om at det var hogd ut vel mye av kantskogen på enkelte områder. Søknaden vurderes etter forskrift om nydyrking (FOR ) som har følgende formål: Formålet med denne forskriften er å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur- og kulturlandskap. Det skal legges vekt på hensynet til miljøverdier som biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbildet. Det skal for øvrig legges vekt på å sikre driftsmessig gode løsninger. Søknaden er også vurdert opp mot vannressursloven og naturmangfoldloven. I vannressurslovens 11 står det: langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Nærmeste vannforekomst med årssikker vannføring er Nea som går langs kanten av det omsøkte nydyrkingsfelt som tillates i dette vedtak. Nydyrkingsforskriften legger opp til at dette vegetasjonsbeltet normalt må være minst 6 meter. I naturmangfoldloven 4 står det: Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 SELBU E-post Telefaks Org.nr postmottak@selbu.kommune.no

2 Eiendommen Moslett mellom gnr/bnr 123/1 består i dag av totalt 3069,2 da, hvorav 158 da er fulldyrket, 4,3 da er innmarksbeite, 89 da annet areal og 816,4 da produktiv skog, 1330,8 da er uproduktiv skog og 2248 da er annet areal. Arealet som søkes oppdyrket består av lauvskog. Søknaden ble sendt på høring til regionale landbruks-, miljø- og kulturminnemyndigheter den , med høringsfrist Fylkesmannen i Trøndelag, klima- og miljøavd. har i sin uttalelse merknader om at arealet grenser mot Nea og mot en kroksjø, deler av Evgjardshølen. Kroksjøer kan ha et rikt biologisk mangfold og er sårbare for avrenning av næringssalter og organisk materiale fra dyrkamark. Derfor er det viktig med kantsone både mot elv og kroksjø. Andre avdelinger hos Fylkesmannen har ingen merknad. Fylkesmannen ønsker vedtak i saken tilsendt og varsler i sin høringsuttalelse at det kan bli aktuelt å omgjøre vedtaket om det er i strid med viktige allmenne hensyn. Trøndelag Fylkeskommune og Sametinget har vurdert saken opp i mot kulturminneloven, og har ingen spesielle merknader vedrørende oppdyrkingen, annet enn det som rører ved aktsomhetsplikten etter kulturminneloven 8. NVE har pr 15.5.ikke gitt noen uttalelse i saken eller bedt om forlenget høringsfrist. Sakvurdering: Med utgangspunkt i de overordna målsettingene i Stortingsmelding nr 9 (2011/ 2012) Velkommen til bords og i landbruksmelding for Trøndelag er det innenfor området matsikkerhet satt et mål om å øke matproduksjonen på 1,5 %. Nydyrking er et viktig tiltak for å kunne nå den målsettingen. Søknaden er også vurdert opp mot vannressursloven og naturmangfoldloven. I vannressurslovens 11 står det: langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Nærmeste vannforekomst med årssikker vannføring er Nea som ligger like ved det omsøkte arealet. Nea går gjennom landbrukslandskap mellom Rolseth og Selbusjøen og vil ikke påvirkes nevneverdig av dette tiltaket. Nea er ei elv som er kraftig påvirket av regulering samt elveforebygging og terskler. Derfor er det veldig sjelden at det er flom i området. Etter at elva ble regulert ca 1962 har arealet langs Nea blitt dyrket opp, og i dag er elvesletta et av kommunens viktigste landbruksareal. Det omsøkte arealet ble tidligere brukt som slåttemark, i dag er i dag korn- og fôrproduksjon på eiendommen og det omsøkte arealet for nydyrking tegner til å bli god kornjord. I naturmangfoldloven 4 står det: Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. Tiltaket er ensbetydende med inngrep (fulldyrking eller overflatedyrking) i hht forskrift om nydyrking, som krever behandling etter denne. Kommunen er ikke kjent med at det foreligger opplysninger om forhold av betydning for miljø og kulturminner, ei etter regional høring, som tilsier at søknaden helt eller delvis bør avslås. Vurdering av naturmangfold: For alle saker som berører naturmangfold følger det av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig Side 2 av 2

3 myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. Når det gjelder kravet til kunnskap om naturmangfold i naturmangfoldloven 8, vises det til at tiltaksområdet omfatter jordbruksareal i aktiv bruk. Arealet har reguleringsformål som LNFR. Det er foretatt en utsjekk i Naturbasen til Miljødirektoratet, Artsdatabankens artskart, kommunens viltkart og interne rovfuglregistreringer jf. at tiltaket berører natur. Det framkommer at det ikke er registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter 2015, utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 i tiltaksområdet. Kravet i 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. 9 føre-var-prinsippet På bakgrunn av kartleggingene som er foretatt kan det være usikkerhet om tiltaket medfører risiko for vesentlig skade på naturmangfoldet. Det forutsettes derfor at det settes igjen en vegetasjonssone på 6 meter i mot vassdrag med årssikker vannføring 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Etter naturmangfoldloven 10 skal påvirkning på et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet er eller vil bli utsatt for. Konsekvensene av tiltaket må ses i sammenheng med andre belastninger for området. Oppdyrking av omsøkte areal vurderes ikke å belaste økosystemet i området slik at terskel for samlet belastning tilsier at søknaden bør avslås. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Naturmangfoldlovens 11 sier at tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Tiltaket medfører ingen påregnelig naturforringelse som utløser erstatningsplikt etter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Naturmangfoldlovens 12 sier at for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Tradisjonelle dyrkingsmetoder vurderes å være tilstrekkelig for å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet. Dyrkingsarbeidet bør ikke utføres under ugunstige forhold (vannmettet grunn). Det bør jobbes aktivt for å reetablere vegetasjonsbelte mot elv og kroksjø der det etter hogsten har blitt litt for lite kantsone. Kantsonen må bestå av en kombinasjon av trær (lauvtre og eller furu, gran er ikke anbefalt) og mindre busker og planter. Dette skal gi skjul og levested for dyr, fugler og insekter, samtidig som det skal minske avrenning av næringssalter ut i vassdraget. Eksempelbilde på kantsone Side 3 av 3

4 Nydyrking vil normalt sett påvirke det biologiske mangfoldet på berørt areal, men en er ikke kjent med at området har spesielle verdier i forhold til sjelden flora eller fauna. Planstatus på området er LNFR. På bakgrunn av dette kan nydyrking på gnr/bnr 123/1 godkjennes på de vilkår som er satt nedenfor. Vedtak: Selbu Kommune godkjenner plan for nydyrking på inntil 26 da jfr. kart under på landbrukseiendommen gnr/bnr 123/1. Vedtaket er fattet i medhold av forskrift om nydyrking (FOR ), vannressurslovens 11 og naturmangfoldloven 4. Det stilles som vilkår at: Arbeidet skal stoppes og kommunal og/eller regional myndighet varsles hvis det under arbeidet oppdages mulig kulturminne eller forhold av betydning for miljø jfr. Kulturminneloven 8. Nydyrkingsfeltet oppdyrkes fagmessig, og innen 3 år etter at tillatelse ble gitt. Det skal settes igjen/ etableres et vegetasjonsbelte for å bevare det biologiske og økologiske mangfoldet langs elvebredden og ved kroksjøen, jfr nydyrkingsforskriften.det bør vøre et vegetasjonsbelte på minimum 6 meters bredde mot Nea og det anbefales et vegetasjonsbelte på ca 2 meters bredde mot stillestående vann (kroksjø). Hvis arbeidet medfører mer enn 1 meters skjæring/fylling over et samlet område på 1 da, må det gis tilbakemelding til kommunen for å vurdere nærmere om tiltaket må ha godkjenning etter planeringsforskriften.(forskrift om begrensning av forurensning Kap. 4). Tiltakshaver må påse at eventuelle underleverandører/ entreprenører er kjent med vilkårene. Når arealet er ferdig oppdyrket må det meldes til kommunen slik at arealet kan måles opp og legges inn i landbruksregistret og gårdskart. Side 4 av 4

5 Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klagen sendes Selbu kommune. Med hilsen Marit Kjøsnes Renå Jordbrukssjef Dette brevet er godkjent elektronisk i Selbu kommune og har derfor ingen signatur. Kopi til: FYLKESMANNEN I TRØNDELAG Postboks STEINKJER Side 5 av 5