Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - bygging av landbruksveg - gbnr 141/1

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2015/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Kristine Bye Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - bygging av landbruksveg - gbnr 141/1 Dokumenter i saken: 1 I Søknad om bygging av landbruksveg - gbnr 141/1 - Sigbjørn Haukås 2 U Høringsbrev - Søknad om bygging av landbruksveg - gbnr 141/1 - Sigbjørn Haukås 3 I Uttalelse - Høringsbrev - søknad om bygging av landbruksveg - gbnr 141/1 4 I Uttalelse - søknad om bygging av landbruksveg, 141/1 i Midtre Gauldal kommune 5 S Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - bygging av landbruksveg - gbnr 141/1 6 I Svar - Høring - Søknad om ombygging og nybygging av traktorvei - gbnr 141/1 - Sigbjørn Haukås 7 I Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - gbnr 141/1 8 N Uttalelse skogbruk - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - bygging av landbruksveg - gbnr 141/1 Sigbjørn Haukås Norges vassdrags- og energidirektorat m.fl. Sametinget Sør-Trøndelag fylkeskommune Norges vassdrags- og energidirektorat Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kristine Bye Vedleggene er markert med fet skrift. Vi viser til søknad om dispensasjon mottatt

2 Saksopplysninger Bakgrunn Sigbjørn Haukås søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å få grave en enkel traktorveg langs elva Hauka på eiendom gbnr 141/1. En landbruksveg er i tråd med LNF(R) formålet, men det ligger innenfor vassdragsbeltet til Gaula. Beliggenhet Området ligger sør for Støren sentrum. Figur 1 Oversiktskart over deler av kommuneplanens arealdel Støren. Området det søkes dispensasjon er markert med rød pil. Dagens situasjon/ beskrivelse av tiltaket I dag eksisterer det en traktorveg i nærheten av der tiltakshaver ønsker å bygge. Tiltakshaver ønsker å bygge på denne vegen for å kunne ta ut tømmer i området rundt elva. Vegen skal være ca.450m. Figur 2 Situasjonskart over tiltaket.

3 Planavklaring Omsøkt tiltak ligger innenfor kommuneplanens arealdel, vedtatt Området ligger innenfor LNF sone 1 med følgende bestemmelser: Søkerens begrunnelse for tiltaket I henhold til 19-1 krever en dispensasjonsbehandling at søker grunngir sin søknad. Søker har oppgitt følgende begrunnelse: Søkeren mener det er nødvendig med en traktorveg og beskriver i søknaden at vegens formål er å få ut tømmer som står i lia ned mot elva, etter driftsplanen ca. 570m 2. Høring/nabovarsel Søknaden om dispensasjon ble sendt på høring med frist Følgende har svart innen tidsfristen: Lokal skogbruksmyndighet Området den omsøkte vegen skal bygges i består av gran- og blandingsskog i hogstklasse IV og V, med bonitet G17 og 20. Dette er skogmark med høy produksjon og er derfor viktig skogbruksmessig på eiendommen. Arealet vegen skal dekke er bratt, noe som gjør det utfordrende driftsmessig. Det er nødvendig med en veg for å kunne drive skogen ned til. Alternativ driftsmetode med f.eks taubane anses som lite aktuelt i dette tilfelle da det ikke er langt nok strekk i lia, noe som medfører mye flytting og dårlig økonomi. For å kunne drive skogen på dette arealet er det driftsteknisk nødvendig å legge vegen et stykke ned i lia. Dette fordi det vil bli for tungt å ta ut tømmer imot bakke. Vegen kan bygges slik at den blir stående igjen en kantsone mot elva. En slik kantsone vil også senere, ved drift, bli ivaretatt gjennom Forskrift om bærekraftig skogbruk. Skogbruksmessig anses denne vegen som nødvendig for å kunne drive dette arealet.

4 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Det er planlagt at vegen skal gå helt i kanten av Hauka. Hauka er et nasjonalt laksevassdrag som det er viktig å ta hensyn til. Vegen er planlagt å gå langs elva på en del som er lakseførende. Kantskog langs vassdrag har stor betydning for det biologiske mangfoldet, landskapsbildet og som «filter» i forhold til avrenning av næringssalter og forurensning fra landbruksvirksomhet mm. Terrenget i området er bratt og består av grus og løsmasser. Kantskogen er med på å holde grunnen langs elva stabil. Hogst av kantskogen i tillegg til graving av traktorveg langs elvebredden kan føre til erosjon og ras ut i elva. Tiltaket vil derfor kunne få svært uheldige konsekvenser om vegen ikke etableres på mest hensiktsmessige måte. Fylkesmannen viser til vannressurslovens 11: langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Et slik belte må være bred nok til å nå over elvas høyeste vanlige flomvannstand, og må ikke være under 10 meter bredt. Fylkesmannen fraråder at det blir gitt dispensasjon til omsøkt vei. Dersom det blir gitt tillatelse forutsettes det at det settes igjen et kantskogsbelte som er bredere enn elvas høyeste flomvannstandard, men ikke smalere enn 10 meter. Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven Sør Trøndelag fylkeskommune Etter vår vurdering vil det være liten risiko for at det skal oppstå konflikt med automatisk fredete kulturminner. Vi har derfor ingen spesielle merknader til den aktuelle landbruksveien, men minner generelle aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8. Dersom det under arbeidet i marka skulle komme fram noe som kan være et fredet kulturminne, ber vi om at arbeidet stanses og at Sør Trøndelag fylkeskommune blir varslet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Hauka er en del av Gaulavassdraget som er et verna vassdrag. Selv om vernet primært går på vern mot kraftutbygging, skal det gode argumenter til for å tillate andre tiltak som går ut over verneverdiene. ( ) I tilsende plan er anleggsveien inntegnet langs elva. Uansett om elva er vernet eller ikke så skal det stå igjen et kantvegetasjonsbelte langs vassdraget. I vannressurslovens 11 står det: Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for dyr.( ). Kap : Det naturlige utgangspunktet for kantvegetasjonsbeltet vil være der hvor kantvegetasjonen starter langs vannspeilet. ( ) kantvegetasjonen skal opprettholdes i den utstrekning det anses formålstjenelig for å oppnå de formålene som ligger bak lovbestemmelsen, dvs. sikre kantvegetasjonens funksjon som levested for dyr og planter og som sikring mot avrenning både med hensyn til forurensning og erosjon i vassdraget. Tilsendte plan inneholder svært lite detaljer for hvordan veien er tenkt laget. Ved å studere kart og flyfoto ser det ut som den totale lende på veien vil bli ca. 450m. Veien er tegnet inn i kartet langs elvebredden og ender nord for Arnsbakken, akkurat der marin grense slutter. Terrenget heller jevnt ned mot elva langs hele strekker der veien er tegnet inn, og enkelte steder har terrenget en stigning på 1.1,2 noe som betegnes som veldig bratt. NVEs aktsomhetskart viser ar det er fare for jord- og flomskred både sør og nord for dette området. I tillegg omfattes deler av området for steinsprang.

5 Som kjent er aktsomhetskartene grove, dataanimerte kart som angir potensielle fareområder. Disse tar ikke hensyn til skredhindrende/skredbegrensede forhold som nettopp skog. Brattheng og små stup lavere enn ca.25m omfattes heller ikke av disse kartene, så det er viktig at landbrukskontoret i samarbeid med grunneier benytter sin lokalkunnskap for å unngå at veien og hogsten medfører fare for skred. Bygging av landbruksveier har gjentatte ganger medført skredhendelser, gjerne i forbindelse med store nedbørsmengder som resulterer i flom og jord- og sørpeskred. Feil utførte veier på tvers av bratte skråninger har ofte vært årsaken til at det har gått flom- og jordskred. I tillegg har kjøreskader fra tunge hogstmaskiner medført erosjonsskader på større hogstflater i bratt terreng ble det fastsatt ny forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier. I 3-2 heter det at: «Saker som behandles etter denne forskrift skal undergis landbruksfaglige og miljøfaglige vurderinger, jf og hvor det skal legges vekt på: c) fare for flom, erosjon og løsmasseskred. Dersom kommunen opplever at tiltaket er, eller kan bidra til å øke faren for flom, erosjon og løsmasseskred, kan kommunen sette vilkår for godkjenning eller nekte hele eller deler av veianlegget bygges eller ombygget.» NVE mener en traktorveg ikke kan legges så nær vassdraget at den funksjonelle kantsonen blir berørt. Hvis veien legges lengre oppe i skråningen, er det viktig at stikkrenner legges der det naturlig vil renne vann, og dimensjoneres iht. endret klima med økende nedbør og kraftigere regnskyll. Vi viser ellers til veilederen for skogsveier og skred. Sametinget Etter vår vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget. Skulle det likevel under arbeid i marken oppdages gjenstander eller andre spor som tyder på eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes til Sametinget omgående, jf. lov 9.juni 1978 nr 50 om kulturminner (klm.) 8. annet ledd. Alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet, klm. 4. annet ledd. Forutsetninger for å kunne gi dispensasjon I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi dispensasjon dersom hensynet til bestemmelsen det dispenseres fra eller lovens formålsbestemmelser, ikke vesentlig blir tilsidesatt. Samt at fordelene med å innvilge dispensasjon må være klart større enn ulempene, etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Dispensasjonen kan gis både midlertidig og varig. Det kan i tillegg settes vilkår ved dispensasjonen. Vurdering Det har kommet inn merknader der de fleste mener det er viktig at det opprettholdes en kantskog langs elvebredden av Hauka. Fylkesmannen fraråder at det gis dispensasjon. En landbruksveg er i utgangspunktet i tråd med LNF formålet, men på bakgrunn av at veien ligger innenfor vassdragsbeltet for Gaula anses tiltaket å ikke være i tråd med planen. Tiltakshaver har vært uklar i søknaden hvor høyt landbruksvegen skal ligge i terrenget. Rådmannen har studert kart og funnet ut at vegen skal ligge ca. 185m høyt og ca. 19m fra elvebredden. Rådmannen mener i likhet med de fleste uttalelsene at det er viktig å la det stå igjen en kantsone

6 mot elva som er bredere enn elvas høyeste flomstandard, men ikke smalere enn 10 meter. Vegen må også utformes på en skånsom måte med naturlige stikkrenner. På denne måten minskes risikoen for skred og ras i området. Dette skal ivaretas videre når saken omsøkes og behandles etter forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveger. Skogbruk er en viktig del av næringen i kommunen. Rådmannen ser det derfor som positiv at det etableres en effektiv utnyttelse av skogbruket, og ser det som nødvendig at det bygges en veg for å kunne drive dette arealet. Vurdering etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12: 8 Kunnskapen ansees å være god nok i denne saken. 9 Føre var prinsippet vurderes som godt nok. 10 Økosystemets tilnærming og samlet belastning vurderes til å ikke bli større. 11 Kostnadene og miljøforringelsene skal bæres av tiltakshaver. 12 Tiltakshaver er ansvarlig for at miljøforsvarlige teknikker nyttes. Rådmannens innstilling til vedtak Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 vedtar Midtre Gauldal kommune dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bygging av landbruksveg på ca. 450m på eiendom gbnr 141/1. Det settes vilkår om at veges flyttes lenger opp slik at det settes igjen et kantskogsbelte som er bredere enn elvas høyeste flomvannstandard, men ikke smalere enn 10 meter. Det må også etableres stikkrenner der det naturlig vil renne vann, og dimensjonere iht. endret klima med økende nedbør og kraftig regnskyll.