SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 131/1 Arkivsaksnr.: 17/ ARILD MORTEN KÅRØY - NYDYRKING. Ferdigbehandles i:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 131/1 Arkivsaksnr.: 17/ ARILD MORTEN KÅRØY - NYDYRKING Ferdigbehandles i: Saksdokumenter: Søknad om nydyrking, dok 17/ Uttale fra fylkeskommunen, dok 17/ Saksopplysninger: Grunneier Arild Morten Kårøy søker om tillatelse til å dyrke et areal på sitt bruk, gnr 131/1; på 40 daa, bestående av Lintjørnmyra, og et skogsområde mot elva Fjelna. Myra utgjør om lag 35 daa av det omsøkte areal. Myra er klassifisert som djup myr, og skogsområdet er klassifisert som flommarkskog av regional verdi. Bruket har om lag 214 daa fulldyrka jord og 26 daa innmarksbeite og 697 daa høybonitet skog og 479 daa middelsbonitet skog og 334 daa lavbonitet skog og 1065 daa uproduktiv skog og 9245 daa annet uproduktivt areal. Bruket har om lag 226 daa dyrkbar mark. Bruket driver melkeproduksjon og kjøttproduksjon på storfe. Bruket har behov for mer jordbruksareal. Bruket leier 237 daa fulldyrka jord og 63 daa innmarksbeite.

2

3 Område som søkes nydyrket. Vurdering: Stortinget har vedtatt at matproduksjonen skal øke, og i Trøndelag er det en målsetting å øke matproduksjonen med 1,5% pr. år. Det er enighet om at dette målet ikke kan nås uten at der nydyrkes arealer. Både for det enkelte bruk og for samfunnet, er det ønskelig med nydyrking. For bruket har det den fordel at en får en viktig ressurs på egen eierhand framfor å leie, og for samfunnet gir nydyrkinga grunnlag for økt matproduksjon. I Hemne kommune er det mangel på lettdrevet fulldyrka jord. Dyrking må ikke gå på bekostning av kulturminner eller naturmangfold. Fylkeskommunen er hørt i forhold til kulturminner. Fylkeskommunen har ingenting å anmerke, men minner om den generelle aktsomhets - og meldeplikten etter kulturminnelovens 8. Dersom det under arbeidet i marka skulle komme fram noe som kan være et fredet kulturminne, ber vi om at arbeidet stanses og at Sør - Trøndelag fylkeskommune blir varslet. Denne anmodningen må formidles til de som skal foreta de konkrete arbeidene i marka. Kommunen har vurdert miljøfaglige konsekvenser for tiltaket. Denne har følgene utredning: «Arild Morten Kårøy søker om å nydyrke et areal på 41 dekar i Kårøydalen. Området er avsatt til LNF.sone 1 kommuneplanens arealdel. I følge forvaltningslovens 17 skal kommunen påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. I følge naturmangfoldlovens (nml) 7 skal prinsippene i lovens 8-12 vurderes ved utøving av offentlig myndighet i alle saker som berører naturmangfold.

4 Vurderinger Den omsøkte nydyrkingen omfatter ca 35 dekar ikke tresatt myr og omtrent 6 dekar høybonitet lauvskog. Området ligger øst for indre deler av Fjelna og det omsøkte nydyrkingsfeltet grenser mot elva. Nydyrkingsfeltet ligger vest for eksisterende innmark ved gnr 131/bnr 1. Flommarkskogen I følge Miljødirektoratetes naturbase berører den omsøkte nydyrkingen et område med flommarkskog av regional verdi langs sørlige deler av Fjelna. Flommarkskogen er et økosystem som er tilpasset stadig forstyrrelser i form av oversvømmelser. I følge beskrivelsen i Miljødirektoratetes naturbase er lokaliteten en ganske stor og velutviklet gråor-heggeskog med god sjikting. Gråor - heggeskog som ligger såpass høyt over havet er viktig, trolig først og fremst for fugl. Det fuktige og næringsrike miljøet gir grunnlag for høy biologisk produksjon og stort artsmangfold både av planter og dyr. Gråor-heggeskogene kan være på høyde med tropiske regnskoger når det gjelder tetthet av fugler. Naturtypen utgjør i tillegg, sammen med vassdraget en viktig spredningskorridor for arter knyttet til naturtypen. I dag er mye av flommarksogen og kantskogen mot elva uthogd. Hogst av kantskog mot vassdrag er ikke tillat uten dispensasjon fra vannressurslovens 11 hvor Fylkesmannen er myndighet. Tillatelse fra Fylkesmannen må foreligge før området kan nydyrkes. Selv om kantskogen er hogd og mye av artsmangfoldet som er knyttet opp mot flommarksogen er forsvunnet forventes det at skogen her med det opprinnelige artsmangfoldet vil vende tilbake over tid dersom elva fortsatt får beveges seg fritt og oversvømme området på naturlig vis. Flom- og flomdemping I tillegg til at flommarkskogen er et viktig økosystem for planter og dyr indikerer også naturtypen at området er flomutsatt, noe som antageligvis vil generere behov for forbygning med medfølgende vedlikeholdsbehov dersom nydyrkingen gjennomføres. Forebygging av flomutsatte områder medfører at elva får økt hastighet når denne blir tvunget til å holde seg i hovedløpet, noe som kan medføre økt flom- og erosjons problematikk nedstrøms vassdragforbyggingen. Dersom nydyrkingen medfører behov for flomforebyggende tiltak er dette forhold som NVE bør uttale seg om. 85 % av den omsøkte nydyrkingen omfatter myrarealer. Myrarealer har en «svampeffekt» som forsinker nedbør å nå vassdraget, noe som medfører at størrelsen på flomtoppene begrenses. I tillegg til at denne forsinkelseseffekten har flomdempende effekter, medfører tilbakeholdelsen av vann fra nedbøren jevnere vannføring i elva, som har positive effekter for livet i vassdraget.» Myra Myr har mange viktige funksjoner. Den er en naturlig vannrenser og flomdemper da den består av torvmoser som kan holde på store mengder vann. Biologisk sett hører myr de til de mest produktive naturtypene vi har. På grunn av sin høye produksjon av plantemateriale er den også grunnlag for et rikt og variert dyreliv og en viktig hekke- og rasteplass for mange fuglearter. Myr er også blant våre viktigste karbonlagre da den fanger opp og lagrer karbon. Ved dyrking frigjøres all karbon over en del år. I Norge er minst en tredjedel av myrene under skoggrensa drenert siste hundre år, og særlig myrer i lavlandet har vært utsatt for store inngrep. Det er en stor utfordring med forvaltningen av våtmarker at økosystemtjenestene herfra er et fellesgode som kommer hele samfunnet til nytte, mens verdien for den enkelte som forvalter arealene, er lite synlig. Det er derfor viktig med god kunnskap og informasjon om betydningen av våtmarker som leverandør av viktige økosystemtjenester, slik at drenering og nedbygging av myr og annen våtmark reduseres så mye som mulig gjennom en helhetlig planlegging.

5 Samlet sett kommer en til at ulempene med omsøkte nydyrking er større enn fordelene. Bruket har andre områder som kan nydyrkes, og som i utgangspunktet kan synes mindre problematisk en omsøkte nydyrking. En kan derfor ikke gå inn for omsøkte nydyrking. Økonomiske konsekvenser: Miljømessige konsekvenser: Negative konsekvenser iht utredning foran Mulige personalmessige konsekvenser: Konsekvenser for universell utforming: Konsekvenser for barn og unge: Rådmannens tilråding: I hjemmel i forskrift om nydyrking 5, kan omsøkte søknad om nydyrking på gnr 131 bnr 1 i Hemne ikke innvilges. Dette da omsøkte areal vil påvirke naturmiljøet på en negativ måte, og ulemepene med omsøkte nydyrking er større enn fordelene. Det omsøkte nydyrkingsarealet omfatter deler av naturtype Flommarkskog, som i dette tilfellet er definert som regionalt viktig. Tilgrensende områder er også definert som flomutsatt, og nydyrking av det aktuelle arealet vil bidra til en økt flomproblematikk nedstrøms Fjelna. Tiltaket kan heller ikke godkjennes uten dispensasjon fra Vannressurslovens 11 for hogst av kantskog. Hemne kommune anser at det finnes dyrkbare arealer på bruket som ved nydyrking vil ha mindre negativ innvirkning på naturmiljøet enn omsøkte areal.