Vannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet

Transkript

1 Vannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet Kommunen er myndighet etter 7 Vannets løp i vassdrag og infiltrasjon (i grunnen) Ingen må hindre vannets løp i vassdrag uten hjemmel i denne lov. (Omfatter ikke nedbørfeltet, eller tiltak som øker vannføringa/- hastighet eller reduserer vannstanden) Utbygging og annen grunnutnytting bør fortrinnsvis skje slik at nedbøren fortsatt kan få avløp gjennom infiltrasjon i grunnen. (redusere avrenningstopper/erosjon og forurensing i vassdrag; retter seg først og fremst mot plan- og bygningsmyndigheter)

2 Vannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet 7 forts. Vassdragsmyndigheten kan gi pålegg om tiltak som vil gi bedre infiltrasjon i grunnen, dersom dette kan gjennomføres uten urimelige kostnader. ( retter seg mot utbygger/tiltakshaver, ved regulerings- /bebyggelsesplaner etter PBL ) 16 Allmennhetens rådighet over vassdrag Vannuttak, bading, ferdsel med og uten motor Omfatter i liten grad vannkvalitet

3 Vannressursloven NVE er myndighet etter de fleste bestemmelsene i loven. Paragrafer som kommunen bør ha kunnskap om, uten å være myndighet, bl.a.: 2 og 3 Definisjoner på vassdrag, vassdragstiltak, vassdragsanlegg, årssikker vannføring, høyest vanlige flomvannstand 8 Konsesjonspliktige tiltak (unntatt 12 Gjenoppretting av løp, og 15 Grunneiers uttak av vann), kan være - bekkelukkinger ( av noe omfang )normalt konsesjonspliktig - forbyggingstiltak NVE Veileder 1/2002: Behandling etter vannressursloven m.v. av vassdragstiltak og tiltak som kan påvirke vassdrag og grunnvann Anne Hustveit (red.)

4 Vannressursloven 11 Kantvegetasjon 11 Kantvegetasjon Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Denne regelen gjelder likevel ikke for byggverk som står i nødvendig sammenheng med vassdraget, eller hvor det trengs åpning for å sikre tilgang til vassdraget. Grunneieren, tiltakshavere eller berørte fagmyndigheter kan kreve at kommunen fastsetter bredden på beltet. Bredden kan også fastsettes i rettslig bindende planer etter PBL. Vassdragsmyndigheten ( Fylkesmannen ) kan i særlige tilfelle frita for kravet i første ledd

5 Vannressursloven 11 Kantvegetasjon Bredde: Settes konkret ut fra formålet ( i lovteksten) med veg.beltet Nydyrkingsforskriften : Min. 6 m årssikker vannføring «2m ikke årssikker vannføring Vegetasjon avh. av naturforhold før nydyrking Andre virkemidler mht. kantvegetasjon: Skogbrukslovens 17b: Forskrift om kantvegetasjon kan fastsettes Investeringstilskudd (SMIL) Miljøtilskudd (RMP) Produksjonstilskudd

6 Nydyrkingsforskriften 1 (formål) Formålet med denne forskriften er å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur- og kulturlandskap. Det skal legges vekt på hensynet til miljøverdier som biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbildet. Det skal for øvrig leges vekt på å sikre driftsmessig gode løsninger. 5 ( forhold av betydning for avgjørelsen ) Ved avgjørelsen skal det legges særlig vekt på hvilke virkninger tiltaket kan påreknes å få for natur- og kulturlandskapsverdiene. Ved denne vektleggingen skal det tas hensyn til om det på arealet er sjelden miljøverdier og hvor sjelden miljøverdiene er. Kommunen skal foreta en vurdering av om miljøkvalitetene er så store at KU kreves, eller om det er tilstrekkelig ( for eksempel ved mindre spesifikke miljøverdier ) å behandle søknaden gjennom nydyrkingsforskriften, og om den da skal sendes til flere enn kulturminnemyndighetene ( som nydyrkingsforskriften krever )

7 Nydyrkingsforskriften Landbruksdep. Rundskriv M-19/97 Søknad om godkjenning av plan!! På nytt skjema (SLF)! Plan for grøfting av nydyrkingsarealet, en beskrivelse av hvor stein/stubber skal deponeres/dumpes, plan for drift, og kart i målestokk 1:5000 skal følge søknaden Kartet skal angi hvilke arealer som skal nydyrkes og vise adkomsten til nydyrkingsarealet, eiendommen og området omkring Kommunene skal skaffe seg opplysninger om miljøverdiene før vedtak gjøres, sjekkliste i rundskriv Drikkevannsklausuler? Kommunen bør evt. vurdere alternativ plassering Miljø vs. økonomi og driftsmessige forhold

8 Nydyrkingsforskriften 6 Vegetasjonssone: Årssikker vannføring minst 6m bredde Ikke ««minst 2 m «Vegetasjonssonen kan bestå av Gras Trær Busker avhengig av naturforholdene før nydyrking Mulig Vilkår ( 4): Faste eller foreløpige sedimentasjonsdammer for holde igjen partikler fra dyrkings- og dreneringsarbeidet, og drift. Avhenger av jordart, avstand til resipient,

9 Kantvegetasjon - trær/busker: kan etableres/skjøttes med SMIL-tilskudd - grasbelte: kan etableres/drives med regionalt miljøtilskudd

10 SMIL - Spesielle miljøtiltak i jordbruketerosjonsproblematikk er inngangen til tilskudd Kommunene kan gi inntil 70% tilskudd Underdimensjonert og utett; legg ny og større rør Ny åpengrøft kopla til eldre lukka system

11 Terskler og slake sider

12 SMIL- rensedammer Åpenåker: Stort sedimentasjonsvolum Eng : Lite «, stor plantedel

13 Regionalt miljøtilskudd - endra jordarbeiding/utsatt pløying Kan kommunene «få med mer areal»? Foto: Svein Skøien

14 Regionalt miljøtilskudd ugrasharving ( erstatter sprøyting )

15 Dreneringstilskudd 100 mill. kr. 9,8 mill.kr. Til NT 7,1 mill.kr. Til ST Regelverk ikke klart Fylkesmannens brosjyre for informasjon og planlegging

16 Også en effekt av ny drenering.. Sedimentasjonsdam?