Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.
|
|
- Arne Kristensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk mangfold. Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.
2 Hensikten med håndboka er å gi aktuelle aktører en oversikt over regelverk, og å gi praktiske råd om hvordan hensynet til vassdrag kan ivaretas helt fra planfase til utførelse. Håndboka kan lastes ned fra Jæren vannområde sine nettsider på vannportalen.no/rogaland 2
3 I denne presentasjonen fokuseres det på Aktuelle problemstillinger knyttet til anleggsarbeid i og langs vassdrag som kommunale saksbehandlere må håndtere i forbindelse med arealplanlegging, godkjenning av tekniske planer og byggesaksbehandling Råd for å håndtere disse problemstillingene, og for å sikre at anleggsarbeid i og langs vassdrag planlegges og utføres med minst mulig forurensning og negative konsekvenser for biologisk mangfold Sjekkliste for arealplanlegging Sjekkliste for prosjektering og tekniske planer 3
4 Målgrupper for håndboka er kommunale saksbehandlere innen kommunalteknikk, planog byggesaksbehandlere, miljøforvaltning og landbruksforvaltning, grunneiere, utbyggere og bygge- og anleggsbransjen. For å gjøre det enklere å finne raskt fram til aktuelle problemstillinger er innholdet i håndboka forsøkt systematisert og knyttet opp mot følgende hovedaktører: Grunneieren Utbyggeren Entreprenøren Litt mer utfyllende tekst om formål og krav i aktuelle lover finnes bakerst i håndboka (s ). 4
5 Blant de problemstillingene som kommunene i Jæren vannområde ønsker belyst er: Hvordan hensynet til vassdrag kan ivaretas på beste måte i arealplanlegging, byggesaksbehandling og ved godkjenning av tekniske planer Hvordan sikre at tiltak i eller langs vassdrag utføres i tråd med krav gitt i reguleringsplan og vilkår gitt i byggesaksbehandling eller ved godkjenning av tekniske planer 5
6 Bruk av hensynssoner: Vannressursloven krever at det i vassdrag med årssikker vannføring skal opprettholdes en begrenset naturlig vegetasjonssone som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr Pass på at det legges et grønt belte langs alle vassdrag der det er mulig Krav til rekkefølge og omfang: Omfanget av anleggsarbeid i og langs vassdrag bør begrenses så mye som mulig Dette bør også spesifiseres i planbestemmelsene Det bør stilles krav til rekkefølge på tiltak, - avbøtende tiltak må utføres før anleggsarbeidet starter. Krav til miljøkvalitet og oppfølgingsprogram: Der det er aktuelt må krav til dokumentasjon av miljøkvalitet før, under og etter anleggsarbeidet beskrives i planbestemmelsene Videre byggesaksbehandling: For å sikre at hensynet til vassdraget ivaretas i utførelsesfasen, bør krav i reguleringsplanen knyttes opp mot den videre byggesaksbehandlingen 6
7 Ulike typer tiltak forholder seg til ulike lovverk og myndigheter. Private grunneiere (bønder) må i stor grad forholde seg til jordloven og skogloven, og krav gitt i ulike forskrifter som er hjemlet i disse lovene (aktuelle forskrifter er listet opp på s. 7-9 i håndboka). Krav til vegetasjonssoner er f.eks. regulert både gjennom vannressursloven og jordloven. Etablering og vedlikehold av fangdammer/renseparker er regulert både av jordloven (forskrift om miljøplan og forskrift om tilskudd til miljøtiltak til jordbruket i Rogaland) og lov om laksefisk og innlandsfisk. Vilkår for tiltak som utføres i regi av offentlige og private utbyggere avklares ofte gjennom en reguleringsplan. Aktuelle lover og forskrifter som skal ivaretas ved tiltak i eller langs vassdrag er listet opp på s. 11 i håndboka. 7
8 Sammen med vannforskriften danner naturmangfoldloven det lovmessige grunnlaget for forvaltningsplanene som utarbeides i de ulike vannregionene. Forvaltningsplanen for vannregion Rogaland vil etter hvert bli et viktig verktøy for planleggere og forvaltning. Naturmangfoldloven er ny (2009). Loven legger blant annet føringer for ivaretakelse av sårbare naturtyper og prioriterte arter (elvemusling, storsalamandere), og stiller krav til aktsomhet spesielt ved tiltak i eller nær landskapsvernområder, naturreservat og vassdrag. 8
9 Dette arket oppsummerer krav i lovverk, og hvilke krav som kan og bør innarbeides i planbestemmelser for å ivareta hensyn til vassdrag og vannmiljø i arealplanlegging. 9
10 Alle offentlige og private utbyggere må forholde seg til gjeldende kommuneplan, og de bestemmelsene den gir når det gjelder f.eks. håndtering av overflatevann og forbud mot tiltak i vassdragsbeltet. Ved revisjon av kommuneplaner er det viktig å gi føringer både i bestemmelser og plankart som legger til rette for ivaretakelse av vassdrag og vannmiljø. 10
11 Ved oppstart av planarbeid for et tiltak bør hensynet til vassdrag og vannmiljø være tema. Hvilke overordna planer / føringer må utbygger ta hensyn til? Har hensynet til vassdrag og vannmiljø betydning for avgrensning av planområde? Hvilke tema og problemstillinger bør utredes for å sikre at hensynet til vassdrag og vannmiljø ivaretas? Kartet viser planområde for områdeplan med konsekvensutredning for utbygging på Ree-Svertingstad i Time kommune. Gjennom planområdet går Ree-kanalen, delvis som åpen kanal. Nedstrøms planområdet går Ree-kanalen inn i Saltekanalen. I kommuneplanen var deler av planområdet definert som flomutsatt. Flom og overvannshåndtering ble derfor allerede i planprogrammet definert som et viktig utredningstema. Til planprogrammet kom bl.a. følgende høringsuttalelser: NVE Sikkerhetsnivå for flom må vurderes ut i fra 200 års flommen Steinsland, Line og Salte kanallag Ønsker at hele kanalsystemet blir vurdert i sammenheng, og at fagekspertise innhentes fra NVE. Frykter at den økte avrenningen gir høyere vannstand i kanalen med 11
12 betydelig fare for utrasing og vassyk jord. Reguleringsplanen bør inneholde rekkefølgekrav om tiltak videre nedover i kanalen. 11
13 Lysarket viser områdeplan for Ree Svertingstad i Time kommune. I dette tilfellet ble det etablert en hydraulisk modell for å beregne og simulere avrenning fra hele nedbørfeltet, som i tillegg til planområdet omfatter tettbebyggelsen i søre del av Bryne. Flomveger og tiltak for å fordrøye og forsinke avrenningen innenfor planområdet ble også lagt inn i modellen. Resultatet er blitt en kombinasjon av åpne og lukka vannveier og fordrøyningsvolum. Grøntdrag og friområder utnyttes til åpne vannveier og fordrøyningsvolum der det er mulig. I tillegg er det i planen fastsatt byggehøyder ut i fra beregnet vannstand ved 200- års regn. I bestemmelsene er det også definert krav til lokal overvannshåndtering internt i hvert byggeområde. Det ble ikke foreslått tiltak utenom planområdet videre nedover i kanalen, jf. Høringsuttalelsle fra Steinsland, Line og Salte kanallag. Beregningene viste at dersom foreslåtte tiltak i planområdet gjennomføres, så vil kanalen nedstrøms få redusert belastning i flomsituasjoner i forhold til dagens system. 12
14 Eksempel på reguleringsplan for massefylling som forsøker å ivareta hensyn til vassdraget. Spesialområde for naturvern er vist med gul farge. Kanal (Skas Heigre kanalen) er vist om blå strek. Standpunkt for bilde på neste lysark er vist med oransje. 13
15 Vilkår gitt i reguleringsbestemmelsene er ikke ivaretatt under utførelse. Kantvegetasjonen er fjernet og det er utført gravearbeid i spesialområde for naturvern. Hele kanten langs kanalen raste ut. Bilde er tatt etter at det er gjort noe utbedringsarbeid. Ansvarlig utførende har ikke satt seg inn i reguleringsbestemmelsene, - eller unnlatt å informere den som utførte selve gravearbeidet om hvilke krav som gjelder. 14
16 I dette tilfellet var det også valgt en ugunstig teknisk løsning med en sedimenteringsdam i enden av en avskjærende grøft med utløp direkte til kanalen, jf. Skisse til venstre. For dette området ville sedimentasjon av partikler fungert bedre i en grøft etablert parallelt med kantvegetasjonen på tvers av strømningsretningen, jf. Skisse til høyre og snitt nederst. Ellers er det viktig å planlegge arbeidet slik at tilrenning av overvann inn i anleggsområdet avskjæres og reduseres mest mulig, - da blir det også mindre forurenset vann som må renses før utslipp til resipient (den hydrologiske balansen). Bruk av hensynssoner, - det vil si å ikke grave helt inn til vassdraget uten at det er strengt nødvendig, bidrar også til redusert forurensning og ivaretakelse av biologisk mangfold. 15
17 Det vil ofte være en fordel å utarbeide tekniske planer parallelt med arealplanen. Da blir det også enklere å innarbeide i reguleringsbestemmelsene krav til rekkefølge og omfang av tiltak, tidspunkt for utførelse, krav til miljøoppfølgingsprogram og drift- og vedlikehold under og etter anleggsperioden. For å sikre at tiltak gjennomføres som forutsatt i reguleringsplan og bestemmelser, så bør kravene i planen knyttes opp mot videre byggesaksbehandling. Dette forutsetter god koordinering og godt samarbeid internt i kommunen mellom plan, kommunalteknikk og byggesak. 16
18 Listen er ikke nødvendigvis komplett, - omfang av prosjektering må tilpasses det aktuelle tiltaket. Følgende spørsmål bør tenkes gjennom før planlegging og prosjektering av tiltak i eller langs vassdrag: Hva slags brukerinteresser finnes i vassdraget tiltaket skal gjennomføres i? Vil tiltaket redusere miljøtilstanden i vassdraget? Når skal tiltaket gjennomføres (tid på året)? Hvordan kan tiltaket gjennomføres på en mest mulig skånsom og miljøvennlig måte? En hovedregel er at den hydrologisk balansen skal beholdes både innenfor, oppstrøms og nedstrøms tiltaket. Uten avbøtende tiltak kan for eksempel ledningsgrøfter drenere ut myrer og senke grunnvannsstanden oppstrøms tiltaket. Drenering og avskjærende grøfter kan føre til flomproblemer og utilsiktede effekter på nedstrøms vegetasjon eller vannresipient. I utbyggingsprosjekt med endring fra permeable flater til mer tette flater bør Norsk Vann sin veileder for overvannshåndtering (162:2008) legges til grunn for planlegging og prosjektering av overvannssystemer. 17
19 Det er laga tre sjekklister: Sjekkliste for arealplanlegging Sjekkliste for prosjektering og tekniske planer Sjekkliste for utførelse Sjekkliste for arealplanlegging går over to sider. Første side tar for seg: Bruker og verneinteresser Aralplan og bestemmelser ift hensynssoner og kantvegetasjon 18
20 Andre side tar for seg: Avbøtende tiltak ift kantvegetasjon Tiltak for å bevare den hydrologiske balansen Tekniske planer Krav ift rekkefølge og tidspunkt for gjennomføring av tiltak Kontroll i anleggsfasen Plan for drift og vedlikehold i anleggs- og driftsfasen Føringer for videre byggesaksbehandling 19
21 Sjekkliste for prosjektering og tekniske planer går over fire sider. Første side tar for seg: Krav til prosjektering og tekniske planer gitt i reguleringsplaner eller i tillatelser gitt fra kommunen eller andre aktuelle myndigheter Sjekkpunkt for prosjektering i forhold til den hydrologiske balansen 20
22 Side to omhandler: Tiltak i elve/bekkeleie Tiltak for å ivareta fisk Tiltak i sideskråning 21
23 Side tre tar for seg: Krav til erosjonssikring Bruk av vegetasjon 22
24 Side fire tar for seg sjekkpunkt i forhold til: Eventuelle krav om plan for drift og vedlikehold Avklaring av ansvarsforhold i forhold til drift og vedlikehold under og etter anleggsfasen Lykke til! 23
Denne presentasjonen fokuserer på utførelsesfasen.
I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk
Detaljer= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak
Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.
DetaljerHvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker?
Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker? Nina Syversen, Asplan Viak Vannforeningsmøte 7.4.14 foredrag N. Syversen, Asplan
Detaljer25.11.2011. Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen
Kantsoner som erosjonshindrende tiltak Nina Syversen, Asplan Viak Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen»løste næringssoffer Overflateavrenning»partikkelbundne stoffer Grøfteavrenning»løste
DetaljerFollobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16
Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt
DetaljerKlimatilpasningstiltak VA i kommunale planer
Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer Hvordan ta hensyn til fremtidig økt nedbør og havnivåstigning? Ny veiledning fra Norsk Vann Siv.ing. Trond Sekse, Norconsult AS Ny veiledning: Klimatilpasningstiltak
DetaljerMINDRE ENDRING REGULERINGSPLAN VEGÅRSHEI SENTRUM, 200-ÅRS FLOMANALYSE
Saksframlegg Dato: Arkivref: 20.04.2016 2016/169-8 / L12 Chantal van der Linden 37 17 02 35 chantal.van.der.linden@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato Fast utvalg for plansaker 03.05.2016 MINDRE
DetaljerVann i arealplaner Hvordan implementerer kommunen vannforskriften i arealplaner og hvordan følges vannforskriften opp etter eget sektorlovverk
TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Vann i arealplaner Hvordan implementerer kommunen vannforskriften i arealplaner og hvordan følges vannforskriften opp etter eget sektorlovverk Seminar 03.05.19
DetaljerTILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør
TILTAK I LANDBRUKET Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør Tema som kommer Miljøverdier Veileder om kantvegetasjon Tiltak Miljøverdier Elvemusling Kreps Fisk
DetaljerTEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv
Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder... 1 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområde... 2 Temakart Barnetråkk... 3 Temakart
DetaljerBYGGE- OG ANLEGGSARBEID LANGS VASSDRAG
HÅNDBOK FOR BYGGE- OG ANLEGGSARBEID LANGS VASSDRAG Rogaland INNHOLD FORORD INNLEDNING s. 3 s. 4 KRAV, ANSVAR OG PLIKTER 2 GRUNNEIERS ANSVAR UTBYGGERS ANSVAR ENTREPRENØRENS ANSVAR AREALPLANLEGGING I OG
DetaljerTEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier
Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3
DetaljerBLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014
BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?
DetaljerKantsoner langs vassdrag. - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem,
Kantsoner langs vassdrag - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem, 3.12.2015 21.12.2015 Skedsmo Kommune, Presentasjonsnavn 1 I hvilke sammenhenger får landbrukskontoret spørsmål
DetaljerKlimatilpasningstiltak VA i kommunale planer
Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer Hvordan ta hensyn n til fremtidig økt nedbør og havnivåstigning? Ny veiledning fra Norsk Vann Siv.ing. Trond Sekse, Norconsult AS Ny veiledning: Klimatilpasningstiltak
DetaljerBruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune
Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt
DetaljerOvervann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave
Overvann og flom Vedlegg 2.5.12.1 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter. 5
DetaljerNVE sin rolle som vassdragsmyndighet
NVE sin rolle som vassdragsmyndighet Mindre inngrep i vassdrag Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst 04.09.2015 NVE som vassdragsmyndighet Vannressursloven er den mest sentrale loven som regulerer inngrep
DetaljerBedre reguleringsplaner
Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging
DetaljerNGI Alvalia.pdf. Vedlagt føler en sjekkliste med informasjon om forhold som alltid skal vurderes i reguleringsplanarbeid:
Kirsten Fosstveit Fra: NVE Sendt: 23. april 2013 08:54 Til: Post Konsul AS Kopi: 'postmottak@suldal.kommune.no' Emne: Innspill til varsel om igangsetting av reguleringsarbeid - Detalregulering
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Tiltak i kantsonen hva sier vannressursloven? Bente Ågren Høegh Seniorrådgiver, Juridisk seksjon Juni 2017 Aktsomhetsplikt vrl 5 Generell plikt til å opptre aktsomt
DetaljerHensyn til vannmiljø i arealplan
Hensyn til vannmiljø i arealplan 1 Byggegrenser i de fleste kommuner «Tiltak etter pbl 1-6 er ikke tillatt nærmere strandlinje til vassdrag målt i horisontalplanet ved normal vannstand enn 50 meter fra
DetaljerTillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker. Ja dere må søke!
Tillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker Ja dere må søke! 1 Lakse- og innlandsfiskloven 1 - Lovens formål Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres
DetaljerArealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "
Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)
DetaljerRisiko og sårbarhetsanalyse
Søgne kommune Risiko og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Tangvall S Søgne kommune 1. INNLEDNING Søgne kommune utarbeider en kommunedelplan for Tangvall. Det er krav om konsekvensutredning og ros analyse.
Detaljer"Rammer og premisser "
"Rammer og premisser " CIENS 27.4.2016 Seminar om vassdragsforvaltning og lokal medvirkning Bærum elveforum, Oslo elveforum, Lysakerelvas venner Inger Staubo Skred og vassdragsavdelingen Medvirkning fra
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Om kantsoner i vannressursloven Bente Ågren Høegh Juridisk seksjon, 2015 Vrl 11 (kantvegetasjon) Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes
DetaljerSandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes kommune. Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved detaljregulering OPPDRAGSGIVER EMNE
RAPPORT Sandnes brannstasjon OPPDRAGSGIVER Sandnes kommune EMNE Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved DATO / REVISJON: 27.august 2014 DOKUMENTKODE: 217213-RIVA-RAP- 001_Overvannshåndtering
DetaljerMassedeponier og vannforvaltning. v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune
Massedeponier og vannforvaltning v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune Massedeponier og vannmiljø - Overordna bestemmelser Kommuneplan Miljøplan Vannforskriften og vannforvaltningsplaner Forurensningsloven
DetaljerHva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.
Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på
DetaljerDeres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014
Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Steinnes Rø Planprogram for E18 Retvet-Vinterbro.
DetaljerKommunedelplan Østgreina
Samarbeid skaper utvikling og trivsel HURDAL KOMMUNE Kommunedelplan Østgreina ROS - analyse WWW.HURDAL.KOMMUNE.NO Det gjøres en overordnet vurdering av de enkelte tema satt opp i en matrise. Det angis
DetaljerReguleringsbestemmelser E134 Damåsen-Saggrenda, parsell Øvre Eiker kommune 15.01.2012 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er en detaljregulering etter Plan- og bygningsloven 12-3.
DetaljerKonsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012
Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU
DetaljerEndringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:
NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som
DetaljerVannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet
Vannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet Kommunen er myndighet etter 7 Vannets løp i vassdrag og infiltrasjon (i grunnen) Ingen må hindre vannets løp i vassdrag uten hjemmel
DetaljerGrøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast
DetaljerHåndtering av overvann i kommunens plansystemer
Håndtering av overvann i kommunens plansystemer Ole Petter Skallebakke Fredrikstad kommune 12.02.2018 Vannforeningen, Miljødirektoratet, Oslo Alle mann til pumpene! Norsk Vann Interesseorganisasjon for
DetaljerHer skal byen ligge sa kong Christian IV. Rundt pekefingeren ble Oslo by planlagt med snorrette gater i et flott rutemønster. Utenfor planområdet til
Her skal byen ligge sa kong Christian IV. Rundt pekefingeren ble Oslo by planlagt med snorrette gater i et flott rutemønster. Utenfor planområdet til Christian IV ble gatene lagt der folk gikk på kryss
DetaljerArealbruk i områder områder med f lomfare flomfare Tharan Fergus Seksjon for a real areal og sikring
Arealbruk i områder med flomfare Tharan Fergus Seksjon for areal og sikring Arealbruk i områder med flomfare Arealbruk i områder med flomfare regelverk Flomsikring og flomsikre bygg - utfordringer Reglementet
DetaljerHvilke verktøy har vi i jordbruket?
Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Norges Bondelag 13.10.2014 Johan Kollerud, Landbruksdirektoratet Kort om status mht påvirkning fra jordbruk (Vann-Nett mm) Utfordringer mht avrenning landbruk(bl.a.
DetaljerMyndigheter og lovverk hvordan bør kommunene forholde seg til de ulike myndighetene? Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør
Myndigheter og lovverk hvordan bør kommunene forholde seg til de ulike myndighetene? Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør NVE visjon og hovedmål Bidra til en helhetlig forvaltning
DetaljerForslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak
Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak INNLEDNING NVE har fastsatt retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (NVE, retningslinjer
DetaljerFOR KVENVIKMOEN GOLFBANE -UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN
Saksfremlegg Saksnr.: 06/265-23 Arkiv: PLNID 20060018 Sakbeh.: Mari Wiborg-Jenssen Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR KVENVIKMOEN GOLFBANE -UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Planlagt behandling: Planutvalget
DetaljerUtbygging i fareområder 4. Flom
4. Flom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 13.02.2016 4. Flom Innledning Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.
DetaljerFiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland
Fiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland 10. september 2018 Knut Slettebak og Annette Fosså Regelverk for flytting og utsetting av fisk. Fysiske inngrep i vassdrag. Hva trenger tillatelse? Hvordan bør
DetaljerBedre reguleringsplaner
Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging
DetaljerHØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE
Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til
DetaljerGulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling
ARENDAL KOMMUNE Saksframlegg Vår saksbehandler Barbro Olsen, tlf Referanse: 2010/1931 / 28 Ordningsverdi: 1523pua1 Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret Gulknapp flyplass
DetaljerGjenåpning av lukkede bekker i landbruket
Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Gjennomførte prosjekter med bekkeåpning: Hydroteknikk UMB, Ås (NLH) 1982 Fylkesmannen i Nordland 1984-2000 Bioforsk 2000-2010
DetaljerSaksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Osloveien 132, sluttbehandling. Utvalg: Bystyret Møtedato: 15.10.
Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 15.10.2015 Sak: 128/15 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Osloveien 132, sluttbehandling Resultat: Arkivsak: 14/35361 VEDTAK: Bystyret vedtar forslag til
DetaljerMøtereferat Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 15/5389-1 15370/15 08.06.2015
Ringerike kommune Areal- og byplankontoret Møtereferat Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 15/5389-1 15370/15 08.06.2015 SAK/TEMA: Detaljregulering 409 Røiseng Massedeponi Møtereferat oppstartsmøte STED: Storgata
DetaljerHØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA
LUNNER KOMMUNE ( MØTEBOK Arkivsaksnr 12/1445-4 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/rådlinvalg: Møtedato: 122/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler. Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE
DetaljerNOTAT utvidelse av planområde tilhørende PLANPROGRAM for Detaljregulering av Sokna Sokndal kommune
NOTAT utvidelse av planområde tilhørende PLANPROGRAM for Detaljregulering av Sokna Sokndal kommune Datert: 04.04.2017 1 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for notatet Elva Sokna renner gjennom tettstedet Hauge
DetaljerRevidering av byggesaksveileder Blågrønn Faktor
Revidering av byggesaksveileder Blågrønn Faktor Kommuneplankonferansen BY PÅ LAND 8.-9. februar 2016, Fornebu Landskapsarkitekt Valborg Leivestad, Multiconsult Fortetting gir behov for nye planleggingsverktøy
DetaljerSjekkliste for reguleringsplan vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder NVE har et statlig forvaltningsansvar for vassdrags og energiressurser samt forebygging av skader fra flom og skred. Kommunene
DetaljerBehandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/85 16.10.2015 Kommunestyret 15/120 11.11.2015
OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 19 Vår saksbehandler Arild Hoel Referanse ARHO/2014/1105-15/88/1 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/85 16.10.2015 Kommunestyret 15/120 11.11.2015 Detaljreguleringsplan
DetaljerSaksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset
Arkivsaksnr.: 12/1446-2 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST-VIKEN
Detaljer!!! Kystplan!Midt-!og!Sør-Troms! Planprogram!
KystplanMidt-ogSør-Troms Planprogram Interkommunalplanforsjøområdeneikommunene: Berg,Dyrøy,Gratangen,Harstad,Ibestad,Kvæfjord, Lavangen,Lenvik,Salangen,Skånland,Sørreisa,Torsken ogtranøy VedtattavinterkommunaltkystsoneplanutvalgforKystplanMidt-ogSør-Tromsden
DetaljerRegional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021)
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional
DetaljerRullering av kommuneplan: Forventninger til ny kommuneplan i forhold til vannmiljø og vannforvaltningsarbeidet
Rullering av kommuneplan: Forventninger til ny kommuneplan i forhold til vannmiljø og vannforvaltningsarbeidet Presentasjon til møte i Ryfylke vassområde 28. september 2018 v/ Vegard Næss, Vannregion Rogaland
DetaljerRISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)
Forslagstillers logo e.l. Tiltakshavers logo e.l. Vedlegg 1 til Planbeskrivelsen RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) til reguleringsplan for: Evt. illustrasjon Utarbeidet av : Tiltakshaver:
DetaljerDeres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/02024-24 Line Gulbrandsen 30.10.2015
Enhet for samfunnsutvikling - Bygg Kystverket Postboks 1502 6025 ÅLESUND Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/02024-24 Line Gulbrandsen 30.10.2015 Melding om politisk vedtak - Utvidelse av farled
DetaljerRådgivende Biologer AS
Stracon AS Bergen, 23. desember 2015 UTBYGGINGSALTERNATIVER FOR ARNADALSFLATEN TILLEGGSVURDERING AV KONSEKVENSER FOR BIOLOGISK MANGFOLD Rådgivende Biologer AS utarbeidet i 2015 en konsekvensutredning for
DetaljerTillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg
Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles
DetaljerKommentarer til Fylkesmannens vedtak Asker kommune Semsveien 51-55, gbnr 15/18 og 15/44
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Asker, 23.06.17 cc: Asker Kommune Deres ref: 2017/9624-11 FM-J Kommentarer til Fylkesmannens vedtak Asker kommune Semsveien 51-55, gbnr 15/18 og 15/44 Asker Elveforum kommenter
DetaljerVedlegg 5 til kommunens Kunngjøringsbrev
Dok.nr i sak 2013066 052 Reguleringsplan E6 Ny Vingrom bru Oppsummerte merknader etter høring med frist 10. mars 2014 Notat Statens vegvesen 13.3.2014 Forkortelser SVV - Statens vegvesen FM - Fylkesmannen
DetaljerSeminar Farlig Avfallsanlegg. Søknader saksbehandling og - behandlingstid. Samfunnets beste valg
Seminar Farlig Avfallsanlegg Søknader saksbehandling og - behandlingstid Samfunnets beste valg Franzefoss AS Morselskap for konsernet Franzefoss Eier 100% av Franzefoss Pukk AS, Franzefoss Gjenvinning
DetaljerREGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN
Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert
DetaljerArkivsak. Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 200807065-105 Arkivkode : E: 140 Saksbehandler : Monica N. Nesse Kommunalteknisk sjef : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen
DetaljerINNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid
Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Av Bengt M. Tovslid Bengt M. Tovslid er naturforvalter hos Ecofact AS i Sandnes. Innlegg på det Det femte nasjonale seminaret om restaurering
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN
REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID: 201501 Planen er datert: 11.06.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: 02.03.2016 Dato
DetaljerRK. HVEM HAR ANSVAR FOR HVA? VANNRESSURSLOVEN OG ANDRE LOVVERK. Inger Staubo Seminar om forvaltning av urbane vassdrag,
RK. HVEM HAR ANSVAR FOR HVA? VANNRESSURSLOVEN OG ANDRE LOVVERK Inger Staubo Seminar om forvaltning av urbane vassdrag, 19.3.2018 Vannressursloven den generelle loven Vannressursloven Den generelle loven
DetaljerVassdragsinngrep - kantvegetasjon
Vassdragsinngrep - kantvegetasjon Anders Skalleberg NVE - Region Sør Vassdragsinngrep Kanalisering Forbygging Erosjonssikring Senking Utfylling Massettak Grøfting/lukking Nydyrking Fjerning av kantvegetasjon
DetaljerHØRINGSUTTALELSE FRA RAKKESTAD KOMMUNE VEDRØRENDE: «REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA 2016-2021»
HØRINGSUTTALELSE FRA RAKKESTAD KOMMUNE VEDRØRENDE: «REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA 2016-2021» Rakkestad kommune ligger sentralt plassert i Østfold fylke. Kommunen har 8000 innbyggere
DetaljerFRØYA KOMMUNE. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom Teknisk 10.03.2016 09:00. Saksliste. Tillegssak.
FRØYA KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom Teknisk 10.03.2016 09:00 Tillegssak Saksliste Sakliste: Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold 49/16 15/143 DISPENSASJONSSØKNAD FOR FRØYA
DetaljerREGULERINGSPLAN for TUFJORDBRUKET. Måsøy kommune PLANBESKRIVELSE. Utarbeidet 20. jan. 2012. Utbygger: Tufjordbruket AS
REGULERINGSPLAN for TUFJORDBRUKET Måsøy kommune PLANBESKRIVELSE Utarbeidet 20. jan. 2012 Utbygger: Tufjordbruket AS 2 GENERELT Orientering Planen ble meldt til oppstart i begynnelsen av september 2011,
DetaljerBERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN.
BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN RØVLESVINGEN. GNR. 173, BNR. 25,, 27 og 28. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 4414-notat VA-rammeplan Bergen, 16.06 2014 1. INNLEDNING VA-rammeplan er utarbeidet i
DetaljerPlanbestemmelser REGULERINGSPLAN. Rv. 2 Grinder - Noret x fv. 407 PlanID: Vedlikeholdsprosjekt Grue kommune
REGULERINGSPLAN Planbestemmelser Rv. 2 Grinder - Noret x fv. 407 PlanID: 2016002 Vedlikeholdsprosjekt Grue kommune Region øst Hamar kontorsted Januar 2018 Reguleringsbestemmelser Rv.2 Grinder Noret x
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja GBNR 068/004 - TERRENGINNGREP I VASSDRAG Administrasjonssjefens innstilling:
DetaljerREGULERINGSPLAN LYSAKER BRANDBU
REGULERINGSPLAN LYSAKER BRANDBU GNR.105 BNR.250 OG 280 I GRAN KOMMUNE Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser for boliger og tjenesteytende næring Utarbeidet av: Ingeniør SHagen Datert: 10.6.2011 Revidert:
DetaljerArealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold
Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for
DetaljerSAKSFRAMLEGG OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN
SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 12/5-5 Arkiv: L12 OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN Forslag til vedtak: 1. Kommunen vedtar
Detaljer2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan
DetaljerVirksomhet Fork.: Navn: Til stede:
Arealforvaltning Saksbehandler Kjersti Dalen Stæhli Telefon 72858184 Dato 06.02.2015 Saksnr. 15/429-2 Arkivkode PLAN 25/1 Oppstartsmøte Detaljplan Rapbjørga Møtereferat Møtedato: 06.02.15 Møtested: Melhus
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjonspliktvurdering kort om NVEs saksbehandling av Ellen Lian Halten Innhold Sentrale bestemmelser i vannressursloven Hva er det NVE vurderer? Høring av meldinger,
DetaljerFROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT: KONSEKVENSER FROGNER KRYSSINGSSPOR FOR LEIRA
FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT: KONSEKVENSER FROGNER KRYSSINGSSPOR FOR LEIRA 00A Første utgivelse 24.6.2011 Nina Syvesen Kai Lande CCC Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj.
DetaljerDETALJREGULERING NARVIK RENSEANLEGG PLANPROGRAM
Oppdragsgiver Oppdragsgiver Narvik Narvik VAR VAR Planfase Planprogram til vedtak Planprogram til vedtak Dato Dato 2014-06-04 2014-05-09 DETALJREGULERING NARVIK RENSEANLEGG PLANPROGRAM NARVIK KOMMUNE S
DetaljerVedrørende rassikring og støy-/støvdempingstiltak ved Tuterud og Jogstad - Anmodning om behandling av justert alternativ
Skedsmo kommune Planavdelingen Billingstad 6. november 2015 Vedrørende rassikring og støy-/støvdempingstiltak ved Tuterud og Jogstad - Anmodning om behandling av justert alternativ Det vises til forslag
DetaljerFor å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.
1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre
DetaljerVEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder
VEGETASJONSPLEIE av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder 2 VEGETASJONSPLEIE AV KANTSONER LANGS VASSDRAG I JORDBRUKSOMRÅDER Definisjon Med kantsone menes her den naturlige planteveksten i sonen mellom
DetaljerUsikkerhet som rettslig faktor i arealplanlegging
Usikkerhet som rettslig faktor i arealplanlegging Seminar om usikkerhet og klimatilpassing Bergen, 24. oktober 2012 Eivind Junker, Ph.D.-student Forskergruppe for naturressursrett Juridisk fakultet, Universitetet
Detaljer«Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012» har anbefalte grenseverdier for støy fra ulike støykilder.
NOTAT Til: Norsk Gjenvinning Miljøprosjekt, v/ Randi W. Kortegaard Fra: Rieber Prosjekt AS, v/ Dag Rieber Dato: 3. april 2015 Emne: Skjørten massedeponi - Støy fra virksomheten 1 Orientering Reguleringsplan
DetaljerVannmiljø og Matproduksjon
Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom
DetaljerSøknad om tillatelse til fysiske tiltak i vassdrag
Søknad om tillatelse til fysiske tiltak i vassdrag Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag 1; Forbud mot iverksettelse av tiltak i vassdrag Uten tillatelse fra fylkesmannen eller fylkeskommunen er det forbudt
Detaljer- Ett trinn søknad for Driftebygning i landbruket/garasje 70 m2
Bockelie Bygg AS Siv.Ing. Rolf Bockelie Org.nr. 998796202 21.12.2015 ENEBAKK KOMMUNE postmottak@enebakk.kommune.no Kopi: Nina Bergseth; nina.bergseth@enebakk.kommune.no SØKNAD OM TILTAK Borggrenda 12 1911
DetaljerSøknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter
Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf. Forskrift om begrensning
DetaljerGIS I STEIGEN - Kystsoneforvaltning - Utfordringer. Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Bodø, 20.1.12
GIS I STEIGEN - Kystsoneforvaltning - Utfordringer Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Bodø, 20.1.12 GIS i Steigen = arealforvaltning Formål med foredraget begeistre? Fokusere på
DetaljerKommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram
Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.
DetaljerFet kommune sammen skaper vi trivsel og utvikling. Samfunn og næring
Fet kommune sammen skaper vi trivsel og utvikling. Samfunn og næring Planbestemmelser til reguleringsplan 0101 R0607 Rv.22 utvidelse til 4-felt mellom Vinsnes og Hovinhøgda Plankart datert: 19.11.2008,
Detaljer