På kanten med loven. Kantsoner i lovverket Temadag om kantsoner Miljøplanlegger Sigrid Louise Bjørnstad, Skedsmo kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "På kanten med loven. Kantsoner i lovverket Temadag om kantsoner Miljøplanlegger Sigrid Louise Bjørnstad, Skedsmo kommune"

Transkript

1 På kanten med loven Kantsoner i lovverket Temadag om kantsoner Miljøplanlegger Sigrid Louise Bjørnstad, Skedsmo kommune

2

3 Vannressursloven 11 Kantvegetasjon Krav om begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring NVE kan frita Grunneier, tiltakshaver, fagmyndigheter kan kreve at kommunen fastsetter bredden på beltet. Bredden kan fastsettes i rettslig bindende planer etter PBL

4 Vannressursloven 35 Andre vassdragstiltak i vernede vassdrag Vassdragsmyndigheten (NVE) kan treffe vedtak om å reetablere vegetasjon, som er naturlig på stedet, i en sone langs bredden fastsatt i bindende plan etter PBL. Det betales erstatning etter oreigningsloven.

5 Naturmangfoldloven 1 Formål Bærekraftig bruk og vern for å ivareta naturens biologiske, landskapsmessige og økologiske prosesser, bl.a. gjennom Forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer Miljøforsvarlige teknikker og driftmetoder Føre-var-prinsippet

6 Naturmangfoldloven 52 Egne forskrifter for utvalgte naturtyper Pr. i dag 5 naturtyper (slåttemark, slåttemyr, hule eiker, kalklindeskog, kalksjøer), som det er utarbeidet handlingsplaner for forvaltning, skjøtsel og andre tiltak for Kroksjøer, meandere og flomløp er klassifisert som sterkt truet (EN) på rødlista for naturtyper Handlingsplan er under utarbeidelse

7 Naturmangfoldloven Naturreservater/landskapsvernområder Romerike landskapsvernområde Bevare ravinelandskapet med karakteristisk vegetasjon Sikre Vikka med tilhørende nedslagfelt som vitenskapelig referanseområde Skjøtselsplan? Nordbytjern grythullssjø Forbudt med inngrep i fastmarkssone på 25 m Ikke hogst uttak av enkelt-trær tillatt Svenskestutjern, Ljøgodttjern - grythullsjøer Vegetasjonen fredet mot skade og ødeleggelse

8 Naturmangfoldloven Holmen, Jølsen edelløvskoger Forbudt å fjerne planter og plantedeler Kan gis tillatelse til rydding i kantsone mot bebyggelse og innmark Sørumsneset, Nordre Øyeren våtmarksområde, innlandsdelta All vegetasjon i vann og på land vernet mot en hver form for ødeleggelse Fjerne trær, busker og kratt som er til ulempe for jordbruksdrift, mm Ny skjøtselsplan under utarbeidelse

9 Jordloven Vern av jordsmonnet og krav om miljøforsvarlig drift Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket Minst 2 m vegetasjonssone som ikke skal jordarbeides, mot vassdrag med årssikker vannføring Bestemte jordarbeidingsrutiner kan fastsettes for områder med stor erosjonsfare og innenfor nedbørfelt til sårbart vassdrag

10 Jordloven Forskrift om miljøkrav i Leiravassdraget Buffersone ved jordarbeiding om høsten på minimum 6 m bredde eller areal i stubb på minst 20 m. Buffersonen kommer i tillegg til 2 m kantsone i forskrift om produksjonstilskudd Gjennom Regional miljøprogram gis tilskudd til tiltak for å redusere forurensning og fremme verdien i kulturlandskapet, bl.a. til endret jordarbeiding

11 Jordloven Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Bygger på kommunenes tiltaksstrategier I RKLs område: Støtte til å etablere vegetasjonssoner med trær og busker mot vassdrag Forskrift om tilskott til erosjonsforbyggende tiltak Tiltak som hindrer eller reduserer erosjon eller arealavrenning Fellesprosjekter med NVE

12 Skogbruksloven Formål: Bærekraftig forvaltning av skogressurser og sikre biologisk mangfold Forskrift om berekraftig skogbruk Ved hogst i kantsoner mot vann og vassdrag skal kantsonens økologiske funksjon tas vare på Nygrøfting av myr og sumpskog med sikte på skogproduksjon er forbudt

13 Innlandsfiskeloven Formål: Sikre naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder, samt andre ferskvannsorganismer Forskift om fysiske tiltak i vassdrag Nødvendig med tillatelse for fysiske tiltak i og langs vassdrag Gjenoppretting kan bli krevet ved tiltak i strid med forskriften

14 Forurensningsloven Formål: Verne ytre miljø mot forurensning Generelt forbud mot å forurense uten tillatelse, med unntak av vanlig forurensning fra bl.a. jordbruk, med mindre det er gitt særlige bestemmelser i forskrifter Vannforvaltningsforskriften Vannrammedirektivet God økologisk og kjemiske tilstand senest innen 2021

15 Plan- og bygningsloven Kommuneplan - Skedsmos planbestemmelser Vannkvaliteten i alle vassdrag skal på sikt ha god økologisk tilstand og tilfredsstille fastsatte brukermål knyttet til bading og rekreasjon, jordvanning og fritidsfiske Naturlig kantvegetasjon langs bekker og elver skal opprettholdes og utvikles. Forbud mot lukking av bekker og elver, samt oppfyllinger og inngrep som vesentlig endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områdene som oppfattes som en del av vassdragsnaturen Forbudt å fjerne kantvegetasjon langs vassdrag i en sone på 10 m fra elvekant og 6 m fra bekkekant. Kommunen kan gi tillatelse, også til skjøtsel og uttak til ved

16 Kommuneplanen Differensiert vassdragsforvaltning for verna vassdrag - innebærer begrensninger innenfor 100 m fra elvebredden Klasse 1: Nødvendig med reguleringsplan Bebyggelsen skal tilpasses og videreføre kvalitetene i områdene med hensyn til, landskap, vegetasjon, kulturminner og biologisk mangfold

17 Kommuneplanen Differensiert vassdragforvaltning (forts) Klasse 2: Kun enkle og naturvennlige tilretteleggingstiltak for friluftsliv og rekreasjon. Unngå inngrep som reduserer vassdragets verdi, bl.a. ved å forverre vannkvaliteten eller vanskeliggjøre bedring av den, og inngrep i kantvegetasjonen. Særlig beskyttelse av viktige områder for biologisk mangfold og andre verneverdier

18 Kommuneplanen Differensiert vassdragforvaltning Klasse 3: Ingen inngrep tillatt. Unngå inngrep og omdisponering av arealer i vassdragbeltet, som reduserer vassdragets verdi Opprettholde vannkvalitet og naturlig vannføring

19 Plan og bygninigsloven Reguleringsplan Eksempel : Leirelvområdet i Skedsmo Landbruksområder Landbruksdriften skal underordne seg dagens naturforhold og skjøtselsplanene. Det skal være miljøplan Dreneringsarbeid skal ikke medføre senking av vannspeil i kroksjøene Friområder, Fareområder Spesialområder Bevaringsområde for bygninger og anlegg (Rishagen) Området for anlegg og drift av kommunaltekniske anlegg Naturvernområder på land og i vassdrag

20 Reguleringsplanen - naturvernområdene Krav til alle skjøtselsplanene Kantsoneforvaltning i tråd med krav knyttet til produksjonstillegg Livsløpstrær, noe døende og død ved, samt monumentale trær skal stå Betydning for erosjonsbegrensning skal vektlegges Mandelpil, kurvpil skal ikke ryddes, hviltpil skal settes igjen for foryngelse Trær og busker som skaper erosjonsfare, samt gran og furu kan fjernes (Fet: Også trær og busker som har lagt seg ut over dyrka mark og gjør driften vanskelig kan fjernes i samråd med landbruksmyndigheter) Tiltak for å hindre gjengroing av kroksjøer Uttak av enkelt-trær

21 Reguleringsplanen naturvernområdene Kantvegetasjon langs elveløp og kroksjøer Kantsone normalt minimum 10 m, aldri smalere enn 6 m (Fet: minimum 3 m) Søke opprettholdt sammenhengende belte med treog buskvegetasjon To felt med mandelpilkratt og fuktenger skal bevares som referanseområde (fri utvikling)

22 Reguleringsplanen naturvernområdene Økologiske spredningskorridorer, vegetasjonsdrag Opprettholde/etablere et sammenhengende belte av tre- og buskvegetasjon og/eller vårmarksvegetasjon Minstebredde normalt 10 m, minimum 6 m Tilbakeføring/restaurering av bekkedrag tillates Uttak av enkelttrær til ved til husbehov

23

Kantsoner langs vassdrag. - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem,

Kantsoner langs vassdrag. - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem, Kantsoner langs vassdrag - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem, 3.12.2015 21.12.2015 Skedsmo Kommune, Presentasjonsnavn 1 I hvilke sammenhenger får landbrukskontoret spørsmål

Detaljer

Kantsoner i 100-metersbeltet langs vassdrag

Kantsoner i 100-metersbeltet langs vassdrag Landbruksavdelingen Kantsoner i 100-metersbeltet langs vassdrag v/ellen Nitter-Hauge Rettsbilde Fragmentert flere lover som kommer inn Vi tar utgangspunkt i plan- og bygningsloven og spør hvilket juridisk

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER VERNEPLAN LEIRA (0101 R9603)

REGULERINGSBESTEMMELSER VERNEPLAN LEIRA (0101 R9603) Saksnr.: 2004/000394 Arkiv.: Plan 0101 R9603 REGULERINGSBESTEMMELSER VERNEPLAN LEIRA (0101 R9603) DATERT 09.08.05 REVIDERT 10.05.06 ETTER VEDTAK I FUP 014/05 REVIDERT 12.06.06 ETTER VEDTAK I FUP REVIDERT

Detaljer

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk gjelder TEMADAG STIKLESTAD VERDAL 9.APRIL 2015 Seniorrådgiver Øystein Lorentsen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1 RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk

Detaljer

Vassdragsinngrep - kantvegetasjon

Vassdragsinngrep - kantvegetasjon Vassdragsinngrep - kantvegetasjon Anders Skalleberg NVE - Region Sør Vassdragsinngrep Kanalisering Forbygging Erosjonssikring Senking Utfylling Massettak Grøfting/lukking Nydyrking Fjerning av kantvegetasjon

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Tiltak i kantsonen hva sier vannressursloven? Bente Ågren Høegh Seniorrådgiver, Juridisk seksjon Juni 2017 Aktsomhetsplikt vrl 5 Generell plikt til å opptre aktsomt

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Om kantsoner i vannressursloven Bente Ågren Høegh Juridisk seksjon, 2015 Vrl 11 (kantvegetasjon) Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes

Detaljer

Vassdragsinngrep - nydyrking. Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør

Vassdragsinngrep - nydyrking. Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør Vassdragsinngrep - nydyrking Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør NVE visjon og hovedmål Bidra til en helhetlig forvaltning av vassdragene Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv

Detaljer

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør TILTAK I LANDBRUKET Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør Tema som kommer Miljøverdier Veileder om kantvegetasjon Tiltak Miljøverdier Elvemusling Kreps Fisk

Detaljer

Vannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet

Vannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet Vannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet Kommunen er myndighet etter 7 Vannets løp i vassdrag og infiltrasjon (i grunnen) Ingen må hindre vannets løp i vassdrag uten hjemmel

Detaljer

Hensyn til vannmiljø i arealplan

Hensyn til vannmiljø i arealplan Hensyn til vannmiljø i arealplan 1 Byggegrenser i de fleste kommuner «Tiltak etter pbl 1-6 er ikke tillatt nærmere strandlinje til vassdrag målt i horisontalplanet ved normal vannstand enn 50 meter fra

Detaljer

Fiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland

Fiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland Fiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland 10. september 2018 Knut Slettebak og Annette Fosså Regelverk for flytting og utsetting av fisk. Fysiske inngrep i vassdrag. Hva trenger tillatelse? Hvordan bør

Detaljer

Tillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker. Ja dere må søke!

Tillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker. Ja dere må søke! Tillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker Ja dere må søke! 1 Lakse- og innlandsfiskloven 1 - Lovens formål Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres

Detaljer

Myndigheter og lovverk hvordan bør kommunene forholde seg til de ulike myndighetene? Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør

Myndigheter og lovverk hvordan bør kommunene forholde seg til de ulike myndighetene? Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør Myndigheter og lovverk hvordan bør kommunene forholde seg til de ulike myndighetene? Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør NVE visjon og hovedmål Bidra til en helhetlig forvaltning

Detaljer

VASSDRAGSINNGREP OG VANNRESSURSLOVEN. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør (Tønsberg)

VASSDRAGSINNGREP OG VANNRESSURSLOVEN. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør (Tønsberg) VASSDRAGSINNGREP OG VANNRESSURSLOVEN Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør (Tønsberg) 5 Forvalteransvar og aktsomhetsplikt Enhver skal opptre aktsomt for å unngå skade eller ulempe i vassdraget for

Detaljer

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN 21.12.2015 JORDLOVENS FORMÅL OMFATTER MILJØ Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene

Detaljer

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Gjennomførte prosjekter med bekkeåpning: Hydroteknikk UMB, Ås (NLH) 1982 Fylkesmannen i Nordland 1984-2000 Bioforsk 2000-2010

Detaljer

Vannkvalitet - produksjonstilskudd og miljøplan. Vannseminar Stiklestad 6.-7.mars 2013 Inger Skjerve Bjartnes

Vannkvalitet - produksjonstilskudd og miljøplan. Vannseminar Stiklestad 6.-7.mars 2013 Inger Skjerve Bjartnes Vannkvalitet - produksjonstilskudd og miljøplan Vannseminar Stiklestad 6.-7.mars 2013 Inger Skjerve Bjartnes Forskriften om produksjonstilskudd (PT) 8 8. Miljøkrav Med mindre kommunen samtykker, kan foretak

Detaljer

"Rammer og premisser "

Rammer og premisser "Rammer og premisser " CIENS 27.4.2016 Seminar om vassdragsforvaltning og lokal medvirkning Bærum elveforum, Oslo elveforum, Lysakerelvas venner Inger Staubo Skred og vassdragsavdelingen Medvirkning fra

Detaljer

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad Kantvegetasjon Anne Grete Rostad Regelverk som styrer kantsoner Vannressursloven 11: setter krav om vegetasjonsdekke langs alle vassdrag med årssikker vannføring PT-forskriften 4: Man skal ha en 2-meterssone

Detaljer

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier. Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier. Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør TILTAK I LANDBRUKET Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør hsa@nve.no 977 21 5 21 Året 2001 : «DET BLÅ SKIFTET» Jens Stoltenberg: «Slutt på store

Detaljer

Samfunnssikkerhet i Skedsmo

Samfunnssikkerhet i Skedsmo Samfunnssikkerhet i Skedsmo Seminar om samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Fylkesmannen 29.11.2017 Kristin Dale Selvig, Skedsmo kommune 05.12.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 1 I arealdelkartet:

Detaljer

VEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder

VEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder VEGETASJONSPLEIE av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder 2 VEGETASJONSPLEIE AV KANTSONER LANGS VASSDRAG I JORDBRUKSOMRÅDER Definisjon Med kantsone menes her den naturlige planteveksten i sonen mellom

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft

Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft Innhold Hva er utvalgte naturtyper? Hva innebærer status som

Detaljer

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet NVE sin rolle som vassdragsmyndighet Mindre inngrep i vassdrag Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst 04.09.2015 NVE som vassdragsmyndighet Vannressursloven er den mest sentrale loven som regulerer inngrep

Detaljer

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016 Velkomen Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket 8. November 2016 Program Korleis utnytte husdyrgjødsel Ny plantevernforskrift og plantevernjournalar Regelverk for lagring og bruk av husdyrgjødsel Regelverk

Detaljer

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK Nydyrking og andre tiltak knyttet til landbruk Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Nydyrking eller bakkeplanering? Fulldyrking:

Detaljer

Kommunens oppfølging av vannforskriften

Kommunens oppfølging av vannforskriften Kommunens oppfølging av vannforskriften Bodø 14. april 2016 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Landbruket har gjort mye allerede Fjerning av punktutslipp Bedre oppfølging av gjødselplaner Mindre

Detaljer

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på

Detaljer

Masseuttak i vassdrag

Masseuttak i vassdrag Masseuttak i vassdrag Heidi Eriksen Oppland fylkeskommune Historikk Grusuttak i vassdrag Vanlig med uttak i elver for å dekke grusbehovet på landbrukseiendommer. Veibygging førte til større behov for grus

Detaljer

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven

Detaljer

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK Nydyrking og andre tiltak knyttet til landbruk Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Nydyrking eller bakkeplanering? Fulldyrking:

Detaljer

Kantsoneseminar. Plan- og bygningsloven. Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU

Kantsoneseminar. Plan- og bygningsloven. Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU Kantsoneseminar Plan- og bygningsloven Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU Kommuneplanens rettsvirkninger Pbl. 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel fastsetter

Detaljer

Plan- og bygningsloven som verktøy. Toril Grønningsæter Trondheim

Plan- og bygningsloven som verktøy. Toril Grønningsæter Trondheim Plan- og bygningsloven som verktøy Toril Grønningsæter Trondheim 5.12.12 To lover for bærekraftig bruk og vern PBL 1-1. Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte,

Detaljer

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Honorata Kaja Gajda FNF Seminar om naturmangfoldloven Stjørdal 16 nov. 2013 Hva er naturmangfoldloven? Naturmangfoldloven er det viktigste rettslige virkemidlet

Detaljer

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

RK. HVEM HAR ANSVAR FOR HVA? VANNRESSURSLOVEN OG ANDRE LOVVERK. Inger Staubo Seminar om forvaltning av urbane vassdrag,

RK. HVEM HAR ANSVAR FOR HVA? VANNRESSURSLOVEN OG ANDRE LOVVERK. Inger Staubo Seminar om forvaltning av urbane vassdrag, RK. HVEM HAR ANSVAR FOR HVA? VANNRESSURSLOVEN OG ANDRE LOVVERK Inger Staubo Seminar om forvaltning av urbane vassdrag, 19.3.2018 Vannressursloven den generelle loven Vannressursloven Den generelle loven

Detaljer

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Naturmangfoldloven: Prioriterte arter Utvalgte naturtyper Strandmaurløve. Foto A.Endrestøl, NINA Begge er nasjonale / landsomfattende forskrifter Naturvernområder:

Detaljer

Vassressurslova i plan- og byggesakshandsaming

Vassressurslova i plan- og byggesakshandsaming Vassressurslova i plan- og byggesakshandsaming Torsdag 08.02.2017 Quality Hotel Edvard Grieg Christian Alstad Fylkesmannen i Hordaland Forskrift om kven som skal vere vassdragsmyndigheit etter vassressurslova

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - bygging av landbruksveg - gbnr 141/1

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - bygging av landbruksveg - gbnr 141/1 Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2015/3814-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Kristine Bye Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - bygging av landbruksveg

Detaljer

De viktige kantsonene langs vassdrag: Betydning for kanterosjon, renseeffekt og biodiversitet

De viktige kantsonene langs vassdrag: Betydning for kanterosjon, renseeffekt og biodiversitet De viktige kantsonene langs vassdrag: Betydning for kanterosjon, renseeffekt og biodiversitet Seminar om tiltak for å bedre vannmiljøet Stavanger 4. mai 2017 Eva Skarbøvik og Anne Grete Buseth Blankenberg

Detaljer

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012 Utvalgte naturtyper og prioriterte arter seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012 1 Utvalgte naturtyper Felles regler for bærekraftig forvaltning av natur utenfor verneområder Noe natur utenfor

Detaljer

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN ØKENDE MILJØKRAV FORHOLDET MELLOM SERTIFISERING OG LOVVERK Eksempel Vannbeskyttelse Kantsone mot vassdrag YTRE BESTEMMELSER Bransje standarder Internasjonale

Detaljer

MILJØBYRÅKRATEN SINE - KORLEIS TA OMSYN TIL DILEMMA I ENKELTSAKER ELVEMUSLING VED TILTAK? 14. november 2018 Annette Fosså

MILJØBYRÅKRATEN SINE - KORLEIS TA OMSYN TIL DILEMMA I ENKELTSAKER ELVEMUSLING VED TILTAK? 14. november 2018 Annette Fosså MILJØBYRÅKRATEN SINE DILEMMA I ENKELTSAKER - KORLEIS TA OMSYN TIL ELVEMUSLING VED TILTAK? 14. november 2018 Annette Fosså 1 Plan- og bygningslova som sektorovergripande verktøy Tiltak? (pbl. 1-6) PLAN-

Detaljer

Tillatelse til oppføring av gapahuk.

Tillatelse til oppføring av gapahuk. By Brug As v/ Kjell - Erik Hansen Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: 2016/7159-2799/2017/ANLA 195/1/L42 24.01.2017 Tillatelse til oppføring av gapahuk. Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: Byggested: 195/1 Øvre Helge, 7716

Detaljer

Regionkontor Landbruk Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo

Regionkontor Landbruk Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo Regionkontor Landbruk Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo Det Kongelige Landbruks- og matdepartement Pb 8007 Dep 0030 Oslo Att. Anette Dahl DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: DATO: 2014/7591

Detaljer

Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler)

Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler) Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler) Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskudd til nærings-

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark

Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel Fagsamling om naturmangfoldloven, 15.10.2013 Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark Om utvalgte naturtyper Hva ønsker man å oppnå: - Å ivareta biologisk

Detaljer

Tap av jord som følge av flom og ras

Tap av jord som følge av flom og ras Tap av jord som følge av flom og ras Landbruksmyndighetene - befatning og bruk av virkemidler Ås 8. oktober 2015 Johan Kollerud Landbruksdirektoratet TAP AV JORD VED FLOM OG RAS Status Skadeomfang- årsaker

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 7/1 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Ida Martine S. Nilsen

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 7/1 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Ida Martine S. Nilsen Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 7/1 Arkivsaksnr: 2012/254-11 Saksbehandler: Ida Martine S. Nilsen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 113/2012 07.06.2012 Søknad om fradeling av gbnr.

Detaljer

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven : nytt verktøy nye oppgaver De store miljøutfordringene Klimaendringer og global oppvarming Helse- og miljøfarlige kjemikalier Tapet av biologisk mangfold Fortsetter tapet som nå, kan hver 10. dyre- og

Detaljer

Elve- og bekkekanter: Ulike funksjoner, ulike utforminger

Elve- og bekkekanter: Ulike funksjoner, ulike utforminger FAGSAMLING OM OPPFØLGING AV VANNFORSKRIFTEN Sem i Asker, 18-19 oktober 2016 Elve- og bekkekanter: Ulike funksjoner, ulike utforminger Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Arealet langs vassdragene Biodiversitet

Detaljer

Behandling av tiltak i jordbruket som berører flom, erosjonssikring etc Hvem har myndighet, og til hva?

Behandling av tiltak i jordbruket som berører flom, erosjonssikring etc Hvem har myndighet, og til hva? Behandling av tiltak i jordbruket som berører flom, erosjonssikring etc Hvem har myndighet, og til hva? Heidi Eriksen Oppland fylkeskommune Gaute Thomassen Fylkesmannen i Oppland Hva er et vassdrag? I

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering Tharan Fergus, NVE 2 Båhusbekken, Rin Foto: Arne Hamar Hvorfor? Hva? Hvordan? Hvem? Bedre miljø god økologisk statushvorfor og for hvem?

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjonspliktvurdering kort om NVEs saksbehandling av Ellen Lian Halten Innhold Sentrale bestemmelser i vannressursloven Hva er det NVE vurderer? Høring av meldinger,

Detaljer

Tiltaksdel LANDBRUK 2012-2021

Tiltaksdel LANDBRUK 2012-2021 Tiltaksdel LANDBRUK 2012-2021 Tiltaksplan for vannkvalitetsforbedring i et bærekraftig skog- og landbruk. del av Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune 2012-2021 HENSIKT MED TILTAKSDEL Tiltaksdel

Detaljer

Kompetansesamling Verdifulle kulturlandskap og kulturmiljøer Innledning v/hilde Marianne Lien, landbruksavdelingen

Kompetansesamling Verdifulle kulturlandskap og kulturmiljøer Innledning v/hilde Marianne Lien, landbruksavdelingen Kompetansesamling 13.11.2014 Verdifulle kulturlandskap og kulturmiljøer Innledning v/hilde Marianne Lien, landbruksavdelingen Foto: Ole Christian Torkildsen 19.11.2014 1 Program Kl. Tema 08:45 09:00 KAFFE

Detaljer

Seniorrådgiver Morten Gluva

Seniorrådgiver Morten Gluva Planlegging av samferdselsprosjekter og naturmangfold Seniorrådgiver Morten Gluva R5, 14.11.2012 1 Planlegging av samferdselsprosjekter og naturmangfold 21.11.2012 Nasjonalt mål - stanse tapet av truet

Detaljer

SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet

SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet Presentasjon på fagsamlinger for kommunene, Mosjøen 17. juni og Bodø 18. juni Forskrift om endring av forskrift 4. februar 2004

Detaljer

Inger Skjerve Bjartnes, fylkesagronom

Inger Skjerve Bjartnes, fylkesagronom Tiltak i kantvegetasjon Sanksjonsmuligheter etter forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd (PT) og Forskrift om regionalt miljøtilskudd(rmp) Inger Skjerve Bjartnes, fylkesagronom Kantvegetasjon

Detaljer

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper

Detaljer

Fagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal

Fagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal Fagsamling tilskotsforvaltning 4 - jordbruksareal Produksjonstilskot, 4, jordbruksareal Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Minst 50 % av arealet skal vere dekka av grasartar og beitetålande

Detaljer

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien RMP og SMIL Kompetansesamling 31.08.2015 Hilde Marianne Lien Fotoutstilling Ole Christian Torkildsen - Stokke Bygdetun + kalender for 2016 med tema kulturlandskap RMP kulturlandskap - endringer 2015 Tilskudd

Detaljer

Ida Marie Gjersem Sendt: 22. oktober :23 Postmottak LMD

Ida Marie Gjersem Sendt: 22. oktober :23 Postmottak LMD Fra: Ida Marie Gjersem [ida.marie.gjersem@regionkontorlandbruk.no] Sendt: 22. oktober 2014 12:23 Til: Postmottak LMD Kopi: Knut Samseth Emne: Oversendelse av høringsuttalelse fra Skedsmo kommune til Forskrift

Detaljer

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus RegionaltMiljøProgram for landbruket i 2013-2016 Trond Løfsgaard Bærekraftig landbruk Bærekraft på flere nivåer, ikke bare miljø! Miljømessig bærekraft: Miljø- og ressursforvaltning Arealer, kulturlandskap,

Detaljer

SAKSDOKUMENT HØRINGSUTTALELSE FRA NITTEDAL KOMMUNE TIL FORSKRIFT OM PRODUKSJONSTILSKUDD OG AVLØSERTILSKUDD I JORDBRUKET

SAKSDOKUMENT HØRINGSUTTALELSE FRA NITTEDAL KOMMUNE TIL FORSKRIFT OM PRODUKSJONSTILSKUDD OG AVLØSERTILSKUDD I JORDBRUKET SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 14/01939-2 Arkivkode: 0, V20 Saksbehandler Guro Haug Saksgang Hovedutvalg for miljø og samfunnsutvikling Møtedato HØRINGSUTTALELSE FRA NITTEDAL KOMMUNE TIL FORSKRIFT OM PRODUKSJONSTILSKUDD

Detaljer

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets

Detaljer

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FV.51 ROGNE SKULE-KYRKJEBERGVEGEN

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FV.51 ROGNE SKULE-KYRKJEBERGVEGEN PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FV.51 ROGNE SKULE-KYRKJEBERGVEGEN 1 Formålet med reguleringsplanen Reguleringsplanens skal legge til rette for anleggelse av en gang og

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx MERÅKER KOMMUNE Sektor kommunal utvikling Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx Retningslinjer for prioritering av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ 2015-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter

Detaljer

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til

Detaljer

Fylkesmannens seminar om bruk av naturmangfoldloven i plan- og byggesaker. 23. Oktober 2013

Fylkesmannens seminar om bruk av naturmangfoldloven i plan- og byggesaker. 23. Oktober 2013 Fylkesmannens seminar om bruk av naturmangfoldloven i plan- og byggesaker 23. Oktober 2013 Bruk av naturmangfoldloven i byggesaker i Bærum Noen tema Litt om Bærum og hverdagen vår Berøres naturmangfold

Detaljer

VERNEOMRÅDESTYRET FOR SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE

VERNEOMRÅDESTYRET FOR SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE VERNEOMRÅDESTYRET FOR SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE Møtedato: 21. januar 2014 Sak 1/2014: Søknad om dispensasjon fra verneforskriften for motorisert transport av materialer til gapahuk - Grøndalen fritidsområde

Detaljer

Del III: Regional plan for Vefsna planbestemmelse og retningslinjer

Del III: Regional plan for Vefsna planbestemmelse og retningslinjer Del III: Regional plan for Vefsna planbestemmelse og retningslinjer Bilde 32: Kvigtind - foto Aurland Naturbverkstad 1 Innledning Planområdet for Regional plan for Vefsna er gitt gjennom St.prop. 53. Dette

Detaljer

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan

Detaljer

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1 Naturmangfoldloven kap V - Områdevern Sted, dato og Direktoratet for Naturforvaltning Kjell Eivind Madsen 1 Verneområder opprettet med hjemmel i NML: Opprettes ved kgl res. Geografisk avgrenset (lages

Detaljer

Spesielle Miljøtiltak I Landbruket

Spesielle Miljøtiltak I Landbruket Flerårig tiltaksplan for Spesielle Miljøtiltak I Landbruket Østre Toten kommune 2014-2017 Innhold 1. Innledning...1 1.1 Bakgrunn for utvikling av en flerårig tiltaksplan...1 1.2 Prosess og tidsplan...1

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 10/ V70 DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 10/ V70 DRAMMEN Notat Til : Bystyre komite for Byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 10/16071-3 V70 DRAMMEN 19.11.2010 SKJØTSELSPLAN DRAMMEN NORDMARK Innledning Bystyret vedtok

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Norges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Norges vassdrags- og energidirektorat Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Økosystemtjenester Alle grunnleggende goder og tjenester vi får fra naturen NOU 2013.10. Naturens

Detaljer

Dispensasjonsbehandling - oppføring av skogskoie - gbnr 80/4

Dispensasjonsbehandling - oppføring av skogskoie - gbnr 80/4 Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2015/3742-9 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Kristine Bye Dispensasjonsbehandling - oppføring av Dokumenter i saken: 1 I Søknad

Detaljer

Friluftsliv og landbruk

Friluftsliv og landbruk Friluftsliv og landbruk Bruk av reguleringsplan for å sikre friluftsinteresser i LNF-områder Anders Jørstad, Skedsmo kommune, planavdelingen PBL 12-5 nr 5. Friluftsområder Benyttes på areal innenfor LNF-området

Detaljer

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat Miljøvernavdelingen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16

Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16 Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16 Helgelandsmoen, 23.05.2018 Dagsorden for møtet Velkommen Kort om bakgrunnen Gjennomgang av verneforslaget Kort pause Spørsmål Veien videre Bakgrunn

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på utførelsesfasen.

Denne presentasjonen fokuserer på utførelsesfasen. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk. Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa

Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk. Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa Dinosaurene forsvant for 65 mill år siden. Dagens tap av biomangfold er i samme størrelsesorden. Biomangfold går

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Plannavn: Områderegulering Raufoss industripark Pland-id: 0529118 (VTK)/ 05020371 (GK) Eiendom (gnr./bnr.): 13/1 m.fl. i VTK, 44/1 m.fl. i GK Saksnummer:

Detaljer

Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap

Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap Ulrika Jansson Økolog Stiftelsen BioFokus Foto: Kim Abel Kantsonenes betydning Mangfold av arter Økosystemtjenester Viktig for vilt og

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret XX. april 2018 2018-2021 Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I JORDBRUKET... 4 3. STRATEGI FOR MILJØTILTAK I

Detaljer

Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag. Helge Axel Dyrendal, Trondheim

Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag. Helge Axel Dyrendal, Trondheim Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag Helge Axel Dyrendal, Trondheim 16.11.12 Til laks åt alle..nou 1999:9 Villaksutvalget oppnevnt v. kongelig resolusjon 18.juli 1997 Mandatet:

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16.

Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16. Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16. november 2011 Miljøforvaltningens rolle Som forvaltningsmyndighet

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer