Hensyn til vannmiljø i arealplan

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hensyn til vannmiljø i arealplan"

Brage Christophersen
5 år siden
Visninger:

1 Hensyn til vannmiljø i arealplan 1

Byggegrenser i de fleste kommuner «Tiltak etter pbl 1-6 er ikke tillatt nærmere strandlinje til vassdrag målt i horisontalplanet ved normal vannstand enn 50 meter fra vassdrag og innsjøer vist i

2 Byggegrenser i de fleste kommuner «Tiltak etter pbl 1-6 er ikke tillatt nærmere strandlinje til vassdrag målt i horisontalplanet ved normal vannstand enn 50 meter fra vassdrag og innsjøer vist i kartbase N50 med unntak av Resvatnet hvor byggegrensen er 100 meter.» «Bestemmelsen gjelder ikke for områder som er regulert til områder for bebyggelse og anlegg, samferdsel eller teknisk infrastruktur, med unntak av for fritidsbebyggelse. Eksisterende tomter for fritidsbebyggelse kan ikke bebygges nærmere vann enn nåværende hovedbygning.» 2

3 Kommuneplan Meldal Vassdrag og grunnvann Alle planforslag og tiltak etter pbl 1-6 som berører overflatevann eller grunnvann skal vurderes etter fastsatte miljømål i regional plan for vannforvaltning. Dersom reguleringsplan eller tiltak berører et lukka vassdrag, skal det vurderes om vassdraget skal gjenåpnes. Rundballer skal ikke lagres nærmere enn 50 meter fra vassdrag vist i N50. Opparbeidede lagerplasser uten flomfare og med håndtering av avrenning, kan etter søknad godkjennes nærmere enn 50 meter. Langs vassdrag skal det opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte, jfr. Vannressursloven 11. Bredden på vegetasjonsbeltet fastsettes til minimum 10 meter. Innenfor denne 10-meterssonen er det ikke tillatt med nydyrking, snauhogst og bebyggelse. Rydding av stier, fiskeplasser samt uttynnings- /plukkhogst er derimot tillatt. 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (pbl 11-7 og 11-11) «Lukking av bekker, samt oppfyllinger og inngrep som vesentlig endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områdene som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, er ikke tillatt.» 3

4 Kommuneplan Meldal Vassdrag og grunnvann «Alle planforslag og tiltak etter pbl 1-6 som berører overflatevann eller grunnvann skal vurderes etter fastsatte miljømål i regional plan for vannforvaltning.» Miljømål: vassdraget skal oppnå sin økologiske funksjon Kunnskapsgrunnlaget Så tidlig som mulig 4

Kunnskapsgrunnlaget Må tilgjengeliggjøres!

siste årene Forvaltningsmessig konsekvens!

særlig sjøørret beskrevet som en «totalkollaps i

(restaurering og gjenhenting av tapte vassdragsstrekninger)

og tilførsel av gytesubstrat) tiltak for å hente tilbake noe

I NINA rapport 1458 er Kvamsbekken beskrevet som «vesentlig

5 Kunnskapsgrunnlaget Må tilgjengeliggjøres! I kart Også utover bare tilstand Utført mye kartlegging de siste årene Forvaltningsmessig konsekvens!!! For flere av vassdragene langs Orkla er tetthetene av særlig sjøørret beskrevet som en «totalkollaps i ungfiskproduksjonen», og at det er «akutt behov for store (restaurering og gjenhenting av tapte vassdragsstrekninger) og små (sikre frie vandringsveier, enkle habitatforbedringer og tilførsel av gytesubstrat) tiltak for å hente tilbake noe av den naturlige produksjonen i vassdragene». I NINA rapport 1458 er Kvamsbekken beskrevet som «vesentlig degradert og det meste av anadrom strekning er senket, utrettet og kanalisert som følge av landbruksbehov, urbanisering og flomvern.» 5

6 omlag 500 lengdemeter av bekken i dag borte som følge av en enkeltstående utretting i perioden

7 Kunnskapsgrunnlaget Må tilgjengeliggjøres! I kart Også utover bare tilstand For flere av vassdragene langs Orkla er tetthetene av særlig sjøørret beskrevet som en «totalkollaps i ungfiskproduksjonen», og at det er «akutt behov for store (restaurering og gjenhenting av tapte vassdragsstrekninger) og små (sikre frie vandringsveier, enkle habitatforbedringer og tilførsel av gytesubstrat) tiltak for å hente tilbake noe av den naturlige produksjonen i vassdragene». I NINA rapport 1458 er Kvamsbekken beskrevet som «vesentlig degradert og det meste av anadrom strekning er senket, utrettet og kanalisert som følge av landbruksbehov, urbanisering og flomvern.» Dumping av hageavfall i bekkeside er avdekket langs Kvamsbekken, og kan være problematisk hvor bekken går gjennom boligområder. 7

8 Råd ved varsel av planoppstart - basert bla.a. på vurdering av miljømålet med utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget Reguleringsplanen må ikke redusere bekkens tilstand ytterligere, eller begrense muligheten for å gjøre enkle habitatforbedrende tiltak (for fisk) i framtida. Det må vurderes om en kantsone på 5 meter i seg selv er tilstrekkelig, og sørges for at atkomsten til bekken ellers er god og at den ikke «bygges inn». Skiftende vær på vinteren med oppising og påfølgende smelting gjør at det i større eller mindre krisesituasjoner kan være behov for å komme til med gravemaskin for å ta ut ispropper og lignende. Det bør planlegges en felles plass for kompostering av hageavfall, og at området ellers utformes slik at det ikke «inviterer» til å kaste hageavfall (eller annet avfall) i grøntområdet mot Kvamsbekken 8

9 Kommuneplan Meldal Vassdrag og grunnvann «Dersom reguleringsplan eller tiltak berører et lukka vassdrag, skal det vurderes om vassdraget skal gjenåpnes.» 9

10 Kommuneplan Meldal Vassdrag og grunnvann «Rundballer skal ikke lagres nærmere enn 50 meter fra vassdrag vist i N50. Opparbeidede lagerplasser uten flomfare og med håndtering av avrenning, kan etter søknad godkjennes nærmere enn 50 meter.» 10

11 Kommuneplan Meldal Vassdrag og grunnvann «Langs vassdrag skal det opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte, jfr. Vannressursloven 11. Bredden på vegetasjonsbeltet fastsettes til minimum 10 meter. Innenfor denne 10-meterssonen er det ikke tillatt med nydyrking, snauhogst og bebyggelse. Rydding av stier, fiskeplasser samt uttynnings- /plukkhogst er derimot tillatt.» Hvorfor en egen planbestemmelse om kantsone langs vassdrag? 11

Viktigheten av kantsoner langs vassdrag Skog gir skygge

mikrohabitat og er skjul for fisk Viktige habitat for

hindrer erosjon Vegetasjonen fanger opp finstoff og

12 Viktigheten av kantsoner langs vassdrag Skog gir skygge Gir mat til fisk Røtter og nedfallstre danner mikrohabitat og er skjul for fisk Viktige habitat for fugl og vilt Sjeldne naturtyper Røtter binder jorda og hindrer erosjon Vegetasjonen fanger opp finstoff og næringsstoffer og reduserer forurensing til vannet Flomvern og flomdempende effekt 12

13 Kantsoner langs vassdrag Lovverket Ulike forskrifter regulerer tiltak i kantsona F. eks. forskrift om produksjonstilskudd og Forskrift om nydyrking Vannressursloven 11: Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. VRL 11 fylkesmannen sitt forvaltningsansvar Ved ønske om å fjerne kantvegetasjonen skal det søkes til Fylkesmannen! 13

14 Kommuneplan Meldal Vassdrag og grunnvann «Langs vassdrag skal det opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte, jfr. Vannressursloven 11. Bredden på vegetasjonsbeltet fastsettes til minimum 10 meter. Innenfor denne 10-meterssonen er det ikke tillatt med nydyrking, snauhogst og bebyggelse. Rydding av stier, fiskeplasser samt uttynnings- /plukkhogst er derimot tillatt.» Vannressursloven 11. (Kantvegetasjon): Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Denne regelen gjelder likevel ikke for byggverk som står i nødvendig sammenheng med vassdraget, eller hvor det trengs åpning for å sikre tilgang til vassdraget. Grunneieren, tiltakshavere og berørte fagmyndigheter, kan kreve at kommunen fastsetter bredden på beltet. Bredden kan også fastsettes i rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven. Vassdragsmyndigheten kan i særlige tilfelle frita for kravet i første ledd. 14

15 Kommuneplan Meldal Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (pbl 11-7 og 11-11) «Lukking av bekker, samt oppfyllinger og inngrep som vesentlig endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områdene som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, er ikke tillatt.» Eksempel oppfylling dyrkamark langs Kvamsbekken 15

16 Svar fra NVE: «Store flate områder som vannet kan fordele seg ut over i flomsituasjoner, er et viktig flomdempende virkemiddel. En oppfylling av jordene, vil kanalisere bekken og lede mer vann nedover mot bebyggelsen der det er smalt bekkeløp og små bruer med begrensa flomavledning, særlig når bekken er islagt. Dette vil, som du påpeker, medføre problemer for bebyggelse nedstrøms, og kan derfor ikke gjennomføres.» 16

17 Takk for meg! 17

Like dokumenter

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør TILTAK I LANDBRUKET Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør Tema som kommer Miljøverdier Veileder om kantvegetasjon Tiltak Miljøverdier Elvemusling Kreps Fisk