REGULERINGSBESTEMMELSER VERNEPLAN LEIRA (0101 R9603)

Transkript

1 Saksnr.: 2004/ Arkiv.: Plan 0101 R9603 REGULERINGSBESTEMMELSER VERNEPLAN LEIRA (0101 R9603) DATERT REVIDERT ETTER VEDTAK I FUP 014/05 REVIDERT ETTER VEDTAK I FUP REVIDERT ETTER VEDTAK I KST 031/ Formål Området reguleres til følgende formål i henhold til plan- og bygningslovens 25: Landbruksområder - område for jord- og skogbruk Friområder - turvei - hestesport, idrett, lek mm. Fareområder - høyspenningsanlegg - skytebane Spesialområder - naturvernområde (på land/ i vassdrag) - bevaringsområde for bygninger og anlegg - område for anlegg og drift av kommunalteknisk virksomhet 2.0 Landbruksområder 2.1 Landbruksområdene skal nyttes til jord- og/eller skogbruksformål, inkludert beitemark og nødvendige driftsveier. Landbruksdriften skal underordne seg de naturforhold som er der i dag, og skjøtselsplaner for området. Det skal til enhver tid være miljøplan for gårdene. 2.2 Oppføring av nye eller utvidelse av eksisterende bygninger og anlegg (plan- og bygningslovens, forkortet pbls, 81, 84, 86a, 86b og 93) som ikke har tilnytning til landbruk, er ikke tillatt. Ved plassering og utforming av evt. nye bygninger og anlegg i tilknytning til landbruk, skal det tas miljø- og landskapsmessige hensyn. Slike saker skal forelegges landbruksmyndighetene. Det må også tas hensyn til at store deler av områdene er flomutsatte. 2.3 Bebyggelse som vist på plankartet inngår i planen med eksisterende atkomst. 2.4 Vedlikehold av kommunaltekniske anlegg og ledninger i områdene er tillatt. 2.5 Ved evt. dreneringsarbeid skal en unngå løsninger som vil medføre en senkning av vannspeilet i kroksjøene. 2.6 Felt S 2 skal på sikt gå over fra fareområde (skytebane) til landbruksområde, jfr Avtalen om bruk av skytebanen utløper den Spesialområde naturvern, kulturlandskap 3.1 Spesialområdet omfatter både selve vannarealene og tilliggende kantsoner inkludert utvidelser i henhold til og , samt andre arealer med skog- og/ eller våtmarks- og fuktengvegetasjon.

2 I områdene skal naturlig elveløp og vannkanter i størst mulig grad bevares og naturlig og kulturpåvirket vegetasjon danne grunnlag for biologisk mangfold og varierte landskapsopplevelser. I den grad det tillates begrensning av naturlig utgraving i elveløp og vannkanter, er dette vist til i og Jordlovens 9 (Bruk av dyrka og dyrkbar jord) og 12 (Deling), samt Vannressurslovens 11 (Kantvegetasjon) skal gjelde for området. 3.2 Skjøtsel, hogst, rydding Generelt for alle naturvernområdene: Egne skjøtselsplaner skal utarbeides for hele eller deler av naturvernområdene, og legges til grunn for den videre forvaltningen som supplement til reguleringsbestemmelsene. Skjøtselsplanene skal utarbeides i samarbeid med berørte grunneiere, og godkjennes av kommunen. Gruppe for utarbeidelse av skjøtselsplaner skal bestå av den enkelte grunneier, naturvernorganisasjoner, brukergrupper (f.eks. jeger- og fiskerforening), i tillegg til kommunens faglige representanter. Grunneierne skal kunne lage avtaler vedrørende kantsoneforvaltning for sin eiendom i tråd med krav stilt til søknad om produksjonstillegg. Følgende punkter innen skjøtsel skal innarbeides i alle skjøtselsplaner: - Trær med funksjon som livsløpstrær skal stå. - Nærmest elvekanten skal det tas hensyn til vegetasjonens betydning som erosjonsbegrensende faktor. Her bør kratt av mandelpil og kurvpil ikke ryddes. - Hvitpil og hybriden hvitpil/istervier skal settes igjen og foryngelse søkes ivaretatt. - Noe døende og død ved, spesielt større trær, skal stå igjen som grunnlag for variasjon og artsmangfold. - Trær og busker som har lagt seg utover vannet og bl.a. skaper stor erosjonsfare, kan fjernes, jfr Monumentale trær ( landemerker ) skal stå. - Oppslag av gran og furu kan fjernes Gjenfylling av dammer, lukking av bekkedrag, utfylling, nydyrking/oppdyrking og sprøyting av vegetasjon er ikke tillatt. I samråd med lokal landbruksmyndighet kan dreneringsgrøfter i naturvernområdene tillates Beiting av husdyr er de fleste steder ønskelig som en del av skjøtselen og bruken av naturvernområdene. Beitebruk i disse områdene skal på forhånd meldes til kommunen, og det kan settes nærmere vilkår tilknyttet f.eks. beitetrykk, vegetasjon, ferdsel m.m Uttak av ved er tillatt i naturvernområdene på følgende vilkår: - Hogsten skal foretas som forsiktig uttak av enkelttrær, ikke flatehogst. - Oppslag av gran og furu kan fjernes. - Spesielle hensyn nevnt i skjøtselsplaner skal innarbeides her. Se Kantvegetasjon langs elveløp og kroksjøer: Langs elveløp og kroksjøer skal det være et belte med kantvegetasjon. Eksisterende bredde på dette vegetasjonsbeltet skal ikke reduseres, j.fr. vegetasjonskart (markslagskart) fra NIJOS I Skedsmo kommune skal (men er bare veiledende i Fet kommune, hvor eksisterende kantvegetasjon, dog aldri mindre enn 3 meter, vernes som et minimum) kantsonen mellom elvekant ved normal vannstand og jordbruksområdene som hovedregel ikke være smalere enn 10 m., og aldri smalere enn 6 m. Se

3 3.2.6 Der eksisterende kantsone er minimum 20 m. bred, tillates en gradvis overgang mellom åker og skog for et belte på inntil 6 m. fra åkeren for å oppnå en god økologisk kanteffekt og redusere eventuelle skyggeproblemer for tilgrensende dyrket mark Det skal primært opprettholdes et sammenhengende belte med tre- og buskvegetasjon langs elven. For å skape økologisk og landskapsmessig variasjon kan enkelte områder tillates utviklet som mer eller mindre åpne gressganger, enten ved beite eller aktiv skjøtsel. For slike områder skal det foreligge skjøtselsplan godkjent av kommunen. Noen steder er det langs/ i elvas kantvegetasjon liggende matjordranker (stubber og hogstavfall fra oppdyrking som er blitt omdannet til jord) og som nå kommer innunder reguleringsformålet naturvernområde. Uttak og opprydding av disse jordrankene til eget bruk kan tillates i samråd med kommunen. Flatehogst i denne forbindelse er ikke tillatt Der hvor turveien skal gå langs kantvegetasjonen, kan traséen etter nærmere vurdering ved detaljplanleggingen legges helt eller delvis inn i vegetasjonsbeltet. Slik plassering tillates ikke dersom dette betinger inngrep i eller på kanten av elveskråningen, eller berører spesielt sårbare områder m.h.t. dyre- og/ eller planteliv. Unntaksvis vil også turveien kunne plasseres innenfor minimumsbredden på 10 m., men da primært ut fra opplevelsesmessige hensyn og kun over korte strekninger. Jfr. 4.0 vedrørende friområde turveier Trær og busker som har lagt seg utover vannet og hindrer ferdsel på elva eller har en oppstuvende virkning på vannmassene, kan fjernes. Ved avmerkete fiskeplasser og områder for punktvis kontakt med elva langs turtraséene tillates nødvendig rydding av vegetasjon. I samråd med lokal landbruksmyndighet kan det fjernes trær og busker som har lagt seg ut over dyrka mark og derfor gjør driften vanskelig I feltene N 1 (Lille Sandhølet) og N 2 skal mandelpilkrattene og fuktengene ikke underlegges skjøtsel eller uttak av virke, men bevares som referanseområde med en naturlig utvikling sammen med elvens dynamikk. Økologiske spredningskorridorer, vegetasjonsdrag: For spredningskorridorer/ vegetasjonsdrag SP 1 SP 2 skal det tas sikte på å opprettholde evt. etablere et sammenhengende belte av tre- og/ eller buskvegetasjon og/ eller våtmarksvegetasjon. Vegetasjonsetablering kan skje ved naturlig suksesjon. Evt. tilbakeføring/restaurering av bekkedrag tillates. Minste bredde på korridorene skal som hovedregel ikke være smalere enn 10 m., og aldri smalere enn 6 m. De øvrige spredningskorridorene SP 3 SP 9 er eksisterende vegetasjonsbelter. Det kan utarbeides skjøtselsplaner med mer detaljert avgrensning for spredningskorridorene i samarbeid med den enkelte grunneier, jfr Kroksjøer, laguner, dammer, bekker, våtmarksområder: For kroksjøene Stilla, Brauterstilla og Tomtestilla skal landskapskarakter, artsmangfold og sjeldne planter sikres mot uheldig inngrep. Restaurering og nødvendig skjøtsel som mekanisk fjerning av bunnvegetasjon (elvesnelle), slått, moderat beiting av husdyr og sikring av vannstand/vanntilførsel ved tiltak i bekker, kan skje etter avtale med berørte grunneiere, og i samsvar med utarbeidet skjøtselsplan. Det skal ikke skje inngrep i kroksjøene som fremmer

4 gjengroingsprosessen For laguner, dammer, bekker og tilhørende våtmarksområder tillates skjøtselstiltak for å hindre gjengroing. Beiting og/eller slått tillates og anbefales for å bevare de spesielle plantesamfunnene. Gjenfylling av dammer og lukking av bekkedrag tillates ikke. Skogområder: Feltene SK 1, SK 2 og SK 3 omfatter noe større skogområder hvor skogbildet skal bevares. Det kan drives skogbruk med hogst, foryngelse og skjøtsel, men avvirkning skal skje ved uttak av enkelttrær eller mindre hogstflater på maks. 2 daa. Vegetasjonssoner skal settes igjen som buffer mot elv, våtmarksområder og veier. En del døde trær skal settes igjen. Det skal satses på naturlig foryngelse, men da med de samme treslag som opprinnelig. Treslagskifte skal unngås. Hogst skal meldes på forhånd til kommunen. Eventuell framtidig utvidelse av rv. 22 bør skje mot syd. 3.3 Bygninger, anlegg, installasjoner Bygge- og anleggstiltak (pbl 81, 84, 86a, 86b og 93) er forbudt. Unntak kan gjøres for restaureringstiltak for kroksjøene, i tråd med skjøtselsplan, jfr og Unntak kan gjøres for enkle tilretteleggingstiltak, f.eks. tilknyttet fiskeplasser. Enkelte fiskeplasser kan gjøres tilgjengelige for ilandstigning fra kanoer og mindre båter Erosjonssikring i form av plastring av elvekanten eller flomforbygninger er ikke tillatt, j.fr Erosjonsreduserende tiltak, som å fjerne trær som gir oppstuvende virkning på vannmassene er tillatt, jfr Dersom elva, på sikt, graver ut så mye masser at fiskeplasser, turveier eller viktige naturverneller jordbruksområder står i fare for å raseres, skal kommunen varsles. Eventuelle tiltak for å stoppe utgravningene skal da forhåndsgodkjennes av kommunen Vedlikehold av kommunaltekniske anlegg og ledninger i området tillates, men skal søkes gjennomført på en skånsom måte med etterfølgende istandsetting. 4.0 Friområde turvei 4.1 Allmennheten skal sikres adgang til området. Arealene skal nyttes til traséer for turveier som kan tilrettelegges for gående og/ eller ridende. Dette skal skje så skånsomt som mulig i forhold til naturen og landbruket. Bredden på friområdet er 5,0 m., men de fleste turveier som etableres, vil ikke beslaglegge hele denne bredden. Reguleringsbredden på 5 meter gir noe slingringsmonn i forhold til endelig plassering. Endelig plassering av traséene foretas ved utarbeidelse av arealbruksplan i samarbeid med grunneierne. Dersom det dannes et ubrukt areal i friområdet mellom turvei og landbruks- eller naturvernsområde, kan dette arealet benyttes til det respektive, tilliggende formål. Der hvor det skal etableres tur- og rideveier sammen, er det behov for hele bredden på 5 meter (bl.a. området ved F 1). Se vedrørende traséer og kantvegetasjon. 4.2 Turveier som kombineres med eksisterende driftsveier for landbruket og atkomst til eksisterende boliger og anlegg, skal fortsatt kunne nyttes for disse virksomhetene. Også andre deler av turtraséene kan nyttes som driftsveier etter nærmere avtaler. Det skal vurderes behov for skilting til kombinert bruk.

5 4.3 Turveiene skal ikke ha fast dekke (asfalt), og det skal legges vekt på en naturvennlig tilrettelegging. Etablering av veibelysning langs turveiene er ikke tillatt. Det kan settes opp skilt og informasjonstavler langs turveiene. 5.0 Friområde hestesport, trim, lek mm. 5.1 Felt F 1 omfatter arealer tilknyttet Sørum fritidsgård. Arealet skal nyttes til fritidsaktiviteter tilknyttet hestesport, idrett, lek mm., samt landbruksdrift tilknyttet fritidsgårdens virksomhet. 5.2 Før det gis tillatelse til oppføring av faste installasjoner og anlegg (pbls 81, 84, 86a, 86b og 93), skal det foreligge en samlet arealbruksplan, godkjent av kommunen. Ved plassering og utforming av ulike installasjoner og anlegg, skal det tas estetiske og landskapsmessige hensyn. 6.0 Fareområde høyspenningsanlegg 6.1 Felt H 1-H 4 omfatter traséer for høyspenningsanlegg med sikringssone. Total bredde på sikringssonen er 21 m. for H 1, 25 m. for H 2, 15 m. for H 3 og 31 m. for H Innenfor området for høyspenningsanlegg kan arealet opparbeides og nyttes i henhold til de krav som elektrisitetsverket stiller. 6.3 Planer for utnyttelse av området skal være godkjent av kommunen. 6.4 Ved fornyelse av eksisterende høyspenningsanlegg, skal det tas estetiske og landskapsmessige hensyn. 7.0 Fareområde skytebane 7.1 Felt S 1 reguleres til fareområde for skytebane (leirduer/jegertrap med 60 graders kastsektor og lengde på ca. 250 meter) på bakgrunn av gjeldende kontrakt mellom Skedsmo kommune og Lillestrøm og Strømmen Jeger- og Fiskerforening, datert 3. juli Utvidelse av banen eller vesentlig øking av aktiviteten tillates ikke. Eksisterende skogområder innenfor området skal bevares. Leirduebanens utforming og bruk skal tilfredsstille de til enhver tid gjeldende forskrifter om anlegg, kontroll og godkjenning av sivile skytebaner gitt i medhold av lov om skytevåpen og ammunisjon. Gjeldende retningslinjer for skytebanestøy skal være veiledende for virksomheten. Installasjoner og bygninger skal være godkjent av kommunen, samt regler for bruksbegrensninger i medhold av kommunehelsetjenesteloven. 7.2 Leirduebanen kan kun benyttes til organisert intern treningsvirksomhet i regi av leietakeren i sommerhalvåret fra medio april til medio september med unntak av juli. Skytinger kan gjennomføres inntil 3 hverdagskvelder pr. uke fra kl til Inntil 2 - to - skytinger i sesongen kan flyttes fra hverdagskveld til påfølgende lørdag i forbindelse med internt stevne etc. Det tillates totalt inntil skudd i sesongen. Skytingene skal terminfestes og bekjentgjøres overfor berørte naboer før brukssesongen. All skyting skal loggføres, og bruksomfanget skal rapporteres til kommunen umiddelbart etter hver sesong. 7.3 Områdets bruk som skytebane skal opphøre senest den 3. juli 2036, dvs. når den 50 år lange kontrakten, datert 3. juli 1986, mellom Skedsmo kommune og Lillestrøm og Strømmen Jegerog Fiskerforening utløper. For felt S1 skal reguleringsformålet da gå over til spesialområde naturvern med tilhørende bestemmelser. Faste installasjoner tilknyttet skytebanen og evt. løse innretninger skal da være fjernet.

6 8.0 Spesialområde bevaringsområde for bygninger og anlegg 8.1 Dette bevaringsområdet omfatter Rishagen husmannsplass (gnr. 19/ bnr. 5). Hovedbygningen og andre elementer i bygningsmiljøet skal bevares slik de er i dag eller tilbakeføres til en mer opprinnelig karakter. Alle fasadeendringer samt endringer som berører gammel materialbruk/ overflatebehandling må skje i samråd med kulturmyndighetene. 9.0 Spesialområde kommunalteknisk virksomhet 9.1 Felt K omfatter kloakkpumpestasjon PA13 med tilhørende areal. Atkomst skjer via eksisterende veianlegg. Området reguleres til anlegg og drift av kommunalteknisk virksomhet.