Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat

Transkript

1 Miljøvernavdelingen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon Organisasjonsnummer NO Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: 2014/ M-NA Saksbehandler: Håvard Kristoffersen Direktetelefon: Dato: Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat Fylkesmannen i Oslo og Akershus tilrår vern av Stilla og Brauterstilla som naturreservat i medhold av naturmangfoldloven 37. Området ligger i Skedsmo og Fet kommuner. Det er gjort endringer i verneforslaget som oppfølging av innspillene som har kommet inn i høringsperioden. Forslaget om vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat i Skedsmo og Fet kommuner har vært på høring i perioden fra til For sentrale parter var fristen Skedsmo og Fet kommuner ba om noe forlenget frist av hensyn til politisk behandling av uttalelsene. Hovedtrekkene i innspillene har gått ut på tilrettelegging for videre jordbruksdrift, skjøtsel av kantsonen mot Stilla ved boligområde og mulighet for nye turveier i området. Innspillene er oppsummert og kommentert i tabellen nedenfor. De ligger i sin helhet som vedlegg til saken. Tabell 1. Oppsummering og kommentarer til innspillene i høringsperioden. Innspill Sammendrag Fylkesmannens kommentar Landbruksdirektoratet Traktorveier som er omtalt i Vernekartet er endret slik at verneforskriften bør vises på kartet. traktorveiene synes. Ber om at det åpnes for utsetting av saltsteiner og oppsetting av gjerder (samt vedlikehold) i verneforskriften. «Tillatt jordbruksdrift» i verneforskriften 6 a bør endres til «jordbruksdrift». Ønsker unntak for nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe i verneforskriften 6. Verneforskriften 4 og 6 er endret i tråd med innspillet. Ber om at det utarbeides en forvaltningsplan for verneområdet. Behovet for forvaltningsplan vil bli vurdert i henhold til 10. Jernbaneverket Ser at jernbanen ikke berøres av verneforslaget og har ingen merknader til opprettelse av Stilla og Brauterstilla naturreservat. Statens vegvesen Har ingen merknader til varsel om

2 Øyvind Skorgevik, grunneier Naturvernforbundet i Oslo og Akershus vern av deler av Leira. Kritisk til omfanget av vernet og aksepterer ikke forslaget slik det foreligger. Eksisterende reguleringsplan sikrer verneverdiene tilstrekkelig for eiendommene 28/5, 28/15 og 28/16. Kantsonen til Stilla er blitt brukt til både beitemark, hage og friområde. Skytebanen er det mest forstyrrende elementet i området og må avvikles/fjernes i forbindelse med verneforslaget. Ønsker å verne mer av Leiravassdraget enn bare kroksjøene. Foreslår minimum 10 meter kantsone over alt. All hogst i verneområdet må forbys. For eiendommene 28/5, 28/15 og 28/16 åpner verneforskriften 7 for skjøtsel av kantsonen etter søknad. Vernet omfatter ikke skytebanen. Kantsonen varierer langs kroksjøene og vernet følger denne. Hogst er forbudt med unntak av forsiktig skjøtsel av eiendommene 28/5, 28/15 og 28/16. Roar Pedersen, grunneier Norges vassdrags- og energidirektorat Akershus fylkeskommune Verneplanen må inneholde bestemmelser om restaurering av kroksjøene. Avrenning fra landbruksarealene må forhindres og fremmede arter må fjernes regelmessig. Turveier må ikke forringe verneverdiene. Foreslår båndtvang i perioden 1. mars til 30. november, evt. hele året. Planen må gi klart ansvar for skjøtsel og ha krav om at tiltak iverksettes. All jakt bør være ulovlig i verneområdet. Lite konsekvent at det pålegges strenge restriksjoner i kantsonen til Stilla når det tillates skytebane i nærheten. Banen bør bli tilbudt et annet område. Kantsonen mot Stilla har blitt benyttet i alle år på småbruket, en del som eiendommens hage. Eksisterende reguleringsplan ivaretar verneverdiene tilstrekkelig. Skjøtsel av kantsonen bør legges inn som unntak i verneforskriften. Forslaget er ikke i konflikt med kjente vassdragsinteresser eller energiressurser. Går ut fra at tiltak mot gjengroing som omtalt utføres i henhold til verneforskriften. Stiller ikke krav om registering av arkeologiske kulturminner. Ved Verneforskriften 9 åpner for skjøtsel. Tiltak vil bli vurdert fortløpende. Eventuelle nye turveier skal ikke gå på bekostning av verneverdiene, og må godkjennes av Fylkesmannen vurderer at den generelle båndtvangsperioden er tilstrekkelig. Jakt på våtmarksfugl er ikke tillatt i henhold til verneforskriften 4 b. For eiendommene 28/5, 28/15 og 28/16 åpner verneforskriften 7 for skjøtsel av kantsonen etter søknad. Eventuelle tiltak mot gjengroing må godkjennes av

3 Skedsmo kommune Lillestrøm og Strømmen jeger- og fiskerforening Fet kommune eventuelle dispensasjoner som medfører graving i grunnen må kulturmyndighetene varsles. Forutsetter at tiltak vernet legger til rette for ikke reduserer muligheten for å oppfylle kravene i vannforskriften. Verneforskriften bør ikke vanskeliggjøre muligheten til å etablere gode, helhetlige turveier i området. Arealene som er avsatt til jordbruk må fortsatt være praktisk mulig å drive. Dagens aktivitetsnivå på skytebanen ønskes opprettholdt. Adkomst med bil er nødvendig da banen også er tilpasset funksjonshemmede. Ønsker å sikre dette gjennom forskriften. Ønsker godt merket grenser mellom verneområde og skytebanen, samt en buffersone med trær. Grensene, også mot kroksjøene, er noe uklare og ønskes bedre beskrevet. Mener verneforskriften bør åpne for en mulighet til uttak av enkelttrær som hindrer jordbruksdrift. Vernebestemmelsene bør åpne for nødvendig utbedring av eksisterende grøfteutløp. Etablering av nye utløp kan eventuelt tillates etter søknad til Eventuelle skjøtselstiltak må godkjennes av Eventuelle nye turveier skal ikke gå på bekostning av verneverdiene, og må godkjennes av Verneforskriften legger til rette for jordbruksdrift i 4 og 6. Nødvendig motorisert ferdsel for folk med nedsatt funksjonsevne er tatt inn i verneforskriften 6. Vernegrensen følger eksisterende kantsone mot kroksjøene. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Kantsonen er såpass redusert at Fylkesmannen mener det ikke er forsvarlig å åpne for et slikt unntak. Tillatelse til vedlikehold av eksisterende grøftutløp er tatt inn i verneforskriften 4. Endringer i saken etter innspillene i høringsperioden Verneforskriften er endret i tråd med innspillene som har kommet inn i høringsperioden. I tillegg er vernekartet endret slik at traktorveiene som er omtalt i verneforskriften synes. Innspillene har medført følgende endringer i verneforskriften: 4, punkt e: Oppsetting av gjerder og vedlikehold av disse i forbindelse med beiting. 4, punkt f: Oppsetting av saltsteiner. 4, punkt k: Vedlikehold av eksisterende grøfteutløp som drenerer tilgrensende jordbruksarealer. 5, punkt b: Forbud mot modellfly og droner er lagt til bestemmelsen. 6, punkt a: «Tillatt jordbruksdrift» er endret til «jordbruksdrift». 6, punkt b: Nødvending motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe.

4 6, punkt c: Nødvendig motorisert ferdsel til skytebanen for personer med nedsatt funksjonsevne. 7, punkt c: Forsiktig skjøtsel av kantsonen på eiendommene 28/5, 28/15 og 28/16 i Skedsmo kommune. Endringene som er blitt gjort som følge av innspillene fra Landbruksdirektoratet og kommunene medfører økt tilrettelegging for fortsatt jordbruksdrift og forenkler på den måten regelverket. Fylkesmannen vurderer at endringene ikke vil få negative konsekvenser for naturverdiene i området. Beiting kan for eksempel være et viktig skjøtselstiltak. Kantvegetasjonen mot kroksjøene er viktige for det biologiske mangfoldet og må ikke reduseres i omfang. Fet kommune har kommet med innspill om at det bør være tillatt å fjerne vegetasjon som er til ulempe for jordbruket. Fylkesmannen har forståelse for ønsket om å tilrettelegge for jordbruket, men mener hogst i kantsonen må unngås siden vegetasjonen allerede er redusert i flere områder langs Stilla og Brauterstilla. Fylkesmannen mener dermed at det ikke er forsvarlig å ha et unntak for dette i verneforskriften. Eiendommene 28/3, 28/15 og 28/16 i Skedsmo kommune grenser mot den nordvestlige delen av Stilla. Her kommer det også et nytt boligområde kalt Stilla hageby med 11 store eneboliger i nær tilknytning til verneområdet. Innspillene fra de private grunneierne på eiendommene går ut på at kantsonen til Stilla er blitt skjøttet som hagemark, beite og private hager i mange år. De mener derfor at eksisterende reguleringsplan ivaretar verneverdiene tilstrekkelig. Skjøtselen som grunneierne har drevet i kantsonen til Stilla har medført at det er få trær igjen. Området minner mer om beitemark/ hagemark uten store naturverdier. Fylkesmannen vurderer at det er behov for en mer naturlig kantsone i området, samtidig som det er forståelig at grunneierne ønsker å videreføre skjøtselen som er pågått gjennom mange år. Fylkesmannen foreslår derfor å åpne for en forsiktig skjøtsel av området gjennom søknad etter verneforskriften 7. På andre siden av Stilla for boligområdet er det en stor naturlig kantsone som går helt inn mot skytebanen. Informasjon til nye boligeiere i Stilla hageby vil være et viktig tiltak for å bedre forståelsen for vernet og naturverdier generelt. Forbud mot modellfly og droner er lagt til i verneforskriften for å hindre forstyrrelse av fugle- og dyrelivet. Fylkesmannen vurderer at denne type aktivitet kan ha uheldige konsekvenser, spesielt for fugler i hekketiden, ettersom droner og modellfly medfører en fysisk forstyrrelse i tillegg til støyen de forårsaker. Traktorveiene som er tegnet inn på vernekartet etter innspill fra Landbruksdirektoratet, viser adkomst til de indre jordbruksarealene innenfor kroksjøene. Det vil være en fordel at disse vises på kartet i tilfelle det oppstår forvirring om hvilke traktorveier verneforskriften omtaler i 4, punkt c.

5 Bakgrunn for vernet Åkersvika naturreservat i Hamar påvirkes av utbyggingen av E6 på strekningen fra Kåterud til Arnkvern i Hamar og Stange kommuner. Deler av reservatet, som har status som Ramsarområde, går tapt. Klima- og miljødepartementet avgjorde i 2013 at det tapte vernearealet i Åkersvika skal kompenseres med nytt verneareal. Det nye arealet skal ha tilnærmet lik naturverdi og et større omfang enn det som går tapt i Åkersvika. I den forbindelse ble det sett på tilsvarende våtmarksområder i tilknytning til Nordre Øyeren naturreservat, som også er et Ramsarområde. Høsten 2014 ble nedre del av Leira kartlagt for å finne et mulig kompensasjonsareal. Konklusjonen var at hele området er verneverdig, og at kroksjøene Stilla og Brauterstilla er spesielt viktige. Fylkesmannen har i samråd med Miljødirektoratet besluttet å gå videre med vern av kroksjøene til naturreservat. Områdebeskrivelse Kroksjøer dannes når svingene i et meandrerende vassdrag avsnøres fra hovedvassdraget. Stilla og Brauterstilla kroksjøer ligger nord for Sørumsneset naturreservat på grensen mellom Fet og Skedsmo kommuner, og er dannet av vassdraget Leira som renner ut i Nordre Øyeren naturreservat. Kroksjøene, som er på til sammen 550 daa, ligger omgitt av jordbruksareal og bebyggelse mot vest. Området ligger under marin grense og er dekket av løsmasser bestående av havavsetninger under et lag av elveavsetninger. Kroksjøene er svært næringsrike med høyt innhold av både nitrogen og fosfor. Området er vurdert som verneverdig ettersom kroksjøer er en truet naturtype som er levested for et stort antall sjeldne og rødlistede arter av planter og dyr. Kantsonene langs kroksjøene er stedvis preget av hogst. Dette øker eutrofieringen av kroksjøene og øker gjengroingen ytterligere. Det er ulike tekniske inngrep langs deler av vassdraget som stabiliserer de naturlige erosjons- og sedimentasjonsprosessene som ellers ville forekommet. I tillegg finnes en leirduebane i Stilla på grensen til det foreslåtte verneområdet. To traktorveier krysser det foreslåtte verneområdet på fylling; en ved leirduebanen i vest og en i øst i enden av Stilla. Verneverdier Etter naturmangfoldloven 37 er det fem kriterier for vern som naturreservat. Kriteriene a og b, henholdsvis «inneholder truet, sjelden eller sårbar natur» og «representerer en bestemt type natur» er aktuelle i denne saken. Kroksjøene er kartlagt som naturtypen kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti med verdi svært viktig (A-verdi). Naturtypen er i seg selv vurdert som sterkt truet (EN) i norsk rødliste for naturtyper Kroksjøene er leveområde for flere rødlistearter, blant annet mandelpil (VU), snau myrflatbelg (EN), nikkebrønsle (VU), bleikfiol (VU), korsandemat (NT), krusfrø (NT) og myrstjerneblom (EN). Stilla og Brauterstilla har et stort potensial for flere arter innen grupper som insekter og moser. Kroksjøene er svært viktige som leveområde for fugl. Av sjeldne og rødlistede fuglearter som er observert her er blant annet vannrikse (VU), åkerrikse (CR) og myrrikse (EN), sanglerke (VU), rosenfink (VU), gresshoppesanger (VU), vipe (NT) og sivhøne (NT). Området har også stor betydning for våtmarksfugl, både til hekking og som rasteplass under trekk. Fylkesmannen vurderer at området oppfyller kriteriene i naturmangfoldloven 37 a og b ettersom det er levested for flere rødlistearter av både planter og fugler, i tillegg til at naturtypen kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti er på rødlista.

6 Flomskogmark dominert av pilearter, gråselje og gråor øst i Stilla har sammenheng med flomskogen i Holmen naturreservat, og binder dermed de to reservatene sammen. Brauterstilla bindes naturlig sammen med Jølsen naturreservat i kantvegetasjonen langs Leira. Naturfaglige rapporter om Leira og kroksjøene er lagt ut på Fylkesmannens vurderinger I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8-12 legges til grunn for utøving av offentlig myndighet. Naturmangfoldloven 8 sier at beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygge på kunnskap om naturverdier og effekten av påvirkninger. Fylkesmannens kunnskap om området er basert på naturfaglige rapporter om Leira og kroksjøene, Naturbase og innspill til oppstartsmeldingen. Fylkesmannen mener det foreligger tilstrekkelig informasjon om verneverdiene, og legger dermed lite vekt på føre-var-prinsippet i 9. Kroksjøene er truet av gjengroing og fremmede arter, og Fylkesmannen vurderer at vernet er et viktig tiltak i å redusere den samlete belastningen på området, jfr. 10. Naturmangfoldloven om kostnader ved miljøforringelse og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder er ikke aktuelt i denne saken. Kroksjøene Stilla og Brauterstilla med kantsoner er de viktigste naturtypene i et område som er svært rik på naturverdier. Vannarealet med kantvegetasjonen er viktig leveområde for mange arter, og Fylkesmannen mener det er viktig å få sikret verdiene. Det nye verneområdet får en naturlig sammenheng med de eksisterende naturreservatene Jølsen og Holmen. Kroksjøene er truet av omfattende gjengroing. Dette gjelder spesielt Brauterstilla som er nesten fullstendig dekket av elvesnelle. Ulike skjøtselstiltak for å hindre dette blir dermed en viktig del av forvaltningen av verneområdet. Skjøtselsplanen fra Biofokus (2011) for Leirelvslettene som ble utarbeidet på oppdrag fra Skedsmo og Fet kommuner, foreslår en rekke tiltak for å redusere gjengroingen. Dette vil bli et viktig dokument i forvaltningen av det nye naturreservatet. Andre trusler for verneverdiene er overgjødsling, fremmede arter og sterk påvirkning på kantsoner som blant annet hogst. Bekjempelse av fremmede arter vil bli viktig i forvaltningen. Kantsonen langs kroksjøene er preget av hogst og vil få et sterkere vern som følge av opprettelse av naturreservatet. Det vil ikke bli tillatt med hogst i det nye verneområdet. Fiske er en viktig friluftsinteresse i Stilla. Det vil fortsatt være tillatt å fiske i det nye verneområdet innenfor gjeldende lovverk. En annen friluftsinteresse er fugletitting og kanopadling. Det er begrensede muligheter for nye turveier i området uten at opprettelse av disse medfører forringelse av naturverdiene. Det vil bli satt opp skilt og infotavle for å informere om verneområdet og området for øvrig. Med hilsen Are Heden miljøvernsjef Ellen Lien seksjonssjef

7 Dokumentet er elektronisk godkjent. Vedlegg 1 Forslag til verneforskrift for Stilla og Brauterstilla naturreservat 2 Uttalelse til høring - Stilla og Brauterstilla naturreservat 3 Høringsuttalelse 4 Høringsuttalelse 5 Høringsuttalelse 6 Høringsuttalelse 7 Høringsuttalelse 8 Høringsuttalelse 9 Høringsuttalelse 10 Høringsuttalelse 11 Høring av forslag om opprettelse av Stilla og Brauterstilla naturreservat 12 Kart over vernegrensen- Stilla og Brauterstilla naturreservat 13 Høring av forslag om opprettelse av Stilla og Brauterstilla naturreservat i Fet og Skedsmo kommuner Kopi til: Gunnar Kjærstad